Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 5. juli 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter: I. Straffeloven §267, jfr. §268 annet ledd for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlg frykt for vold mot noens person, eller i hensikt og ved midler som nevnt å ha tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, idet ranet anses som grovt, særlig fordi det ble truet med skytevåpen eller annet særlig farlig redskap, ranet var nøye planlagt og gkjaldt en betydelig verdi, eller medvirket til dette, ved at han fredag 24. mai 1991 ca kl. 09.55 i X-bankens filial i - - -veien 196 i X, efter nøye planlegging og forutgående avtale med B og C, og mens C ventet utenfor i en stjålet bil, i uberettiget vinnings hensikt og maskert med nylonstrømpe over hodet, bemektiget seg og/eller tvang bankfunksjonærene D og E til å utlevere seg ialt ca kr 74000,- tilhørende banken, ved å true dem med et AG 3 automatgevær og en kniv, idet truslene fremkalte alvorlig frykt hos bankfunksjonærene for vold, slik at de ikke turde gjøre motstand, og det oppsto tilsvarende tap for banken, eller medvirket til dette. II. Straffeloven §260 første ledd, jfr. tredje ledd for uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste rettstridig å ha tatt en motorvogn og brukt eller forføyet over den, eller medvirket til dette, ved at han natt til fremdag 24. mai 1991 i X, sammen med B og C, tok Ford Granada personbil - - - - tilhørende F, og brukte bilen bl.a. under det i post I nevnte ran, før den ble hensatt på X, eller medvirket til dette. III. Straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. annet ledd, jfr. §271 for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, idet bedrageriet ansåes som grovt, særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, eller medvirket til dette, ved at han i uberettiget vinnings hensikt a) mandag 21. desember 1992 i Kreditkassens filial på - - - i Oslo, sammen med flere andre personer, forledet ansatte i banken til å overføre kr 17200000,- fra UNI Storebrand konto nr. - - - - - - - - i Kreditkassen til konto nr. - - - - - - - - i DnB og opprettet på G, ved å levere en bankgiroblankett pålydende dette beløp og fortie at han ikke var berettiget til å disponere over kontoen og at blanketten falskelig var undertegnet med navnene til to ansatte i UNI Storebrand, H og I, hvorefter han 28. desember s.å. oppsøkte DnB's hovedkontor i Oslo, hvor han ved å utgi seg for å være G og forevise dennes pass forledet kunderådgiver J til å utbetale seg i kontanter kr 17200000,- med tillegg av kr 20000,- i renter, slik at det oppsto tilsvarende tap eller fare for tap for banken, eller medvirket til dette, b) mandag 21. desember 1992, kort tid efter forøvelsen av det under post III a) omhandlede forhold i Kreditkassens filial på - - - i Oslo, sammen med flere andre personer, forledet ansatte i banken til å overføre kr 3173558,- fra UNI Storebrands konto nr. - - - - - - - - i Kreditkassen til firma Ks konto nr. - - - - - - - - i Handelsbanken, ved å levere en bankgiroblankett pålydende dette beløp og fortie at han ikke var berettiget til å disponere over kontoen og at blanketten falskelig var undertegnet med navnene til to ansatte i UNI Storebrand, H og I, slik at det oppsto tilsvarende tap eller fare for tap for banken, eller medvirket til dette. IV. Straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. annet ledd, jfr. §271, jfr. §49, for forsøkt eller medvirkning til forsøk på bedrageri som gjengitt under post III, og bedrageriforsøket anses som grovt, særlig fordi bedrageriet, om det var blitt fullbyrdet, ville voldt betydelig økonomisk skade, ved at han i uberettiget vinnings hensikt a) tirsdag 1. desember 1992 i tidsrommet mellom kl. 08.30 og kl. 13.00 i Oslo, forsøkte å forlede ansatte i Sparebanken NORs filial på - - - til å overføre kr 2900000,- fra Den norske Stats