Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Kjæremålet gjelder spørsmål om en påberopt vitneforklaring og nærmere angitte dokumentbevis i en ankesak for lagmannsretten kan avskjæres fordi de ikke kommer saken ved, jf. tvistemålsloven §189 første ledd nr. 1. Gro Hagen tok 13. oktober 2000 ut stevning ved Tønsberg byrett mot Odd T. Løymen med krav om utbetaling av et beløp fastsatt etter rettens skjønn. Bakgrunnen var at Løymen etter avtale skulle oppføre et bolighus for Hagen, og at hun mente at det arbeid som ble utført, led av en rekke feil og mangler. På hovedforhandlingens andre dag - 23. mai 2001 - ble det inngått rettsforlik. Dette gikk blant annet ut på at huset skulle rettes i samsvar med sakkyndig rapport datert 15. januar 2001 fra takstmann Ulf Rygh. Rettsforliket punkt 3, 4 og 6 inneholdt blant annet følgende: «3. Byggmester Egil Aashammer skal være ansvarlig for utbedringsarbeidene. Odd Løymen kan foreta deler av arbeidet under Aashammers ledelse. .... 4. Utbedringsarbeidet skal godkjennes av takstmann Ulf Rygh som således er den som avgjør om arbeidene er tilfredsstillende utført. ..... 6. Partene har etter dette ikke ytterligere krav mot hverandre. Odd Løymen får således ikke dekket ubetalt resttilgodehavende.» Gro Hagen har påanket rettsforliket til Agder lagmannsrett. Hun har tatt med sin far, Øyvind Hagen, som hjelpeintervenient i ankeerklæringen, og Øyvind Hagen har også sluttet seg til kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I ankesaken for lagmannsretten er det gjort gjeldende at forliket er ugyldig som overenskomst, og at det har vært feil ved saksbehandlingen, jf. tvistemålsloven §286 annet ledd nr. 2 og 4. Som grunnlag for at forliket er ugyldig som overenskomst, hevdes det for det første at det foreligger bristende forutsetninger. Forliket sier at byggmester Egil Aashammer skal være ansvarlig for utbedringsarbeidene, og at Løymen bare kan foreta deler av arbeidet under Aashammers ledelse. Hagen gikk ut fra at dette var klarert med Aashammer og at han var villig. Det viser seg imidlertid at han ikke er villig, og at han ikke vil ha noe med saken å gjøre. Det var Løymen som under hovedforhandlingen foreslo Aashammer, og som dermed har forårsaket villfarelsen. For det annet hevdes det at forliket er ugyldig fordi dommeren utøvet press for å få det i stand, og fordi dommeren på mange måter, som er nærmere beskrevet i anken, utviste en positiv holdning til motparten og en negativ til Hagen. Som grunnlag for anførselen om saksbehandlingsfeil, er det i anken blant annet gjort gjeldende at retten under saksforberedelsen burde ha gjort oppmerksom på at det var anledning til å kreve sakkyndige meddommere, noe Hagen først ble oppmerksom på etter at rettsforliket var inngått. Dommeren viste på mange måter at han ikke forstod det tekniske i saken. De øvrige anførslene i ankesaken har ikke betydning i denne kjæremålssaken. I prosesskrift av 28. august 2001 har Hagen påberopt tre vitner og sju dokumentbevis og krevet fremlagt regnskap m.v. Motparten motsatte seg fremleggelse av regnskap m.v. og bad om at ett av vitnene og alle de dokumentbevis som ble påberopt i prosesskriftet av 28. august 2001 ble avskåret etter tvistemålsloven §189 første ledd nr. 1. Ved beslutning i brev av 12. oktober 2001 til Hagen tok lagmannsretten - forberedende dommer - motpartens innsigelser til følge. Som begrunnelse har lagmannsretten anført: «Den sentrale bestemmelse ved avgjørelsen av motpartens innsigelser er tvistemålsloven §189 første ledd nr. 1. Denne bestemmelse gir adgang til å nekte ført bevis «naar det ikke kommer saken ved». I dette ligger at avskjæring kan skje når vedkommende bevis er uten betydning for avgjørelsen. Hvorvidt dette er tilfelle avhenger av hvilket krav beviset knytter seg til og hva som er påberopt som grunnlag for kravet. ... Ankesaken gjelder tilsidesettelse av rettsforlik inngått for byretten. De har påanket forliket og gjort gjeldende at dette er ugyldig som avtale og at byretten har begått saksbehandlingsfeil, jf. tvistemålsloven §99 annet ledd jf. §286 annet ledd nr. 2 og 4. Ugyldighetsinnsigelsen knytter seg i anken til to forhold. For det første gjøres gjeldende at det foreligger bristende forutsetninger idet byggmester Aashammer ikke har sagt seg villig til å være ansvarlig for de byggearbeider som skal utføres i henhold til forliket. For det annet påberopes byrettsdommerens opptreden under hovedforhandlingen i form av utilbørlig press m.v. Det påberopes fire saksbehandlingsfeil; for det første at De ikke ble gjort oppmerksom på adgangen til å sette retten med fagkyndige meddommere, for det annet at De ikke ble gjort kjent med at forliket kunne påankes, for det tredje at ankemotparten benyttet den oppnevnte sakkyndige til å foreta målinger på bygget og for det fjerde at rettsboken ikke er korrekt ført med hensyn til at partene ikke fikk påvise det de ønsket og at rettsforliket ikke ble lest opp. I Deres prosesskrift 28. august 2001 har De også påberopt Dem bristende forutsetninger i forhold til forlikets pkt. 6, hvor det bl.a fremgår at Odd Løymen ikke skal få dekket ubetalt resttilgodehavende. Innsigelsen på dette punkt går så vidt skjønnes ut på at Løymen ikke hadde noe resttilgodehavende. De bevis som tilbys må være av betydning for de grunnlag som det her er gjort rede for. Forhold som gjelder realiteten i det søksmål som ble fremmet for byretten faller i utgangspunktet utenfor den bevisføring som kan tillates. I det følgende gjennomgås punktvis de innsigelser som er gjort gjeldende fra motpartens side. A. Vitneforklaring fra Bjørn Ragnar Moe. Vitnet Bjørn Ragnar Moe skal etter det man kan forstå forklare seg om byggearbeider som motparten har utført for ham. Såvidt skjønnes påberopes han i forbindelse med anførselen om at forliket er ugyldig på grunn av bristende forutsetninger ved at byggmester Aashammer ikke vil være ansvarlig for de arbeider som skal utføres i henhold til forliket. Lagmannsretten anser Moes forklaring som uten noen interesse i denne sammenheng, og beviset nektes ført i medhold av tvistemålslovens §189 første ledd nr. 1. B. Bilag 1, 2 og 3 til prosesskrift 28. august 2001. Bilag 1 gjelder et byggeoppdrag Odd Løymen har hatt for Anton Bartelme og angår en annen eiendom enn i den foreliggende sak. Bilag 2 og 3 gjelder uttalelser om det aktuelle byggearbeide fra Odd Løymen forut for byrettssaken. De her nevnte dokumenter er fremlagt som bevis i tilknytning til Deres ugyldighetsinnsigelse. Lagmannsretten kan ikke se at disse dokumenter er av noen betydning for spørsmålet om det foreligger et ugyldig rettsforlik, og bevisene nektes ført i medhold av tvistemålsloven §189 første ledd nr. 1. C. Bilag 5, 6 og 7 til prosesskrift 28. august 2001. Disse dokumenter består av fotografier av de påståtte mangler ved bygget og av d dokumentasjon for krav til utførelse av visse byggearbeider. Dokumentene er oppgitt i forbindelse med anførselen om at det foreligger saksbehandlingsfeil ved at det under hovedforhandlingen for byretten ikke ble gitt anledning til å påvise de aktuelle feil. Lagmannsretten kan ikke se at fremleggelse av disse dokumenter kan gi opplysning om i hvilken utstrekning det ble gitt adgang til å foreta påvisning under byrettens behandling. Også disse bevis avskjæres etter tvistemålsloven §189 første ledd nr. 1. D. Krav om fremleggelse av motpartens regnskaper m.v. De har krevet fremlagt motpartens regnskaper og bestillinger for årene 1998 og 1999 og opplysninger om hva som er solgt til Odd Løymen i disse år fra Byggmakker Zeiner og Vestfold Kobber & Blikkenslagerverksted AS. Disse krav er fremsatt i forbindelse med Deres anførsel om at forliket lider av bristende forutsetninger i og med at det i forlikets pkt. 6 heter at Odd Løymen ikke får dekket ubetalt resttilgodehavende. Poenget med anførselen er såvidt skjønnes at de mener at Løymen ikke hadde noe tilgodehavende mot Dem forut for forliket. Det aktuelle punkt i forliket lyder slik: «Partene har etter dette ikke ytterligere krav mot hverandre. Odd Løymen får således ikke dekket ubetalt resttilgodehavende.» Annen setning i dette forlikspunktet er bare en presisering av det som står i første punktum om at forliket medfører at partene ikke har ytterligere krav mot hverandre utover hva som følger av forliket. Det er etter dette åpenbart at den dokumentasjon som kreves fremlagt ikke har noen betydning for spørsmålet om forliket må tilsidesettes på grunn av bristende forutsetninger. Også disse bevistilbud avskjæres i medhold av tvistemålsloven §189 første ledd nr. 1.» Gro Hagen og Øyvind Hagen har påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De har anført at en rekke av de avskårne bevis knytter seg til motpartens anførsel i anketilsvaret om at feilrettingen på huset kan utføres av Odd Løymen med godkjennelse av Ulf Rygh selv om Egil Aashammer ikke bistår som