Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
A er ved Sarpsborg byretts dom av 10 desember 1998 dømt til en straff av fengsel i 2 år og 6 måneder for overtredelse av blant annet straffeloven §267, jf §268 annet ledd. Dommen er påanket. A har sittet i varetektfengsel i overkant av 6 måneder. Sarpsborg forhørsrett avsa 4 februar 1999 kjennelse med slik slutning: "A, født xx.xx.1965, blir inntil annerledes bestemmes av retten eller påtalemyndigheten å holde i fengslig forvaring, dog ikke utover torsdag 6. april 1999 kl 1300." Varetektsfengsling ble besluttet i medhold av straffeprosessloven §184, jf §172 og §171 nr. 3. A påkjærte forhørsrettens kjennelse om varetektsfengsling til Borgarting lagmannsrett, som forkastet kjæremålet ved kjennelse 11 februar 1999. Lagmannsretten begrenset fengslingsgrunnlaget til straffeprosessloven §184, jf §171 nr 3. A har ved forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse erklært at han påkjærer kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet grunner seg på at lagmannsretten har foretatt en uriktig tolkning av en lovforskrift jf straffeprosessloven §388 nr 3. Det anføres at lagmannsretten har gitt straffeprosessloven §171 nr 3 en for vid rekkevidde ved at retten ikke hensyntar at de forhold som begrunner gjentagelsesfaren har langt lavere strafferamme enn det ranet den kjærende part er domfelt for i byretten. Politiet er kjent med kjæremålet. Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og at utvalget da bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolkning, jf straffeprosessloven §388. Det er anført at lagmannsretten har gitt straffeprosessloven §171 nr 3 en større rekkevidde enn lovgiver har ment at bestemmelsen skal ha. I lagmannsrettens kjennelsesgrunner heter det om gjentakelsesfaren: "Lagmannsretten er videre enig i at fortsatt varetektsfengsling må anses påkrevd for å hindre at han på ny begår straffbare handlinger som nevnt. Det vises til at siktede før sistnevnte dom er domfelt sju ganger, vesentlig for vinningsforbrytelser og overtredelser av narkotikalovgivningen. Ranet som han ble dømt for, ble foretatt få dager etter at han ble prøveløslatt fra soning. Siktede utviste i 1998 fram til han ble fengslet betydelig kriminell aktivitet. Det legges videre til grunn at han har et rusproblem og at den kriminaliteten han begår er typisk rusrelatert. Han har ikke fått behandling for sitt rusproblem, og det er opplyst at han tidligst kan påregne å få behandlingsplass i august 1999. Lagmannsretten mener derfor at det er en sterk grad av sannsynlighetsovervekt for at siktede vil gjenoppta bruk av illegale rusmidler og fortsette med vinningskriminalitet dersom han ikke holdes i varetekt." Varetektsfengsling etter straffeprosessloven §171 nr 3 forutsetter en skjønnsmessig totalvurdering, hvor siktedes livssituasjon og kriminalitetshyppighet vil være momenter av betydning. Bestemmelsen angir ikke hva slags straffbar handling det er påkrevd å hindre at siktede begår på ny - ut over at handlingen kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Lagmannsrettens kjennelsesgrunner, slik de er gjengitt foran, gir ikke uttrykk for noen uriktig lovforståelse, og kjæremålet blir etter dette å forkaste. Kjennelsen er enstemmig. S L U T N I N G : Kjæremålet forkastes. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
