Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Statsadvokatene i Agder satte 2. desember 1996 A under tiltale ved Kristiansand byrett for forbrytelser mot: "I Straffeloven §229, 2. straffalternativ, for å ha skadet en annen på legeme eller helbred eller hensatt noen i avmakt, bevisstløshet eller liknende tilstand, og legemsbeskadigelsen hadde tilfølge sykdom eller arbeidsudyktighet som varte over 2 uker eller uhelbredelig lyte, feil eller skade, eller medvirket til dette. Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette: Den 31. mars 1996 ca. kl. 00.40 på Y i X, tok han tak i strupen på B og klemte til slik at han fikk problemer med å puste. Deretter slo han B med knyttet høyre hånd i ansiktet slik at B fikk brudd i nesen og i venstre øyehule, samt at han fikk et kutt over venstre øye som måtte sys med fem sting. Som følge av dette fikk B dobbeltsyn på venstre øye, og ble arbeidsudyktig i mer enn 2 uker. II. Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jf. §232, for å ha skadet en annen på legeme eller helbred eller hensatt noen i avmakt, bevisstløshet eller liknende tilstand, eller medvirket til dette, og særdeles skjerpende omstendigheter foreligger særlig fordi voldsanvendelsen var uprovosert. Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Den 31. mars 1996 ca kl. 01.30 på Y i Kristiansand, slo han gjentatte ganger mot hodet til C slik at en tann brakk, samt at han sparket ham gjentatt ganger i kroppen. Voldsanvendelsen var uprovosert." Byretten avsa 14. april 1997 dom med slik domsslutning: "1. A pnr. - - 1274.- - - - -, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 2. straffalternativ og straffeloven 229, 1. straffalternativ jf. §232 sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder. 2. A, pnr. - - 1274- - - - -, dømmes til innen 14 dager fra dommes forkynnelse å betale erstatning, menerstatning og oppreisning til B med henholdsvis kr. 2.933,- totusennihundreogtrettitre - kr. 69.034,- - sekstinitusenogtrettifire - og kr. 25.000,- tjuefemtusen -. 3. A, pnr. - - 1274- - - - -, dømmes innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale kr. 1.300,- ettusentrehundre - til C." A har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og lovanvendelsen for så vidt gjelder tiltalebeslutningens post II. Videre er det anket over menerstatning og oppreisning for så vidt gjelder fornærmede B. Ved lagmannsrettens beslutning av 17. juni 1997 ble anken henvist til ankeforhandling for så vidt gjelder tiltalebeslutningens post II. Når det gjelder det andre forholdet som det ble anket over, må anke fremmes som særskilt anke etter tvistemålsloven regler, jf. straffeprosessloven §434, jf. §435. Nærmere om domfeltes personlige forhold og sakens faktiske bakgrunn fremgår av byrettens dom. Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten, bortsett fra når det gjelder spørsmålet som straffeloven §232 får anvendelse, og kan i alt vesentlig tiltre byrettens bevisvurdering. Lagmannsretten har også lagt vekt på at vitnet D, som var vaktleder på hotellet den aktuelle kvelden, har forklart at han på bakgrunn av opplysningene fra de andre vaktene, oppfattet det slik at det var samme person som var innblandet i begge voldsepisodene denne kvelden. D forklarte seg ikke for byretten. Lagmannsretten fester ikke lit til forklaringene til de av As venner som i lagmannsretten forklarte at de var sammen med A hele tiden etter at han kom tilbake til diskoteket etter å ha snakket med politiet i anledning legemsbeskadigelsen av B, og at A ikke var innblandet i noe senere bråk. Også disse vitnene var nye for lagmannsretten. Videre nevnes at vitnet E, som også var nytt vitne for lagmannsretten, og som kunne fremlegge kopi av hotellets journal for den aktuelle kvelden, ikke hadde opplysninger av betydning for spørsmålet om hvem som sparket og slo C. I likhet med byretten legger lagmannsretten til grunn at A har handlet forsettlig, også med hensyn til skadefølgen. I den forbindelsen vises til at han slo C flere ganger i ansiktet, hvorav i alle fall ett av slagene var så kraftig at C fikk slått ut en tann. Videre vises til at A tidligere på kvelden hadde slått til en annen person og sett at vedkommende ble skadet. Det kan også nevnes at A selv ved en tidligere anledning har fått en tannskade som følge av å ha blitt slått. På denne bakgrunn finnes det ikke tvilsomt at A forsto at slagene ville påføre C enn eller annen skade i ansiktet. Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering at voldshandlingen det her er tale om, ikke er av en slik karakter at det er grunnlag for å anvende straffeloven §232. Lagmannsretten er likevel enig med byretten i at handlingen var uprovosert og alvorlig, og det må reageres strengt overfor slik uakseptabel opptreden som går ut over helt uskyldig personer som er ute for å hygge seg. Hensett til blant annet Høyesteretts avgjørelse inntatt i [[Rt-1993-1005]] finner likevel lagmannsretten at straffeloven §232 ikke bør gis anvendelse. Spørsmålet får likevel ingen betydning for straffutmålingen i denne saken. Også når det gjelder straffutmålingen er lagmannsretten enig med byretten og slutter seg til dens begrunnelse. Saksomkostninger er ikke påstått, og idømmes ikke, jf. straffeprosessloven §437 siste ledd. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. A, født xx.xx.1974, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ. Straffen for dette forhold og det forhold som er endelig avgjort ved Kristiansand byretts dom av 14. april 1997, jf. straffeloven §62 første ledd, settes til fengsel i 6 - seks - måneder. 2. A dømmes til å betale erstatning til C med 1.300 - ettusentrehundre - kroner innen 14 - fjorten dager fra dommens forkynnelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
