Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken har sin bakgrunn i en tvist om opphavsrett og erstatning vedrørende figuren «Gråtass». Kurt Allan Hansen og Morten Myklebust, begge illustratører, kom i kontakt med hverandre i 1992 i forbindelse med et AMO-kurs. I denne sammenhengen var Myklebust og Hansen på en messe i Oslo, der blant andre «Pelle Politibil» og dennes opphavsmann, Åge Magnussen, var til stede. Dette førte til at det ble innledet et samarbeid mellom opphavsmannen Åge Magnussen og Kurt Allan Hansen, der sistnevnte laget de illustrasjonene Magnussen trengte for sitt produkt. I denne forbindelse kom Hansen i kontakt med Johan-Ludvig Carlsen i leketøyengrosselskapet J. L. Carlsen AS i Larvik, som også sto bak produksjonen av miniatyrutgaver av Pelle Politibil og forskjellige typer effekter til denne. Våren 1995 fikk Kurt Allan Hansen en idé om å personifisere en traktor av type Massey-Fergusson, som var meget utbredt i Norge etter krigen og som på folkemunne ble kalt Gråtass, på tilsvarende måte som Pelle Politibil. Hansens idé var videre å utarbeide et gårdsmiljø, hvor det på samme måte som for Pelle Politibil skulle lages historier som traktoren skulle delta i. Sommeren 1995 tok Hansen opp med Carlsen og Myklebust muligheten for å starte et selskap som blant annet skulle drive illustratørvirksomhet. Dette førte til at Fantasi-Fabrikken AS ble stiftet 1. september 1995 med en aksjekapital på kr 200.000. Av aksjene hadde Johan-Ludvig Carlsen 34%, mens Myklebust og Hansen hadde 33% hver. Etter hvert utviklet det seg store samarbeidsvansker mellom Myklebust og Hansen, der særlig spørsmålet om opphavsretten til Gråtass skapte problemer. For Carlsen ble dette lite tilfredsstillende, og han solgte sine aksjer i Fantasi-Fabrikken AS til Myklebust ved avtale 20. mars 1998. Avtalen inneholder også bestemmelser om rettigheter og plikter vedørende Gråtass-produktet. Ved stevning 22. januar 1999 reiste Kurt Allan Hansen sak mot Fantasi-Fabrikken AS (og Mykle Illustrasjoner ANS) med krav om erstatning på inntil kr 300.000 basert på at Kurt Allan Hansen har opphavsretten til figuren Gråtass. Fantasi-Fabrikken AS tok til motmæle i tilsvar 3. februar 1999 og la ned påstand - uten å gå til motsøksmål - om at Kurt Allan Hansen er opphavsmann til figuren Gråtass i fellesskap med Morten Myklebust. Tønsberg byrett avsa dom og kjennelse 5. oktober 1999 med slik doms- og kjennelsesslutning: «1. Fantasifabrikken AS frifinnes. 2. Saken heves forsåvidt gjelder Mykle Illustrasjoner ANS 3. Saksomkostninger idømmes ikke.» Byretten har basert sin avgjørelse på at Gråtass ikke er et åndsverk etter åndsverkloven §1. For øvrig vises om begrunnelsen, saksforholdet og partenes påstander og anførsler, til byrettens dom. Kurt Allan Hansen, med advokat Rolf B. Merckoll, som prosessfullmektig, har 19. oktober 1999 anket dommen til Agder lagmannsrett med påstand om oppheving og hjemvisning til ny behandling på grunn av saksbehandlingsfeil. Fantasi-Fabrikken AS, med advokat Sven Haraldsen som prosessfullmektig, har tatt til motmæle i anketilsvar 12. november 1999 og lagt ned påstand om at begjæringen om opphevelse og hjemvisning til ny behandling ikke tas til følge. Etter anmodning fra den ankende parten, og etter å innhentet uttalelse fra ankemotparten, besluttet lagmannsretten 3. januar 2000 å la saken gå over til skriftlig behandling i medhold av tvistemålsloven §380. Endelig frist for