Rediger Lagmannsretter: LA-1992-222

Fritekst:

År 1993 den 19. januar ble lagmannsrett holdt i rettslokalet i Statens Hus, Skien, til behandling av tvistemål for Telemark lagsogn. År 1993 den 20. januar fortsatte forhandlingene. År 1993 den 2. februar ble rett satt på ny på Agder lagmannsretts kontor i Skien for avsigelse av dom med rettens formann til stede. De øvrige dommerne har undertegnet dommen ved sirkulasjon, jfr. tvistemålsloven §153. Det ble avsagt slik dom : Saken gjelder spørsmålet om erstatning for redusert opptjeningstid i folketrygden i anledning nedsettelse av pensjonsalderen fra 68 til 67 år. Skien og Porsgrunn byrett avsa den 25. november 1991 dom i saken med slik slutning: "1. A/S Union (Union Co.) frifinnes. 2. Arne Tiedemann Bråthen betaler innen 2 -to- uker etter forkynnelse av dommen til A/S Union (Union Co.) saksomkostninger med i alt kr 31110,- - kronertrettientusenetthundreogti 00/100-. Arne T. Bråthen har den 10. februar 1992 påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. A/S Union (Union Co.) har den 6. mars 1992 inngitt tilsvar i saken. Ankeforhandling ble holdt den 19. og 20. januar 1993 i lagmannsrettens rettslokale i Skien. Partene møtte med sine prosessfullmektiger og ga forklaring. Det ble avhørt syv vitner og foretatt protokollasjon slik rettsboken viser. Saken står for lagmannsretten i en noe annen stilling enn den gjorde for byretten. Arne T. Bråthen har i motsetning til for byretten ikke krevet fullbyrdelsesdom, men dom for at erstatningsplikt foreligger. Union har på sin side frafalt den prinsipale påstanden om at saken skal avvises og den subsidiære påstanden om at kravet er foreldet. Den saksfremstilling som er gitt i byrettens dom er likevel dekkende også for lagmannsretten, og lagmannsretten nøyer seg derfor med å vise til den. Arne T. Bråthen har sammenfatningsvis gjort gjeldende: Bråthen er født i 1916 og ble ansatt i Union i 1955. Han ville ha oppnådd 19 års opptjeningstid i folketrygden ved fylte 70 år i 1986. Opptjeningstiden for ham var 20 år, ikke 40 år som den er idag. Aldersgrensen på 70 år er en absolutt grense for hvor lenge man har rett til å stå i arbeid. Man har ingen plikt til å gå av ved fylte 67 år. Aldersgrensen i Union var opprinnelig 68 år. Den ble imidlertid satt ned til 67 år med virkning fra 1. juli 1974. At Bråthen har plikt til å gå av 67 år gammel, har selskapet fått dom for i Skien og Porsgrunn byrett og Agder lagmannsrett. Det godtas derfor at han ikke kunne kreve å stå i sitt arbeid lengre enn til 67 år. Han har imidlertid krav på kompensasjon for de økonomiske ulemper dette medførte for ham. Dette følger av den personlige arbeidsavtalen. Bråthen og andre som ikke hadde full opptjening i folketrygden, fikk som følge av nedsettelsen fra 68 til 67 år redusert opptjeningstiden med ett år og dermed lavere pensjon i folketrygden. Dette tapet må Union være erstatningsansvarlig for. Arne T. Bråthen har lagt ned slik påstand: "1. A/S Union er erstatningsansvarlig for det økonomiske tap Arne T. Bråthen er blitt påført i form av redusert pensjon som følge av at A/S Union med virkning fra 1. juli 1974 satte ned pensjonsalderen fra 68 år til 67 år. 2. Ankemotparten dømmes til å betale sakens omkostninger for byrett og lagmannsrett." A/S Union (Union Co.) har sammenfatningsvis gjort gjeldende: Nedsettelsen av pensjonsalderen fra 68 år til 67 år skjedde etter en grundig behandling i selskapet. Den ble blant annet behandlet i det rådgivende tjenestepensjonsutvalget, som også hadde representanter for de ansatte. Utvalget innstilte enstemmig på en slik