Husbanks konto nr. - - - - - - - - i Sparebanken NOR til G' konto nr. 8150-11-06970 i Fokus Bank, ved å levere en bankgiroblankett pålydende dette beløp og fortie at han ikke var berettiget til å disponere over kontoen og at blanketten falskelig var undertegnet med navnene til to ansatte i banken, L og M, slik at det oppsto tilsvarende tap for banken, men uten å fullbyrde det grove bedrageriet da ansatte i banken oppdaget at bankgiroblanketten var falsak, eller medvirket til dette, b) tirsdag 15. desember 1992 i Oslo, sammen med flere andre personer, forsøkte å lede ansatte ved DnB's hovedkontor i Oslo til å godskrive konto nr. - - - - - - - - i DnB og opprettet på G, med kr 17200000,- og til å utbetale beløpet til kontoinnehaver, ved å sende kunderådgiver J et telefaxbrev datert 16. desember 1992 som falskelig var undertegnet med navnet til banksjef N i Kreditkassen så snart som mulig og at beløpet skulle utbetales samme dag til ovennevnte konto v/G, slik at det oppsto fare for tilsvarende tap for DnB, men uten å fullbyrde det grove bedrageriet da ansatte i banken oppdaget at brevet var falsk, eller medvirket til dette. V. Straffeloven §183 for som middel til forøvelsen av en forbrytelse som kan medføre 2 års fengsel eller strengere straff, å ha benytet som ekte eller uforfalsket et eftergjort eller forfalsket dokument, eller medvirket til dette, ved at han a) til tid og på sted som nevnt under post III a),sammen med de der omhandlede personer, benyttet som ekte eller uforfalsket den der nevnte bankgiroblankett som middel til forøvelsen av det der beskrevne grove bedrageri, eller medvirket til dette, b) til tid og på sted som nevnt under post III b), sammen med de der nevnte omhandlede personer, benyttet som ekte eller uforfalsket den der nevnte bankgiroblankett som middel til forøvelsen av det der beskrevne grove bedrageri, eller medvirket til dette, c) til tid og på sted som nevnt under post IV a), benyttet som ekteeller uforfalsket den der omhandlede bankgiroblankett som middel til forøvelsen av det det beskrevne forsøk på grovt bedrageri, eller medvirket til dette, d) til tid og på sted som nevnt under post IV b), sammen med de der omhandlede personer, benyttet som ekte eller uforfalsket det der nevnte telefaxbrev som middel til forøvelsen av det der beskrevne forsøk på grovt bedrageri, eller medvirket til dette." Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 5. juli 1994 også satt B under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter: "I. Straffeloven §267, jfr. §268 annet ledd for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller i hensikt og ved midler som nevnt ha tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, idet ranet anses som grovt, særlig fordi det ble truet med skytevåpen eller annet særlig farlig redskap, ranet var nøye planlagt og gjaldt en betydelig verdi, eller medvirket til dette, ved at han fredag 24. mai 1991 ca kl. 09.55 i X-bankens filial i - - -veien 196 i X, efter nøye planlegging og forutgående avtale med B og C, og mens C ventet utenfor i en stjålet bil, i uberettiget vinnings hensikt og maskert med en nylonstrømpe over hodet, bemektiget seg og/eller tvang bankfunksjonærene D og E til å utlevere seg ialt ca kr 74000,- tilhørende banken, ved å true dem med et AG 3 automatgevær og en kniv, idet truslene fremkalte alvorlig frykt hos bankfunksjonæren for vold, slik at det ikke turde gjøre motstand, og det oppsto tilsvarende tap eller fare for tap for banken, eller medvirket til dette. II. Straffeloven §260 første ledd, jfr. tredje ledd for uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettstridig å ha tatt en motorvogn og brukt eller forføyet over den, eller medvirket til dette, ved at han natt til fredag 24. mai 1991 i - - - i X, sammen med O og C, tok Ford Granada personbil - - - - tilhørende F, og brukte bilen bl.a. under det i post I nevnte ran, før den ble hensatt på - - - i X, eller medvirket til dette. III. Straffeloven §270 første ledd nr. 1. jfr. annet ledd, jfr. §271, for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberetiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, idet bedrageriet anses som grovt, særlig fordi handlingen har voldt betydelig skade, eller medvirket til dette, a) i oktober eller november 1992 i Larvik og/eller Oslo, efter forutgående avtale om å stille sin konto nr. - - - - - - - - i Kreditkassen til disposisjon, medvirket til at C onsdag 4. november 1992 forledet ansatte i en av DnB's filialer i Oslo til å overføre kr 1675579,- fra konto nr. - - - - - - - - tilhørende Statens Lånekasse for utdanning til sin konto i Kreditkassen ved å legge en bankgiroblankett pålydende dette beløp og som falskelig var undertegnet med navnene til to ansatte i lånekassen, Q og R, i en girokasse i filialen, slik at det oppsto tilsvarende tap eller fare for tap for banken, b) mandag 21. november 1992 i Kreditkassens filial på - - - i Oslo, sammen med flere andre personer, forledet ansatte i banken til å overføre kr 17200000,- fra UNI Storebrands konto nr. - - - - - - - - i Kreditkaassen til konto nr. - - - - - - - - i DnB og opprettet på G, ved å levere en bankgiroblankett pålydende dette beløp og fortie at han ikke var berettiget til å disponere over kontoen og at blanketten falsakelig var undertegnet med navnene til to ansatte i UNI Storebrand, H og I, hvorefter A 28. desember s.å, oppsøkte DnB's hovedkontor i Oslo, hvor A ved å utgi seg for å være G og forevise dennes pass forledet kunderådgiver J til å utbetale i kontanter kr 17200000,- med tillegg av kr 20000,- i renter, slik at det oppsto tilsvarende tap eller fare for tap for bankene, eller medvirket til dette, IV. Straffeloven §270 første ledd, jfr. annet ledd, jfr. §271, jfr. §49, for forsøk eller medvirkning til forsøk på bedrageri som er gjengitt under post III, og bedrageriforsøket anses som grovt, særlig fordi bedrageriet, om det var blitt fullbyrdet, ville voldt betydelig økonomisk skade, ved at han tirsdag 15. desember 1992 i Oslo, sammen med flere andre personer, i uberettiget vinnings hensikt forsøkte å forlede ansatte ved DnB,s hovedkontor i Oslo til å godskrive konto nr. - - - - - - i DnB og opprettet på G, med kr 17200000,- og til å utbetale beløpet til kontoinnehaver, ved å sende kunderådgiver J et telefaxbrev datert 16. desember 1992 som falskelig var undertegnet med navnet til banksjef N i Kreditkassen i Kristiansand og hvor teksten angav at beløpet ville bli overført fra Kreditkasasaen så snart som mulig, og at beløpet skulle utbetales samme dag til ovennevnte konto v/G, slik at det oppsto fare for tilsvarende tap for DnB, men uten å fullbyrde det grove bedrageriet da ansatte i banken oppdaget at brevet var falsk, eller medvirke til dette. V. Straffeloven §183 for som middel til forøvelsen av en forbrytelse som kan medføre 2 års fengsel eller strengere straff, å ha benyttet som ekte eller uforfalsket et eftergjort eller forfalsket dokument, eller medvirket til dette, ved at han a) til tid og på sted som nevnt under post III a), sammen med de der omhandlede personer, benyttet som ekte eller uforfalsket den der nevnte bankgiroblankett som middel til forøvelsen av den det der beskrevne grove bedrageri, eller medvirket til dette, b) til tid og på sted som nevnt under post III b), saammen med de der omhandlede personer, benyttet som ekte eller uforfalsket den der nevnte bankgiroblankett som middel til forøvelsen av det der beskrevne grove bedrageri, eller medvirket til dette, c) til tid og på sted som nevnt under post IV, benyttet som ekte eller uforfalsket den der omhandlede bankgiroblankett som middel til forøveslen av det der beskrevne forsøk på grovt bedrageri, eller medvirket til dette." I begge tiltalebeslutningene heter det videre: "Straffeloven §62, første ledd får anvendelse. Også almene hensyn krever påtale etter tiltalens post III og IV. Det tas forbehold om at det i forbindelse med hovedforhandlingen vil bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning til de fornærmede i saken. Eventuelle erstatningskrav vil bli klargjort før hovedforhandlingen." A er født xx.xx.1965 og bor i X. Han er samboende og har to barn å forsørge. Han er arbeidsledig og mottok ca kr 5000 pr. måned i stønad i 1993 og frem til mai i år, og oppgir å være uformuende. Utover grunnskolen har han 2-årig yrkesskole. Han har én overføring til barnevernsnemnda i 1980 og to i 1982. I tiden fra 1983 til 1988 er han straffedømt tre ganger, blant annet for to tilfeller av promillekjøring og ett bilbrukstyveri. Han ble sist dømt ved Larvik forhørsretts dom av 23. september 1988 til en straff av betinget fengsel i 15 dager samt en bot på 4000 kroner for blant annet overtredelse av vegtrafikkloven. Han er videre botlagt fire ganger, i det vesentlige for overtredelser av vegtrafikkloven. Tiltalte har erkjent seg skyldig etter alle postene i tiltalen, bortsett fra post IV b) og V d). B er født xx.xx.1960 og bor i X. Han er skilt og har to barn å forsørge. Han er stillasjemontør, og oppgir å ha en inntekt på ca kr 10000 netto pr. måned. Han oppgir å være uformuende. Utover grunnskolen har han 2-årig yrkesskole. Han er tidligere utstraffet, men har en overføring til barnevernsnemnda i 1975. Tiltalte har erkjent seg skyldig etter tiltalens post I,II,III a) og V a) og nektet straffeskyld etter post III b), IV, V b) og V c). Lagretten er for hver av de tiltalte forelagt et spørsmålsskrift, som i det alt vesentlige svarer til tiltalebeslutningene. Lagretten har svart ja på samtlige spørsmål. Retten legger kjennelsene til grunn. De tiltalte blir etter dette å straffedømme i samsvar med tiltalebeslutningene. Ved straffutmålingen legges følgende til grunn: Det grove ranet og de grove bedrageriene er klart de alvorligste forholdene de tiltalte nå dømmes for, og har størst betydning for straffutmålingen. Når det gjelder bedrageriene, finner imidlertid retten i denne sammenheng det tilstrekkelig å redegjøre nærmere for bedrageritilfellene som gjelder beløpet på 17200000 kroner. Det grove ranet, som fant sted i mai 1991, ble nøye planlagt av de tiltalte sammen med en tredje person, C. Bankfilialen som de ranet, lå noe avsides til og var vanligvis enmannsbetjent. B var kjent med dette, idet hans bror tidligere hadde arbeidet der. Den dagen da ranet ble begått, var imidlertid en mannlig bankfunksjonær til stede i tillegg til kvinnen som arbeidet der fast. Bevæpnet med et AG-3 automatgevær og kniv, og utstyrt med kjeledresser og strømper over hodet, stormet A og B inn i banklokalet. C ventet utenfor i fluktbilen, som for øvrig var stjålet natten før. A ble stående ved døren med geværet rettet mot skranken, mens B tømte kassen for penger og kommanderte deretter den mannlige bankfunksjonæren til å åpne safen og gi fra seg pengene som lå i den. B opptrådt svært truende. Blant annet holdt han kniven tett inntil halsen på mannen da han truet vedkommende til å åpne safen. Den kvinnelige bankfunksjonæren ble svært skremt, og hele tiden mens ranet pågikk, sto hun skjelvende med armene hevet over hodet. De tiltalte kom seg unna med ransutbyttet, ca 74000 kroner. Først kjørte de til et sted der de hadde en båt liggende, og med denne kjørte de deretter utover fjorden. Pengene ble først gjemt og senere brukt opp. Når det gjelder bedrageriforsøket og det grove bedrageriet av ca 17 mill. kroner i desember 1992, legges til grunn at A var initiativtaker og en av hovedpersonene sammen med et par andre personer bosatt i Oslo. Det samme var tilfellet med hensyn til bedrageriet av ca 3,1 millioner kroner, jfr. post III b) i tiltalten mot A. B har vært en av flere medhjelpere. B, som tidligere samme høst hadde begått det grove bedrageriet som er beskrevet i tiltalsens post III a) formidlet blant annet kontakt med en annen person som hadde begått bedrageriet sammen med ham, og som B mente A kunne ha nytte av. B ytet også annen assistanse, både under turer til Oslo i forbindelse med forberedelsene, og da pengene ble hentet, og også ved andre anledninger. Blant annet ringte han etter anmodning fra A til DnB i Oslo og bekreftet telefaxbrevet som ble benyttet i ved bedrageriforsøket. Denne telefonsamtalen var nødvendig for i det hele tatt å kunne lyktes. Han utga seg da for å være banksjef - - - i Kreditkassen i Kristiansand, hvis navn de hadde benyttet i brevet. Dateringsfeil og en noe uklar formulering i brevet antas å være årsaken til at bedrageriet ikke lykkes første gang. Neste gang ble det benyttet bankgiroblanketter med falske underskrifter, og de lyktes da i å få kreditert kontoen som de disponerte, med 17200000 kroner. Pengene ble hentet av A noen dager senere og fordelt på de enkelte som hadde vært med på bedrageriet. Selv beholdt A ca 4500000 kroner. B fikk 500000 kroner. Pengene som A beholdt, er ikke kommet til rette. Han har opplyst at han overlot mesteparten av pengene til en person som senere har nektet å gi dem fra seg. Vedkommendes navn har O ikke vært villig til å oppgi. Videre har han ifølge egne opplysninger benyttet noen av pengene til å betale gjeld. Av de pengene som B fikk, er 24000 kroner beslaglagt av politiet. Retten finner at straffen for tiltalte A bør settes til fengsel i 7 år. Til fradrag i straffen går 194 dager for utholdt varetektsfengsel. For tiltalte B fastsettes straffen til fengsel i 5 år, med fradrag av 121 dager for utholdt varetektsfengsel. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt. I straffskjerpende retning er lagt vekt på at det av almenpreventive grunner må reageres strengt mot væpnet ran av den type vi her står overfor. Det vises til at post- og bankfilialer på steder som ikke ligger særlig sentralt til,er særlig utsatt for ran. De tiltalte hevder at våpenet var uladd og delvis demontert. Dette kan ikke tillegges nevneverdig vekt, idet dette ikke ble oppfattet av de som befant seg i banken, og var derfor uten betydning for den skremmende virkning våpenet hadde på dem. Også det forhold at ransmennene var maskert, bidro til å gi ranet et profesjonelt preg. I skjerpende retning legges også vekt på at den kvinnelig bankfunksjonæren fikk psykiske problemer etter hendelsen. Hun var sykmeldt en tid og klarte ikke å gjenoppta sitt arbeid ved bankfilialen. Hun ble senere overflyttet til en annen av bankens avdelinger. Også når det gjelder bedrageritilfellene, krever almene hensyn en streng reaksjon. Der er tale om flere tilfeller av bedragerier, og det dreier seg om mange millioner kroner og betydelige tap. I formildende retning er tatt hensyn til at de tiltalte i det vesentlige har innrømmet forholdene. På den annen side har de ikke vært villige til å gi opplysninger om hvor pengene er blitt av. I den forbindelse bør nevnes at allerede før bedrageriene ble begått, ga O uttrykk for at han regnet med å bli tatt, men at han skulle sørge for at ikke pengene ble funnet, slik at han hadde disse i behold etter soning. Statsadvokaten har videre nedlagt påstand om at de tiltalte dømmes til å betale erstatning til Kreditkassen, Oslo, med kr 14935742,60 med tillegg av renter fra 23. 12.92 til betaling skjer. Kravet er akseptert av tiltalte O. Tiltalte B mener imidlertid at han ikke kan idømmes et høyere beløp enn det som var hans andel av utbyttet, nemlig kr 500000. Retten er ikke enig i dette. Også B var på forhånd klar over at bedrageriet gjaldt 17,2 millioner kroner. Retten - de tre juridiske dommerne - finner kravet godtgjort og avsier dom i samsvar med statsadvokatens erstatningspåstand. Renter beregnes med 18 % p.a. til 1. januar 1994 og deretter med 12 % p.a. til betaling finner sted. Erstatning for saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd. Dommen er enstemmig. Dom: 1. Tiltalte A, f. xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §267, jfr. §268, annet ledd, straffeloven §260 første ledd, jfr. tredje ledd, straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. annet ledd, jfr. §271, straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. annet ledd, jfr. §271, jfr. §49 og straffeloven §183, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 7 år med fradrag av 194 dager for utholdt varetekt. 2. Tiltalte B, f. xx.xx.1960, dømmes for overtredelse av straffeloven §267, jfr. §268, annet ledd, straffeloven §260 første ledd, jfr. tredje ledd, straffeloven §270 første ledd, jfr. tredje ledd, straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. annet ledd, jfr. §271, jfr. §49 og straffeloven §183, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 5 år, med fradrag av 121 dager for utholdt varetekt. 3. A, f. xx.xx.1965, og B, f. xx.xx.1960, dømmes - in solidum - til å betale erstatning til Kreditkassen, Oslo, med kr 14935742,60 med tillegg av renter fra 23. desember 1992 til betaling skjer med 18 % p.a. til 1. januar 1994 og deretter med 12 % p.a. 4. Saksomkostninger idømmes ikke. Det ble deretter avsagt slik kjennelse: A, født xx.xx.1965, er i dag dømt til fengsel i 7 år for ett tilfelle av grovt ran, to tilfeller av grove bedragerier, to forsøk på grove bedragerier samt fire tilfeller av bruk av falsk dokument. Domfelte, som har vært varetektsfengslet siden 1. september i år, har begjært seg løslatt, jfr. straffeprosessloven §187 første ledd. Hans forsvarer, advokat Arne Haugestad, har anført at hensikten med varetektsfengslingen siste gang, var hensynet til avviklingen av hovedforhandlingen. Noen unndragelsesfare foreligger ikke i dag. O lever i et fast ordnet samboerforhold og har ansvaret for to små barn. Det er således ingen reell fare for at han vil forlate landet. Politiets hensikt med å holde ham fortsatt fengslet, er i dag å sikre at han møter som vitne i Oslo byrett neste måned da saken mot de andre medskyldige skal opp for retten. Det må tas hensyn til at før tiltalte ble fengslet siste gang, hadde han vært ute i ett år og tre måneder. A trenger noe tid på å forberede sine barn på at han kommer til å være borte fra dem over lenger tid som følge av soningen. Han begjærer seg derfor løslatt. Statsadvokaten har motsatt seg løslatelse av A under henvisning til at det fortsatt foreligger unndragelsesfare og viser til forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser av henholdsvis 2. og 7. september i år. Unndragelsesfaren er ytterligere styrket nå, idet det er grunn til å frykte at han vil søke å unngå å vitne i retten når saken mot de andre kommer opp i oktober. Videre anføres at det vil virke støtende på almenheten om domfelte, etter å ha blitt idømt en så lang straff som det her er tale om, skulle løslates nå. Begjæringen fra domfelte bes derfor ikke tatt til følge. Retten - de tre juridiske dommerne - finner at det ikke er tilstrekkelig grunn til å ta begjæringen om løslatelse til følge. A er i dag dømt for en rekke alvorlige forbrytelser til en straff av fengsel i 7 år og bør fortsatt holdes fengslet etter bestemmelsene i straffeprosessloven §187 første ledd. Retten finner ikke grunn til å sette en kortere frist enn 4 uker. Lagmannsretten har ved sin avgjørelse også lagt vekt på at det fortsatt er grunn til å frykte for at A vil unndra seg fullbyrdingen av straffen dersom han løslates nå, og viser i den forbindelse til den begrunnelse som er gitt av forhørsretten og lagmannsretten i de forannevnte kjennelser. Det tilføyes at fortsatt varetektsfengsling ikke representerer noe uforholdsmessig inngrep overfor domfelte. Begjæringen blir etter dette å forkaste. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: Begjæringen om løslatelse forkastes. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
