Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer <b>Gjølstad</b>: A ble 9. november 1999 satt under tiltale for overtredelse av straffeloven §239 første straffalternativ. Grunnlaget var: <span id="rp-innrykk">«Tirsdag 13. juli 1999 ca kl. 1100 i - - -gata i X, kjørte han en Case International Maxxum traktor med kjennemerke ZK - - - - med en Weckmanin Kon Oy tilhenger med kjennemerke ZL - - - - på tur sørover. Da han nærmet seg et skiltet og avmerket gangfelt utenfor - - -gata nr. 58/60 ved X Boligbyggelag, var han ikke tilstrekkelig aktsom idet han ikke ble oppmerksom på B, f. *.*.1949, som var i ferd med å krysse gangfeltet fra hans venstre side, med den følge at B ble påkjørt. I sammenstøtet ble B påført slike skader at hun døde senere samme dag.»</span> Tiltalebeslutningen omfattet også overtredelse av vegtrafikkloven §31 jf. §3 første ledd ved samme anledning. Nord-Troms herredsrett avsa 8. mars 2000 dom med denne domsslutning: <span id="rp-innrykk">«A, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven §239 første straffalternativ og vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til fengsel i 120 dager, som i medhold av straffeloven §52, §53, §54 gjøres betinget med en prøvetid på to år.»</span> A påanket dommen. Han gjorde gjeldende at det forelå feil ved herredsrettens bevisbedømmelse og lovanvendelse og at domsgrunnene var mangelfulle. Påtalemyndigheten anket over straffutmålingen. Bevisanken ble henvist til behandling. Hålogaland lagmannsrett avsa 18. september 2000 dom med slik domsslutning. <span id="rp-innrykk">«A, født xx.xx.1962, frifinnes.»</span> Dommen er avsagt under dissens. Mindretallet - de tre fagdommerne - stemte for domfellelse i samsvar med tiltalebeslutningen. Statsadvokatene i Troms og Finnmark har påanket dommen. Anken gjelder prinsipalt saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner. Subsidiært gjøres gjeldende at frifinnelsen bygger på uriktig lovanvendelse. <span id="premiss"><b>Jeg er kommet til</b> at anken ikke kan føre frem.</span> Saken gjelder en trafikkulykke i - - -gata i X sentrum. A, som var kjent på stedet, kom kjørende sørover med traktor med fastmontert skuffe Side:116 foran og tilhenger bak. Oversikten fra førersetet var god, bortsett fra at skuffen, løftearmene og et vertikalt eksosrør begrenset sikten i områdene nær inntil traktoren. Han holdt en hastighet på 25-30 km/t. Han oppdaget ikke en 50 år gammel kvinne som krysset veien fra venstre sett i hans kjøreretning, men merket en bevegelse ved utkanten av skuffen på venstre side og stoppet da han så at det lå en person i veien bak traktoren. Kvinnen var blitt påkjørt av traktoren og kastet fremover. Hun døde av skadene hun ble påført. - - -gata er toveiskjørt. På ulykkesstedet er det store forretningsgårder med parkering på begge sider. Foran forretningsgården mot øst - til venstre i tiltaltes kjøreretning - er det parkering vinkelrett inn mot bygningen for bedriftens biler. Utenfor disse - på gateplan i kjørebanens lengderetning - parkeres ofte biler for av- og pålessing. Da ulykken fant sted, sto det varebiler parkert på denne måten. I nordenden mellom forretningsgårdene er det en fotgjengerovergang. Nord for forretningsgården mot øst er det et smug og nord for forretningsgården mot vest et tunnelinnslag til et større parkeringsanlegg. Av lagmannsrettens dom fremgår at det var atskillig usikkerhet om det nærmere hendelsesforløp ved påkjørselen. Det ble ført en rekke vitner. De forklarte seg noe forskjellig. Lagmannsretten har gjengitt hovedtrekkene i forklaringene. Det fremgår av dommen at de faktiske forhold er vurdert ulikt av fagdommerne innbyrdes, og meddommerne har vurdert enkelte forhold annerledes enn fagdommerne. Ved bevisvurderingen er bygget på at det for tiltalte gunstigste alternativ skal legges til grunn. Det var enighet om at forulykkede må ha kommet ut i - - -gata fra smuget nord for forretningsgården, og at hun startet kryssingen av gaten ved gangfeltet. Det var imidlertid ikke mulig entydig å fastslå hvor hun befant seg da hun ble truffet av traktoren, og om hun ble truffet på midten av traktorskuffen eller på siden av den. To av fagdommerne, med tilslutning av meddommerne, la til grunn at hun gikk fort ut i gaten og fortsatte noe på skrå mot sørvest til hun ble truffet ca 8-10 meter sør for fotgjengerovergangen. Ved lovanvendelsen har lagmannsretten i samsvar med praksis tatt utgangspunkt i at aktsomhetsnormen er den samme etter straffeloven §239 første straffalternativ som etter vegtrafikkloven §31 jf. §3, men at uaktsomheten i forhold til §239 må referere seg til dødsfølgen. Om de rettslige utgangspunkter ved aktsomhetsvurderingen viser jeg til Høyesteretts kjennelse av 8. november 2000 i sak 2000/362 ([[Rt-2000-1788]]). Når lagmannsrettens mindretall stemte for domfellelse, var dette begrunnet med at mindretallet fant at A hadde holdt sin oppmerksomhet i for stor grad rettet mot høyre side av fotgjengerfeltet og ikke vært oppmerksom på den venstre siden. Flertallet var uenige i mindretallets bevisvurdering og la til grunn at A hadde sin oppmerksomhet rettet fremover. Flertallet betegner ulykken som et «hendelig uhell». Det vises til at forulykkede «plutselig» og «i full fart» kom ut i kjørebanen «etter at tiltalte hadde passert gangfeltet». Flertallet fremhever ved vurderingen av de faktiske forhold at hun før hun plutselig kom ut i gaten, var skjult av parkerte biler, som sto til dels ute i kjørebanen. Flertallets premisser inneholder riktignok en uheldig uttalelse om at «I den utstrekning en fotgjenger, som må ha befunnet seg bak varebiler Side:117 som sto parkert i kjørebanen - uten å se seg for, i full fart og utenfor oppmerket gangfelt - tar sjansen på å krysse en trafikkert sentrumsgate, vil fotgjengerens egen uaktsomhet være den dominerende årsaken til ulykken». Om en påkjørt fotgjenger også har vært uaktsom, fritar ikke dette føreren av kjøretøyet for et eventuelt uaktsomhetsansvar. Premissene lest i sammenheng oppfatter jeg likevel slik at flertallet - ut fra de konkrete forhold og i lys av den usikkerhet som forelå om faktum - la til grunn at det ikke var mulig for A å oppdage forulykkede i tide til å kunne forhindre ulykken. Frifinnelsen beror da ikke på uriktig anvendelse av aktsomhetsnormen, og jeg finner domsgrunnene tilstrekkelige. Jeg stemmer etter dette for denne kjennelse: Anken forkastes. Dommer <b>Coward</b>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommer <b>Frisak</b>: Likeså. Dommer <b>Oftedal Broch</b>: Likeså. Dommer <b>Holmøy</b>: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne <span id="slutning"><center><b>K J E N N E L S E :</b></center></span> Anken forkastes. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
