Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer <b>Stang Lund</b>: Saken gjelder utmåling av straff og oppreisning for to samleier med en 14 år gammel jente. A ble 10. januar 2001 satt under tiltale etter straffeloven §196 første ledd for å ha hatt utuktig omgang med noen som var under 16 år. Trondenes herredsrett avsa 23. juli 2001 dom som for A hadde slik domsslutning: <span id="rp-innrykk">«II. A, født *.*.1981, dømmes for overtredelse av straffeloven §196 første ledd til en straff av fengsel i 5 - fem - måneder, hvorav 60 - seksti - dager gjøres betinget i en prøvetid på 2 - to - år, jf. straffeloven §52, §53, §54 Til fradrag i straffens ubetingede del kommer 2 - to - dager for utholdt varetekt.</span> <span id="rp-innrykk">...</span> <span id="rp-innrykk">V. A, født *.*.1981, dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med kr 20.000, - tjuetusen - innen to uker fra dommens forkynnelse.</span> <span id="rp-innrykk">VI. Saksomkostninger idømnmes ikke.»</span> A anket dommen til Hålogaland lagmannsrett. Anken rettet seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og subsidiært straffutmålingen. I dom 22. november 2001 ([[LH-2001-711]]) opprettholdt lagmannsretten straffen på fengsel i fem måneder, hvorav seksti dager betinget. Oppreisningen ble imidlertid økt til 35.000 kroner. Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av herredsrettens og lagmannsrettens dommer. A har anket over straffutmålingen. I medhold av straffeprosessloven §434 første ledd etter endringslov 4. mai 2001 nr. 16 har han også anket Side:731 over utmålingen av oppreisningen. Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 11. desember 2001 å tillate anken fremmet. <span id="premiss"><b>Jeg er kommet til</b> at anken må tas til følge.</span> Domfelte, som er fra Algerie og har bodd i Norge noen år, er kjent skyldig i ved to anledninger i tiden torsdag 23. til lørdag 25. mars 2000 å ha ført sin penis inn i vagina til B, født *.*.1986, og gjennomført samleie med henne. De straffbare forhold fant sted da fornærmede oppholdt seg i leiligheten til domfelte og en venn av ham. Lagmannsretten uttalte om hendelsesforløpet blant annet: <span id="rp-innrykk">«Torsdag 23 mars 2000 om ettermiddagen bestemte de seg for å dra fra X, «på rømmen». De hadde lite penger - C 30 kroner, B ca 200 -, lite klær og ingen faste planer. De fikk haik til Y, og kom dit utpå kvelden.</span> <span id="rp-innrykk">Utenfor en kiosk ble de tilsnakket av 3 unge menn i en bil. Den ene ba gjennom vinduet om hjelp til å åpne bildøren, som bare kunne åpnes utenfra, og ba samtidig jentene ta plass i bilen. Jentene satte seg inn, de var sultne og hadde ikke noe sted å bo. Mennene spurte om navn og alder, ifølge As forklaring i lagmannsretten. Jentene har forklart at de oppga uriktige navn og sa de var 16. A ba den ene, B, om legitimasjon fordi hun så så ung ut, uten å få dette. D og A inviterte jentene hjem til seg. ...</span> <span id="rp-innrykk">Fra kvelden torsdag 23. mars/natt til fredag 24. mars til utpå ettermiddagen lørdag 25. mars - etter forklaringer vedrørende mobiltelefonsamtaler mellom B og hennes mor over Ds mobiltelefon, lørdag ca kl 1700 - var jentene i leiligheten til D og A. Jentene ønsket ikke å bli funnet og brakt tilbake til X og holdt seg innendørs. B skal ha gått en liten tur og handlet i kiosken nær ved.</span> <span id="rp-innrykk">... I følge jentene, ble det spist, snakket, sett TV og video, mens de to hele tiden ble utsatt for «klåing» og mildt press for å gå med på seksuell omgang, også samleier. Alle oppholdt seg mest i stuen, C og D hele tiden, mens B og A også var alene på soverommet.</span> <span id="rp-innrykk">...</span> <span id="rp-innrykk">C har videre forklart at hun en gang, da B og A var alene på soverommet, hørte stønnelyder derfra og antok at de hadde samleie. B har forklart at A natt til fredag fikk av henne plagg for plagg, og uten at hun ønsket det, hadde samleie med henne. Også lørdag formiddag har hun forklart at det kom til samleie mellom dem.»</span> Ved straffutmålingen la lagmannsretten vekt på at fornærmede nettopp var fylt 14 år, og at også A syntes hun så ung ut. Etter å ha vist til viktigheten av at den beskyttelse lovgiver har gitt barn under 16 år blir respektert, fortsatte retten: <span id="rp-innrykk">«I denne saken er gjennomført to samleier. Selv om fornærmede frivillig oppholdt seg hos tiltalte og det ikke er tale om vold, har hun følt seg presset og faktisk vært ledet til handlinger hun intellektuelt og følelsesmessig ikke har vært i stand til å vurdere og se konsekvensene av. Forholdet har noe preg av utnyttelse. Jentene hadde søkt opphold hos A og D, og A valgte da å øve press for å oppnå sex med en jente som han ikke hadde noe kjærlighetsforhold til. Det ble ikke brukt prevensjon.»