Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Partene i saken giftet seg med hverandre 2. april 1969. De ble separert 21. juni 1988 og skilt 11. juni 1991. Fellesboet skiftes offentlig ved Skien og Porsgrunn skifterett. I to skiftetvister - en reist av A og en reist av B, avsa skifteretten dom 27. mai 1993 med slik domsslutning: "Sak nr. 93/00372 A: 1. B frifinnes. 2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 866,50 - åttehundreogsekstiseks 50/100 -. Sak nr. 93/00481 A: 1. Verdien av eiendommen gnr. - - bnr. - - i Skien, av Massey Fergusson FM 1964 modell med reg. nr. - - - - - - og av Ford 550 1976 modell uregistrert, skal tas med på skiftet mellom B og A. 2. A frifinnes for kravet om at verdien av Volvo BM 250 1965 modell med reg.nr. - - - - - - - skal tas med på skiftet mellom B og A. 3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom med kr 2846 - totusenåttehundreogførtiseks -." Sak nr. 93/00372 A gjaldt et krav fra A om å få lagt til grunn i skifteoppgjøret at han hadde en uoppgjort gjeldspost på kr 60000,- til sin far Cs dødsbo vedrørende et lån opptatt i 1984. Sak nr. 93/00481 A gjaldt krav fra B om at verdien av partenes fellesbolig samt 3 nærmere angitte landbruksmaskiner skulle inngå i fellesboet. A v/advokat Jan Erik Granmo har påanket skifterettens dom i begge tvistene til Agder lagmannsrett. Anken over dommen i sak nr. 93/00481 A er begrenset til å gjelde domsslutningens poster 1 og 3. B v/advokat Øystein Malmgren har imøtegått anken og påstått skifterettens dom stadfestet. Det er ikke motanket fra Bs side når det gjelder post 2 i domsslutningen i sak nr. 93/00481 A. Ankesaken gjelder således dommen i sak nr. 93/00372 i sin helhet, samt tvistene om boligeiendommen og 2 av de 3 landbruksmaskinene som var omtvistet i sak nr. 93/00481. Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Skien 28. februar 1994. Begge partene møtte og forklarte seg. 4 vitner ble avhørt; ingen av dem forklarte seg for skifteretten. A v/advokat Granmo har for lagmannsretten i hovedsak anført: Anken gjelder skifterettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. I begge sakene fastholdes anførslene for skifteretten. Med hensyn til lånet fra C på kr 60000,-, menes det tilstrekkelig sannsynliggjort både at lånet ble opptatt og pengene utbetalt og at ikke noe av det senere er blitt tilbakebetalt. Ytelsen var helt fra først av avtalt som lån og ikke som arveforskudd eller gave. Et arveforskudd eller en gave på et så stort beløp ville ha vært en forfordeling av A fremfor de øvrige søsken. Den fremlagte håndskrevne erklæring er skrevet av C omkring tidspunktet for låneopptaket - i 1984-85. Det sies her uttrykkelig at det var tale om et lån som skulle betales tilbake. Det vises for øvrig til at 3 av vitnene i ankesaken har bekreftet kjennskap til låneopptaket. Om fellesboligen er anført at B ikke hadde bidratt noe til ervervet av boligen, og at huset på ervervstidspunktet egentlig ikke var ment å skulle benyttes som familiens bolig. Etter at B først var flyttet ut, flyttet hun tilbake og bodde sammen med A i mer enn et år. Hun var da kjent med at eiendommen var skjøtet over til sønnen, og ga ikke på noe tidspunkt i løpet av dette tidsrommet uttrykk for noen uenighet. Dette viser etter As mening at skjøtningen til sønnen var i samsvar med det partene tidligere hadde vært enige om. Om de 3 landbruksmaskinene er som for skifteretten anført at de ble solgt før samlivsbruddet, uten at det ellers er fremkommet noe nytt. Det gjelder maskiner som var hoggemodne allerede på innkjøpstidspunktet, og som under enhver omstendighet hadde svært liten verdi. De ble solgt for ca kr 1000,- pr. stk. A har nedlagt slik påstand: "I sak nr. 93-00372 A: 1. Det legges til grunn for skifteoppgjøret at B har en gjeldspost på kr 60000,- til Cs dødsbo. 2. Lånet belastes As rådighetsdel i skifteoppgjøret. 