Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
År 1993 den 4. juni ble lagmannsrett holdt i Larvik sorenskriverkontor til behandling av tvistemål for Vestfold lagsogn. År 1993 den 7. juli ble rett satt på ny på Agder lagmannsretts kontor i Skien for avsigelse av dom med rettens formann til stede. De øvrige dommerne har undertegnet dommen ved sirkulasjon, jfr. tvistemålsloven §153. Det ble avsagt slik dom : I tvistemål reist av Bernt Ohna mot Nordpack AS v/styrets formann, avsa Larvik byrett 22. april 1992 dom med slik domsslutning: "1. Nordpack dømmes til å utlevere en stk telefax til Bernt Ohna. 2. Nordpack frikjennes for alle øvrige krav. 3. Bernt Ohna dømmes til å betale Nordpack saksomkostninger med kr 28.840,- - kronertjueåttetusenåttehundreogførti - . 4. Oppfyllelsesfristen for pkt. 1 og 3 settes til 14 - fjorten- dager fra denne doms forkynnelse." Om bakgrunnen for tvisten og enkelthetene i saksforholdet, partenes anførsler og påstander for byretten og dennes vurdering av de omtvistede spørsmål, vises til byrettens dom. Bernt Ohna v/advokat Jan Heftye Blehr har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Norpack AS v/advokat Søren Hellenes har imøtegått anken og påstått byrettens dom stadfestet. Ankeforhandling i saken ble holdt i Larvik 4. juni 1993. Bernt Ohna møtte og forklarte seg. Styreformann i Norpack AS, Per de Lange Kobberstad, møtte og var til stede under hele ankeforhandlingen, men forklarte seg ikke. Det ble avhørt 3 vitner, som alle forklarte seg også for byretten. Saken står på alle vesentlige punkter i samme stilling for lagmannsretten som for byretten. Bernt Ohna v/advokat Heftye Blehr har for lagmannsretten i hovedsak anført: Anken gjelder byrettens saksbehandling, bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Anken over saksbehandlingen går på domsgrunnene, som hevdes å være så knappe at det ikke kan sies å fremgå hvorledes byretten har vurdert de enkelte momenter som er lagt til grunn. I motregningstvisten har byretten unnlatt å redegjøre for de forskjellige fordringers forfallstidspunkt, og synes ikke å ha vurdert hvorvidt debitor i det enkelte tilfelle er blitt varslet om at betaling med befriende virkning bare kunne foretas til Bernt Ohna. To av disse kravspostene - krav om leie for bruk av gaffeltruck og krav om renter av husleie - er frafalt i ankesaken. I tvisten om tollregningene har byretten unnlatt å ta hensyn til den faktisk foreliggende tidslinje - den omstendighet at Norfil A/S allerede var blitt belastet regningene da Ohna kjøpte de utestående fordringene Norfil A/S hadde. Byretten synes også å ha oversett at Norpack AS, ved at Kåre Nalum utførte funksjoner i begge selskapene, var klar over at betaling med befriende virkning bare kunne skje til Bernt Ohna. Heller ikke det forhold at Norpack AS hadde full kontroll over bokføringen er nærmere drøftet i byrettens dom. Når det gjelder salget av straps-partiet, er domsgrunnene uklare med hensyn til hvilke fullmakter Gunnar Fonne hadde, og det er ikke redegjort for at han eventuelt måtte anses legitimert til å foreta salget på egen hånd. Når det gjelder rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen er anførslene fra Ohna i det alt vesentlige de samme som for byretten og som fremgår av byrettens dom. Lagmannsretten vil komme noe nærmere tilbake til anførslene fra begge parters side i forbindelse med de enkelte tvistepunktene. Bernt Ohna har i ankesaken nedlagt slik endelig påstand: "1. Nordpack A/S dømmes til å betale Bernt Ohna kr 268.430 med 18% rente fra 26. juni 1990 til betaling skjer. 2. Den ankende part tilkjennes omkostninger for begge retter." Norpack AS v/advokat Hellenes har i det vesentlige henholdt seg til byrettens domsgrunner og byrettens vurdering av saksforholdet. Det ble foretatt en grundig gjennomgang av hele sakskomplekset under 2 dagers hovedforhandling i byretten, og det er avsagt en god og riktig dom. Det alt vesentlige av de aktuelle fordringene i saken er oppstått etter 31. mars 1989, og det var utestående fordringer pr. nevnte dato Ohna ervervet fra Norfil A/S ifølge avtale av 9. mai 1989. At datoen 31. mars skulle være kommet inn i avtalen ved en skrivefeil, slik Ohna nå anfører, avvises. Ohna har ikke lidd noe økonomisk tap ved at motregning er foretatt. Norpack AS har