Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse av straffesak. Ved Eidsivating lagmannsretts dom 19 august 1997 ble A dømt for overtredelse av straffeloven §343 første ledd til bot på 3 000 kroner, subsidiært fengsel i 6 dager. Han ble også dømt til å betale 5 000 kroner i saksomkostninger. Grunnlaget for domfellelsen var at han hadde hogd et tre i strid med midlertidig hogstforbud fastsatt ved Solør namsretts kjennelse 11 mars 1995. A begjærte 8 september 1997 saken gjenopptatt. Eidsivating lagmannsrett ved rettens formann avsa 28 oktober 1997 kjennelse med slik slutning: "Begjæringen om gjenopptakelse forkastes." A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse. Han anfører at han er uskyldig dømt, og at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at hogsten skjedde i det området som omfattes av namsrettens midlertidige hogstforbud. Lagmannsretten må ha lagt stor vekt på et kart som angir hvor det omtvistende området ligger. Dette kartet har A ikke fått anledning til å gjøre seg kjent med, og det kunne da ikke brukes som bevis under straffesaken. Han har videre anført at han ikke fikk rettledning fra sorenskriveren da han forut for hogsten forsøkte å få klarlagt hvilket område namsrettens hogstforbud omfattet. Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet, og har nedlagt påstand om at kjæremålet forkastes. A anket 4 september 1997 til Høyesterett over straffutmålingen og saksomkostningsavgjørelsen. Behandlingen av anken er utsatt til gjenopptakelsessaken er avsluttet. Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av en begjæring om gjenopptakelse av lagmannsrettens dom 19 august 1997, og utvalget har full kompetanse. A er domfelt for overtredelse av straffeloven §343 første ledd for å ha foretatt hogst i strid med forbud fastsatt i Solør namsretts kjennelse 31 mars 1995. Han har i forbindelse med gjenopptakelsen framsatt nye anførsler om hvem som eier området forbudet gjelder for, og om namsrettens forbud gjelder stedet der det felte tre sto. Utvalget bemerker at straffesaken gjelder overtredelse av namsrettens forbud. Det er da uten betydning om domfelte eller en annen eier området hvor hogsten fant sted. Hvorvidt hogsten skjedde i eller utenfor det området som namsrettens forbud gjelder for er derimot - som påpekt av lagmannsretten - av betydning for den strafferettslige bedømmelse. Utvalget kan imidlertid ikke se at det anføres nye omstendigheter eller nye bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse, anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge, jf straffeprosessloven §391 nr 3 første setning. Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: Kjæremålet forkastes. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
