Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Odrun Sømme Hansen er eier av gnr. 109 bnr. 90 på Andabeløy i Flekkefjord. Ved stevning av 26. mai 1994 reiste hun søksmål mot eierne av gnr. 109 bnr. 11, bnr. 160, bnr. 106 og bnr. 107 med krav om dom for at disse ikke hadde rett til å kjøre med bil over hennes eiendom. De saksøkte tok til gjenmæle og påstod prinsipalt at saken skulle avvises fordi veirettsspørsmålet allerede var innbragt for jordskifteretten av de saksøkte ved krav om jordskifte datert 30. april 1994. Subsidiært krevde de dom for at deres eiendommer har rett til å kjøre med bil over saksøkerens eiendom. Herredsretten besluttet at saken skulle fremmes og avsa 30. september 1994 dom med slik domsslutning: 1. Eiendommen til Alf Danielsen, Viggo Olsen, Kjell Danielsen og Terje Berntsen har ikke rett til å kjøre bil over eiendommen gnr. 109 bnr. 90 i Flekkefjord, tilhørende Odrun Sømme Hansen. 2. Alf Danielsen, Viggo Olsen, Kjell Danielsen og Terje Berntsen dømmes til in solidum å erstatte Odrun Sømme Hansens saksomkostninger med tilsammen kr 40300,- - kronerførtitusentrehundre - innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av dommen. Saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten fremgår av herredsrettens dom. Dommen er rettidig påanket til Agder lagmannsrett av 3 av de 4 saksøkte for herredsretten, Alf Danielsen, Kjell Danielsen og Terje Berntsen med prosessfullmektig advokat Trygve Undem, som også representerte dem for herredsretten. I ankeerklæringen opprettholder de sin anførsel om at herredsretten skulle ha avvist stevningen idet saken var litispendent som følge av kravet om jordskifte. Subsidiært krever de fastsettelsesdom for den rett de mener å ha. Odrun Sømme Hansen har med advokat Tor Inge Borgersen som prosessfullmektig tatt til gjenmæle og krevet herredsrettens dom stadfestet. Ankeforhandling ble holdt i Flekkefjord 7. og 8. mai 1996. Her møtte partene med sine prosessfullmektiger. Retten mottok partsforklaring av Alf Danielsen og Kjell Danielsen og Odrun Sømme Hansen, samt vitneforklaring av ialt 9 vitner. Det ble videre foretatt åstedsbefaring hvor partne fikk anledning til å gi ytterligere opplysninger og foreta påvisninger. Forøvrig ble det foretatt dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Saken står for lagmannsrettens i samme stilling som for herredsretten. Partenes anførsler er også i det vesentlige de samme. De ankende parter har i det vesentlige anført: Det avgjørende for om et krav om jordskifte har litispendensvirkning allerede fra det ble inngitt til jordskifteretten, og ikke først fra jordskifterettens vedtak om å fremme saken, er om det gjelder "rettsutgreiing" som omfatter det å dømme i rettstvister, jfr. jordskifteloven §2 bokstav h. I så fall gjelder tvistemålsloven §63 jfr. jordskifteloven §97 siste pkt., og søksmålet skulle vært avvist av herredsretten ex officio jfr. tvistemålsloven §64. Det de ankende parter ønsket da de rekvirerte jordskifte, var å få avgjort den tvisten de hadde med Odrun Sømme Hansen og samtidig få utvidet veibredden noe. Det bør da ikke være avgjørende at de feilaktig krysset av i skjemaet i ruten for "ulagelige eigedomstilhøve" og ikke for "rettsutgreiing". Hva de ønsket jordskifterettens bistand til fremgår av teksten forøvrig i skjemaet. Subsidiært gjør de ankende parter - som for herredsretten - gjeldende at den veirett de har over ankemotpartens eiendom også omfatter rett til å kjøre med bil. Veiretten skriver seg fra eldgammel tid og ble opprinnelig brukt som buvei til skogen og atkomst til sjøen. Det ligger i sakens natur at den ble trafikkert til fots og med håndkjerre. Hest ble meget sjelden brukt på øya. Veiretten er nevnt i utskiftningsprotokollen fra 1868 der det heter: De nødvendige og hidtil brugte Veie til Søen og til Udmarken bibeholdes som hidtil. Der sies intet om at det gjelder noen slags begrensning i måten å bruke disse veiene på. Det er behovet til enhver tid som må bestemme omfanget av veiretten. Veien har tjent som atkomst til to bruk som ble etablert i området og etterhvert har veien vært trafikkert med store og små traktorer for transport av bygningsmaterialer, sand, ved, olje og andre tyngre ting. I de senere år har det også vært kjørt med bil på veien. Det har ikke vært bedt om tillatelse til slik bruk av veien og protest fremkom ikke før de ankende parter i 1993 tok opp spørsmålet om å få skutt vekk en fjellknatt for å gjøre passasjen lettere. Den tjenende eiendom har i en årrekke bare vært benyttet som fritidseiendom, mens de ankende parters eiendommer er helårsboliger for fastboende som ikke har noen annen atkomst. Situasjonen er derfor en annen enn den som har vært den typiske i rettspraksis. Tendensen til å søke en rimelig løsning ved endret bruk jfr. servituttloven §2, bør derfor her slå ut til fordel for de ankende parter. Alternativet for dem er å anlegge annen kostbar atkomst som dessuten vil bli så bratt at den ikke kan kjøres på isglatt føre. Under enhver omstendighet har de ankende parter ervervet rett til motorisert ferdsel ved hevd gjennom den bruk de har gjort av veien i god tro og i langt mere en hevds tid. Motorisert ferdsel må idag omfatte kjøring med bil. De ankende parter har nedlagt slik endelig påstand: "Prinsipalt: Herredsrettens dom oppheves og saken avvises fra herredsretten. Subsidiært: Eiendommene gnr. 109/106, 109/107 og 109/60 har veirett over gnr. 109/90 med tilhørende rett til å kjøre bil. I alle tilfelle: Odrun Sømme Hansen tilpliktes å erstatte motpartene sakens omkostninger for lagmannsrett og herredsrett." Ankemotpartene har i det vesentlige anført: Formålet med rutene i skjemaet for krav om jordskifte er at det straks skal kunne sees om kravet gjelder rettsutgreiing eller ikke. Her var det ikke krysset av for rettsutgreiing. Det var tvertimot krysset av i en annen rute som gjelder noe helt annet, nemlig ulagelige eigedomstilhøve. Det skal ikke være nødvendig å gjennomgå og fortolke hele den skrevne tekst i skjemaet for å kunne se om kravet gjelder rettsutgreiing hvor noe annet uttrykkelig er tilkjennegitt ved avkryssingen. Det var derfor riktig av herredsretten å fremme søksmålet idet litispendens - når jordkskiftekravet ikke gjelder rettsutgreiing - i et hvert fall ikke inntrer før jordskifteretten har besluttet å fremme saken, hvilket den her ikke hadde gjort da stevningen innkom til herredsretten. Også når det gjelder sakens realitet - i spørsmålet om de ankende parter har rett til å kjøre med bil over ankemotpartens eiendom - har herredsretten truffet en riktig avgjørelse når den er kommet til at de ikke har slik rett. At utskiftningen av 1868 ikke uttrykkelig beskriver hvilken bruk som var lovlig på de gamle veiene som bibeholdes er uten betydning. Selve traséen som går kloss i Odrun Hansens hushjørne viser klart at veien ikke er egnet til bilkjøring. Den bruk som har vært gjort av veien har vært gangtrafikk og bruk av håndkjerre. Hest ble meget sjelden brukt på øya. Siden 1970 har det forekommet at traktor har kjørt veien med tilhenger for å få frem enkelte tunge lass som vanskelig kunne dras på håndkjerre og uten at det har vært spurt om tillatelse. Dette har Odrun Hansen sett på som unntaksvis og tålt bruk uten grunnlag i noen rett til motorisert ferdsel, langt mindre til å kjøre bil som nå påståes. Det kan de ankende parter heller ikke ha trodd og vilkår for hevd foreligger ikke. Forholdet er at de ankende parter ønsker seg bilvei helt frem til sine eiendommer slik at de kan ha garasje der. Rett til slik vei kan de imidlertid ikke utlede av den gamle veiretten. En rimelighetsvurdering med avveining av ulemper på begge sider vil også måtte føre til at de ankende parter må søke sine ønsker oppfyllt gjennom andre alternativer. Ankemotparten har nedlagt slik påstand: 1. Herredsrettens dom stadfestes. 2. Alf Danielsen, Kjell Danielsen og Terje Berntsen betaler in solidum saksomkostninger for lagmannsrett til Odrun Sømme Hansen. Saksomkostninger for herredsrett forrentes med 12% rente av kr 40300 fra 17 10 94 til betaling skjer. Lagmannsretten er som herredsretten kommet til at saken må bli å realitetsbehandle. En jordskiftesak er litispendent fra og med vedtaket om å fremme jordskiftet er gjort. Anvendelsen av tvistemålsloven §63 jfr. jordskifteloven §97 siste punktum når jordskiftekravet gjelder rettsutgreiing etter jordskifteloven §2 bokstav h, representerer et unntak fra det som ellers gjelder om litispendensvirkningen i jordskiftesaker. Slik de ankende parter her har fyllt ut skjemaet har de i et hvert fall ikke gjort det klart for jordskifteretten at deres krav om jordskifte gjaldt rettsutgreiing. De har ikke krysset av på skjemaet i rubrikken for rettsutgreiing, og heller ikke har de positivt nevnt at kravet gjaldt rettsutgreiing i redegjørelsen de har gitt om hvilket problem de ønsket løst. Forklaringen lyder slik: "Vanskelige veiforhold. Odrun Sømme ønsker å stoppe eneste veiforbindelse til våre eiendommer. Vi mener vi har kjørerett med bil. Dette har vi fra de tidligere eierne. Vi ønsker å utvide veien litt for å få den mer tidsmessig." Etter lagmannsrettens oppfatning kan ikke forklaringen uten videre forstås slik at det her foreligger et krav om rettsutgreiing. Etter bevisførselen i lagmannsretten finnes det heller ikke sannsynliggjort at det var dette de ankende parter mente å fremsette krav om. Mye tyder på at det var krav om bruksordning etter jordskifteloven §2 bokstav c de tok sikte på. Lagmannsretten er derfor blitt stående ved at kravet om bilvei ikke var gjort litispendent ved inngivelsen av jordskiftekravet og at søksmålet for herresretten således ikke skulle vært avvist slik de ankende parter har hevdet. Også når det gjelder realiteten er lagmannsretten kommet til samme resultat som herredsretten, og kan i alt vesentlig tiltre dens begrunnelse. Heller ikke etter bevisførselsen for lagmannsretten kan det legges til grunn at bruken av traktor til transport av tunge lass har vært noe annet enn en sporadisk og tålt bruk. Hverken denne bruk eller tilfelle av kjøring med moped har etter lagmannsrettens oppfatning medført at de ankende parter dermed har etablert en rett for sine eiendommer til å bruke traséen for den gamle gangveien som bilvei etter at ferjeforbindelsen med fastlandet som kom for noen få år siden, har gjort dette ønskelig for dem. Som anført av ankemotparten, er bilvei noe de ankende parter aldri har hatt rett til over hennes eiendom, og den trasé de krever å få bruke til dette, ligger så nær huset hennes at biltrafikk vil volde henne urimelige ulemper. På det smaleste ved hushjørnet ble veibredden under befaringen målt til 2,20 m. Den nederste halvdel av nedløpsrøret fra takrennen ved hushjørnet var fjernet og bare av den grunn var det mulig for Terje Berntsen å manøvrere sin bil forbi hjørnet slik han gjorde under befaringen. For å få til en tilfredsstillende adkomstved forbi huset, ville det være nødvendig å sprenge bort en bergknaus og fjerne en havemur og et haveanlegg på motsatt side av huset. Ulempene for de ankende parter ved at deres eneste atkomst til sine eiendommer fortsatt ikke gir rett til kjøring med bil må de ha vært forberedt på da de bosatte seg her. Om nødvendig må de søke å skaffe kjørbar atkomst ved skjønn etter vegloven. At den opprinnelige retten til gangvei som følge av nye behov i samsvar med tida og tilhøva har gått over til å gjelde bilvei, er der ikke rettslig grunnlag for. Det rettspraksis har godtatt, er at rett til kjørevei kan utøves med vår tids kjøretøy hvis ulempen ikke blir vesentlig større. Forøvrig viser man til herredsrettens premisser også når det gjelder den historiske utvikling av kommunikasjonsforholdene på øya. Etter dette blir herredsrettens dom å stadfeste idet lagmannsretten også er enig i omkostningsavgjørelsen. Anken har vært forgjeves, og de ankende parter bør etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd betale saksomkostninger for lagmannsretten til ankemotparten. Advokat Borgersen har gitt omkostningsoppgave hvoretter han krever dekket kr 35000, hvorav kr 32000 utgjør salær. Retten legger oppgaven til grunn og fastsetter omkostningsansvaret i samsvar hermed til kr 35000,-. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Herredsrettens dom stadfestes. 2. Alf Danielsen, Kjell Danielsen og Terje Berntsen betaler in solidum innen to uker fra dommens forkynnelse til Odrun Sømme Hansen saksomkostninger for lagmannsretten med kr 35000 trettifemtusen samt 12% rente p.a. av saksomkostningene for herredsretten kr 40300 fra 17. oktober til betaling skjer. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