skriftvekslingen ble satt til 14. januar 2000. Kurt Allan Hansen har sammenfatningsvis anført: Da partene ikke kunne komme fram til enighet om hvem som hadde opphavsretten til figuren Gråtass, søkte partene rettens hjelp til å få fastslått dette spørsmålet. Saken er undergitt fri rådighet, slik at domstolen er bundet av partenes anførsler, jf. tvistemålsloven §85. Begrensningen i §85 har en kvantitativ og en kvalitativ side. I overensstemmelse med den kvantitative begrensningen, kan ikke retten tilkjenne parten noe annet enn det han påstår, jf. Bratholm og Hov «Sivil rettergang» 2. opplag side 223. Retten er således bundet av de rettsfakta som saken bygger på. Sikkert er dette når parten ikke ønsker å påberope seg et bestemt rettsfaktum, jf. Bratholm og Hov side 333. For at dommeren skal kunne bygge sin avgjørelse på et rettsfaktum, må det således være påberopt av en av partene. Skal et rettsfaktum anses påberopt, må parten særskilt ha fremhevet dette som begrunnelse for påstanden. At Gråtass er et åndsverk, er partene enige om. Dette er doku- mentert i partenes påstander, der Kurt Allan Hansen la ned som prinsipal påstand om at han er opphavsmann til figuren Gråtass, dvs. at så vel de ideelle rettighetene etter åndsverkloven §3, som rettighetene til å råde over åndsverkets økonomiske avkastning etter §39 og §39a, er på hans hånd og ikke overdratt til Fantasi-Fabrikken AS. Fantasi-Fabrikken AS la på sin side ned påstand om at Kurt Allan Hansen og Morten Myklebust har opphavsretten til Gråtass i et ideelt sameie; underforstått at de økonomiske rettighetene til åndsverket var overdratt til Fantasi-Fabrikken AS enten ved undertegning av aksjonæravtale eller ved etterfølgende arbeidsavtale. Under hovedforhandlingen ble spørsmålet om verkshøyde for åndsverk kun diskutert i forhold til om Gråtass var materialisert før 1. september 1995. Det framgår av domsgrunnene at byretten har lagt til grunn at ideen om Gråtass var materialisert og gitt en utførlig beskrivelse av Kurt Allan Hansen i god tid før dette tidspunktet. Videre la retten til grunn at tegning utarbeidet av Kurt Allan Hansen datert 23. august 1995 er tilnærmet identisk med den figurtegning som Fantasi-Fabrikken AS har anvendt i sine illustrasjoner til bøker, film osv, jf. dommen side 23 og 24. Byretten har således gått ut over sin kompetanse ved i doms- grunnene å fastslå at Gråtass ikke er et åndsverk. Partene har ikke vært uenige om at Gråtass faktisk er et åndsverk; kun om Kurt Allan Hansen har opphavsretten alene eller i et sameie med Morten Myklebust etter lovens §6. Om Gråtass er et åndsverk eller ikke, er her et bevisfaktum som retten er bundet av, og ikke et rettsfaktum der retten har fri rådighet. På dette punktet har byretten også satt det kontradiktoriske prinsippet til side, noe som i seg selv skal føre til opphevelse av dommen, jf. [[Rt-1991-1524]]. Til ankemotpartens presisering av at Fantasi-Fabrikken AS bare har benevnt Hansen som idéens opphavsmann, og at det er dette som er ment med påstanden for byretten, anføres at begrepet opphavsrett er knyttet til begrepet åndsverk i åndsverklovens forstand. Ordet idé har i denne sammenheng ingen selvstendig betydning, etter som en idé ikke er et åndsverk som omfattes av lovens bestemmelser. Byrettens konklusjon om at Gråtass ikke er et åndsverk, er forøvrig i strid med rettens egne kommentarer og betraktninger om at figuren Pelle Politibil er et åndsverk, idet