Rediger Høyesterett: HR-1999-695-K - Rt-1999-2091

Fritekst:

Saken gjelder kjæremål over Borgarting lagmannsretts kjennelse som avviste ankene, idet de var for sent fremsatt etter husleieloven §51 første ledd. Akershus Strand AS og Oslo havnevesen inngikk 1. juni 1990 en avtale der Akershus Strand AS forpliktet seg til å forestå en oppussing av Dyna fyr for egen regning. Avtalen ga Akershus Strand AS rett til å disponere fyret uten å betale leie i fem år, med mulighet for forlengelse i ytterligere fem år. Avtalen ble senere overført fra Akershus Strand AS til Preco AS. Avtalen ble tatt opp til revisjon i 1992/93, idet Preco AS kostnader forbundet med oppussingen var blitt mer omfattende enn beregnet. Det ble utarbeidet et nytt avtaleutkast der det ble lagt opp til at avtalen skulle gjelde i 15 år, mot en årlig leie på 500 kroner til Oslo havnevesen. Dette avtaleutkastet ble ikke fremmet for bystyret på grunn av innvendinger fra kommuneadvokatens side. Oslo kommune ved Oslo havnevesen tok 25. juni 1996 ut stevning for Oslo byrett med krav om at Preco AS skulle fravike lokalene i Dyna fyr. Preco AS tok ut stevning 6. september 1996 med krav om erstatning fra Oslo havnevesen for det tilfelle at Preco AS skulle bli dømt til å fravike lokalene. Oslo byrett forenet de to sakene til felles behandling. Den 8. februar 1996 avsa byretten dom med følgende slutninger: «I sak nr. 96-5099 A/74: 1. Preco AS skal fravike lokalene på Dyna Fyr senest den 1. juni 2000. 2. Preco AS dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom å betale saksomkostninger til Oslo kommune v/Oslo havnevesen med 3. kr 21.970,- -kroner-tjueentusennihundreogsytti -. I sak nr. 96-6827 A/74: 1. Oslo kommune v/Oslo havnevesen frifinnes. 2. Preco AS dommes til innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom å betale saksomkostninger til Oslo kommune v/Oslo havnevesen med kr 19.000,- -kronernittentusen -.» Byrettens dom ble forkynt for begge parter 11. februar 1999. Preco AS påanket dommen ved ankeerklæring datert 9. april 1999, som innkom byretten 12. april 1999. Oslo kommune ved Oslo havnevesen begjærte anken avvist, idet det ble anført at anken var for sent fremsatt jf. husleieloven §51 første ledd. Borgarting lagmannsrett avsa 7. september 1999, kjennelse med slik slutning: «1. Ankene avvises. 2. Preco AS betaler til Oslo kommune ved Oslo havnevesen 5000 - femtusen - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.» Preco AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Prinsipalt anføres det at saken faller utenfor husleielovens virkeområde, og således at regelen om 14 dagers ankefrist i husleieloven §51 tredje ledd ikke kommer til anvendelse, jf. tvistemålsloven §360. Det anføres at husleieloven ikke kommer til anvendelse der vederlaget skal ytes i form av arbeid, og arbeidet må anses som det vesentlige i kontraktsforholdet, det vises til husleieloven §3 og [[Rt-1978-1342]]. Preco AS hevder at selskapets motiv for å inngå avtalen var ønske om å få gjennomført den nødvendige oppussingen av fyret for å bevare fyret som en kulturhistorisk og arkitektonisk bygning, uten at Oslo kommune skulle betale vederlag for arbeidet, verken i form av disposisjonsrett eller på annen måte. Det anføres således at rehabiliteringsarbeidet ikke var en motytelse eller et vederlag for disposisjonsretten. Det hevdes at havnevesenet ut fra ren velvillighet ga selskapet rett til å disponere fyret etter at rehabiliteringen var utført, og at denne disposisjonsretten ble gjort vederlagsfri, slik at selskapet skulle få en mulighet til å få sine kostnader dekket. Subsidiært, for det tilfelle at kjæremålsutvalget skulle komme til at fristen i husleieloven §51 kommer til anvendelse, anfører Preco AS at det er grunnlag for å gi oppreisning for fristoversittelsen, jf. domstolloven §153. Det hevdes at det foreligger særlige omstendigheter, idet det anføres at tilknytningen til husleieloven må anses for tvilsom, det vises til [[Rt-1985-1019]]. Preco AS har bedt om at saken blir overført til Høyesterett, jf. tvistemålsloven §403 fjerde ledd, jf. lov av 25. juni 1926 nr. 2 §6 annet ledd. For øvrig viser selskapet til anførslene for lagmannsretten, særlig prosesskrift av 16. april 1999, samt til senere prosesskrift fra selskapets side. Preco AS har nedlagt slik påstand: «1. Ankene fremmes. 