Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
(1) Saken gjelder en advokats ansvar for rettsgebyr etter å ha overtatt som prosessfullmektig etter en advokat som har krevd etterskuddsvis betaling etter rettsgebyrforskriften § 3-1. (2) Advokat Dennis Ekpete tok ut stevning i sivil sak for Stavanger tingrett på vegne av saksøker med etterskuddsvis betaling av rettsgebyret. Advokat Ekpete avviklet senere sin praksis, og advokat Tomm Skaug tok over som prosessfullmektig for saksøker. (3) Etter å ha avsagt dom i saken, fakturerte tingretten advokat Skaug for rettsgebyret på 6 760 kroner i medhold av rettsgebyrforskriften § 3-1 første ledd annet punktum. Etter noe korrespondanse med advokat Skaug, opprettholdt Stavanger tingrett kravet i brev 31. mars 2006. (4) Advokat Skaug påkjærte tingrettens beslutning til Gulating lagmannsrett, som 11. september 2006 avsa kjennelse med slik slutning: :”1. Stavanger tingretts avgjørelse med krav om innkreving av rettsgebyr fra advokat Tomm Skaug i sak nr 05-006968TVI-SBYR, tas ikke til følge. :2. Advokat Tomm Skaug tilkjennes saksomkostninger fra Staten v/Stavanger tingrett med 46.562,50 - førtisekstusenfemhundreogsekstito50/00 - kroner. Beløpet forfaller til betaling 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.” (5) Staten v/Justis- og politidepartementet har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens lovtolking, saksbehandling og omkostningsavgjørelse. (6) Den kjærende part - staten v/Justis- og politidepartementet - har i det vesentlige anført: (7) Staten har rett til å påkjære lagmannsrettens kjennelse, og staten v/Justis- og politidepartementet er riktig partsangivelse. Staten er direkte berørt av lagmannsrettens kjennelse ved at denne avgjør statens rett til gebyr og pålegger staten å betale betydelige saksomkostninger til advokat Skaug. (8) Lagmannsretten har tolket rettsgebyrloven § 2, jf. rettsgebyrforskriften § 3-1 feil når retten har lagt til grunn at en advokat som overtar et prosessoppdrag, ikke er ansvarlig for innbetaling av rettsgebyr, med mindre advokaten uttrykkelig har erklært at han eller hun påtar seg slikt ansvar. (9) Subsidiært anføres det at kjennelsesgrunnene ikke er tilstrekkelige til å prøve lovtolkingen. (10) Videre påkjæres lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse. Beløpet overstiger det som kan anses som nødvendige utgifter i anledning kjæremålet. Kontakten mellom tingretten og Skaug var begrenset til en telefon 8. mars 2006 og brev. Det er også en saksbehandlingsfeil at det meget høye kravet ikke ble forelagt departementet eller tingretten for uttalelse før retten tok stilling til kravet. (11) Høyesteretts kjæremålsutvalg vil ha like godt grunnlag for å vurdere advokat Skaugs omkostningskrav som lagmannsretten ved en eventuell hjemvisning. Dersom utvalget er enig i at omkostningsfastsettelsen ikke kan opprettholdes, bes det om at utvalget fastsetter den endelige størrelsen på advokat Skaugs saksomkostninger. (12) Den kjærende part har lagt ned slik påstand: :”Gulating lagmannsretts kjennelse av 11. september 2006 oppheves og hjemvises til ny behandling. :Staten v/Justis- og politidepartementet tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.” (13) Kjæremålsmotparten - advokat Tomm Skaug - har i det vesentlige anført: (14) Riktig partsangivelse for den kjærende part skal være staten v/Stavanger tingrett. (15) Staten v/Stavanger tingrett, eventuelt Justisdepartementet, er ikke kjæremålsberettiget i saken, jf. tvistemålsloven § 396, og har heller ikke rettslig interesse i kjæremålet. Dette må derfor avvises. (16) Det legges