Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder avvisning av begjæring om midlertidig forføyning på grunn av uteblivelse fra muntlig forhandling, jf tvangsfullbyrdelsesloven §15-7 første ledd. Advokatfirmaet Tvedt AS v/styrets formann innga 2 juli 1997 begjæring til Bergen namsrett om midlertidig forføyning i sak mot Andromeda ANS. Ved namsrettens brev 4 juli 1997 til partenes prosessfullmektiger ble partene innkalt til muntlig forhandling i saken 9 juli 1997 i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §15-7 første ledd 1. punktum. Det møtte ingen på vegne av saksøkeren til rettsmøtet i namsretten 9 juli 1997. Bergen namsrett avsa samme dag kjennelse med slik slutning: "1. Saken avvises. 2. Advokatfirmaet Tvedt AS plikter å betale kr 3000,- i saksomkostninger til Andromeda ANS innen 14 dager fra denne kjennelsens forkynnelse." Advokatfirmaet Tvedt AS påkjærte namsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett, som 15 august 1997 avsa kjennelse med slik slutning: "1. Namsrettens kjennelse oppheves. 2. Andromeda ANS tilpliktes å betale saksomkostninger til advokatfirmaet Tvedt AS med kr 5710,- - kronerfemtusensyvhundreogti - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen." Lagmannsrettens kjennelse ble avsagt under dissens. Andromeda ANS har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsrettens kjennelse bygger på uriktig lovanvendelse. Det må legges til grunn at innkallingen til muntlig forhandling innkom til advokat Fløs kontor 7 juli 1997, og at innkallingen var lovlig forkynt denne dag. Advokat Flø måtte være forberedt på at namsretten ville innkalle til muntlig forhandling i saken, i samsvar med lovens hovedregel. For namsretten måtte det fremstå som helt upåregnelig at saksøkers prosessfullmektig umiddelbart etter å ha inngitt en begjæring om midlertidig forføyning, selv skulle gjøre sin egen oppfølging av begjæringen umulig ved å reise bort på ferie, uten å iverksette en beredskap for oppfølging av saken under hans feriefravær. Denne uaktsomme opptreden må advokat Flø og hans part selv bære risikoen for. Det er lagt ned slik påstand: "1. Namsrettens kjennelse stadfestes. 2. Kjærende part tilkjennes saksomkostninger." Advokatfirmaet Tvedt AS har inngitt tilsvar og anfører at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Lagmannsrettens flertall har riktig funnet at namsretten begikk en saksbehandlingsfeil ved å beramme muntlig forhandling uten å ha konferert med partene på forhånd. Kjæremotparten forventet at namsretten ville kontakte partene for å avtale tidspunktet for muntlig forhandling før innkallingen ble sendt. Advokat Fløs feriefravær var ikke til hinder for en slik forhåndskontakt, da han kunne nås pr telefon til sitt kontor den 4 juli 1997 da retten besluttet å innkalle til muntlig forhandling, og for øvrig også kunne nås på senere tidspunkt pr mobiltelefon som var kjent for hans sekretær og andre kolleger ved kontoret. Det er lagt ned slik påstand: "1. Kjæremålet forkastes. 2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger med til sammen kr 1600,- i anledning dette kjæremålet." Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker: Saken gjelder et videre kjæremål over namsrettens avgjørelse om å avvise en begjæring om midlertidig forføyning fordi saksøkerens advokat ikke møtte til muntlig forhandling, jf tvangsfullbyrdelsesloven §15-7. Lagmannsrettens standpunkt var at avvisning ikke skulle skje, og utvalget kan da bare prøve lagmannsrettens generelle lovtolking og dens saksbehandling, jf tvistemålsloven §404 og tvangsfullbyrdelsesloven §2-12. Kjæremålet kan sies å rette seg mot lagmannsrettens forståelse av uttrykket "gyldig forfall" i tvangsfullbyrdelsesloven §15-7 første ledd 2. punktum, noe som igjen henger sammen med om innkallingen til rettsmøtet var lovlig forkynt i tide. Situasjonen var at namsretten, på bakgrunn av advokat Fløs begjæring av 2 juli 1997 om midlertidig forføyning, ved brev 4 juli hadde innkalt til muntlig forhandling 9 juli. Det må legges til grunn at brevet kom til advokat Fløs kontor 7 juli, men at han da var reist på ferie og ikke ble kjent med innkallingen. Lagmannsretten - dens flertall - mener at det var en saksbehandlingsfeil av namsretten ikke å forvisse seg om at tidspunktet passet for advokatene. Flertallet slutter seg "i hovedsak" til anførslene fra den kjærende part for lagmannsretten, der det også ble gitt uttrykk for innvendinger mot å bruke postforkynnelse i saker om midlertidig forføyning. Etter kjæremålsutvalgets mening har lagmannsretten bygget på en uriktig forståelse av lovens regler. Selv om det kan være praktisk at retten tar kontakt med advokatene på forhånd om tidspunktet for et rettsmøte, kan utvalget ikke se at loven pålegger noen plikt til å gjøre det. Når det videre gjelder spørsmålet om innkallingen var lovlig forkynt i tide før rettsmøtet, må man riktignok i atskillig utstrekning godta at et forkynnelsestidspunkt utskytes på grunn av en advokats feriefravær, se blant annet [[Rt-1977-1372]], [[Rt-1989-480]] og [[Rt-1992-1695]]. Men i den grunnleggende avgjørelsen i [[Rt-1977-1372]] tas det forbehold for tilfeller "... hvor advokaten på grunn av fraværets lengde eller av andre grunner burde ha sørget for at en annen på hans vegne kunne vedta forkynnelse under fraværet, eller hvor han burde ha sørget for å bli holdt underrettet om mulige forkynnelser selv om han midlertidig var fraværende fra kontoret". - I den foreliggende sak var det tale om en avgjørelse om midlertidig forføyning, som normalt skal treffes raskt, og etter §15-7 første ledd 1. punktum normalt etter muntlig forhandling. En advokat som selv ganske nylig har fremmet en begjæring om midlertidig forføyning, må etter utvalgets oppfatning sørge for at en eventuell innkalling til muntlig forhandling når frem til ham også i ferietiden - uansett om han har gitt uttrykk for at muntlig forhandling er unødvendig. Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves. Utvalget bemerker ellers at lagmannsretten synes å ha lagt til grunn at det her var tale om en postforkynnelse etter domstolloven §163a, mens det riktige må være at det var en "underhåndsforkynnelse" etter domstolloven §179 annet ledd. Den kjærende part har påstått seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med til sammen 5 000 kroner. Kravet tas til følge. Kjennelsen er enstemmig. Slutning : 1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Advokatfirmaet Tvedt AS til Andromeda ANS 5 000 - femtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