utgangspunktet for så vel Gråtass som Pelle Politibil har vært et kjøretøy som ved kunstnerens skapende innsats er gitt en egen personlighet, jf. dommens side 3 og 23. Skulle retten lagt sine betraktninger om Gråtass til grunn for Pelle Politibil, ville heller ikke den vært et åndsverk, jf. dommen side 24. Dommen lider således av selvmotsigelser, noe som skal føre til opphevelse, jf. tvistemålsloven §384 nr. 5. I kjennelse avsagt av Høyesteretts kjæremålsutvalg 1. februar 1990 er de påberopte saksbehandlingsfeil tilnærmet identiske med de foreliggende og førte til opphevelse og hjemvisning til fortsatt behandling. Den ankende parten har for lagmannsretten lagt ned slik påstand: «1. Dom av Tønsberg Byrett med domskonklusjon nr. 1 og nr. 3 med domsgrunner i sak nr. 99-0181 A datert 5. oktober 1999 oppheves. 2. Saken hjemvises til Tønsberg byrett med pålegg om å avsi ny dom i saken. 3. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for Lagmannsretten med kr 9.500,- med tillegg av rettens gebyr.» Fantasi-Fabrikken AS har tatt til motmæle og sammenfatningsvis anført: Det er ikke riktig at partene er enige om at Gråtass er et åndsverk. På det avgjørende tidspunkt, 1. september 1995, da Fantasi-Fabrikken AS ble stiftet, var verkshøyden for lav til at Gråtass var noe åndsverk i lovens forstand, jf. side 17 i dommen. Det som senere produseres skjer i Fantasi-Fabrikkens regi, og det er følgelig denne som arbeidsgiver som har opp- havsretten til de åndsverk som måtte bli skapt. Ankemotparten har hele tiden gått med på, og gjennomført i praksis, at Kurt Allan Hansen nevnes som idéens opphavsmann, men begge parter er klar over at en idé ikke er noe åndsverk. Det som ankemotparten mente å uttrykke gjennom pkt. 1 i sin påstand for byretten, var at Kurt Allan Hansen og Morten Myklebust i fellesskap hadde skapt figuren Gråtass; med uttrykkelig henvisning til lovens §3 for derved å markere at det kun var den ideelle opphavsrett man i tilfelle snakket om. Selv om partene skulle ha vært enige om at figuren Gråtass var et åndsverk, er dette ikke noe rettsfaktum som retten er bundet av. Retten må stå fritt i å vurdere om dette er juridisk holdbart. Kurt Allan Hansen nedla i byretten kun påstand om å ha opphavsretten til figuren Gråtass. I vurderingen av dette spørsmålet kan ikke retten være bundet av om saksøkte villfarende mente at figuren var et åndsverk. Byretten har derfor ikke begått noen saksbehandlingsfeil, i hvert fall ingen som har hatt betydning for sakens utfall, eller som lagmannsretten ikke skulle ha kompetanse til å utbedre. Ankemotparten har for lagmannsretten lagt ned slik påstand: «1. Begæringen om opphevelse og hjemvisning av byrettens dom tas ikke til følge. 2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 9.000,-» Lagmannsretten skal bemerke: Det rettslige utgangspunktet er at domstolene bare pådømmer de krav og rettsforhold som partene har brakt inn for retten for avgjørelse. Regelen er ikke kommet eksplisitt til uttrykk i noen lovbestemmelse, men må likevel anses som sikker rett, jf. eksempelvis [[Rt-1966-103]] og Skoghøy: «Tvistemål» 1998 side 680. Spørsmålet om hva slags krav eller rettsforhold som partene ønsker pådømt, må avgjøres på grunnlag av en tolkning av de påstandene som partene har nedlagt, og de faktiske og rettslige anførslene som partene har gjort gjeldende til støtte for disse. Dersom påstanden ikke gir et korrekt uttrykk for det partene ønsker dom for, kan retten ikke basere seg på den språklige utforming av påstandene, men må avsi dom for det kravet og det rettsforholdet som partene ønsker avgjort. Kurt Allan Hansen la som saksøker for byretten ned slik påstand: «Prinsipalt: 1. Kurt Allan Hansen har opphavsretten til figuren Gråtass. 