til grunn at saksomkostningsdelen av kjæremålet skal behandles etter forvaltningsloven § 36, jf. rettsgebyrloven § 5b siste ledd. I den grad tvistemålslovens regler kommer til anvendelse, følger det av § 181 at kjæremålsutvalget ikke kan prøve omkostningenes størrelse dersom kjæremålet avvises. (17) Det kan ikke ses at lagmannsretten i sin begrunnelse har lagt til grunn en uriktig lovtolking. Kjennelsesgrunnene er fullt ut tilstrekkelige til å prøve lovtolkningen. (18) Omkostningsoppgaven for tingrett og lagmannsrett omfatter arbeid som har vært nødvendig for en forsvarlig gjennomføring av klagesaken/kjæremålet. Stavanger tingrett må bære ansvaret for det omfanget saken har fått. Det var ingen saksbehandlingsfeil av lagmannsretten ikke å forelegge omkostningsoppgaven for staten når omkostningsansvar ilegges etter forvaltningsloven § 36, og en eventuell feil har uansett ikke hatt betydning for resultatet. (19) Kjæremålsmotparten har lagt ned slik påstand: :”Prinsipalt: :1. Statens kjæremål 03.10.06 over Gulating lagmannsretts kjennelse 11.09.06 i sak nr 06-065077KSI-GULA forkastes, og saken avvises. :Subsidiært: :2. Statens kjæremål 03.10.06 over Gulating lagmannsretts kjennelse 11.09.06 i sak nr 06-065077KSI-GULA, tas ikke til følge. :I begge tilfeller: :3. Advokat Tomm Skaug tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.” (20) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve saksbehandlingen ved lagmannsretten og lovtolkingen, jf. tvistemålsloven § 404 første ledd nr. 2 og nr. 3. I kjæremålet over saksomkostninger for lagmannsretten har utvalget full kompetanse etter § 181 første ledd. (21) Staten v/Justis- og politidepartementet har i rett tid påkjært lagmannsrettens tolking av rettsgebyrloven § 2 jf. rettsgebyrforskriften § 3-1. I anledning anførslene i tilsvaret om avvisning bemerkes at også staten har adgang til å påkjære avgjørelser etter rettsgebyrloven § 5 a, og at Justisdepartementet varetar statens interesse i slike saker, jf. eksempelvis [[Rt-2006-435]] og [[Rt-2005-434]]. Utvalget finner det klart at staten har aktuell rettslig interesse i kjæremålet, som gjelder forståelsen av rettsgebyrloven og forskrift til denne og statens omkostningsansvar. (22) Det følger av rettsgebyrloven § 2 første ledd at gebyr for forretningen og andre nødvendige gebyrpliktige forretninger som følger med, skal betales av den som har begjært forretningen. Når en forretning begjæres av en person eller myndighet på vegne av en annen, blir begge ansvarlig for gebyret, jf. tredje ledd første punktum. Gebyr betales på forskudd med mindre annet er bestemt ved forskrift, jf. § 3 første og annet ledd. (23) I sak fremmet av praktiserende advokat kan etter rettsgebyrforskriften § 3-1 blant annet rettsgebyr og sideutgifter betales når saken avsluttes ved vedkommende domstol. Dersom advokaten fratrer saken, kan retten kreve at gebyr og eventuelle sideutgifter straks innbetales, jf. forskriften § 3-1 tredje ledd. Den fratrådte advokat er ansvarlig for utgifter som er en nødvendig konsekvens av de rettergangsskritt han har vært med på, jf. [[Rt-2006-435]]. Dersom ny advokat overtar som prosessfullmektig, kan imidlertid betaling av gebyr likevel utstå såframt den nye prosessfullmektig ”erklærer seg ansvarlig for gebyret”, jf. [[Rt-1991-172]]. I Justis- og politidepartementets rundskriv G-29/98 er i merknadene til tredje ledd på side 67 uttalt at vedkommende domstol bør undersøke om den nye advokaten vil overta ansvar for betaling av påløpte gebyr og sideutgifter. Dersom den nye advokaten ikke ”uttrykkelig påtar seg ansvaret”, hefter advokaten som fratrådte fortsatt. (24) Lagmannsretten uttalte om forståelsen av rettsgebyrloven § 2 og tilhørende forskrift § 3-1: :”Det følger av lovens ordlyd at det er parten, og den som begjærer forretningen på hans vegne, som begge blir ansvarlige for gebyret. En advokat som overtar prosessoppdraget etter at forretningen er begjært, faller således ikke inn under ordlyden. Han kan overta plikten til å betale gebyr, med det krever en dispositiv handling. Det vises til Rt -1991 - 172 hvor de ankende parters advokat under forberedelse av ankesaken meddelte at han fratrådte. :[...] :Lagmannsretten forstår det slik at det for å erklære seg ansvarlig for gebyret, må det kreves noe mer enn at man meddeler at man overtar som prosessfullmektig. Utover kjærende parts meddelelse av at han overtok som prosessfullmektig, forligger ingen erklæring, verken muntlig eller skriftlig, hvor kjærende part har overtatt ansvaret for gebyret. :Det kan gjøres gjeldende at kjærende part, da han overtok prosessoppdraget, hadde en viss oppfordring til å bringe klarhet i om gebyr var betalt eller skulle betales. Hans oppfordring kan likevel ikke sies å ha vært sterkere enn rettens oppfordring til å sikre innbetaling av gebyret, eller få en erklæring fra den nye prosessfullmektigen om at han påtok seg ansvaret for dette.” (25) Utvalget kan ikke se at lagmannsretten her bygger på noen uriktig lovforståelse. Den konkrete anvendelse kan ikke prøves. (26) Etter dette må kjæremålet over lagmannsrettens forståelse av rettsgebyrloven § 2 første ledd og rettsgebyrforskriften § 3-1 forkastes. Det subsidiære grunnlag for opphevelse rettet mot kjennelsesgrunnene, trenger utvalget ikke å gå inn på. I prosesskrift 17. november 2006 (dok 27) har staten erkjent at lagmannsrettens begrunnelse er tilstrekkelig dersom riktig tolking innebærer at ny advokat bare blir ansvarlig for rettsgebyr om han uttrykkelig har påtatt seg slikt ansvar. (27) Kjæremålet gjelder også lagmannsrettens fastsettelse av saksomkostninger for lagmannsretten etter rettsgebyrloven § 5 b tredje ledd jf. forvaltningsloven § 36 første og tredje ledd første og annet punktum. (28) Lagmannsretten tilkjente med grunnlag i omkostningsoppgaven Skaug 46 562 kroner. Omkostningsoppgaven til lagmannsretten gjelder salær 36 450 kroner basert på 27 timer, hvorav noe over 17 timer gjelder kjæremålet, og med tillegg av 9 112 kroner i merverdiavgift, til sammen 45 562 kroner. Ifølge oppgaven skal beløpet innbetales til advokatens driftskonto. Utvalget bemerker at de faktiske og rettslige spørsmål i saken var relativt enkle og oversiktlige. Vesentlige og nødvendige omkostninger etter forvaltningsloven § 36 første ledd settes etter dette til 15 000 kroner. Det skal ikke beregnes merverdiavgift, da Skaug driver avgiftspliktig virksomhet. Forsinkelsesrente påløper fra den av lagmannsretten fastsatte frist for oppfyllelse. (29) Kjæremålet over lagmannsrettens lovforståelse har ikke ført fram. Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg må tilkjennes etter tvistemålsloven § 180 første ledd. Nødvendige saksomkostninger settes til 8 000 kroner, jf. § 176 første ledd. (30) Kjennelsen er enstemmig. S L U T N I N G : 1. Kjæremålet over lagmannsrettens kjennelse, slutningen punkt 1, forkastes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler staten v/Stavanger tingrett til Tomm Skaug 15 000 - femtentusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer. 3. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler staten v/Justis- og politidepartementet til Tomm Skaug 8 000 - åttetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