3. B dømmes til å betale sakens omkostninger for skifte- og lagmannsrett. I sak nr. 93-00481 A: 1. Verdien av eiendommen gnr. - - bnr. - - i Skien, av M. Fergusson FM, 1964-modell, regn. nr. - - - - - - - og av Ford 550, 1976-modell, uregistrert, skal ikke tas med på skiftet mellom B og A. 2. A tilkjennes sakens omkostninger for skifte- og lagmannsrett." B v/advokat Malmgren har henholdt seg til skifterettens dom og begrunnelse, og har for øvrig i hovedsak anført: A har bevisbyrden med hensyn til lånet på kr 60000,-, og bevisbyrden er ikke oppfylt. Den fremlagte erklæringen fra C er udatert og ikke bekreftet verken av A eller av vitner. Det er også et helt åpent spørsmål om lånet - hvis det ble opptatt - senere er tilbakebetalt helt eller delvis. Det som er sikkert er at verken A eller C har oppført noe slikt lån i sine selvangivelser. Hva angår fellesboligen, er det uomtvistet at eiendommen tilhørte boet på tidspunktet for samlivsbruddet. Det er videre på det rene at det ikke ble spurt om eller gitt noe samtykke fra B på overføringstidspunktet. Hun har for øvrig heller ikke tidligere samtykket i at eiendommen skulle overføres til sønnen vederlagsfritt. Det må således være klart at eiendommens verdi skal inngå i skifteoppgjøret. Når det gjelder landbruksmaskinene, ser B på påstanden om at disse var solgt bare som en bekreftelse på As forsøk på å unndra midler fra boet. Hun mener at A har de to maskinene fortsatt. Det er høyst påfallende at de ble forsikret på nytt for As regning etter påstått salgstidspunkt - og dette endog i forbindelse med at A skiftet forsikringsselskap. B har nedlagt slik påstand: "1. Skifterettens dom stadfestes. 2. A dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten." Lagmannsretten er i begge sakene kommet til samme resultat som skifteretten, og kan i det vesentlige tiltre den begrunnelse skifteretten har gitt. Lagmannsretten skal bemerke: I. Ad lånet på kr 60000,- fra C: Det foreligger en udatert skriftlig erklæring om dette lånet, sålydende: "Jeg C f. - - - - -04 Har krav i eiendommen huset i form av lån til min søn A på Kr 60000 Som han brukte til kjøp av Kjøkken inredning røropplegg og elektrisk instalasjon Dette må tilbake betales C - - - - - - v 126," B tror ikke erklæringen er skrevet av C. Lagmannsretten finner for sitt vedkommende ikke å kunne legge til grunn at den er skrevet av noen andre enn C. Men det er uklart når den er skrevet og hvorfor den ble skrevet. A har forklart at erklæringen ble skrevet i forbindelse med låneopptaket i 1984-85, og at det var C selv som av eget tiltak utferdiget den. Dette synes for lagmannsretten å være mindre sannsynlig enn at erklæringen er skrevet på oppfordring fra A i forbindelse med skiftet av fellesboet. Det hadde såvidt lagmannsretten kan forstå ingen hensikt for C å skrive en slik erklæring i 1984-85. Skulle dette ha noen hensikt, for ham måtte det være å få låneopptaket bekreftet av skyldneren A, og erklæringen er åpenbart ikke formulert med tanke på en slik bekreftelse fra ham. Den er heller ikke påført noen slik bekreftelse. Det fremstår derfor som nokså hensiktsløst av C å skrive en slik erklæring i 1984-85. Den tilbakebetalingsplikt som det i så fall må ha vært Cs mening å tilkjennegi, og som også er spesielt nevnt i erklæringen, er ifølge A ikke oppfylt for noen del. Det er riktignok 3 vitner - As bror og søster samt partenes eldste sønn D, født i 1969, som har sagt at de har hørt tale om låneopptaket. Det ene av disse vitnene, As søster E, bekreftet også at hun hadde hørt om dette lånet "hele tiden", og at det var omtalt som et lån. På den annen side er det under ankeforhandlingen klarlagt at fordringen på kr 60000,- ikke ble tatt med som aktiva i boet på skiftet etter C (som døde i desember 1992), og det er likeledes på det rene at verken A eller C har ført opp lånet i sine selvangivelser. I tillegg kommer - og det er på det rene og erkjent av A - at B ikke ble informert om låneopptaket verken da lånet ble tatt opp i 1984 eller senere - før A krevde beløpet avlagt som gjeld i forbindelse med skifte av boet. Det siste bedømmer lagmannsretten som påfallende og ekstraordinært. Riktignok må det i denne sammenheng ses hen til det anstrengte forhold som det åpenbart har vært mellom partene - også på det tidspunkt lånet er opplyst gitt, i 1984. Lagmannsretten har imidlertid festet seg ved at dette forholdet dog ikke var mer anstrengt enn at partene - ifølge A selv - har snakket om overføring av boligeiendommen til sønnen D og blitt enige om en slik overføring og at den skulle skje vederlagsfritt. Det er i det hele tatt etter lagmannsrettens mening såvidt mye tvil og usikkerhet knyttet til hva som er realiteten med hensyn til det angivelige låneopptaket i 1984 at det, samlet vurdert, ikke kan legges til grunn at A skyldte disse pengene på tidspunktet for samlivsbruddet. Almene hensyn tilsier at det må stilles strengere krav til bevis enn det som foreligger her for at påberopt udekket gjeld som først fremkommer i forbindelse med et skifteoppgjør, virkelig er reell. II. Ad fellesboligen: Som anført av B er det på det rene at eiendommen både formelt og reelt tilhørte fellesboet på tidspunktet for samlivsbruddet, som partene er enige om skal settes til 25. november 1987. A overførte ved skjøte av 9. desember 1987 eiendommen vederlagsfritt til partenes eldste sønn D, uten å innhente samtykke fra B. B har ikke undertegnet på skjøtet, som likevel ble antatt til tinglysing. Hvis A skal kunne gis medhold i at eiendommen likevel skal holdes utenfor skifteoppgjøret, må han godtgjøre at B på bindende måte hadde samtykket i den disposjon som ble gjennomført ved skjøtet av 9. desember 1987. Noen slik godtgjøring fra As side foreligger åpenbart ikke. Det er ikke tilstrekkelig om spørsmålet, slik A med støtte fra de to sønnene hevder, har vært drøftet i familien og at disse 3 har oppfattet B slik at hun var enig. B måtte i tilfelle på rettslig bindende måte ha gitt A fullmakt til å foreta disposisjonen på begges vegne. Det har hun ikke - heller ikke ut fra de parts- og vitneforklaringer A og de to sønnene har gitt. Disposisjonen er følgelig uten rettsvirkning i forhold til B som loddeier i boet, og hennes krav om at verdien av eiendommen må inngå i skifteoppgjøret må tas til følge. III. Ad landbruksmaskinene: A har under ankeforhandlingen oppgitt navnene på de to personene som angivelig skal ha kjøpt de to maskinene. De er begge bosatt i Grenlandsområdet. Det er fra As side ikke gjort noe forsøk på å få disse til å bekrefte at hans opplysninger med hensyn til salg og tidspunkt for salg av maskinene er riktige. Lagmannsretten finner å burde gi uttrykk for at når A bestemte seg for å påanke også denne del av skifterettens dom, burde han som en selvsagt ting foretatt en henvendelse til disse to for eventuelt å få bekreftet på en utvetydig måte at hans fremstilling av de faktiske forhold er riktig. Alternativet måtte være å godta skifterettens dom forsåvidt disse tvistespørsmål angår. Slik det er forholdt, er situasjonen den samme som for skifteretten - lagmannsretten må ta stilling til en udokumentert påstand om at maskinene var solgt, til tross for at A bevislig, angivelig ved en misforståelse, har tegnet nye forsikringer på dem etter det tidspunkt da maskinene angivelig skulle være solgt. Lagmannsretten er enig med skifteretten, og finner det tilstrekkelig å vise til skifterettens begrunnelse. Skifterettens dom blir etter dette å stadfeste så langt den er påanket, idet lagmannsretten også er enig i skifterettens omkostningsavgjørelse. Overensstemmende med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør A tilpliktes å erstatte B hennes saksomkostninger i ankesaken. Det er etter lagmannsrettens mening ikke grunnlag for å anvende unntaksbestemmelsen, selv om avgjørelsen av spørsmålet om lånet fra C må sies å ha vært bevismessig tvilsom. Advokat Malmgren har søkt om fri sakførsel for B, og har inngitt arbeidsoppgave. B oppfyller klart betingelsene for fri sakførsel etter rettshjelploven §8 jfr. §18, og søknaden innvilges. I samsvar med arbeidsoppgaven fastsettes Bs omkostninger til kr 8662,50. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Skifterettens dom stadfestes så langt den er påanket. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til det offentlige kr 8662,50 - åttetusensekshundreogsekstito 50/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