nedsettelse, som lenge hadde vært et krav fra arbeidstakerne og ble ansett som et gode. De ansatte var klar over at dette innebar ett års kortere opptjeningstid for folketrygden, men det ble ikke fra noe hold satt frem krav om kompensasjon for dette. Den endelige beslutningen ble tatt av styret i Union og meddelt de ansatte av selskapets administrerende direktør den 14. juni 1974. Bedriftens beslutning var ikke i strid med noen tariffavtale eller personlig arbeidsavtale, heller ikke Bråthens. Beslutningen innebærer derfor intet erstatningsansvar for Union. Dertil kommer at nedsettelsen av pensjonsalderen ikke har påført Bråthen noe økonomisk tap. Aktuarberegninger viser tvertimot at det foreligger en verdifordel på 12.158 kroner ved pensjonsalder 67 år sammenlignet med 68 år. Her er også tatt med det såkalte "ventetillegg" som folketrygden i sin tid innførte for å kompensere tapet ved å vente til 68, 69 eller 70 år med å ta ut trygden. Ser man bort fra "ventetillegget", ville Bråthens verdifordel ved å kunne ta ut trygd fra 67 år beløpe seg til 35.373 kroner. Det er for øvrig på det rene at Bråthen har oppnådd pensjonsytelser som er langt høyere enn han ville ha oppnådd under noen av de pensjonsordninger som opp igjennom årene har eksistert i Union. A/S Union (Union Co.) har lagt ned slik påstand: "1. Byrettens dom stadfestes. 2. Arne T. Bråthen dømmes til å betale saksomkostninger til ankemotparten for lagmannsretten." Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten. Lagmannsretten kan ikke se at det er ført bevis for at nedsettelsen av pensjonsalderen fra 68 til 67 år i Union med virkning fra 1. juli 1974 var i strid med den personlige arbeidsavtalen eller noen tariffavtale. Beslutningen var således verken rettsstridig eller erstatningsbetingende i forhold til Bråthen. Nedsettelsen ble for øvrig sett på som et sosialt fremskritt og innfrielsen av et krav de ansatte lenge hadde kjempet for. Noe krav om kompensasjon for redusert opptjeningstid i forhold til folketrygden ble ikke satt fram. Dertil kommer at lagmannsretten finner det bevist at Bråthen er kommet pensjonsmessig gunstigere ut som følge av nedsettelsen og dermed ikke har lidt noe økonomisk tap. Lagmannsretten slutter seg her til det som er anført av ankemotparten. Lagmannsretten tilføyer at det er uttaket av pensjonen i det åtteogsekstiende leveåret som er årsaken til at verdifordelen blir større ved avgang 67 år i forhold til å vente til 68 år. Bråthen kan i denne sammenheng ikke høres med at han dette året gikk glipp av ett års arbeidsinntekt. Lagmannsretten viser her til at det er rettskraftig avgjort og for øvrig heller ikke bestridt, at han pliktet å fratre bedriften etter oppnådd aldersgrense 67 år. Etter dette blir byrettens frifinnende dom å stadfeste. Det samme gjelder saksomkostningsavgjørelsen, som lagmannsretten ikke finner grunn til å endre. Anken har vært forgjeves, og Bråthen bør tilpliktes å erstatte motparten saksomkostningene etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Advokat Bernt A. Nakken har levert omkostningsoppgave på 38.660 kroner, hvorav salæret utgjør 29.450 kroner. Det er ikke kommet innvendinger mot oppgaven, som legges til grunn. Dommen er enstemmig. Slutning : 1. Skien og Porsgrunn byretts dom stadfestes. 2. Arne T. Bråthen dømmes til innen 2 -to- uker etter forkynnelsen av denne dom å betale til A/S Union (Union Co.) ved advokat Bernt A. Nakken sakomkostninger for lagmannsretten med kr 38.660,- - kronertrettiåttetusensekshundreogseksti -. [[Kategori:Lagmannsretter]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt