Rediger Høyesterett: HR-2000-340 - Rt-2000-2072

Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:

Handlingen du prøvde å utføre kan kun utføres av brukere i gruppa Brukere.
Du må bekrefte e-postadressen din før du kan redigere sider. Vennligst oppgi og bekreft e-postadressen din via innstillingene dine.

For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):

Hva blir 10 + 5

Instans:
Dato:
Publisert:
Stikkord:
Sammendrag:	Domfelte tok på seg å transporterte narkotika fra Nederland til Norge i en bil han fikk stilt til disposisjon. Oppdragsgiveren gjemte narkotikaen i bilen, uten at domfelte kjente til den nøyaktige mengden. Domfelte fikk bilen og tok 11. juni 1998 ferge fra Hirtshals til Kristiansand. Der ble det avdekket at han hadde 9,853 kg amfetamin og 47,5 kg hasj i bilen, skjult i en spesiallaget tank mellom baksetet og bagasjerommet. Lagmannsretten, som byretten, fastsatte straffa til fengsel i 11 år. I begrunnelsen for straffutmålingen sluttet lagmannsretten seg til byretten, som hadde lagt til grunn forsett i form av dolus eventualis. Høyesterett uttalte at A hadde handlet med forsett. Handlingen var ikke ulikt straffverdig ut fra om domfelte selv plasserte narkotikaen i bilen eller om han lot andre gjøre det, vitende om at han ikke hadde full kontroll med mengden han transporterte. Amfetaminen var fuktig da den ble transportert. Høyesterett sluttet seg til lagmannsretten som uttalte at styrkegraden av stoffet i denne tilstanden var normal, og at det måtte regnes med at partiet var tenkt til videresalg ut fra den vekten det hadde ved innførselen. Høyesterett uttalte at straffen samlet sett i alle fall ikke var for streng, når de tidligare rettene hadde fastsatt straffen til fengsel i 11 år. Det ble vist til noen tidligare dommer. Høyesterett la til grunn at A hadde vært kurér. I anken til Høyesterett viste A til at han etter anken til Høyesterett hadde gitt opplysningar til politiet for å kunne avdekke de som stod bak omsetningen av narkotikaen i Nederland. Høyesterett viste her til [[Rt-1998-2001]], der det på side 2006 ble sagt at det ikke var tvilsomt at det ved straffutmåling i narkotikasaker skulle legges vekt på samarbeidet med politiet. Dette måtte likevel avgjøres ut fra konkrete omstendigheter, blant annet hva samarbeidet hadde gått ut på og hvilken risiko den tiltala var utsett for. Høyesterett uttalte at samarbeidet med politiet måtte ha en viss vekt, selv om den først fant sted etter at skyldspørsmålet var avgjort. Det var likevel i dette tilfellet ikke enkelt å vurdere hvor mye opplysningene hadde hatt å si for politiet eller hvilken risiko de innebar for domfelte. Høyesterett viste til at A, da han ble pågrepet, ikke var villig til å opplyse navnet på oppdragsgiveren eller til å samarbeide med tanke på å avdekke mottakerapparatet. Det var da tatt tilstrekkelig hensyn til samarbeidet fra A når straffen var fastsett til fengsel i 11 år.
Saksgang:
Parter:
Forfatter:
Lovhenvisninger:

Fritekst:

