Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
(1) Saken gjelder begjæring om utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 til innfordring av tvangsmulkt, jf. § 13-14 tredje ledd, jf. § 13-8 tredje ledd annet punktum. (2) Freidar Karlsen og Karl Frimann Johannessen har varig bruksrett til lokaler på gnr. 8 bnr. 277 i Askøy kommune som eies av Tveit Eiendom AS. I Midhordland tingretts sak 03-00347 A inngikk Karlsen og Johannessen den 3. februar 2004 rettsforlik med Tveit Eiendom AS. Forlikets punkt 3 lyder slik: :”Freidar Karlsen og Karl Frimann Johannessen tegner ansvarsforsikring for bruksarealet mot brann, forurensing og tingskader. Hvert år i februar skal det fremlegges forsikringsattest. Forsikringssum skal være minimum 3.000.000,- kr.” (3) Den 30. juni 2004 fremsatte Tveit Eiendom AS begjæring om tvangsfullbyrdelse av forlikets punkt 3 for Midhordland tingrett, som tok begjæringen til følge i kjennelse 1. november 2004. Slutningens punkt 1 lyder slik: :”Dersom ikke Freidar Karlsen og Karl Frimann Johannessen innen fredag 19. november 2004 oppfyller sin plikt til å tegne ansvarsforsikring for det bruksarealet som er omhandlet i rettsforlik av 3. februar 2004 mot brann, forurensing og tingskader med en forsikringssum på minimum kr 3.000.000,-, pålegges de en løpende mulkt til statskassen stor kr 500, - kronerfemhundre - for Freidar Karlsen og kr 500, - kronerfemhundre - for Karl Frimann Johannessen, for hver dag som går uten at plikten oppfylles, jfr tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 jfr § 13-8 tredje til femte ledd.” (4) Karlsen og Johannessen påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett, som i kjennelse 27. januar 2005 stadfestet tingrettens kjennelse. Slutningens punkt 1 lyder slik: :”Tingrettens kjennelse stadfestes dog slik at fristen for å tegne forsikring settes til 18. februar 2005.” (5) I begjæring 25. april 2005 til namsmannen i Askøy fremsatte Tveit Eiendom AS krav om utlegg til innfordring av tvangsmulkten overfor Karlsen og Johannessen. (6) Namsmannen tok begjæringen til følge og fastsatte 12. august 2005 utleggstrekk på 1 500 kroner per måned for begge parter til dekning av tvangsmulkt for en periode på åtte uker, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 tredje ledd, jf. § 13-8 tredje ledd tredje punktum. (7) Den 24. august 2005 omgjorde namsmannen beslutningen og opphevet utleggstrekkene. Beslutningen er begrunnet med at Karlsen og Johannessen har fremlagt dokumentasjon som viser at lokalene er forsikret fra 18. februar 2005 til 26. april 2006. (8) Forsikringen er en ”Husforsikring” i Sparebank 1 Skadeforsikring AS og ble tegnet etter lagmannsrettens kjennelse 27. januar 2005. Etter det utvalget forstår, dreier det seg om en vanlig husforsikring (fullverdi) som dekker bygningsskade og huseieransvar for de aktuelle lokalene. (9) Tveit Eiendom AS påklaget namsmannens omgjøringsbeslutning til Midhordland tingrett, som 28. desember 2005 avsa kjennelse med slik slutning: :”1. Fullbyrdelsen fremmes. :2. I saksomkostninger for retten betaler Freidar Karlsen og Karl Frimann Johannessen in solidum til Tveit Eiendom AS kr 19.595,- - kronernittentusenfemhundreognittifem - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse. Ved forsinket betaling påløper forsinkelses- rente som fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven § 3, første ledd, første punktum.” (10) Karlsen og Johannessen påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett, som 23. september 2006 avsa kjennelse med slik slutning: :”1. Tingrettens kjennelse stadfestes. :2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse plikter Freidar Karlsen og Karl Frimann Johannessen å erstatte Tveit Eiendom AS saksomkostninger for lagmannsretten med kroner 9.375 - nitusentrehundreogsyttifemkroner -.” (11) Karlsen og Johannessen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking. (12) De kjærende parter - Freidar Karlsen og Karl Frimann Johannessen - har i det vesentlige anført: (13) Lagmannsretten har lagt til grunn at namsmannen, gjennom sin beslutning om ikke å fremme utleggsbegjæringen, i realiteten har foretatt en overprøving av lagmannsrettens rettskraftige kjennelse av 27. januar 2005 som det ikke er adgang til. (14) Innsigelsen som er gjort gjeldende mot utleggsbegjæringen, er at de kjærende parter har oppfylt kjennelsen av 27. januar 2005 ved å tegne forsikring med virkningstidspunkt fra 18. februar 2005. En innsigelse som går ut på at kravet som tvangsfullbyrdes er oppfylt, kan fremmes på ethvert trinn av fullbyrdelsen. Dersom lagmannsrettens avgjørelse tas på ordet, skal tvangsfullbyrdelse fortsette etter at oppfyllelse har funnet sted. (15) Lagmannsrettens kjennelsesgrunner etterlater et inntrykk av at lagmannsretten ikke har forstått verken rettens kjennelse av 27. januar 2005 eller hva nærværende sak angår. Det går ikke frem hvilken lovregel lagmannsretten bygger sine bemerkninger på, og kjennelsesgrunnene hindrer prøving av lagmannsrettens lovforståelse. Dette er en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse. (16) Lagmannsretten har gitt uttrykk for en uriktig lovforståelse med hensyn til rettskraftvirkningene av lagmannsrettens avgjørelse 27. januar 2005. (17) Ut fra det resultat kjæremålsutvalget er kommet til, finner utvalget det ikke nødvendig å gjengi de kjærende parters øvrige anførsler. (18) De kjærende parter har lagt ned slik påstand: :”1. Midhordland tingretts kjennelse av 28.12.05 og Gulating lagmannsretts kjennelse av 23.09.06 oppheves og fullbyrdelsen nektes fremmet. :2. Tveit Eiendom AS tilpliktes innen 14 - fjorten - dager etter at Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse er forkynt, å erstatte de kjærende parters saksomkostninger for tingretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg, med tillegg av den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente utenfor forbrukerforhold fra forfall inntil betaling finner sted.” (19) Kjæremålsmotparten - Tveit Eiendom AS - har i det vesentlige anført: (20) Det erkjennes at lagmannsrettens uttalelser om at de kjærende parters innsigelser mot utleggs- begjæringen er rettskraftig avgjort, bygger på en uriktig tolking av tvangsfullbyrdelseslovens regler. Anførselen om at det etter lagmannsrettens kjennelse 27. januar 2005 er tegnet en forsikring som innebærer en oppfyllelse av kravet, kan fritt fremmes som innsigelse mot utleggsbegjæringen, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2 annet ledd. Begrunnelsen etterlater også det inntrykk at lagmannsretten har tatt feil med hensyn til hvilke innsigelser de kjærende parter faktisk har gjort gjeldende mot utleggsbegjæringen. (21) Til tross for dette må lagmannsrettens kjennelse stadfestes, siden nevnte feil ikke har hatt betydning for utfallet. Lagmannsretten har gitt en dobbelt begrunnelse for sitt resultat, og har i det påfølgende avsnittet gitt en begrunnelse som ikke inneholder verken feil eller misforståelser. Det går frem at lagmannsretten har tolket loven riktig, og at retten på en tilfredsstillende måte har tatt stilling til de kjærende parters anførsel om at saksøkers krav er oppfylt ved forsikringen som ble tegnet etter lagmannsrettens kjennelse 27. januar 2005. Lagmannsrettens konklusjon er også riktig. (22) Kjæremålsmotparten har lagt ned slik påstand: :”Prinsipalt: :1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes. :2. De kjærende parter dømmes til å erstatte kjæremotpartens omkostninger for utvalget med kroner 9.375. :Subsidiært: :1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten for fortsatt behandling. :2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til den avgjørelse som avslutter saken." (23) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det gjelder et videre kjæremål. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, som utvalget kan prøve, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2-12, jf. tvistemålsloven § 404 første ledd nr. 2 og 3. (24) Lagmannsretten har begrunnet sin avgjørelse slik: :”Lagmannsretten konstaterer at så vel tingretten som lagmannsretten forkastet de innsigelser Karlsen og Johannessen satte frem i anledning tvangsfullbyrdelsen. Videre konstaterer lagmannsretten at lagmannsrettens kjennelse er rettskraftig. Det må etter dette legges til grunn at innvendingene mot fullbyrdelsen ikke er tatt til følge, og at de plikter som følger av slutningen i lagmannsrettens kjennelse består. Det følger av kjennelsen at Karlsen og Johannessen plikter å betale en tvangsbot på kr. 500,- pr. person pr. dag inntil de oppfyller sine forpliktelser. :I dette tilfellet har namsmannen gjennom sin beslutning om å unnlate å fremme saken om fullbyrdelse i realiteten foretatt en overprøving av lagmannsrettens rettskraftige kjennelse. Namsmannen har både rett og plikt til å ta stilling til innsigelser som blir fremmet under fullbyrdelsen. I utgangspunktet var det derfor ikke uriktig av namsmannen å foreta en vurdering av de innsigelser som ble fremmet. Namsmannen har derimot ikke anledning til å overprøve lagmannsrettens rettskraftige kjennelse. Namsmannen skulle således ha lagt sistnevnte kjennelse til grunn. Ettersom det følger av lagmannsrettens kjennelse at innsigelsene ikke fører frem skulle namsmannen ha fremmet fullbyrdelsessaken. Namsmannens beslutning blir etter dette å oppheve, hvilket innebærer at tingrettens kjennelse blir å stadfeste.” (25) Et vilkår for tvangskraft er at kravet er forfalt, og at mislighold har inntrådt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-4. I dette tilfellet går det direkte frem av tvangsgrunnlaget at mulkten er betinget av at forsikring ikke er tegnet innen den frist som følger av kjennelsen. Innsigelsen om at forsikring er tegnet etter at lagmannsrettens kjennelse 27. januar 2005 var avsagt, og at det derfor ikke er påløpt noen mulkt som er forfalt og misligholdt, gjelder de materielle vilkår for tvangskraft. Dette skal namsmannen prøve av eget tiltak ved behandlingen av utleggsbegjæringen, jf. § 5-3, jf. §§ 5-4 og 7-7, og namsmannen er ikke bundet av sin tidligere beslutning om utleggstrekk, jf. § 5-15. (26) Utvalget finner på denne bakgrunn at lagmannsrettens kjennelse enten bygger på en uriktig tolking av § 4-4, eller en feil forståelse av de kjærende parters innsigelse. Kjennelsen lider dermed enten av en lovtolkingsfeil eller en saksbehandlingsfeil. (27) Lagmannsretten har uttalt at forsikringen som er tegnet, uansett ikke innebærer en oppfyllelse av lagmannsrettens kjennelse 27. januar 2005. Utvalget kan imidlertid ikke se at denne uttalelsen kan avhjelpe den feil som er begått. Når lagmannsrettens begrunnelse leses under ett, kan det reises spørsmål ved om lagmannsretten har satt seg tilstrekkelig inn i hva saken gjelder, og om lagmannsretten har foretatt en forsvarlig vurdering av de kjærende parters anførsler. (28) Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve, og saken hjemvises til fortsatt behandling i lagmannsretten. (29) Utvalget finner at spørsmålet om saksomkostninger bør utsettes til den kjennelse som avgjør saken, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 3-3, jf. tvistemålsloven § 179. (30) Kjennelsen er enstemmig. S L U T N I N G : 1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling for Gulating lagmannsrett. 2. Avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger utsettes til den kjennelse som avslutter saken. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
