Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Kjæremålet gjelder avvisning av ankesak for lagmannsretten. A reiste ved stevning 8. desember 1998 til X herredsrett søksmål mot B med krav om samvær med deres sønn, C, født xx.xx.1993. Han la ned påstand om samvær med sønnen fra lørdag kl 12.00 til neste lørdag kl 12.00 i sine friperioder. Ved X herredsretts dom 8. oktober 1999 ble A tilkjent samvær med sønnen, men ikke i det omfang han hadde lagt ned påstand om. Den 17. desember 1999 erklærte A anke over herredsrettens dom. Han la i anken ned påstand om at han skal ha foreldreansvar og daglig omsorg for barnet, subsidiært at han skal ha samvær med barnet tredjehver uke fra lørdag kl 12.00 til neste lørdag kl 12.00. Herredsretten meddelte A i brev 21. desember 1999 at ankeerklæring som fremsettes gjennom prosesskrift må være underskrevet eller medunderskrevet av advokat. Frist for retting av mangelen ble fastsatt til 5. januar 2000. Den 11. januar 2000 innleverte A skriv til herredsretten, hvor ankeerklæring medunderskrevet av advokat var vedlagt, samt en erklæring fra posten utstedt samme dag om oppbevaring av post for A, som hadde vært bortreist siden sist i oktober 1999. Avslutningsvis het det i oversendelsesbrevet: «Ankende part antar etter dette at de formelle forhold skulle være brakt i orden. Dersom så ikke skulle være tilfelle anmodes høfligst om ytterligere rettledning.» I tilsvar 26. januar la B ned påstand om at ankesaken må avvises for så vidt gjelder spørsmål om foreldreansvar og daglig omsorg og at A tilkjennes samvær fastsatt etter rettens skjønn. Saken ble oversendt lagmannsretten ved herredsrettens brev 2. februar 2000, hvor det uten nærmere begrunnelse ble opplyst at anken «anses rettidig innkommet». Lagmannsretten meddelte A i brev 22. februar 2000 at anken i utgangspunktet skal avvises, idet fristen for å rette ankeerklæringen var oversittet, og at begjæring om oppreisning mot fristoversittelse i tilfelle måtte fremsettes i henhold til gjeldende regler. Frist for besvarelse ble fastsatt til 28. februar 2000. Lagmannsretten meddelte i brev 20. mars 2000 og 31. mars 2000 til A at skriftlig henvendelse fortsatt ikke var mottatt, og at fristen for skriftlig besvarelse ble satt til tre dager fra forkynnelsen av dette brevet. Brevet ble forkynt for A ved stevnevitne 11. april 2000. Ved brev 14. april 2000, postlagt samme dag, har A meddelt at han «anmoder høfligst lagmannsretten om å få kontakte advokat før jeg uttaler meg ytterligere i denne sak» og at han «håper og tror at dette kan være en farbar vei for om mulig få denne sak på riktig spor igjen.» Hålogaland lagmannsrett avsa 18. april 2000 kjennelse med slik slutning: «1. Saken avvises. 2. A skal betale til B 2 000 - totusen kroner i saksomkostninger for lagmannsretten. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker regnet fra kjennelsens forkynnelse.» Utvalget bemerker at punkt 1 i slutningen skulle ha vært at anken avvises. Lagmannsretten har vist til at rettingen av ankeerklæringen ikke ble foretatt innen rettingsfristen herredsretten hadde satt. Oppreisning mot oversittelse av rettingsfristen ble ikke begjært innen fristen og heller ikke senere. For så vidt gjelder kravet om foreldreansvar og daglig omsorg har lagmannsretten videre vist til at motparten har motsatt seg at nye krav trekkes inn i ankesaken, jf. tvistemålsloven §366 annet ledd, og retten mente derfor at ankesaken også på dette grunnlag skal avvises for disse spørsmålene. A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at lagmannsretten uriktig har avvist anken. Han viser til at retting av ankeerklæringen ble foretatt samme dag det kom ham til kunnskap at han måtte få medunderskrift av en advokat. I brevet 11. januar 2000 til herredsretten ba han dessuten sorenskriveren om rettledning dersom det var ytterligere formelle forhold som ikke var i orden. A gjør videre gjeldende at det ikke er brakt nye krav inn i saken. For herredsretten ble påstanden endret i eget prosesskrift, i god tid forut for hovedforhandling. A har senere skaffet seg prosessfullmektig i kjæremålssaken, og advokaten har inngitt prosesskrift. Det vises til at herredsretten ved oversendelse av saken til lagmannsretten har lagt til grunn at anken er rettidig innen de frister herredsretten har satt. Den kjærende part er tilstilet kopi av oversendelsen. Prinsipalt anføres derfor at herredsretten har forlenget fristen for retting frem til den dato den kjærende part faktisk mottok rettens brev, 11. januar 2000. Dette er innenfor herredsrettens myndighetsområde, og kan ikke