Dommar Utgård: Kristiansand byrett sa 3. september 1999 dom med slik domsslutning: «1. A, født *.*.1969, dømmes for 1 - en - overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd til en straff av fengsel i 11 - elleve - år. Gjerningstidspunkt: 11. juni 1998. Til fradrag i straffen kommer 450 - firehundreogfemti - dager for utholdt varetektsfengsel, jf. straffeloven §60. 2. I medhold av straffeloven §35, jf. §37d, inndras en Volvo personbil med reg.nr. - - - - - - 40 til fordel for statskassen.» Etter fullstendig anke frå domfelte sa Agder lagmannsrett 10. februar 2000 dom med slik domsslutning: «A dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 første og tredje ledd til en straff av fengsel i 11 - elleve - år med fradrag av 610 - sekshundreogti - dager for utholdt varetektsfengsel.» Sakstilhøvet og domfelte sine personlege tilhøve går fram av dommane. Eg nemner her berre at domfelte er nederlandsk statsborgar og busett i Nederland. Domfelte har anka til Høgsterett over straffutmålinga. Eg er komen til at anken må forkastast. Saka gjeld innførsel av eit særs stort kvantum narkotika, jf. straffelova §162 tredje ledd. Domfelte fekk i Nederland spørsmål om han ville transportere narkotika frå Nederland til Noreg. Som betaling har domfelte sagt at han skulle få 10.000 gylden, svarande til om lag 37.500 kroner. Oppdragsgivaren skaffa A ein Volvo 740-personbil 1985 modell som i Nederland hadde ein verdi på om lag 1.000 til 2.000 gylden. Han skulle få bilen til eige. Domfelte fekk bilen levert frå oppdragsgivaren med narkotikaen gøymt i bilen. A reiste til Noreg om lag ei veke seinare. Den 11. juni 1998 kom han med ferje frå Hirtshals til Kristiansand. Det vart der avdekt at han hadde 9,853 kg amfetamin og 47,5 kg hasj skjult i ein spesiallaga tank mellom baksetet og bagasjerommet i Volvoen. Lagmannsretten slutta seg i grunngivinga for straffutmålinga til byretten, som la til grunn forsett i form av dolus eventualis. Forsvararen har gjort gjeldande at handlingar under denne forma for forsett må vurderast mildare enn slik det elles blir gjort ved forsettlege handlingar. Dette kan ikkje vere haldbart. Domfelte tok på seg å vere kurer for narkotika frå Nederland til Noreg. Han handla med forsett. Etter mitt syn er handlinga ikkje ulikt straffverdig ut frå om domfelte sjølv plasserte narkotikaen i bilen eller om han let andre gjere det, vitande om at han ikkje hadde full kontroll med mengda han transporterte. Domfelte har vidare gjort gjeldande at straffutmålinga må skje med grunnlag i vekta på amfetaminet i tørr stand. Amfetaminet vog til saman 9.853,5 gram i fuktig stand med eit innhald av amfetaminsulfat rekna til 46%. Vekt av materialet i tørr tilstand var rekna til 6.144,6 gram med eit innhald av amfetaminsulfat på 74%. Lagmannsretten har her uttala: «Etter rettens syn bør tiltalte dømmes for innførsel av 9,85 kg, som var den vekt stoffet hadde ved innførselen. Styrkegraden av stoffet i denne tilstand var normal, og det må antas at partiet var beregnet på videresalg ut fra den vekten det hadde ved innførselen. Denne vekten gjenspeiler derfor spredningsfaren.» Eg er einig i dette, i det eg særleg understrekar at dette stoffet i fuktig stand hadde ein styrkegrad som låg innanfor det som har vore rekna å vere normal styrkegrad for beslaglagt amfetamin, jf. til dømes [[Rt-1998-4]]. Eg går så over til å sjå på straffutmålinga. Her minner eg om at domfelte i tillegg til innførsel av amfetamin, også vart funnen skuldig i innførsel av 47,5 kg hasj. I dommen i [[Rt-1998-267]] sette Høgsterett straffa for ei 59-årig, tidlegare ustraffa, tysk kvinne for innførsel av nesten 48 kg hasj til Noreg til fengsel i 5 år. Det finst ikkje dommar om amfetamin som kan jamførast like lett. Tre dommar er det likevel grunn til å nemne. Høgsterett dømde den 21. desember 1990, lnr. 166B/1990 ( [[Rt-1990-1343]]), ein 27-årig tidlegare straffa mann til fengsel i 10 år for erverv av 8,9 kg amfetamin i Amsterdam, innførsel av 5,3 kg og sal av minst 3 kg av dette her i landet. Det vart lagt til grunn at han var hovudmannen bak innkjøpa i Amsterdam. Den andre dommen er [[Rt-1995-242]] der domfelte var hovudmannen bak innførsel av om lag 4 kg amfetamin. Passande straff for dette var sagt å vere fengsel i 8 år, dersom det ikkje vart teke omsyn til hjelp han hadde ytt politiet. Endeleg viser eg til [[Rt-1997-1667]] som gjaldt innførsel av i alt om lag 3 kg amfetamin, der 2 kg var 98 prosent reint amfetaminsulfat. Straffa vart sett til fengsel i 4 år og 6 månader. Sjølv om berre denne siste dommen direkte gjaldt kurer-situasjonen, viser desse dommane at innførsel av amfetamin åleine må føre til ei lang fengselsstraff for A. Det skal likevel ikkje her skje ei summering av straffene for dei to stoffa, men ei utmåling av straffa etter ei totalvurdering. I ei slik samla vurdering vil innførsel av 9,853 kg amfetamin vere det mest alvorlege. Eg viser også til at innførsel av 47,5 kg hasj åleine ville ført til ei høg fengselsstraff. Samla sett er etter dette den utmålte straffa på fengsel i 11 år i alle fall ikkje for streng. Eg har då lagt til grunn at A har vore kurer. I anken til Høgsterett har domfelte uttala at han vil samarbeide med norsk politi for å avdekkje dei som stod bak omsetninga av narkotikaen i Nederland. Det er gjort gjeldande for Høgsterett at han har hjelpt politiet og at dette må føre til ei nedsetjing av straffa. Domfelte samarbeidde ikkje med politiet då han rett etter pågripinga vart ført til Oslo med tanke på å avdekkje den eller dei som skulle ta mot stoffet. Han nekta også å fortelje namnet på oppdragsgivaren i Nederland. Etter at domfelte anka til Høgsterett har han gitt forklaringar til norsk politi om tilknytingar i Nederland. Til hjelp i vurderinga av kva vekt desse forklaringane skal ha for straffutmålinga, er det lagt fram opplysningar frå politiet i Nederland. Ut frå det som er sagt i eit brev frå nederlandsk politi kan pågripingar bli gjennomførde i Nederland i (nær) framtid som følgje av opplysningane frå A. I eit seinare brev er dette søkt utdjupa. Eg siterer eitt avsnitt i norsk omsetjing: «Avhøret av A og hans forklaringer bidrar med at etterforskningen kan fortsette i riktig retning. På et senere tidspunkt kan disse opplysningene bidra med at flere personer kan bli arrestert.» Med omsyn til den rettslege vurderinga av opplysningar frå ein som er tiltala eller domfelt, viser eg til dommen i [[Rt-1998-2001]] der det på side 2006 er uttala: «Etter rettspraksis er det ikke tvilsomt at man ved straffutmålingen i narkotikasaker skal legge vekt på samarbeid med politiet. Hvor stor betydning dette momentet får, må avhenge av konkrete omstendigheter - hva samarbeidet nærmere har bestått i, hvilken risiko det har utsatt den tiltalte og hans omgivelser for, mv.» Eg er einig i dette. Ut frå desse retningslinjene må det avgjerande bli ei totalvurdering av dei konkrete tilhøva. Samarbeidet med politiet må ha ei viss vekt sjølv om det først finn stad etter at skuldspørsmålet er avgjort. Også opplysningar på dette stadiet kan vere til hjelp i etterforskinga i høve til andre involverte. For meg står det ikkje som heilt enkelt å vurdere kor mykje opplysningane som er gitt etter anken til Høgsterett, har fått å seie for nederlandsk politi. Så langt har opplysningane ikkje ført til konkrete pågripingar. Opplysningane er relativt generelle, og det er då heller ikkje lett å vite i kva grad dei inneber personleg risiko for A. Aktor meinte at opplysningane ikkje burde tilleggeast særleg vekt. I totalvurderinga må det også kome inn at A då han vart pågripen, ikkje var viljug til å opplyse namnet på oppdragsgivaren eller til å samarbeide med tanke på å avdekkje mottakarapparatet. Etter mi meining er det etter dette teke tilstrekkeleg omsyn til samarbeidet frå A når straffa er sett til fengsel i 11 år. Eg røystar for slik orskurd: Anken blir forkasta. Dommer Oftedal Broch: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommer Bruzelius: Likeså. Dommer Frisak: Likeså. Dommer Holmøy: Likeså. Etter røystinga sa Høgsterett slik <center>O R S K U R D :</center> Anken blir forkasta. [[Kategori:Høyesterett]]

Redigeringsforklaring:

Dette er en mindre endring

Overvåk denne siden

Avbryt