Rediger Høyesterett: HR-2000-567 - Rt-2000-1852

Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:

Handlingen du prøvde å utføre kan kun utføres av brukere i gruppa Brukere.
Du må bekrefte e-postadressen din før du kan redigere sider. Vennligst oppgi og bekreft e-postadressen din via innstillingene dine.

For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):

Hva blir 10 + 5

Instans:
Dato:
Publisert:
Stikkord:
Sammendrag:	A var av herredsretten funnet skyldig i ett tilfelle av grovt ran, ett tilfelle av medvirkning til falsk forklaring og ett tilfelle av forsøk på medvirkning til dette, og ble dømt til 360 timers samfunnstjeneste, jf. Straffeloven (1902) § 28 a. Påtalemyndigheten anket straffutmålingen til lagmannsretten, mens A anket vurderingen av at ranet ble ansett som grovt. Lagmannsretten kom til at det her dreide seg om et grovt ran, og dømte A til fengsel i 1 år og 2 måneder. Dommen ble avsagt under dissens. Påtalemyndigheten anket straffutmålingen til Høyesterett og påstod strengere straff, mens A anket mot. Høyesterett tok påtalemyndighetens anke til følge og fastsatte samlet straff til fengsel i 1 år og 8 måneder. Høyesterett la vekt på at ranet ble begått mot As tidligere arbeidsplass og at det ble brukt vold. Videre at denne typen ran viser en sterk økning, slik at allmennpreventive hensyn tilsa at det ble reagert med fengsel uten vilkår av lengre tid for slike ran. I sammenheng med straffeutmålingen ble det pekt på at straffen også omfattet medvirkning til falsk forklaring og forsøket på dette, og at allmennpreventive grunner også tilsier en streng reaksjon for slike handlinger.
Saksgang:
Parter:
Forfatter:
Lovhenvisninger:

Fritekst:

Dommer Bruzelius: Ved tiltalebeslutning av 7. april 1999 satte statsadvokatene i Rogaland A, født *.*.1979, under tiltale for grovt ran, straffeloven §267 jf. §268 annet ledd (post I), medvirkning til falsk forklaring, straffeloven §166 annet ledd (post II) og forsøk på medvirkning til falsk forklaring, straffeloven §166 annet ledd jf. §49 (post III). Grunnlaget var følgende: «I. Fredag 5. mars 1999 ca kl. 0645, i forretningen Kiwi i X, slo han B i hodet med en stein og førte henne med makt inn på butikkens fryselager og stengte henne inne. Han fikk henne til å utlevere nøkkelen til kassen hvor nøkkelen til safen ble oppbevart, samt oppgi koden til låsen på døren til kontoret hvor safen var plassert, hvoretter han åpnet safen og borttok ca kr 10.700. Ranet er å anse som grovt, særlig fordi det ble brukt grov vold, ranet var nøye planlagt og det ble foretatt overfor forsvarsløs person. II. Fredag 5. mars 1999 i - - -veien i Y, etter å ha forholdt seg som beskrevet i post I, instruerte han C om hvorledes hun skulle forklare seg ved et eventuelt politiavhør, slik at hun i politiavhør 9. mars 1999 forklarte at hun var sammen med ham på det tidspunkt ranet under post I ble begått. III. Tirsdag 9. mars 1999 i Stavanger, etter å ha forholdt seg som beskrevet i post I, instruerte han D til, ved et eventuelt politiavhør, ikke å fortelle at han hadde tilbakebetalt gjeld stor kr 9.200,- til D fredag 5. mars 1999. Forsøket mislyktes idet D forklarte seg sannferdig da han ble avhørt om dette forholdet mandag 22. mars 1999.» Jæren herredsrett avsa 14. juni 1999 dom med slik domsslutning (slik den lyder etter rettelse 15. juni 1999): «1. A, fnr. *.*.1979, dømmes for overtredelse av straffeloven §267, jf. §268 annet ledd, straffeloven §166 annet ledd, straffeloven §166 annet ledd jf. §49, til 360 - trehundreogseksti - timers samfunnstjeneste, jf. straffeloven §28a sammenholdt med §60 annet ledd. Gjennomføringstiden og tilsynstiden skal være 1 - ett -år. Den subsidiære fengselsstraffen skal være 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i den subsidiære fengselsstraffen går 84 dager for utholdt varetekt. Straffeloven §62 første ledd har fått anvendelse. 2. A dømmes til å erstatte - - -huset Y AS kr 10.700 -kronertitusensjuhundre-. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse. 3. A betaler i oppreisning til B kr 15.000 -kronerfemtentusen- i oppreisning. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.» Statsadvokatene i Rogaland anket til Gulating lagmannsrett over straffutmålingen. Domfelte innga motanke for så vidt gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet hva angår tiltalens post I. Domfellelsen i henhold til tiltalens post II og III ble ikke påanket. Lagmannsretten avsa 16. mars 2000 dom med slik domsslutning: «1. A, født *.*.1979, dømmes for overtredelse av strl §267 første ledd jfr strl §268 annet ledd, samt de forhold hvor skyldspørsmålet ble endelig avgjort ved Jæren herredsretts dom 14.06.1999, sammenholdt med strl §62 første ledd til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 2 -to- måneder. Til fradrag i straffen går 84 -åttifire- dager for utholdt varetekt. 2. Saksomkostninger ilegges ikke.» Dommen er avsagt under dissens. En av meddommerne gikk inn for å stadfeste herredsrettens dom på samfunnstjeneste, likevel slik at den subsidiære fengselsstraffen skulle settes til fengsel i ett år og to måneder. Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens dommer. Statsadvokatene i Rogaland har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Det er gjort gjeldende at straffen bør settes til fengsel i ett år og ni måneder. Domfelte har motanket, idet han mener at den idømte straffen er for streng. Det er anført at domfelte bør idømmes samfunnstjeneste. Sterke individualpreventive hensyn taler for dette, og en slik reaksjon vil ikke være i strid med Høyesteretts praksis. Jeg er kommet til at påtalemyndighetens anke i det vesentlige må tas til følge. Domfelte er funnet skyldig i grovt ran overfor en ansatt i en dagligvareforretning tidlig om morgenen, like før forretningen skulle åpne klokken 07.00. Domfelte, som tidligere hadde arbeidet der, kjente til at det bare ville være én ansatt til stede på dette tidspunktet. Ranet var ikke utslag av noen impulshandling, selv om det ikke kan sies at det var nøye planlagt. Domfelte, som var iført finlandshette, gikk inn på den ansatte bakfra og slo henne i hodet med en stein, grep henne rundt armene bakfra og førte henne inn i forretningens fryserom, hvor hun fikk beskjed om å holde seg i ro. Her fikk han henne til å gi fra seg nøkkelen til kassen hvor nøkkelen til safen var oppbevart, og til å oppgi koden på låsen til rommet hvor safen var plassert. Fryserommet hadde ingen belysning, men var ulåst. Den ansatte ble påført et kutt i bakhodet som måtte syes med syv sting, og hun fikk psykiske ettervirkninger. Utbyttet av ranet var 10.700 kroner. Pengene ble benyttet til tilbakebetaling av gjeld og til eget forbruk. Utviklingen med flere grove ran skaper frykt og utrygghet, og som Høyesterett påpeker i [[Rt-2000-400]] kan mye tale for å øke straffenivået i slike saker. Den saken var imidlertid ikke blitt prosedert slik at det forelå tilstrekkelig grunnlag for å vurdere en skjerping av straffenivået. Aktor har fremlagt materiale fra Statistisk Sentralbyrå som viser en sterk økning i tallet på etterforskede grove ran. I 1999 ble det således etterforsket 275 grove ran, mens antallet i 1995-1998 varierte mellom 170 til 192 per år. Tallet på etterforskede simple ran viser samme utvikling. Tallet på anmeldte ran/grove ran av forretning/kiosk viser en tilsvarende tendens. Det er også lagt frem opplysninger som viser en økning i tallet på anmeldte ran/grove ran av forretning/kiosk i første halvår 2000 sammenlignet med tilsvarende periode i 1999. Slik jeg ser det, står vi her overfor et økende samfunnsproblem. Ran av kiosker, bensinstasjoner og forretninger finner ikke sjelden sted på tidspunkter hvor det bare er én ansatt til stede, og medfører ofte psykiske ettervirkninger hos den eller de som har opplevd det. Etter mitt syn tilsier hensynet til allmennprevensjonen at det reageres med ubetinget fengsel av lengre varighet for slike ran, jf. [[Rt-2000-400]]. Selv om domfelte er tidligere ustraffet og under utdanning, finner jeg det klart at det her ikke kan være tale om å gi dom for samfunnstjeneste, jf. uttalelsene i [[Rt-2000-1385]] på side 1359 om vilkårene for dette. Sammenlignet med førstvoterendes uttalelse om straffenivået i denne dommen og den straff på fengsel i ett år og ti måneder som Høyesterett fastsatte i [[Rt-2000-400]] for et ran av en nattåpen bensinstasjon hvor ranet ble gjennomført ved hjelp av et avsagd ladet haglegevær, mener jeg at straffen i vår sak er blitt for mild. Straffutmålingen omfatter også de to forholdene som er rettskraftig avgjort ved Jæren herredsretts dom av 14. juni 1999. Den vanlige reaksjonen for medvirkning til falsk forklaring er ubetinget fengsel. Allmennpreventive grunner tilsier en streng reaksjon for medvirkning til falsk forklaring for å dekke over straffbare handlinger. Etter min mening kan den samlete straff passende settes til ett år og åtte måneder. Jeg stemmer for denne dom: I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 1 - ett - år og 8 - åtte - måneder. I straffen fragår 84 - åttifire - dager for utholdt varetektsfengsel. Dommer Stang Lund: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommer Flock: Likeså. Dommer Frisak: Likeså. Dommer Dolva: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne <center>D O M :</center> I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 1 - ett - år og 8 - åtte - måneder. I straffen fragår 84 - åttifire - dager for utholdt varetektsfengsel. [[Kategori:Høyesterett]]

Redigeringsforklaring:

Dette er en mindre endring

Overvåk denne siden

Avbryt