Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder kjennelse om konkursåpning. Holth & Co AS fremmet 7. januar 2000 med hjemmel i konkursloven §63 begjæring om konkursåpning hos Vålerenga Ishockey AS. Kravet bygget på en uteblivelsesdom fra Oslo byrett 10. juni 1999, og beløp seg til kr 93.192, med tillegg av renter av hovedstolen, kr 67.500, fra 1. januar 2000. Konkursvarsel var forkynt 14. desember 1999. Oslo skifterett avsa 24. januar 2000 kjennelse med slik slutning: «Boet til Vålerenga Ishockey AS Organisasjonsnr: 976.605 438 Adresse: Jordalsg 12, 0657 OSLO Bransje/stilling: Drift av Ishockeyklubb, Salg - Sponsor og reklame tas under skifterettens behandling som konkursbo.» Vålerenga Ishockey AS påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 25. februar 2000 avsa kjennelse med slik slutning: «1. Skifterettens kjennelse stadfestes. 2. Til dekning av saksomkostningene for lagmannsretten betaler Vålerenga Ishockey AS til Holth & CO AS 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne kjennelse.» Vålerenga Ishockey AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunnlag av feil saksbehandling og lovtolkning. Det er i hovedsak anført: Lagmannsretten har tolket domstolloven §185 feil når den har lagt til grunn at konkursdebitors opptreden - eller andre forhold på debitors side - har betydning for skifterettens plikt til underretning om forkynningen. Domstolloven §185 ble endret fordi tilsidesetting av bestemmelsen vil kunne utgjøre en saksbehandlingsfeil som ubetinget skal tillegges virkning ved anke, jf. Innst.O.nr.64 - 1985-86 side 20 første spalte. Her henvises til [[Rt-1975-784]]. Verken i denne avgjørelsen eller i [[Rt-1987-903]] er forhold på konkursdebitors side tillagt vekt i premissene ved anvendelse av §185. Dette er dessuten en saksbehandlingsfeil idet lagmannsretten ikke har utøvd et forsvarlig skjønn. Både lovtekst, forarbeider og rettspraksis tilsier at unnlatelse av å underrette adressaten på annen måte i tillegg til forkynnelsen, er en saksbehandlingsfeil som ubetinget skal tillegges virkning ved kjæremål. Det hadde vært svært enkelt for skifteretten å avklare hvem som var styreformann før avsigelsen av kjennelsen. Ved avsigelsen av kjennelsen hadde det gått 17 dager siden registrering av ny styreformann. Skifteretten var klar over at konkursbegjæringen var forkynt for en ansatt, og retten kunne derfor ikke legge til grunn at styreformannen var informert om rettsmøtet. Det er sterkt klanderverdig av skifteretten å begrunne unnlatelse av sin plikt etter §185 med at den eneste tenkelige årsak til debitors uteblivelse måtte være dennes uaktsomhet. Når lagmannsretten har bygget på skifterettens uriktige fremstilling og vurdering av faktum må dette anses som en saksbehandlingsfeil. Prinsipalt hevdes at kjennelsen må oppheves på grunn av skifterettens unnlatelse av å overholde sin plikt i henhold til domstolloven §185, jf. tvistemålsloven §384 første ledd nr. 6 første alternativ. Subsidiært må kjennelsen oppheves som følge av uriktig lovtolkning. Det er lagt ned slik påstand: «1. Borgarting lagmannsretts kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten. 2. Vålerenga Ishockey AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 15.000,-. 3. Vålerenga Ishockey AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 12.000.» I kjæremålstilsvar fra Holth & Co AS vises til anførslene for lagmannsretten. Det er lagt ned slik påstand: «1. Borgarting lagmannsretts kjennelse stadfestes. 2. Holth & Co AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1.000,-.» I kjæremålstilsvar fra Vålerenga Ishockey AS, dets konkursbo, vises til tilsvar for lagmannsretten. Konkursboet mener det ikke er i strid med kreditorenes interesse at konkursen oppheves. Bobestyreren finner således ikke grunn til å gå inn i argumentasjonen om forkynnelsesreglene, og har derfor ingen merknader til kjæremålet. Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset slik det følger av tvistemålsloven §404. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandlingen for lagmannsretten, herunder om kjennelsesgrunnene er tilstrekkelige. Saksbehandlingen for skifteretten kan utvalget bare prøve i den utstrekning lagmannsretten ved sin prøving av denne har tatt standpunkt til lovtolkingsspørsmål. Utvalget kan ikke se at det foreligger mangler ved lagmannsrettens kjennelsesgrunner eller ved dens saksbehandling for øvrig. Det som anføres i kjæremålet om mangler ved lagmannsrettens saksbehandling, gjelder i realiteten rettens bevisbedømmelse og konkrete rettsanvendelse, som utvalget ikke kan prøve. Kjæremålet over lovtolkingen knytter seg til domstolloven §185. Det følger av denne bestemmelsen at dersom en forkynnelse ikke er foregått for vedkommende personlig ved stevnevitne, og det er av stor betydning at den kommer riktig frem, skal vedkommende søkes underrettet om forkynnelsen dersom det kan gjøres i tide. I den foreliggende sak skulle forkynnelse av konkursbegjæringen og innkalling til rettsmøte i skifteretten, som var berammet til 24. januar 2000, skje for den kjærende parts styreformann, jf. domstolloven §191 annet ledd. Styreformannen, Magne Meier, var imidlertid ikke til stede da stevnevitnet den 13. januar 2000 møtte frem på den kjærende parts kontor, og forkynnelse skjedde derfor for en ansatt, som lovte å gi beskjed. På grunn av styreformannens reisefravær lyktes den ansatte først med å gi beskjed etter at rettsmøtet i skifteretten var holdt. Det er på det rene at skifteretten ikke søkte å gi underretning til Meier om forkynnelsen; derimot sendte den brev til den tidligere styreformann, idet denne var oppført som styreformann på en firmattest datert 6. januar 2000, en opplysning som imidlertid var foreldet. Lagmannsretten har lagt til grunn at forkynnelsen for den ansatte er å anse som lovlig forkynnelse etter domstolloven §169, og dette er ikke angrepet og heller ikke tvilsomt. Spørsmålet er om bestemmelsen i domstolloven §185 medfører at skifterettens unnlatelse av å søke å underrette Meier om forkynnelsen er en saksbehandlingsfeil som må lede til at skifterettens kjennelse om konkursåpning må oppheves. Lagmannsretten har tatt som utgangspunkt at tilsidesettelse av bestemmelsen i §185 «vil kunne utgjøre en saksbehandlingsfeil som ubetinget skal tillegges virkning». Retten har imidlertid etter en totalvurdering funnet at det ikke foreligger en forsømmelse som kan lede til opphevelse i det foreliggende tilfelle. Den sentrale del av begrunnelsen er følgende: «Lagmannsretten viser i denne forbindelse til Kjæremålsutvalgets bemerkninger i [[Rt-1975-784]], se side 785, men finner her i saken å måtte fremheve at det aktuelle krav ikke var påfallende beskjedent i forhold til selskapets virksomhet og at konkursbegjæring heller ikke kunne komme overraskende på selskapet etter den lange forutgående prosess med forliksrådsbehandling, en uteblivelsesdom uten påfølgende oppfriskningskrav, deretter inkassopågang og konkursvarsel. Det var her ingen omstendigheter som var egnet til å gi skifteretten inntrykk av at uteblivelsen kunne skyldes manglende kunnskap om konkursbegjæringen. Hertil kommer etter lagmannsrettens mening at man må legge til grunn at skifteretten ikke ville hatt større muligheter enn den ansatte, Sødergren, til «i tide» å få kontakt med Meier under hans lange fravær.» Det er i kjæremålet gjort gjeldende at bestemmelsen i domstolloven §185 ikke åpner for en slik totalvurdering, og at skifterettens unnlatelse av å søke å gi underretning til Meier ubetinget må lede til opphevelse. Utvalget er ikke enig i dette. Frem til endringslov 27. juni 1986 nr. 48 het det i §185 at vedkommende «bør» søkes underrettet om forkynnelsen. I den ovennevnte avgjørelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg i [[Rt-1975-784]] ble en kjennelse om konkursåpning opphevet fordi skifteretten ikke hadde søkt å underrette debitor om forkynnelsen av konkursbegjæring og innkalling til skifteretten. Avgjørelsen bygget på en konkret vurdering, hvor det ble lagt vesentlig vekt på «at det var rimelig grunn til å tro at det måtte skyldes manglende kunnskap om konkursbegjæringen når fordringen ikke ble dekket og (debitor) ikke avgav møte». Bakgrunnen for at ordet «bør» ved lovendringen i 1986 ble erstattet med «skal», fremgår av Innst.O.nr.64 - 1985-86, hvor det heter: «I lovutkastet er ordet «bør» erstattet av «skal». Dette er ikke kommentert i proposisjonen. Bakgrunnen for endringen er at tilsidesetting av bestemmelsen vil kunne utgjøre en saksbehandlingsfeil som ubetinget skal tillegges virkning ved anke, - jf [[Rt-1975-784]]. Dette kommer klarere til uttrykk ved at ordet «skal» benyttes. Det er ikke meningen å endre gjeldende rett på dette punkt.» Lovforarbeidene forutsetter således den lovtolking lagmannsretten har tatt utgangspunkt i, og utvalget finner at denne tolking også har støtte i reelle hensyn. Utvalget kan ikke se at det er noe i lagmannsrettens begrunnelse som tyder på uriktig lovtolking. Den konkrete avveining lagmannsretten har foretatt, kan utvalget ikke prøve. Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Holth & Co AS har påstått seg tilkjent saksomkostninger med kr 1000. Påstanden tas til følge. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Kjæremålet forkastes. 2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Vålerenga Ishockey AS 1.000 - ettusen - kroner til Holth & Co AS innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
