Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 15. oktober 1997 satt A under tiltale ved Sandefjord byrett til fellelse etter I. Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, for ulovlig å ha innført, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. cannabisharpiks (hasjisj) skal regnes som narkotika, ved at han: a) i tidsrommet sommeren 1996 - april 1997 innførte ca 25 kg hasjisj fra Danmark til Norge, eller medvirket til dette, b) i tidsrommet sommeren 1996 - april 1997 i Sandefjord eller andre steder, ved en rekke anledninger overdro ca 24 kg hasjisj til andre personer, herunder 1. minst 20 kg hasjisj til B, 2. 1 - 1,5 kg hasjisj til C, og 3. ca 0,5 kg hasjisj til D, eller medvirket til dette. II Legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd, for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv., jr. Sosialdepartementets nakotikaforskrifter av 30.06.1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. cannabishharpiks (hasjisj) skal regnes som narkotika, ved at han til tid og på sted som nevnt i post I, ved en rekke anledninger brukte hasjisj." Sandefjord byrett avsa den 17. desember 1997 dom med slik domsslutning: "A, født xx.xx.1945, dømmes for to overtredelser av straffeloven §162, første og annet ledd, en overtredelse av legemiddelloven §31, annet ledd, jfr. §24, første ledd. Strl. §62, første ledd og §63, annet ledd er gitt anvendelse. Forholdene er begått i perioden sommeren 1996 - april 1997. Straffen settes til ubetinget fengsel i 4 år og 6 måneder - fire år og seks måneder. I straffen gjøres fradrag med 247 - tohundreogførtisju - dager for utholdt varetekt, jfr. straffeloven §60." A har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjaldt bevisvurderingen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 5. januar 1998 ble anken over bevisvurderingen under skyldspørsmålet henvist til ankeforhandling, jfr. straffeprosessloven §325, jfr. §321, tredje ledd og §321, annet ledd 1. punktum. A er født xx.xx.1945. Han er dansk statsborger, for tiden uten fast bopel i Danmark, og sitter i varetekt i Oslo kretsfengsel. Han er uføretrygdet, ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han har for tiden ingen inntekt og ingen formue. Tiltalte har ikke erkjent seg skyldig etter tiltalen. Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med tre spørsmål, som svarer til tiltalen. Lagretten har svart ja på spørsmålene. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte blir etter dette å dømme for to forbrytelser mot straffeloven §162 første og annet ledd, jfr. femte ledd og én overtredelse av legemiddelloven §31 annet ledd jfr. §24 første ledd. Straffeloven §62 første ledd får anvendelse, og §63 annet ledd for så vidt angår overtredelsen av legemiddelloven. Når det gjelder sakens faktum kan lagmannsretten vise til byrettens utførlige fremstilling. I forbindelse med straffutmålingen må lagmannsretten ta stilling til hvor stort kvantum hasjisj tiltalte har innført til Norge og overdradd videre. Tiltalen gjelder innførsel av ca 25 kg hasjisj og overdragelse av ca 24 kg. Byretten har lagt til grunn at det ikke er tvilsomt at tiltalte har innført ca 16 - 17 kg hasjisj, og overdradd ca 14,5 kg. Byretten har i dommen uttalt at rimelig fornuftig tvil om kvantum må komme tiltalte til gode på samme måte som tvil om selve skyldsspørsmålet. Etter lagmannsrettens syn er ikke det helt riktig. Det vises til Andenæs: Norsk straffeprosess 2. utgave s. 163. Det heter her at det nok er et ledende synspunkt at tvil med hensyn til straffutmålingmomenter skal komme tiltalte til gode, men at det ikke kreves samme grad av visshet som når det gjelder skyldspørsmålet. Lagmannsretten bygger sin bevisvurdering vedrørende omfanget av innførselen og overdragelsen av hasjisj på dette. Ved bevisvurderingen har lagmannsretten funnet det naturlig å ta utgangspunkt i de rettskraftige dommer mot andre impliserte i saken. B er således dømt for å ha kjøpt ca 20 kg hasjisj fra tiltalte, C for å ha kjøpt vel ett kilo, og D for å ha kjøpt ca et halvt kilo. Retten finner ikke noe grunnlag for å anta at disse har tilstått og godtatt dom for mer omfattende forbrytelser enn de faktisk har gjort seg skyldig i. Dette gjelder også B, selv om retten ut fra politiforklaringene som ble lest opp - han nektet å forklare seg for retten - nok har det inntrykk at B ikke er en særlig ryddig person med god oversikt. Retten vil imidlertid anta at han i hvert fall har passet på ikke å tilstå for mye, da han sikkert har vært klar over at jo større kvantum han tilsto, jo strengere straff ville han få. Det kan derfor godt tenkes at han har kjøpt mer enn 20 kg. Ut fra en forsiktig vurdering vil retten legge til grunn at tiltalte har overdradd ialt ca 21,5 kg hasjisj. Etter rettens syn er dette vel forenlig med forklaringene fra de tre vitnene sett under ett, og tatt i betraktning at ingen av dem naturlig nok har hatt et nøyaktig kjennskap til tiltaltes virksomhet. Innførselen av hasjisj har et større omfang enn overdragelsen etter som tiltalte i tillegg til å innføre det kvantum som han har overdradd, også er skyldig i innførsel av de vel 1,2 kg hasjisj D ble pågrepet med i tollen i Larvik samt hasjisj som ble røykt av tiltalte og andre. Retten legger til grunn at det har gått med en del hasjisj til forbruk, ettersom så vel tiltalte som E og D røykte hasjisj jevnlig, og det sikkert også ble spandert på besøkende i leiligheten til E. Retten legger således til grunn at tiltalte har innført minst 23 kg hasjisj til Norge. Retten vil bemerke at tiltalte da han fikk ordet ved avslutningen av ankeforhandlingen, etter at aktor og forsvareren var ferdige med sine straffutmålingsprosedyrer, erkjente ved 13 anledninger å ha innført ialt ca 8 kg hasjisj til Norge. Retten finner ikke grunn til å feste lit til denne forklaringen når det gjelder det kvantum som oppgis. Det legges da vekt på at tiltalte inntil dette øyeblikk hadde gitt uttrykk for at han var helt uskyldig, og retten ser erkjennelsen i siste øyeblikk som et forsøk på å oppnå noe ved straffutmålingen, nemlig å få begrenset det kvantum som legges til grunn. Det skal også bemerkes at tiltalte tidligere såvel i rettslige forklaringer som i politiforklaringer har erkjent innførsel av 12,5 kg. Han har forklart det med at han i Danmark tilsto 12,5 kg fordi han regnet med at med et såpass begrenset kvantum ville han ha håp om å slippe utlevering til Norge. Dersom det riktige kvantum hadde vært 8 kg ville det ha vært naturlig å si det i retten i Danmark. Faren for utlevering hadde da ha vært ytterligere redusert. Når det gjelder straffutmålingen ellers kan lagmannsretten vise til byrettens domsgrunner, bortsett fra at lagmannsretten legger et større kvantum til grunn enn byretten. Videre er lagmannsretten ikke enig med byretten i at det skal tillegges vekt i formildende retning at tiltalte har solgt til narkotikamisbrukere og ikke til nye førstegangsbrukere. Det skal også bemerkes at mesteparten av det tiltalte solgte var beregnet på videresalg, og at tiltalte ikke kunne ha noen oversikt over hvem som til slutt kjøpte mindre kvanta til eget bruk. Ved utmålingen av straffen har retten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet - fem personer- finner at straffen passende kan settes til fengsel i 5 år med fradrag av 368 dager for utholdt varetektsfengsel. Mindretallet - tre personer - mener at straffen bør være 5 år og 6 måneder. Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 siste ledd. Domsslutning: A, født xx.xx.1945, dømmes for overtredelser av straffeloven §162 første og annet ledd jfr. femte ledd og legemiddelloven §31 annet ledd jfr. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 5 - fem - år. I straffen fragår 368 - trehundreogsekstiåtte - dager for utholdt varetektsfengsel. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
