Rediger Høyesterett: HR-2001-193

Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:

Handlingen du prøvde å utføre kan kun utføres av brukere i gruppa Brukere.
Du må bekrefte e-postadressen din før du kan redigere sider. Vennligst oppgi og bekreft e-postadressen din via innstillingene dine.

For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):

Hva heter hovedstaden i Norge

Instans:
Dato:
Publisert:
Stikkord:
Sammendrag:	A ble i 1990 dømt for forbrytelse mot Straffeloven (1902) § 195 første ledd, første straffalternativ, jf. annet ledd (utuktig omgang med barn under 14 år), til fengsel i 4 år og med sikringsbemyndigelse for påtalemyndigheten. I 1998 ble det tatt ut tiltale på grunnlag av det samme forholdet som han var dømt for, med sikte på forlenget sikring. Byretten forlenget sikringsbemyndigelsen med 5 år. Lagmannsretten forkastet As anke. Han anket til Høyesterett. Anken gjaldt lagmannsrettens lovanvendelse, subsidiært spørsmålet om sikringsbemyndigelse skulle gis og i tilfelle i hvilket omfang. Under ankeforhandlingen ble utsettelse av ankeforhandlingen tatt opp under henvisning til Straffeprosessloven (1981) § 294. Aktor og forsvarer sa seg enige i utsettelse. Det ble senere samme dag avsagt en begrunnet beslutning om utsettelse av ankesaken, idet anken ikke kunne avgjøres på forsvarlig måte på det bevismessige grunnlaget som var fremlagt for Høyesterett. Årsaken til dette var at lagmannsrettens kjennelse var svært uklar når det gjaldt to forhold knyttet til As opptreden overfor barn. Retten forutsatte at saksforberedelsen ble påskyndet, og at aktor og forsvarer konfererte om det ville være tilstrekkelig med bevisføring i form av politirapporter, eller om det måtte foretas nye bevisopptak.
Saksgang:
Parter:
Forfatter:
Lovhenvisninger:

Fritekst:

Dommer Gussgard: Eidsivating lagmannsrett avsa 14. mars 1990 dom med slik domsslutning: «1. A, født *.*.1941, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ jf. annet ledd, til en straff av fengsel i 4 - fire - år. 2. Påtalemyndigheten får fullmakt til å benytte sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 a-f overfor A inntil 5 - fem - år. 3. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale oppreisning til B etter skadeserstatningslovens §3-5a og b, jf. §3-3 med 50.000, - femtitusen - kroner. 4. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale saksomkostninger til det offentlige med 6.000 - sekstusen - kroner.» Statsadvokatene i Oslo tok 2. februar 1998 ut tiltale mot A på grunnlag av samme forhold som han var dømt for i nevnte dom, med sikte på å få forlenget sikringsbemyndigelsen med 5 år. Oslo byrett avsa 20. august 1998 dom med slik domsslutning: «Påtalemyndigheten gis bemyndigelse til å anvende sikringsmidler som nevnt i straffelovens §39 nr. 1 a) - f) overfor A, født *.*.1941, for et tidsrom av inntil 5 - fem - år.» A anket over byrettens saksbehandling, bevisbedømmelse og lovanvendelse. Borgarting lagmannsrett forkastet anken ved kjennelse 8. desember 2000. A påanket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett på grunn av feil i saksbehandlingen og lovanvendelsen. Subsidiært anket han over straffutmålingen. Dette siste må forstås slik at det gjelder spørsmålet om sikringsbemyndigelse skal gis, og i tilfelle hvilket omfang en sikringsbemyndigelse skal ha. Høyesteretts kjæremålsutvalg tillot anken fremmet, med unntak for anken over saksbehandlingen. Ankeforhandling ble holdt 9. mai 2001. Etter at forsvareren hadde redegjort for anken og aktor hadde gjennomgått påtalemyndighetens bevisgrunnlag for å kreve sikringen forlenget, ble utsettelse av ankeforhandlingen tatt opp. Bakgrunnen for dette var at det kunne være et spørsmål om Høyesterett hadde tilstrekkelig materiale til å avgjøre anken. Både aktor og forsvarer sa seg enige i at ankeforhandlingen ble utsatt. Jeg er kommet til at As anke ikke kan avgjøres på forsvarlig måte på det grunnlag som foreligger, og at saken må utsettes til ny berammelse, jf. straffeprosessloven §294. Årsaken til dette er at lagmannsrettens kjennelse er svært uklar når det gjelder to forhold. Det ene knytter seg til As opptreden overfor barn på X asylmottak. Det er opplyst i kjennelsen at utenforstående kontaktet politiet på grunn av hans opptreden der, og lagmannsretten anfører at retten etter bevisføringen ikke er i tvil om at «A i denne perioden ved flere anledninger var alene med mindreårige barn, i enkelte tilfelle under omstendigheter som ikke virker naturlige». Retten fant ikke at A hadde gitt en fullt ut troverdig forklaring på hendelsene. Forholdene knyttet til hans opptreden på asylmottaket bør klarlegges nærmere slik at Høyesterett kan få et mer tilfredsstillende grunnlag for sin vurdering. Det andre forholdet gjelder bakgrunnen for politianmeldelse av A i forbindelse med at han angivelig skal ha forsøkt å kjøpe seksuelle tjenester av en pike på 12 år. De nærmere omstendigheter omkring denne hendelsen er det også ønskelig å få nærmere belyst. Det forutsettes at aktor og forsvarer konfererer om det er tilstrekkelig med bevisføring i form av politirapporter, eller om det må foretas bevisopptak. Saksforberedelsen må påskyndes med sikte på at ankesaken kan avgjøres av Høyesterett innen rimelig tid. Jeg stemmer for denne beslutning: Ankeforhandlingen utsettes til ny berammelse. Dommar Utgård: Eg er einig med førstvoterande. Dommer Oftedal Broch: Likeså. Dommer Gjølstad: Likeså. Dommer Aasland: Likeså. Etter stemmegivningen traff Høyesterett denne <center>B E S L U T N I N G :</center> Ankeforhandlingen utsettes til ny berammelse. [[Kategori:Høyesterett]]

Redigeringsforklaring:

Dette er en mindre endring

Overvåk denne siden

Avbryt