Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
A, født xx.xx.1966, er siktet for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd. A ble pågrepet 17 februar 1999. Hun skjulte ved anledningen 40,15 gr heroin i kroppens hulrom, og hun har senere erkjent straffeskyld for oppbevaring av 40,15 gr heroin. A ble første gangs varetektsfengslet ved Hedmarken forhørsretts kjennelse av 18 februar 1999. Ved utløpet av fengslingstiden begjærte Hamar politidistrikt A fortsatt fengslet for 4 uker i medhold av straffeprosessloven §172, jf §184 og §185. Hedmarken forhørsrett avsa 18 mars 1999 kjennelse med slik slutning: "A, født xx.xx.1966, løslates." Påtalemyndigheten påkjærte kjennelsen og kjæremålet ble gitt oppsettende virkning. Eidsivating lagmannsrett avsa 22 mars 1999 kjennelse med slik slutning: "A, født xx.xx.1966 blir å holde i varetektsfengsel inntil annet bestemmes av retten eller påtalemyndigheten, dog ikke ut over 15. april 1999 kl 14.00" A har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg og har i det vesentlige anført: Lagmannsrettens kjennelse må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil. Det foreligger utilstrekkelige kjennelsesgrunner idet lagmannsretten ikke har foretatt en vurdering i bredere sammenheng ut fra de samfunnsmessige behov og rettshåndhevelseshensyn som ligger bak straffeprosessloven §172, jf [[Rt-1998-674]]. Lagmannsretten har kun vist til hvilket kvantum heroin saken gjelder oppbevaring av. Retten har heller ikke drøftet distinksjonen mellom varetektsfengsling på etterforskningsstadiet og etter at det foreligger fellende dom, jf [[Rt-1995-1073]]. Av avgjørelsen inntatt i [[Rt-1994-88]] fremgår videre at straffeprosessloven §172 skal anvendes med en viss varsomhet. Lagmannsretten har heller ikke vært inne på denne typen vurdering. Lagmannsrettens kjennelse må også bli å oppheve idet den bygger på en feil forståelse av straffeprosessloven §172. Av [[Rt-1994-88]] og [[Rt-1997-923]] fremgår det at rettshåndhevelseshensynene bak bestemmelsen er ment å komme til anvendelse ved alvorlig narkotikakriminalitet som representerer et langt høyere straffenivå enn det som vil være tilfellet i nærværende sak. Straffenivået i de to angjeldende dommene var opp til 9 år, mens det i nærværende sak vil måtte påregnes et straffenivå som ligger under en tredjepart av dette. Det må også anses å knytte seg en feil til lovforståelsen når lagmannsretten ikke har foretatt noen distinksjon mellom saker som er på etterforskningsstadiet og saker hvor det foreligger en fellende dom. Det er nedlagt slik påstand: "Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 22.03.99 i sak nr 99-00190 M blir å oppheve." Påtalemyndigheten har ingen merknader til kjæremålet utover at lagmannsrettens kjennelse anses korrekt. Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et fortsatt kjæremål hvor kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens generelle lovtolking og saksbehandling, jf straffeprosessloven §388 nr 2 og 3. Etter å ha konstatert at grunnvilkåret for fortsatt varetektsfengsling er oppfylt, uttaler lagmannsretten: "Som anført av forhørsretten bør det skje en avveining mellom borgernes rett til frihet og samfunnets behov for beskyttelse. Oppbevaring av 40 gr heroin er en forbrytelse av særlig samfunnsskadelig art, og lagmannsretten finner at de rettshåndhevelseshensyn som straffeprosessloven §172 bygger på, kommer inn med full tyngde. Lagmannsretten legger også vekt på at hun har erkjent besittelse av 40 gr heroin. Lagmannsretten setter fengslingsfristen til 4 uker. Lagmannsretten legger til grunn at hovedforhandling kan holdes i mai d å. Ved en så alvorlig narkotikaforbrytelse som den foreliggende vil en varetekt fram til dette tidspunkt ligge godt innenfor det forsvarlige og vil ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep." Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten har basert sin avgjørelse på en uriktig lovtolking. Lagmannsrettens konkrete vurdering av om varetektsfengsling bør skje kan ikke prøves ved et fortsatt kjæremål. Utvalget kan heller ikke se at kjennelsesgrunnene er utilstrekkelige. Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjennelsen er enstemmig. S L U T N I N G : Kjæremålet forkastes. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