gi grunnlag for avvisning fra lagmannsrettens side. Subsidiært anføres at oversendelsen den 11. januar 2000 de facto må anses som en begjæring om oppreisning for fristoversittelse. Dersom ankesaken fremmes, er det spørsmål om den skal avvises for så vidt gjelder kravet om vurdering av foreldreansvar og daglig omsorg. Prinsipalt gjøres gjeldende at i en sak som omhandler barnelovens bestemmelser, utgjør ikke spørsmålet om samvær, foreldreansvar og daglig omsorg ulike krav. Dette er ikke undergitt partenes frie rådighet. Det er en klar sammenheng mellom reglene for utøvelse av samvær og reglene om daglig omsorg. I en sak som i utgangspunktet omfatter samværsutøvelsen må retten kunne treffe avgjørelse om omsorgsspørsmålet dersom dette under saksforberedelsen fremstår som å være til barnets beste. Subsidiært gjøres gjeldende at det påkjente krav kan utvides til også å omfatte daglig omsorg og foreldreansvar, selv om motparten ikke samtykker. Noe av bakgrunnen for kravet er at den samværsordning som er fastsatt av herredsretten, og som er påanket, ikke fungerer. Dette aktualiserer kravet om overføring av den daglige omsorg, jf. tvistemålsloven §366 første ledd. Det er lagt ned slik påstand: «Prinsipalt: Anken fremmes. Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse oppheves. Atter subsidiært: Anken fremmes for så vidt gjelder samværsspørsmålet. I alle tilfelle: A/det offentlige tilkjennes sakens omkostninger.» I kjæremålstilsvar vises til lagmannsrettens premisser og begrunnelse for at saken er avvist. Det er lagt ned slik påstand: «1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 18. april 2000 stadfestes. 2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger med kr 500,-.» Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, skal bemerke: Ankeerklæringen ble inngitt i rett tid, men oppfylte ikke kravet i tvistemålsloven §364 annet ledd om underskrift eller medunderskrift av advokat. Denne mangel ble rettet da A den 11. januar 2000 oversendte retten anken medunderskrevet av advokat. Spørsmålet er hvilken betydning det skal ha at rettelsen ikke skjedde innen den frist som var fastsatt for dette - 5. januar 2000. I oversendelsesbrevet av 11. januar 2000 anførte A at rettens brev av 21. desember 01999, hvor det ble satt frist for retting til 5. januar 2000, først ble mottatt av ham 11. januar 2000. Som bekreftelse på dette la han ved en erklæring fra postkontoret om at post til ham hadde vært oppbevart der en tid i hans fravær. Det er ikke noe som tyder på at herredsretten hadde gitt noen ny frist for innsendelse av anke. Oversendelsesbrevet av 11. januar 2000 viser også at A var klar over at rettelsen var skjedd for sent. Etter utvalgets syn var det imidlertid grunn til å oppfatte oversendelsesbrevet som en anmodning om oppreisning, selv om det ikke var formulert slik. Etter domstolloven §155 første ledd skal en begjæring om oppreisning oppgi de grunner den hviler på og de bevis som skal gjøre dem sannsynlige. Disse krav var oppfylt. Det kan ikke være avgjørende at formell påstand om oppreisning ikke ble nedlagt. Etter utvalgets syn må det etter dette legges til grunn at oppreisning er begjært i tide. Etter omstendighetene finner ikke utvalget at den senere korrespondanse om oppreisningsspørsmålet kan føre til en annen konklusjon. Lagmannsrettens kjennelse må bli å oppheve, og saken hjemvises til lagmannsretten for behandling av spørsmålet om oppreisning. Anken til lagmannsretten gjelder foruten samværsspørsmålet, også spørsmålet om foreldreansvar og daglig omsorg for sønnen. Motparten har protestert mot at disse kravene trekkes inn i ankesaken under henvisning til tvistemålsloven §366. Det følger av praksis at det dreier seg om nye krav, jf. utvalgets kjennelse lnr. 276 K/1997 ([[HR-1997-276-K]]). Selv om kravet til sammenheng ikke praktiseres strengt på dette området, foreligger det etter utvalgets syn ikke i dette tilfellet omstendigheter som gir grunnlag for å tillate disse krav trukket inn i ankesaken. Lagmannsrettens kjennelse må bli å stadfeste for så vidt kravene er avvist. Kjæremålet har delvis ført frem, og saksomkostningsspørsmålet skal avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §174. Utvalget finner at hver av partene bør bære sine omkostninger i kjæremålssaken. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: Lagmannsrettens kjennelse stadfestes for så vidt kravet om foreldreansvar og daglig omsorg er avvist. For øvrig oppheves kjennelsen, og saken hjemvises til lagmannsretten for ny behandling. Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