nedlagt slik påstand: "Larvik byretts dom av 22. april 1992 stadfestes. Nordpack AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett." Lagmannsretten er kommet til at anken ikke kan føre frem, og kan på de fleste punkter tiltre byrettens vurdering av saken både når det gjelder de faktiske og rettslige spørsmål. Domsgrunnene i byrettens dom er etter lagmannsrettens mening fyldestgjørende og gir tilstrekkelig begrunnelse for domsresultatet. Ad motregningsspørsmålet: Det er uomtvistet i saken at de to selskapene praktiserte en ordning med mellomregningskonto for internt økonomisk mellomværende som ble gjort opp ved utgangen av hver måned. Denne ordningen gjaldt og ble praktisert frem til 18. mai 1989, da den ble sagt opp av Ohna. Mellomregnskapet ble deretter avsluttet. Bernt Ohna ervervet ved avtale av 9. mai 1989 de utestående fordringer som Norfil A/S hadde pr. 31. mars 1989. En fremlagt oppstilling over mellomregnskapet mellom de to selskapene for mars 1989 viser at Norfil A/S for denne måneden hadde et tilgodehavende hos Norpack AS på kr 50.463,50. Dette ble oppgjort ved at en sjekk pålydende nevnte beløp ble overført til Norfil A/S den 7. april 1989 "til oppgjør av mellomregn.kto pr 31/3-89". På dette tidspunkt forelå det ikke noen avtale om overdragelse av utestående fordringer hos Norfil A/S. Betalingen medførte følgelig at Ohna ikke ervervet noe krav mot Norpack AS ved at han 9. mai - eller eventuelt 26. april - fikk overført de utestående fordringene som Norfil A/S hadde pr. 31. mars. Nå har riktignok Ohna fremlagt en kopi av avtalen hvor det er tilføyd en håndskrevet påtegning om at i henhold til brev av 24/5-89 fra DNC skal overdragelsen også gjelde fordringer oppstått i tidsrommet 31/3-89 og frem til overtagelsestidspunktet (det er opplyst at Ohna overtok aksjene i Norfil A/S i slutten av mai 1989). Påtegningen er underskrevet av styreformannen i Norfil A/S Bjørn Egidius. Ohna har anført at datoen 31. mars i avtalen av 9. mai er en skrivefeil, og at den rettslige realitet er at han helt fra avtaletidspunktet ervervet samtlige utestående fordringer som Norfil A/S hadde og senere fikk. Dette kan han ikke høres med. Det er ingen holdepunkter for at datoen 31. mars er noen feilskrift. Den knytter seg til en verdivurdering vitnet Rolf Henning Blaasvær foretok, og som det er redegjort for i en rapport fra ham datert 10. april 1989. Ohna har undertegnet avtalen med det innhold den opprinnelig hadde. Påtegningen på avtaledokumentet kan følgelig ikke få noen betydning. Selv om det 24. mai ble avtalt at også fordringer stiftet etter 31. mars skulle overtas av Ohna, medførte ikke dette at Ohna kom i noen annen posisjon i forhold til Norpack AS enn den han fikk ved den omtrent samtidige overtagelse av aksjene i Norfil A/S. Lagmannsretten ser det etter dette slik at Ohna ikke overtok noen utestående fordring mot Norpack AS ved avtalen av 9. mai 1989. Til de enkelte krav som er tvistetema i ankesaken bemerkes: Ad ekstraarbeid for Kåre Nalum: Lagmannsretten legger som herredsretten til grunn at det var inngått en muntlig avtale om fordeling av omkostningene ved ekstraarbeid som Nalum utførte. Slik situasjonen var de to selskapene imellom, var dette en helt naturlig og nødvendig ordning. Det beløpet Norfil A/S er blitt belastet for i mellomregnskapet er basert på timelister som Nalum førte, og lagmannsretten kan ikke se å ha noe grunnlag for å si at Norfil A/S er blitt belastet for noe mer enn det som skulle belastes ifølge avtalen. At kravet først ble fremsatt 5 måneder etter at arbeidet var utført, kan ikke lede til at Norfil A/S fritas for betalingsplikt. Ad regning fra Basix A/S for leaset datautstyr: Ifølge avtalen mellom de to selskapene av 30. desember 1988 skulle leaset kontorutstyr belastes med 50 % på hver av partene (avtalens pkt. 5 første avsnitt). Norpack AS har i samsvar med dette belastet Norfil A/S for halvparten av leien for datautstyr som var leaset fra Basix A/S og som senere ble overtatt av Norpack AS. Innsigelsen mot dette fra Ohna bygger på to grunnlag: For det første at det var en uberettiget intervensjonsbetaling Norpack AS foretok da regningen fra Basix A/S ble betalt, og for det andre at det må anses å rammes av avtaleloven §36 å foreta fordeling i samsvar med selskapsavtalen i og med at det rent faktisk bare var Norpack AS som benyttet utstyret. Lagmannsretten kan ikke se at noen av innsigelsene er holdbare, og tiltrer herredsrettens bemerkninger. Ad tollregningene: Dette gjelder to fakturaer for merverdiavgift på tilsammen kr 181.422,- som Norpack AS skulle betale til Tollvesenet, men som - av en årsak som er omtvistet - ble belastet Norfil A/S' tollkredittkonto. Den første fakturaen, pålydende kr 129.377,-, er belastet Norfil A/S' tollkredittkonto i mars 1989. Den andre, pålydende kr 52.045,-, er belastet samme konto i april 1989. Norfil A/S sendte regning på de to fakturaene til Norpack AS 11. mai 1989. Fakturaene ble imidlertid betalt av Norpack AS til Tollvesenet 25. mai 1989. Ohna hevder at beløpet inngikk i de utestående fordringene Norfil A/S hadde og som han overtok ved avtalen av 9. mai 1989. Rent bortsett fra at den ene av fakturaene er belastet Norfil A/S' tollkredittkonto først i april 1989 og følgelig ikke under noen omstendighet var utestående fordring pr. 31. mars, kan anførslene åpenbart ikke føre frem. I prosesskrift til Larvik herredsrett av 27. november 1991 har advokat Hellenes formulert Norpack AS' syn på dette kravet slik: "Ohna har aldri hatt noen fordring mot Norpack AS på tollkredittbeløpet. Det oppstår ingen fordring av at et beløp blir feilfakturert. Fordringen var ikke inkludert i de fordringer som Ohna overtok pr. 31. mars 89." Det siterte er dekkende også for lagmannsrettens oppfatning. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at belastningen av Norfil A/S' tollkredittkonto var en ren feilfakturering fra Tollvesenets side. Etter at Norpack AS hadde innbetalt beløpet, ble debiteringen av Norfil A/S' tollkredittkonto strøket. Norfil A/S ble underrettet om dette ved omregningsblankett av 4. juli 1989. Kravet mot Norpack AS ble fremmet rettslig ved stevningen av 24. april 1991. Ad salget av straps-partiet: Grunnlaget for dette kravet er at Gunnar Fonne solgte et parti "straps" (strammebånd) til Norpack AS - angivelig uten å ha fullmakt fra Ohna til dette - til en alt for lav pris, og at Norpack AS måtte forstå både at prisen var urimelig lav og at Fonne ikke hadde nødvendig fullmakt. Lagmannsretten ser det slik at grunnlaget for dette kravet er åpenbart uholdbart, og tiltrer helt ut byrettens bemerkninger på dette punkt. Ad utlevering av telefax: Ved byrettens dom - domsslutningens pkt. 1 - er Norpack AS pålagt å utlevere en telefax til Bernt Ohna. Dommen er på dette punkt i samsvar med den påstand Norpack AS fremsatte for byretten - det er med andre ord ubestridt at utlevering skal foretas. Maskinen er imidlertd ikke utlevert, idet Norpack AS har holdt den tilbake som sikkerhet for et krav på kr 40.000,- som Ohna i en annen sak er dømt til å betale. Ifølge opplysninger fra Norpack står maskinen lagret, den benyttes ikke, og Ohna vil få den utlevert når kravet på kr 40.000,- er gjort opp. I ankesaken er maskinens verdi påstått erstattet med kr 6.500,-. Heller ikke dette kravet fra Ohna kan føre frem. Lagmannsretten er enig med byretten i at Norpack AS ikke kan lastes for at maskinen ikke er blitt utlevert tidligere, og at Ohna derfor selv må svare for verditap som følge av at maskinen eventuelt ikke lenger er tidsmessig. Det er avsagt dom for utlevering, og dette kravet er i og for seg ikke bestridt. Det denne tvisten egentlig gjelder, er om Ohna kan kreve utlevering uavhengig av om kravet Norpack AS har mot ham er gjort opp. Et slikt krav må Ohna i tilfelle fremme som et krav om fullbyrdelse av pkt. 1 i byrettens dom. Noe pengekrav mot Norpack AS i denne forbindelse kan han ikke ses å ha. Byrettens dom blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i byrettens omkostningsavgjørelse. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd tilpliktes Bernt Ohna å erstatte Norpack AS' saksomkostninger i ankesaken. Advokat Hellenes har inngitt omkostningsoppgave pålydende kr 27.550,-, hvorav kr 26.250,- er advokatsalær og kr 1.300,- godtgjørelse til vitnet Rolf Henning Blaasvær. Lagmannsretten legger oppgaven til grunn. Dommen er enstemmig. Slutning : 1. Byrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bernt Ohna til Nordpack AS v/styrets formann kr 27.550,- - tjuesjutusenfemhundreogfemti - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
