Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer <b>Aarbakke</b>: Oslo byrett avsa 27. februar 1998, i straffesak etter militærnekter loven, dom med slik domsslutning: <span id="rp-innrykk">"1. A, født xx.xx.1969, dømmes for overtredelse av §19 første ledd nr 1 i lov av 19. mars 1965 til fengsel i 21 dager.</span> <span id="rp-innrykk">2. A dømmes til å betale kr 1000,- i saksomkostninger til det offentlige, jfr straffeprosessloven §436 og §437."</span> Domfelte anket over byrettens straffutmåling, og Borgarting lagmannsrett avsa 3. desember 1998 dom med slik domssluting: <span id="rp-innrykk">"I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 14 - fjorten - dager."</span> Domfelte har påanket lagmannsrettens straffutmåling til Høyesterett, med påstand om at fengselsstraffen gjøres betinget. Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens og lagmannsrettens dommer. <span id="premiss"><b>Jeg er kommet til</b> at anken ikke kan føre frem.</span> Etter å ha fått flere utsettelser, møtte domfelte til førstegangs militærtjeneste sommeren 1994, men ble dimittert etter få dager. Ved Justisdepartementets vedtak 15. november 1994 ble han fritatt for militærtjeneste. Samtidig ble han, i samsvar med de regler som gjaldt da, pålagt å avtjene 14 måneder siviltjeneste med fradrag av 3 dager for den militærtjenesten som var avtjent. Domfelte ble innkalt til siviltjeneste med fremmøte 30. oktober Side:910 1995. Han søkte om utsettelse, og fikk dette frem til 23. september 1996. I departementets brev om utsettelse ble domfelte pålagt å møte på den angitte dag uten ny innkalling. Han fikk dessuten påminnelse om at det var straffbart å unnlate å møte til fastsatt tid. I brev 29. mai 1996 ble domfelte gitt påminnelse om fremmøtet, i forbindelse med at han ble orientert om den fremgangsmåten han måtte følge hvis han ville søke om å få avtjene siviltjenesten hos en bestemt oppdragsgiver. Ytterligere en påminnelse om fremmøtet ble gitt i brev 9. september 1996. Da domfelte ikke møtte til siviltjeneste til fastsatt tid, ble han i rekommandert brev 24. september 1996 gitt pålegg om å møte omgående. Samtidig ble han gitt opplysning om at fortsatt fravær ville bli anmeldt til politiet og at det ville bli begjært dom for tvangsmessig avtjening av siviltjenesten. Domfelte hentet ikke det rekommanderte brevet, som derfor ble forkynt for ham av politiet, men først 14. april 1997. Tross oppfordring fra politiet tok domfelte ikke kontakt med Siviltjenesteadministrasjonen da. Han fikk i brev 6. mai 1997 ytterligere en påminnelse om møteplikt og opplysning om at fortsatt fravær ville bli oversendt politiet med begjæring om dom for tvangsmessig avtjening av siviltjenesten. Først en måned etter at tiltalebeslutning var forkynt for domfelte 6. november 1997, tok han i desember kontakt med Siviltjenesteadministrasjonen om avtjening av siviltjenesten. Foranlediget av en anførsel fra forsvareren, bemerker jeg at jeg ikke har grunnlag for å fravike lagmannsrettens bevisresultat på dette punkt. Domfelte påbegynte avtjening 23. februar 1998, etter eget ønske hos Stiftelsen X. Siviltjenesten ble avsluttet med dimisjon i februar 1999. Etter militærnekterloven §19 første ledd kan domfeltes forhold straffes med bøter eller fengsel inntil 90 dager. Da §19 annet ledd ble endret ved lov 22. juni 1990 nr. 43, ble det ikke gjort noen endring i §19 første ledd. Forarbeidene til endringsloven sier heller ikke direkte noe om lovgiverens syn på straffutmålingen etter denne bestemmelsen. I [[Rt-1988-1384]] var det uttalt og lagt til grunn at uteblivelse fra siviltjeneste bør bedømmes noe annerledes - og da mildere - enn uteblivelse fra militærtjeneste. I [[Rt-1994-1284]], som gjaldt militærnekterloven §19 annet ledd, er det derimot uttalt - med henvisning til mer generelle uttalelser i forarbeidene til 1990-loven - at "man ved fravær tilsiktet en likebehandling mellom vernepliktige og sivilarbeidere", og at det ved total uteblivelse fra tjeneste er "vanskelig å se at det kan være grunnlag for å straffe sivile tjenestepliktige mildere enn militært tjenestepliktige". På dette grunnlag uttrykte førstvoterende tvil om det synet på straffutmålingen som er kommet til uttrykk i [[Rt-1988-1384]], er holdbart etter lovendringen. Saken i [[Rt-1994-1284]] gjaldt, som nevnt, militærnekterloven §19 annet ledd. Lagmannsretten i vår sak har pekt på at militærnekterloven §19 første ledd ikke har noen bestemmelse om straffskjerpelse ved lengre fravær, slik den militære straffelov §34 annet ledd har for fravær i mer enn 7 dager. Lagmannsretten har bemerket at dette ikke kan føre til at fraværets lengde er uten betydning for straffutmålingen etter militærnekterloven §19 første ledd. Lagmannsretten har videre bemerket Side:911 at selv om utgangspunktet her vil være at det utmåles en betinget fengselsstraff for kortere fravær, kan situasjonen være en annen ved lengre fravær eller der vedkommende er meget å klandre. - Dette er jeg enig i. Vår sak skiller seg på vesentlige punkter fra saken i [[Rt-1988-1384]], hvor det for to korte fravær fra siviltjeneste ble gitt dom på fengsel i 21 dager betinget. Vår sak gjelder et langt mer alvorlig forhold. Jeg er enig med lagmannsretten i at det ikke er grunnlag for betinget straff, og tiltrer det lagmannsretten har begrunnet sin avgjørelse med: <span id="rp-innrykk">"I det foreliggende tilfelle har A vist en stor grad av likegyldighet overfor myndighetenes henvendelser om at han måtte møte til avtjening av siviltjenesten. Det virker som om han har satset på at en forhaling av det hele iallfall ikke ville skade ham. Først da det ble reist straffesak med påstand om tvangsmessig avtjening av siviltjenesten, tok han kontakt med Siviltjenesteadministrasjonen og sa seg villig til å påbegynne sin avtjening av siviltjenesten. Det dreier seg om en passivitet på over ett år til tross for at myndighetene henvendte seg til ham en rekke ganger. Lagmannsretten finner at en ubetinget fengselsstraff her er på sin plass."</span> Jeg tilføyer at verken det forhold at myndighetenes saksbehandling tok en del tid, eller det forhold at domfeltes siviltjeneste nå er avsluttet, kan etter min mening gi grunnlag for et annet resultat. Jeg stemmer for denne kjennelse: Anken forkastes. Dommer <b>Tjomsland</b>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommer <b>Gjølstad</b>: Likeså. Dommer <b>Gussgard</b>: Likeså. Dommer <b>Bugge</b>: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne <span id="slutning"><center><b>K J E N N E L S E :</b></center></span> Anken forkastes. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
