Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
A har påanket Borgarting lagmannsretts dom av 30. juli 1999 i sak mot B og C. Saken gjelder krav om foreldreansvar/daglig omsorg for As datter D, født xx.xx.1997. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning av 29. november 1999 ble anken henvist til behandling i Høyesterett. Under saksforberedelsen for Høyesterett har ankemotpartene bedt den ankende part om å fremlegge følgende skriftlige bevis i saken: 1) Trygdedokumenter vedrørende A fra det lokale trygdekontor. Det anføres at den ankende parts trygdehistorie er vesentlig for bedømmelsen av hans omsorgsevne. 2) Legeopplysninger med journal fra den ankende parts lege. Det anføres at legeopplysninger har betydning for den ankende parts omsorgsevne, når det legges til grunn at den ankende part gikk til behandling for sitt rusmisbruk. 3) Straffedommer og forelegg vedrørende den ankende part. Ankemotpartene har bedt om at den ankende part pålegges å fremlegge disse dokumenter, jf. tvistemålsloven §250, jf. §253. Det anføres at bestemmelsene om taushetsplikt i tvistemålsloven §204 og §205 ikke er til hinder for at parten selv fremlegger opplysningene for Høyesterett. Det er på det rene at den ankende part allerede har innhentet trygdedokumenter, og at han enkelt kan innhente legejournal og legeopplysninger dersom han ikke allerede har innhentet disse. Det er vist til [[Rt-1998-506]] og [[Rt-1998-1297]]. Den ankende part har oversendt kopi av de etterspurte straffedommer og forelegg til ankemotpartene, som deretter har fremlagt dokumentene som bevis i saken. De øvrige dokumenter som kreves fremlagt, er alle underlagt taushetsplikt, jf. tvistemålsloven §204 og §205. Den ankende part kan ikke, anføres det, pålegges å fremlegge disse dokumenter. Han ønsker ikke å samtykke til fritak fra den lovbestemte taushetsplikt. De etterspurte dokumenter kommer ikke saken ved; de har ingen relevans for partens omsorgsevne i dag. At den ankende part har en belastet fortid, er ikke omtvistet. Kravet til dokumentinnsyn innebærer en vidløftiggjøring av saken, som vil føre til at saken forsinkes vesentlig. Det er også grunn til å frykte at de opplysninger som kreves fremlagt, vil bli misbrukt i sjikanøs hensikt av ankemotpartene og deres familie. Videre er det uenighet om oppnevning av sakkyndige i saken. Den ankende part hevder prinsipalt at det er nok med én sakkyndig i saken, og at dette bør være psykolog Karen Hassel, som var oppnevnt for lagmannsretten. Ankemotpartene har bedt om at det oppnevnes en ny sakkyndig for Høyesterett i tillegg til psykolog Karen Hassel. De har foreslått psykolog Elisabeth Backe Hansen. Den ankende part har motsatt seg at Elisabeth Backe Hansen oppnevnes som sakkyndig, idet hun hevdes å være inhabil, jf. tvistemålsloven §242, jf. domstolloven §108. Dette er begrunnet med at det verserer en sak for fylkeslegen i Oslo hvor Elisabeth Backe Hansen er part. Saken føres for motparten av en advokat i samme firma som advokat Caroline Lund, og gjelder Elisabeth Backe Hansens profesjonsutøvelse. Ankemotpartene bestrider at Elisabeth Backe Hansen er inhabil og fastholder anmodningen om at hun oppnevnes som sakkyndig. Det er fremlagt en skriftlig erklæring fra henne hvor hun redegjør for sin tilknytning til den sak som verserer for fylkeslegen i Oslo. Forberedende dommer bemerker: 1. Begjæringen om pålegg om bevisfremleggelse. Det er spørsmål om den ankende part kan pålegges å fremlegge trygdedokumenter og legeopplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Tvistemålsloven §204 og §205 inneholder regler om bevisforbud for opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt. Dette innebærer at retten skal nekte å motta forklaring om slike forhold, selv om den som er pålagt taushetsplikt, er villig til å forklare seg. Etter tvistemålsloven §250 første ledd og §251 nr. 2 setter de regler som gjør unntak fra vitneplikten, også grenser for den plikt som en part eller tredjemann har til i forbindelse med en rettssak å fremlegge dokumenter som kan tjene som bevis i saken. Ut fra denne lovforståelse, som er lagt til grunn i Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 29. juni 1999, gjengitt i [[Rt-1999-1066]], kan ikke ankemotpartenes krav om dokumentfremleggelse tas til følge. I den nevnte kjennelsen har kjæremålsutvalget strammet inn adgangen til å kreve at parten selv fremlegger taushetsbelagte dokumenter i forhold til en del tidligere avgjørelser av utvalget, bl.a. [[Rt-1998-506]], som ankemotpartene har vist til. Ankemotpartene har også vist til [[Rt-1998-1297]], men den kjennelsen gjaldt en annen type sak enn nærværende sak og saken i [[Rt-1999-1066]]. For øvrig vises også til en kjennelse avsagt av forberedende dommer gjengitt i [[Rt-1999-1248]], hvor kjennelsen i [[Rt-1999-1066]] legges til grunn ved avgjørelsen om å nekte fremlagt dokument som var underlagt taushetsplikt for advokat. 2. Spørsmålet om inhabilitet for sakkyndig. Etter forberedende dommers vurdering bør det oppnevnes to sakkyndige i saken, jf. tvistemålsloven §239. Psykolog Karen Hassel, som var oppnevnt sakkyndig for lagmannsretten, bør oppnevnes som den ene. Spørsmålet som må avgjøres, er om psykolog Elisabeth Backe Hansen ikke kan oppnevnes på grunn av inhabilitet, jf. tvistemålsloven §242, jf. domstolloven §108. Den ankende parts begrunnelse for at psykolog Backe Hansen er inhabil, er relativt knapp. Det bakenforliggende forholdet er det redegjort for noe mer utførlig i advokat Svennebys prosesskrift av 10. mars 2000, hvor blant annet en skriftlig erklæring fra Elisabeth Backe Hansen er vedlagt. Ut fra de opplysninger som er fremkommet, kan forberedende dommer ikke se at Elisabeth Backe Hansen skulle være inhabil som sakkyndig i saken. Habilitetsinnsigelsen er ikke begrunnet i noe forhold mellom Backe Hansen og sakens parter eller prosessfullmektiger. Det dreier seg om en indirekte tilknytning til advokat Caroline Lund, ved at en annen advokat i samme firma har en klient som har klaget Backe Hansen inn for fylkeslegen og muligens vil fremme et erstatningskrav mot henne. Denne indirekte tilknytning til en av sakens prosessfullmektiger kan ikke medføre at Elisabeth Backe Hansen er inhabil som sakkyndig i saken. Etter dette oppnevnes psykologene Karin Hassel og Elisabeth Backe Hansen som sakkyndige i saken. Mandatet vil bli fastsatt senere. Slutning: 1. Begjæringen om at A fremlegger trygdedokumenter og legeopplysninger med journal, tas ikke til følge. 2. Som sakkyndige for Høyesterett oppnevnes psykologene Karen Hassel og Elisabeth Backe Hansen. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