det står i rettsforliket. Bevisene under lagmannsrettens punkt A og B skal imidlertid godtgjøre at Odd Løymen ikke klarer å utbedre sine feil. Bevisene under B godtgjør at et firma ikke ville ha oppdraget med å utbedre feil på Anton Bartelmes hus da de fikk vite at Løymen hadde stått for byggingen. Etter den kjærende parts syn er det saklig grunn til å få belyst Løymens manglende faglige kvalifikasjoner. Odd Løymen har tatt til motmæle og anført at det under forhandlingene i byretten ble uttalt fra de møtende sakkyndige, byggmestrene Akerholt og Rygh, at utbedringsarbeidene ikke var spesielt kompliserte, og at Løymen ville kunne utføre dem. Forlikets kontrollordning ble etablert for å forvisse seg om at arbeidene ble fagmessig utført. Løymen har drevet som snekker med oppføring av bolighus siden 1953 og har håndverksbrev fra 1971, og har hatt ansvarsrett for oppføring av boliger i en rekke kommuner. Med kjæremålstilsvaret er fremlagt blant annet bekreftelser fra to kommuner for å godtgjøre dette. Utformingen av rettsforliket tok til fulle hensyn til Gro Hagens mistillit til Løymen, og det kan da ikke være behov for bevisføring om hans kvalifikasjoner. Det vises for øvrig til lagmannsrettens begrunnelse. Odd Løymen har nedlagt slik påstand: «Agder lagmannsretts beslutning av 12.10.2001 om avskjæring av bevis stadfestes.» Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker: Den angrepne beslutning er truffet av lagmannsretten som første instans. Kjæremålsutvalget har derfor full kompetanse ved behandlingen av kjæremålet. Som lagmannsretten har fremholdt, er det et vilkår for at et bevis skal kunne avskjæres etter tvistemålsloven §189 første ledd nr. 1, at det er irrelevant for avgjørelsen av saken, jf. Skoghøy: Tvistemål, 2. utg. (2001), side 654 og Schei: Tvistemålsloven med kommentarer, 2. utg. (1998), side 642. Spørsmålet om hva som er relevant, må avgjøres på bakgrunn av hva lagmannsretten kan prøve i ankesaken. Det er ikke tilstrekkelig for avskjæring etter §189 første ledd nr. 1 at beviset er perifert eller antas å ha liten betydning. Etter tvistemålsloven §287 annet ledd, jf. §99 annet ledd kan enhver av partene i forbindelse med anke over rettsforlik «bringe ind til paadømmelse det krav, som forliket angaar». I dette tilfellet har verken den ankende part eller ankemotparten fremsatt slikt krav. Det lagmannsretten skal avgjøre, er hvorvidt rettsforliket skal oppheves på noen av de grunnlag som den ankende part har anført. Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det klart at de bevis som er nevnt i punktene C og D i lagmannsrettens beslutning, er uten betydning for spørsmålet om det er grunnlag for å oppheve rettsforliket. På disse punktene slutter kjæremålsutvalget seg til den begrunnelse lagmannsretten har gitt. De bevis som er nevnt i punktene A og B, har Gro Hagen påberopt som grunnlag for anførselen om at rettsforliket er ugyldig på grunn av bristende forutsetninger, og disse tar i følge Hagen sikte på å godtgjøre at Odd Løymen ikke er tilstrekkelig faglig kvalifisert, og at han ikke klarer å utbedre sine feil. Disse bevisene, som dels er knyttet til omtvistede vurderinger av andre byggearbeider som Løynen har utført, må etter utvalgets oppfatning anses som nokså perifere. Ved vurderingen av om det foreligger bristende forutsetninger, kan imidlertid disse bevisene ikke anses fullstendig irrelevante, og de kan da ikke avskjæres etter §189 første ledd nr. 1. Den nødvendige styring med at det ikke blir trukket inn uvedkommende omstendigheter, og at saken blir utredet uten unødig vidløftighet, må skje under ankeforhandlingen, jf. tvistemålsloven §327, jf. §377. Etter dette må den kjærende part tillates å føre Bjørn Ragnar Moe som vitne under ankeforhandlingen og å fremlegge som bevis bilag 1, 2 og 3 til prosesskrift av 28. august 2001 til lagmannsretten. For øvrig må lagmannsrettens beslutning stadfestes. Avgjørelsen av saksomkostningene i anledning av kjæremålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf. tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Gro Hagen tillates å føre Bjørn Ragnar Moe som vitne under ankeforhandlingen for lagmannsretten og å fremlegge som bevis bilag 1, 2 og 3 til prosesskrift av 28. august 2001 til lagmannsretten. For øvrig stadfestes lagmannsrettens beslutning. 2. Avgjørelsen av saksomkostningene for Høyesteretts kjæremålsutvalg utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
