Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
(1) Saken gjelder spørsmål om avvisning av erstatningssøksmål fra selskapskreditor mot styreleder i et aksjeselskap på grunnlag av tap som pretenderes å være påført kreditor ved at styrets disposisjoner skal ha redusert kreditorens dekningsmuligheter i selskapet, jf. aksjeloven § 17-6 og konkursloven § 118. (2) Alf Olsen var styreleder og daglig leder i Marine Investment Management AS frem til det ble åpnet konkurs i selskapet 18. desember 2003. Actinor Shipping AS er kreditor i boet. (3) Ved stevning av 12. desember 2003 reiste Actinor Shipping ASA (senere Actinor Shipping AS) søksmål mot Alf Olsen for Indre Follo tingrett med krav om erstatning. Grunnlaget for deler av erstatningskravet var at Marine Investment Management AS skal ha drevet virksomhet for kreditorenes regning forut for konkursen, og at Alf Olsen som styreleder er erstatningsansvarlig for det tap kreditorfellesskapet er påført gjennom reduserte dekningsmuligheter i selskapet. Alf Olsen påsto søksmålet avvist for denne delen. (4) Follo tingrett behandlet avvisningskravet i rettsmøte 7. februar 2006. I brev av 13. februar 2006 meddelte tingretten partene at retten hadde truffet slik beslutning: :”Retten har besluttet at saken i sin helhet blir å fremme.” (5) Alf Olsen påkjærte beslutningen til Borgarting lagmannsrett, som 4. april 2006 avsa kjennelse med slik slutning: :”1. Follo tingretts beslutning av 13. februar 2006 om å fremme saken i sin helhet stadfestes. :2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken.” (6) Alf Olsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens rettsanvendelse. (7) Den kjærende part - Alf Olsen - har i det vesentlige anført: (8) Actinor Shipping AS kan ikke som kreditor i Marine Investment Management AS’ konkursbo, fremme et direkte krav mot Alf Olsen som følge av tap Alf Olsen som styreleder og daglig leder skal ha påført Marine Investment Management AS. Økonomisk interesse i et krav gir i seg selv ikke tilstrekkelig tilknytning til søksmålsgjenstanden, jf. Schei, Tvistemålsloven, 1998, side 276. (9) En selskapskreditor kan bare fremme denne type krav i medhold av konkursloven § 118. Det er enighet mellom partene om at en slik lovforståelse følger av Høyesterettsdom inntatt i [[Rt-1993-20]]. (10) Spørsmålet saken reiser er om denne rettstilstanden ble endret gjennom vedtakelsen av ny aksjelov, jf. særlig aksjeloven § 17-6. For konkurstilfellene kan en slik endring ikke utledes av ordlyden eller forarbeidene og er heller ikke lagt til grunn i litteraturen. Samtidig ville en slik endring skape en uoversiktlig og lite heldig rettstilstand i konkurstilfellene, slik Høyesterett også ga uttrykk for i nevnte dom, og ville dessuten langt på vei gjøre konkursloven § 118 overflødig. Konkursloven § 118 må gå foran den alminnelige regelen i aksjeloven § 17-6 som lex specialis. (11) Alf Olsen har lagt ned slik påstand: :”1. Saken avvises for den del av kravet som bygger på at driften av selskapet fortsatte for kreditorenes regning. :2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken.” (12) Kjæremålsmotparten - Actinor Shipping AS - har i det vesentlige anført: (13) Det er enighet mellom partene om at spørsmålet saken reiser, er om aksjeloven § 17-6 har etablert en ny rettstilstand med hensyn til aksjonærers og kreditorers søksmålskompetanse. (14) I kjæremålet reiser den kjærende part spørsmål om Actinor Shipping AS har rettslig interesse i søksmålet. Det må legges til grunn at Actinor Shipping AS har rettslig interesse. Den kjærende parts anførsel på dette punktet er for øvrig ny for Høyesteretts kjæremålsutvalg. (15) Saken står for øvrig i samme stilling som for lagmannsretten, og det gjøres gjeldende at lagmannsrettens rettsanvendelse er riktig. Actinor Shipping AS slutter seg til lagmannsrettens kjennelsesgrunner og viser til tilsvaret for lagmannsretten. (16) Før vedtakelsen av den nye aksjeloven var det riktig at kravet bare kunne vært fremmet etter reglene i konkursloven § 118. Etter aksjeloven § 17-6 vil en enkeltkreditor nå også kunne fremme søksmål etter aksjelovens regler. Det kan ikke utledes av verken ordlyden eller forarbeidene til aksjeloven § 17-6 at bestemmelsen ikke skal gjelde i konkurstilfellene, eller at det skal gjelde bestemte kvalifikasjoner for så vidt gjelder anvendelsen av bestemmelsen. Den eneste begrensningen i enkeltkreditorenes rett til å fremme krav er at eventuelle krav fra selskapet har fortrinnsrett. Dette går direkte frem av bestemmelsen. (17) En slik forståelse av aksjeloven er også lagt til grunn i litteraturen, jf. kommentarutgaven til aksjeloven og professor Rune Sæbøs artikkel i Nybrott og odling, festskrift til Nils Nygaard (2002) side 199 flg. (18) Den kjærende parts forståelse av aksjeloven § 17-6, som innebærer at det skal innfortolkes begrensninger i bestemmelsen som ikke fremgår av ordlyden, vil skape en uheldig rettsusikkerhet med hensyn til rekkevidden av slike eventuelle begrensninger. Dette tilsier at kreditorenes søksmålsadgang bare skal være underlagt de begrensninger som går frem av loven. (19) Actinor Shipping AS har lagt ned slik påstand: :”1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 04.04.2006 stadfestes. :2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken.” (20) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og at utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven § 404 første ledd. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolkning - tolkningen av aksjeloven § 17-6 og konkursloven § 118 - som utvalget kan prøve. (21) Lagmannsretten la til grunn at en som har krav mot et selskap, kan reise erstatningssøksmål mot medlemmer av selskapets styre på grunnlag av tap som kreditoren påstår å være påført ved at styrets disposisjoner har redusert kreditorenes mulighet for dekning fra selskapet. (22) I Høyesteretts dom i [[Rt-1993-20]] ble det lagt til grunn at kreditorene ikke hadde en slik mulighet. Spørsmålet er - slik partene er enige om - hvorvidt dette er endret ved aksjeloven fra 1997, nærmere bestemt § 17-6, som lyder slik: :”Aksjeeiere, kreditorer eller andre som har lidt tap fordi selskapet er påført tap, er bundet av selskapets skadeoppgjør, og deres krav står tilbake for selskapets krav.” (23) Bestemmelsens ordlyd sier ikke at selskapskreditorene har adgang til å gå på styremedlemmer, men kan synes å forutsette en slik adgang. (24) Lagmannsretten uttaler i sin grundige kjennelse: :”I lovproposisjonen [Ot.prp. nr. 23 (1996-1997) side 122] uttaler departementet at det er lite behov for å begrense adgangen til direkte krav for kreditorer, og at en ikke ville følge opp forslaget fra Aksjelovutvalget om å avskjære direkte krav fra kreditorer og aksjeeiere. Man fant det imidlertid nødvendig å lovfeste at selskapets krav har fortrinnsrett, slik det nå fremgår av ordlyden i bestemmelsen. I kommentaren til § 17-6 (forslagets § 17-7) på side 181 i proposisjonen vises til ovenstående alminnelige bemerkninger, og at bestemmelsen forutsetter at aksjeeiere, kreditorer eller andre kan gjøre direkte krav gjeldende. Det framgår av Innst. O. nr. 80 (1996-97) side 30 at komiteens flertall støtter forslaget. :I Aarbakke m.fl.: Aksjeloven og allmennaksjeloven med kommentarer, 2. utgave side 958 drøftes om bestemmelsen skal forstås slik at spørsmålet om adgang til direkte søksmål fortsatt skal overlates til rettspraksis, og at bestemmelsen bare fastslår den subsidiære karakter av et slikt krav. Den konkluderer med at det synes mest nærliggende å tolke bestemmelsen slik at søksmål fra aksjeeiere og kreditorer i utgangspunktet kan fremmes, dvs at § 17-6 er hjemmel for slike krav. Til sammenligning er vist til Rt 1997 side 473, som gjaldt forståelsen av bestemmelser i daværende aksjelovs kapittel 15, spørsmålet om en aksjeeier hadde søksmålskompetanse for så vidt angikk et pretendert krav på erstatning for sin andel av selskapstap. :I festskrift til Nils Nygaard, Nybrott og odling, fra 2002, uttaler dr. juris Rune Sæbø i sitt bidrag om ”erstatningskrav i aksjeselskapsforhold”, side 208 at aksjeloven § 17-6 ikke viderefører ”Høyesteretts løsning fra Rt 1993.20 med en hovedregel om at kreditor ikke kan kreve erstatning og en sterkt skjønnsmessig unntaksregel hvor kreditor kan kreve erstatning”. Det anføres at det kan diskuteres om bestemmelsen er hjemmel for slike særkrav. Etter Sæbøs syn bør bestemmelsen ”sees som en regel som forutsetter adgang til å fremme særkrav som nevnt i bestemmelsen, og som har som formål å regulere forholdet mellom slike særkrav og selskapskravet”. :Ved lovtolkingen finner lagmannsretten støtte for avgjørelsen i de refererte syn fra teorien. Det legges til grunn at lovgiver faktisk endret rettstilstanden etter Rt 1993 side 20 (Sjødaldommen) ved den nye aksjeloven § 17-6, og at den riktige forståelse av bestemmelsen er at den forutsetter at kreditor har slik søksmålskompetanse, slik Actinor pretenderer. Lagmannsretten finner også at dette syn best samsvarer med ordlyden i bestemmelsen, og de motiver som er referert foran. Om bestemmelsen også skal anses som lovhjemmel for et slikt krav, eller om den bare regulerer forholdet mellom et slikt krav og selskapskravet, er ikke avgjørende for avvisningsspørsmålet.” (25) Kjæremålsutvalget er enig i den tolkning av aksjeloven § 17-6 som lagmannsretten gir uttrykk for. (26) Den kjærende part viser også til konkursloven § 118. Bestemmelsen gjelder imidlertid adgangen for enkeltkreditorer til å reise sak på boets vegne, og den rett eller de beløp som eventuelt blir vunnet, tilfaller boet. Kjæremålsutvalget kan ikke se at bestemmelsen har betydning for saken. (27) Kjæremålet må etter dette forkastes. (28) Kjæremålsmotparten har - i likhet med den kjærende part - nedlagt påstand om at saksomkostningsavgjørelsen utstår til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken, se tvistemålsloven § 179 første ledd tredje punktum. Utvalget tar påstanden til følge. (29) Kjennelsen er enstemmig. S L U T N I N G : Kjæremålet forkastes. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