2. Fantasifabrikken AS dømmes til å betale erstatning til Kurt Allan Hansen fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 300.000,- med tillegg av lovens renter. Subsidiært: 1. Kurt Allan Hansen har opphavsrett til figuren Gråtass. 2. Retten fastsetter vilkårene, herunder størrelsen på royalty og overdragelsens begrensning i tid, for Fantasifabrikken AS' fortsatte bruk av den økonomiske del av opphavsretten til Gråtass i overensstemmelse med åndsverkloven §39 og §39a. 3. Fantasifabrikken AS dømmes til å betale erstatning til Kurt Allan Hansen fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 300.000,- med tillegg av lovens renter. I begge tilfeller: Fantasifabrikken AS dømmes til å betale saksøkeren hans saksomkostninger etter oppgave.» Slik lagmannsretten ser det, har Hansen gått til sak mot Fantasi-Fabrikken AS for å få økonomisk kompensasjon for det som er anført å være dets økonomiske utnytting av figuren Gråtass. Dette reflekteres i pkt 2 i den prinsipale og subsidiære påstanden. Forutsetningen for kravet, og at Hansen i tilfelle kan gis medhold, er at han har opphavsretten til Gråtass etter åndsverkloven §1. Dette spørsmålet må da av- gjøres prejudisielt. I dette tilfellet er det i pkt 1 i påstanden krevet særskilt dom for dette, noe det er anledning til, jf. blant annet Skoghøy l.c. side 682. Fantasi-Fabrikken AS la på sin side ned slik påstand for byretten: «1. Kurt Allan Hansen er opphavsmann til figuren «Gråtass» jf. åndsverkloven §3 i fellesskap med Morten Myklebust. 2. Fantasifabrikken AS frifinnes for saksøkerens krav på royalty. 3. Fantasifabrikken AS tilkjennes saksomkostninger.» Påstanden i pkt. 2 er rettet mot det som lagmannsretten opp- fatter at søksmålet gjelder. Pkt. 1 gjelder den tilsvarende «prejudisielle» påstanden til Hansen. Det ble avklart under byrettens behandling av saken at Fantasi-Fabrikken med denne påstanden ikke mente å reise et motsøksmål. Konsekvensen er da at påstanden skulle ha vært - og reellt sett er - at saksøkte frifinnes. Byretten har også oppfattet det slik. Som nevnt ovenfor, har byretten frifunnet Fantasi-Fabrikken AS på det grunnlaget at Gråtass ikke er et åndsverk. Av byrettens domspremisser, dommens side 25, hitsettes: «Retten har på bakgrunn av ovenstående blitt stående ved at Kurt Allan Hansens tegning ikke har en slik egenart og slik kunstnerisk originalitet at denne kan sies å representere et åndsverk i åndsverklovens forstand, og med den følge at Kurt Allan Hansen har åndsverklovens beskyttelse mot andres bruk av figuren. Dette medfører at figuren «Gråtass» fritt kan benyttes av andre, med mindre annen lovgivning skulle sette skranker for dette, f.eks markedsføringsloven. Slike andre regelsett er ikke påberopt i saken, og retten kommer ikke inn på dette. Det ligger i det ovenfor anførte at det i forhold til åndsverklovens og Kurt Allan Hansens ide står andre fritt å tegne traktorer, og som forsåvidt kan ligne den Kurt Allan Hansen har tegnet.» Den ankende parten har anført at byretten her har gått utenfor sin kompetanse og dessuten satt det kontradiktoriske prinsippet til side. Begrunnelsen er at partene skal ha