2. Preco AS tilkjennes omkostninger for lagmannsretten og høyesteretts kjæremålsutvalg med NOK 20.000,-, med tillegg av 12 % rente pro anno fra forfall til betaling finner sted.» Oslo kommune ved Oslo havnevesen anfører at lagmannsrettens kjennelse er riktig i resultat og for det vesentlige i begrunnelse. Det hevdes at de omstridte forhold faller inn under husleieloven, idet det dreier seg om en midlertidig bruksrett, som det er ytt et vederlag for. Det hevdes å være uten betydning for forholdet til husleieloven om den kjærende parts hovedmotiv var å pusse opp fyret eller å disponere fyret til forretningsvirksomhet. Det anføres at den kjærende part ikke står i noe ansettelsesforhold til kjæremålsmotparten. For så vidt gjelder spørsmålet om oppreisning anfører kommunen at forholdet til husleieloven ikke kan anses for tvilsomt, det vises til avtalens benevnelse og innhold samt havnevesenets flytteoppfordring. Det anføres at det omstridte forhold i [[Rt-1985-1019]] hadde en fjernere tilknytning til selve leieforholdet, og at oppreisningen i den saken ble gitt av lagmannsretten, ikke av Høyesterett. Det anføres at Høyesteretts praksis vedrørende oppreisning for oversittelse av ankefristen i husleiesaker har vært streng. Kommunen bestrider at det foreligger særlige grunner som skulle tilsi at saken ble overført til avdeling. For øvrig viser kommunen til anførslene for lagmannsretten og lagmannsrettens kjennelse. Oslo kommune ved Oslo havnevesen har nedlagt slik påstand: «1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes. 2. Oslo kommune v/Oslo Havnevesen tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg.» Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalget har full kompetanse i kjæremålssaken som gjelder lagmannsrettens avvisning av ankene. Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at de foreliggende søksmål gjelder en tvist om husleieforhold, og det vises til lagmannsrettens begrunnelse. Ankefristen på 14 dager etter husleieloven §51 første ledd kommer da til anvendelse, og fristen er oversittet i denne sak. Kjæremålsutvalget er videre enig med lagmannsretten i at forsømmelsen av å erklære anke i tide kan legges den kjærende parts prosessfullmektig til last, men at oversittelsen ikke er forsettlig. Kjæremålsutvalget har imidlertid - i motsetning til lagmannsretten - kommet til at Preco AS ut fra en helhetsvurdering bør gis oppreisning for oversittelse av ankefristen, jf. domstolloven §153. Utvalget viser til at leieforholdet skiller seg ganske sterkt fra de ordinære husleietvister. De hensyn som har begrunnet en kortere ankefrist i husleiesaker, gjør seg ikke gjeldende i det foreliggende saksforhold. Utvalget har videre tillagt det en viss vekt at det i den nye husleieloven som trer i kraft 1. januar år 2000, ikke er en tilsvarende ankefrist, jf. Ot.prp.nr.82 (1997-1998) hvor det pekes på uheldige sider ved den særlige ankefrist i husleiesaker. Avgjørelsen om saksomkostninger i anledning av oppreisningsspørsmålet bør treffes i den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf. tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum. Ved avgjørelsen må det tas hensyn til domstolloven §158 annet ledd, som gjelder for forhandlingene om oppreisningsspørsmålet i lagmannsretten, men ikke for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjennelsen er enstemmig. S L U T N I N G : 1. Preco AS gis oppreisning for oversittelse av fristen for å påanke byrettens dom, og saken fremmes for lagmannsretten. 2. Avgjørelsen om saksomkostninger utstår, jf. tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum. [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt