Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer <b>Matningsdal</b>: I straffesak mot A avsa Jæren herredsrett 4. november 1999 dom med slik domsslutning: <span id="rp-innrykk">«1. A, fnr. *.*.1962 - - - - -, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd jf. femte ledd, straffeloven §162 første og annet ledd jf. femte ledd, legemiddelloven §31 annet ledd jf. §24 første ledd, straffeloven §317 første ledd og våpenloven §33 jf. §8 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til fengsel i 4 -fire- år. Til fradrag i fengselsstraffen kommer 205 -tohundreogfem- dagers varetektsfengsel.</span> <span id="rp-innrykk">2. Det inndras hos A kr 50.000 -kronerfemtitusen- til fordel for statskassen som vinning oppnådd ved en straffbar handling.</span> <span id="rp-innrykk">3. Det inndras hos A gullgjenstander nevnt i tiltalens post IV, 1 -én- stk. Jennings firearm cal. 22 pistol og 1 -én- stk. cal. 22 pistol.»</span> Ved dommen ble A funnet skyldig i erverv av 3,4 kg amfetamin ved fire forskjellige anledninger fra personer bosatt i Fredrikstaddistriktet. Herredsretten la til grunn at ervervet primært hadde skjedd på vegne av en ikke navngitt oppdragsgiver, men at ca 500 gram var ervervet for egen regning. Forholdet ble subsumert under straffeloven §162 første og tredje ledd jf. femte ledd. I tiltalebeslutningen hadde påtalemyndigheten inkludert i samme fortsatte forbrytelse et tidligere erverv for egen regning på 100 gram amfetamin. Herredsretten kom til at dette ervervet var et eget forhold. A ble videre funnet skyldig i erverv for egen regning av 1 kg hasjisj. Begge forhold ble subsumert under §162 første og annet ledd jf. femte ledd. Herredsretten fant etter dette bevist at A totalt hadde ervervet 600 gram amfetamin for egen regning, og at han dessuten hadde mottatt 240 gram som vederlag for mellommannsvirksomheten. På grunnlag av hans egne opplysninger hadde politiet beslaglagt 346 gram, og herredsretten la til grunn at han hadde solgt litt over halvparten av det resterende partiet. Herredsretten la videre til grunn at han hadde solgt litt over halvparten av hasjpartiet. Salgsvirksomheten synes å ha vært vurdert som ett forhold og er subsumert under §162 første og annet ledd jf. femte ledd. A ble også domfelt for jevnlig bruk av amfetamin og hasjisj i en periode av over ett år, heleri av 24 forskjellige gullvarer og ulovlig besittelse av to pistoler. Etter ordre fra riksadvokaten anket statsadvokatene i Rogaland dommen til Gulating lagmannsrett for så vidt gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalebeslutningen post I b hvor A var tiltalt for å ha solgt og/eller overdratt ca 3,2 kg amfetamin. Herredsretten hadde lagt til grunn at bare det salget som hadde skjedd for egen regning var overdragelse etter §162, men etter påtalemyndighetens vurdering måtte også overlevering til oppdragsgiveren regnes som overdragelse. Dermed var det totalt overdratt mer enn tre kg amfetamin slik at også dette forholdet skulle subsumeres under §162 første og tredje ledd jf. femte ledd. Anken omfattet også straffutmålingen og inndragningen av vinning. A erklærte aksessorisk motanke for så vidt gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalebeslutningens post I a - erverv av 3,6 kg amfetamin. For lagmannsretten ble det tatt ut tilleggstiltalebeslutning for at A i perioden april - november 1999, mens han var varetektsfengslet, hadde oppbevart eller medvirket til å oppbevare ca 80 gram amfetamin og/eller kokain samt ca 60 gram hasjisj. Av dette ble 12 gram av amfetaminet/kokainet og 20 gram av hasjisjen innsmuglet til A på X kretsfengsel. Lagretten ble stilt ett spørsmål om erverv eller medvirkning til erverv av 3,6 kg amfetamin eller deler av dette. Dette spørsmålet og tilleggsspørsmål om overtredelsen var grov og gjaldt et meget betydelig kvantum, ble besvart med ja. Lagretten svarte også ja på spørsmålet om A hadde overdratt eller medvirket til overdragelse av 3,2 kg amfetamin eller deler av dette. Også tilleggsspørsmål om denne overtredelsen var grov og gjaldt et meget betydelig kvantum, ble besvart med ja. A ble også kjent skyldig i henhold til tilleggstiltalebeslutningen. Gulating lagmannsrett avsa etter dette 13. april 2000 dom med slik domsslutning: <span id="rp-innrykk">«1. A, født *.*.1962, dømmes for to forbrytelser mot straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd og en forbrytelse mot straffeloven §162 første og annet ledd, jf. femte ledd, samt de forhold hvor skyldspørsmålet ble rettskraftig avgjort ved Jæren herredsretts dom av 4. november 1999, sammenholdt med straffeloven §62, til straff av fengsel i 5 - fem - år.</span> <span id="rp-innrykk">Til fradrag i straffen går utholdt varetekt med 366 - trehundreogsekstiseks - dager.</span> <span id="rp-innrykk">2. Han dømmes videre til å tåle inndragning av vinning med kr 100.000 - kroneretthundretusen -.»</span> A har anket dommen til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen, straffutmålingen og inndragningen. Etter ordre fra riksadvokaten har også statsadvokatene i Rogaland anket. Anken gjelder straffutmålingen og inndragningen. Høyesteretts kjæremålsutvalg har tillatt påtalemyndighetens anke fremmet, mens As anke ikke er tillatt fremmet. <span id="premiss"><b>Jeg er kommet til</b> at påtalemyndighetens anke må føre frem på begge punkter.</span> A, som nå er 38 år gammel, er tidligere straffedømt åtte ganger. Dommene gjelder primært forhold av annen karakter enn det han nå dømmes for, men jeg nevner at siste dom, som er avsagt i 1996, gjelder erverv av hasjisj. Han er derimot ikke tidligere dømt for overdragelse av narkotika. Et spørsmål som har stått sentralt for samtlige instanser er hvilken rolle A har hatt, nærmere bestemt om han ervervet hele narkotikapartiet for egen regning, eller om han med unntak for hasjpartiet og 600 gram amfetamin opptrådte på vegne av en oppdragsgiver. Om dette uttaler lagmannsretten: <span id="rp-innrykk">«Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte i tiden august 1998 til 20. mars 1999 i Fredrikstad og i Sola kjøpte til sammen omlag 3,6 kg amfetamin. Stoffet var av alminnelig kvalitet. Det første ervervet fant sted i august/september 1998 og gjaldt 100 gram amfetamin. Deretter ervervet tiltalte henholdsvis 600 gram, 700 gram, 700 gram og 1,5 kg. De fire siste leveransene skjedde etter bestilling og partiene ble overdratt til bestiller. Tiltalte fikk etter avtale sitt oppgjør i form av i alt 140 gram amfetamin og 30 gram kokain. Den siste bestilling inkluderte et halvt kilo amfetamin som tiltalte hadde bestilt til seg selv. Tiltalte solgte deler av det første partiet på 100 gram amfetamin og deler av det siste partiet på et halvt kilo amfetamin som han hadde bestilt til seg selv. Tiltalte har fremholdt at han har hatt én oppdragsgiver som han har overdratt det resterende til. Lagmannsretten kan ikke utelukke at store deler av partiene med amfetamin er gått til en eller flere store avtakere. Men lagmannsretten finner det ikke av avgjørende betydning å ta endelig stilling til dette, fordi tiltalte uansett har spilt en sentral og selvstendig rolle. Det var tiltalte som opprettet kontakten med selgerne, han tok imot partiene og overdro disse til bestiller og besørget betalingen. Han var ansvarlig for levering av riktig kvantum og riktig oppgjør. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte solgte og/eller overdro til sammen omlag 3 kg amfetamin.»</span> Dette avsnittet er uklart med hensyn til hvilken rolle A har hatt. Lest i sammenheng forstår jeg det imidlertid slik at det er lagt til grunn at han primært opptrådte på vegne av en ikke navngitt oppdragsgiver. Jeg viser også til at herredsretten uttaler at den «ikke med tilstrekkelig grad av sikkerhet [hadde] kunnet utelukke» at A hadde en oppdragsgiver. Selv om Høyesterett har full kompetanse til å prøve dette spørsmålet, legger jeg på denne bakgrunn til grunn As forklaring om at ca 3 kg amfetamin er kjøpt på vegne av en ikke navngitt oppdragsgiver. For straffutmålingen har det, slik denne saken ligger an, underordnet betydning at A har ervervet ca 3 kg amfetamin på vegne av en annen. Da han i praksis utførte alle kjøperens funksjoner, kan han på ingen måte likestilles med en kurer: Før oppdragsgiveren kom inn i bildet hadde han selv opprettet kontakt med selgerne i Fredrikstad, og det var han som tok imot og kontrollerte partiene. Ved ett tilfelle kjørte han endatil i møte med kureren. Det var han som overleverte den del av vederlaget som ble gjort opp kontant, og med bistand fra andre overførte han dessuten via bank ca kr 500.000 til selgerne. Jeg legger også vekt på at lagmannsretten fant bevist at han ikke var presset til å foreta innkjøpene, og at han opptrådte på en «nokså forretningsmessig måte». Ved straffutmålingen må det legges betydelig vekt på at han under varetektsoppholdet smuglet inn ca 12 gram amfetamin/kokain og ca 20 gram hasjisj i fengselet, og at han overlot deler av stoffet til medinnsatte. I formildende retning har A anført at han ved sin tilståelse har bidratt til oppklaring av saken. Etter min mening kan det ikke legges nevneverdig vekt på hans tilståelse. Aktor har dokumentert at tilståelsene primært er resultatet av at politiet konfronterte ham med bevismateriale. At han heller ikke la alle kort på bordet illustreres av tilleggstiltalebeslutningen for lagmannsretten som viser at han hadde gjemt unna narkotika som han ikke opplyste politiet om. Og han har unnlatt å identifisere den oppdragsgiveren som han angivelig har opptrådt på vegne av. Jeg legger imidlertid noe vekt på at forsvareren uimotsagt har opplyst at A har bidratt til opprulling av sakskomplekset ved å navngi to andre impliserte som foreløpig var ukjente for politiet. Avslutningsvis tilføyer jeg at Høyesterett den senere tiden har signalisert et noe lavere straffenivå enn tidligere for erverv av mindre partier narkotika til eget bruk, jf. senest Høyesteretts dom av 6. september 2000 i sak nr. 2000/254 ([[Rt-2000-1446]]) med henvisning til nyere praksis. Disse uttalelsene omfatter ikke en sak av denne karakter. På denne bakgrunn er jeg kommet til at straffen bør skjerpes til fengsel i 5 år og 6 måneder. Med hensyn til påtalemyndighetens anke over inndragningen bemerker jeg at slik straffeloven §34 lød på gjerningstiden, forutsatte inndragning at det var «oppnådd» en vinning. Inndragning kunne dessuten bare skje hos den som vinningen hadde «tilfalt direkte ved handlingen». Den nye bestemmelsen i §34 fjerde ledd 2. punktum som fastsetter at det «skal legges til grunn at utbyttet er tilfalt lovovertrederen hvis han ikke sannsynliggjør at det er tilfalt en annen», kommer ikke til anvendelse. Inndragning er dermed avskåret i den utstrekning det må legges til grunn at A har opptrådt for andres regning. Under straffutmålingen la jeg til grunn at ca 3 kg amfetamin ble ervervet på vegne av en ikke navngitt oppdragsgiver. Jeg legger dette til grunn også i denne relasjon. Dette innebærer at det må ses bort fra størsteparten av amfetaminen. Det er heller ikke adgang til å inndra som vinning en eventuell omsetningsverdi av narkotika som ikke er solgt, jf. [[Rt-1995-542]]. Inndragningen må begrenses til det vederlaget A har oppnådd ved salg for egen regning. Lagmannsrettens dom gir liten veiledning om dette spørsmålet når den nøyer seg med å uttale at den fant det bevist at A hadde hatt en vinning på «minimum» kr 100.000. Det avsnittet jeg har sitert tidligere, er dessuten svært upresist med hensyn til hvor mye lagmannsretten har funnet bevist at A solgte for egen regning. Høyesterett har full kompetanse til å prøve hvilket omfang vinningen har hatt, jf. [[Rt-1981-372]] på side 374. Lagmannsrettens dom er som nevnt upresis, mens herredsretten fant det bevist at A solgte i overkant av 250 gram amfetamin og i overkant av 1/2 kg hasjisj. Herredsrettens bevisresultat støttes av de opplysningene som for øvrig foreligger, og jeg legger det til grunn. Det knytter seg en viss usikkerhet til hvilket vederlag A mottok pr. gram - noe som bl.a avhenger av hvor store partier som selges under ett. Under henvisning til de priser som er oppgitt for Høyesterett, og det han forklarte politiet om hvilke midler han selv disponerte, legger jeg til grunn at han i alle fall har solgt narkotika for kr 200.000. Selv om han har en boliggjeld på ca kr 800.000 og forsørgelsesplikt overfor kone og ett barn, har jeg kommet til at denne vinningen må inndras i sin helhet. Utenom anken har forsvareren anført at herredsrettens dom, domskonklusjonen punkt 3, må oppheves for så vidt det er inndratt 24 forskjellige gullgjenstander. Forsvareren har vist til at A for herredsretten forklarte at han hadde kjøpt disse gjenstandene av ukjente personer, og at herredsretten uttalte at det «kan ikke utelukkes at et fåtall av gjenstandene kan være solgt av en rettmessig eier med akutt behov for penger». Det er anført at dette ikke tilfredsstiller det strafferettslige beviskravet. Inndragningen av gullgjenstandene ble ikke påanket til lagmannsretten. Da det er lagmannsrettens dom som prøves av Høyesterett, reiser dette for det første spørsmålet om Høyesterett i et slikt tilfelle overhodet kan prøve herredsrettens dom. For det andre oppstår spørsmålet om hvilke begrensninger som i tilfelle følger av straffeprosessloven §342 tredje ledd. Jeg starter med det siste spørsmålet. Etter straffeprosessloven §342 tredje ledd kan en feil tillegges virkning «også for deler av saken som ikke omfattes av anken». Denne bestemmelsen åpner bare adgang til å prøve deler av dommen som ikke er påanket, når feilen også knytter seg til det som er påanket. Da dette ikke er tilfellet i vår sak, gir ikke straffeprosessloven §342 tredje ledd adgang til å prøve inndragningen av gullgjenstandene. Det er derfor ikke nødvendig å ta stilling til om Høyesterett kunne ha prøvd herredsrettens dom. Jeg tilføyer at [[Rt-2000-970]] riktignok gir et eksempel på at Høyesterett utenom anken avsa frifinnelsesdom selv om den aktuelle tiltaleposten ikke var anket til lagmannsretten. I tillegg til at det ikke ble ansett avgjørende at denne del av dommen ikke var anket til lagmannsretten, gikk Høyesterett også ut over de begrensningene som følger av straffeprosessloven §342 tredje ledd. Men saken var spesiell idet domfelte hadde blitt dømt for et forhold som ikke var straffbart, og aktor var enig i at domfelte måtte frifinnes. Det ville ha vært unødig formalisme om Høyesterett hadde avslått å avsi frifinnelsesdom, slik at påtalemyndigheten måtte anvende sin kompetanse etter straffeprosessloven §309 til etter ankefristens utløp å anke dommen til domfeltes gunst. Jeg utelukker ikke at det kan forekomme tilsvarende tilfeller. Men det må være i spesielle tilfeller at Høyesterett kan sette seg ut over de begrensningene som er behandlet foran. Vi står ikke overfor en slik situasjon i vår sak. Jeg stemmer for denne dom: I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 5 - fem - år og 6 - seks - måneder, og inndragning av vinning til 200.000 - tohundretusen - kroner. I fengselsstraffen fragår 568 -femhundreogsekstiåtte- dager for varetektsfengsel. Dommer <b>Gussgard</b>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommer <b>Stang Lund</b>: Likeså. Dommer <b>Skoghøy</b>: Likeså. Justitiarius <b>Smith</b>: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne <span id="slutning"><center><b>D O M :</b></center></span> I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 5 - fem - år og 6 - seks - måneder, og inndragning av vinning til 200.000 - tohundretusen - kroner. I fengselsstraffen fragår 568 -femhundreogsekstiåtte- dager for varetektsfengsel. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