</span> Jeg nevner først at straffeloven kapittel 19 om forbrytelser mot sedeligheten, Side:732 og herunder §196 om straff for seksuell omgang med barn under 16 år, ble endret ved lov 11. august 2000 nr. 76. Et flertall i et underutvalg til straffelovkommisjonen hadde blant annet foreslått å senke den strafferettslige seksuelle lavalder til 15 år, jf. NOU 1997:23 side 26 flg. og sidene 100-102. Forslaget ble ikke fulgt opp. Endringene i §196 første ledd, som A er dømt etter, er bare av redaksjonell karakter, jf. Ot.prp.nr.28 (1999-2000) side 56 annen spalte og side 114 annen spalte. I forbindelse med lovendringen ga både departementet og justiskomiteen utrykk for at straffenivået for alvorlige seksuelle overgrep mot barn gjennomgående synes å være for lavt, jf. proposisjonen side 59 og Innst.O.nr.92 (1999-2000) sidene 19-20. Om betydningen av disse uttalelser viser jeg til [[Rt-2001-1674]] på side 1677. Jeg forstår uttalelsene slik at de først og fremst tar sikte på alvorlige seksuelle overgrep mot barn. Seksuell omgang blant ungdom i aldersgruppen 14 til 16 år kan måtte bedømmes på en noe annen måte. Jeg bemerker at seksuell omgang ikke nødvendigvis er et alvorlig seksuelt overgrep når den fornærmede er i aldersgruppen 14 til 16 år. Den krenkedes og gjerningsmannens alder og utvikling er vesentlig, noe som har fått uttrykk i bestemmelsens fjerde ledd om bortfall av straff ved jevnbyrdighet i alder og utvikling. Selv om vilkårene for bortfall av straff ikke foreligger, vil nærhet i alder og utvikling være et moment ved utmåling av straffen, jf. [[Rt-1999-1892]]. Når den krenkede bare er 14 år, vil seksuell omgang oftere kunne være et overgrep eller en utnyttelse. Fornærmede var 14 år og 2 uker og domfelte 19 år og 2 måneder da den seksuelle omgang fant sted. Aldersforskjellen er klart for stor til at fjerde ledd om bortfall av straff kan få anvendelse, jf. [[Rt-1999-1892]] med videre henvisninger. Etter min mening vil det forhold at fornærmede nettopp hadde fylt 14 år normalt tale for ubetinget fengsel når den seksuelle omgang er samleie. Fornærmede forklarte for lagmannsretten at hun i leiligheten fortalte at hun og venninnen hadde «løyet noen år på alderen.» Retten la dette til grunn og fant at domfelte ikke kunne høres med at han skulle ha vært i unnskyldelig villfarelse om hennes alder. I motsetning til herredsretten fant lagmannsretten at forholdet hadde noe preg av utnyttelse, og det er jeg enig i. Jeg legger også vekt på at domfelte er sterkt å bebreide for at han utsatte fornærmede for risikoen for å bli gravid ved ikke å bruke prevensjon. Ved en samlet vurdering av forholdene i denne sak og tidligere rettspraksis har jeg imidlertid kommet til at den straff som lagmannsretten har utmålt, er noe for streng. Jeg legger her en viss vekt på nærhet i alder, og at fornærmede frivillig valgte å oppholde seg i leiligheten til lørdag ettermiddag. Jeg finner en straff på ubetinget fengsel i 60 dager passende. Domfeltes anke over oppreisningen gjelder utmålingen. Han anfører at oppreisningen er for høy ut fra rettspraksis og en konkret vurdering av saken. Jeg finner at oppreisningen er satt for høyt. Ved en samlet vurdering av gjerningsmannens og fornærmedes forhold i vår sak finner jeg at oppreisning i dette tilfellet passende kan settes til 10.000 kroner. Side:733 Jeg stemmen for denne dom: I lagmannsrettens dom i sak nr. 2001-711 M11 gjøres disse endringer: 1. Straffen settes til ubetinget fengsel i 60 - seksti - dager. 2. Oppreisningen settes til 10.000 - titusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. Dommer <b>Lund</b>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommer <b>Gussgard</b>: Likeså. Dommar <b>Utgård</b>: Det same. Dommer <b>Aasland</b>: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne <span id="slutning"><center><b>D O M :</b></center></span> I lagmannsrettens dom i sak nr. 2001-711 M11 gjøres disse endringer: 1. Straffen settes til ubetinget fengsel i 60 - seksti - dager. 2. Oppreisningen settes til 10.000 - titusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