vært enige om at Gråtass er et åndsverk og kun uenige om hvem som har opphavsretten. Lagmannsretten har merket seg at de gjengitte anførslene i dommen synes å vise at Fantasi-Fabrikken AS i liten grad argumenterer ut fra den forutsetning at Gråtass ikke er et åndsverk. Det heter blant annet «eventuell» opphavsrett og «uansett om Gråtass er et åndsverk eller ikke», men argumentasjonen er i betydelig grad rettet mot det forhold at Kurt Allan Hansen ikke har opphavsrett til Gråtass alene, men at dette skal deles med Myklebust. Det vil imidlertid være vanskelig å avgjøre hvem som har opphavsretten uten å foreta en vurdering av de vilkår som må foreligge for at opphavsrett skal oppstå. Spørsmålet om hvem som innehar opphavsretten henger således nøye sammen med hva som kreves for å statuere opphavsrett etter lovens §1. Det framstår derfor som naturlig at Fantasi-Fabrikken AS i sin argumentasjon for byretten framhever de momentene som taler til fordel for delt opphavsrett, og at disse på samme tid vil være momenter til fordel for ingen opphavsrett. Ankemotparten har for lagmannsretten anført at Fantasi-Fabrikken AS hele tiden har fastholdt at Hansen ikke har opphavsrett til Gråtass fordi figuren ikke var et åndsverk. Lagmannsretten har merket seg at dette er bekreftet i byrettens gjengivelser av anførslene for byretten. Lagmannsretten har videre merket seg at det samme går fram av brev av 30. juni 1998 fra advokat Sven Haraldsen til advokat Rolf Bøhn Merckoll, framlagt for byretten med advokat Merckolls prosesskriv 23. mars 1999. Der heter det blant annet: «Det har hele tiden vært presisert at KAH (saksøker)var den som alene hadde ideen til figuren Gråtass. En ide er imidlertid ikke et åndsverk.» «Opphavsretten til Gråtass ble skapt av partene i felles- skap mens de var ansatt i FantasiFabrikken.» Lagmannsretten legger videre til grunn at Hansen under hovedforhandlingen har vært klar over dette. Det uttales således under byrettens gjengivelse av hans anførsler blant annet at det første spørsmålet retten må ta stilling til er når et åndsverk oppstår, jf. åndsverkloven §1, og det anføres og begrunnes at Gråtass har den tilstrekkelige verkshøyden og er et åndsverk. Til anførselen fra Hansen om at partene var enige om at Gråtass er et åndsverk, og at spørsmålet om verkshøyden kun ble diskutert i forhold til tidspunktet 1. september 1995, vil lagmannsretten forøvrig tilføye: Tvisten mellom partene bunner seg i ulike oppfatninger om hvorvidt Gråtass-figuren var blitt utviklet slik at det forelå et åndsverk før 1. september 1995, da Fantasi-Fabrikken AS ble stiftet og overtok det videre arbeidet med prosjektet. Byretten er kommet til at Hansens Gråtasstegninger ikke representerer noe åndsverk i lovens forstand, hvilket innebærer at det heller ikke forelå noe åndsverk før 1. september. Selv om partene skulle være enige om at den nødvendige verkshøyden inntrådte etter 1. september, kan byretten ikke være avskåret fra å begrunne sitt resultat med hensyn til situasjonen før 1. september ved å vise til at Gråtass aldri ble et eget åndsverk. Bare hvis tvisten hadde dreiet seg om den rettslige situasjonen etter 1. september 1995, ville det etter omstendighetene kunne være aktuelt å reise spørsmålet om byretten hadde gjort seg skyldig i en saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten finner på denne bakgrunnen at byretten ikke har gått utenfor partenes anførsler og påstander, og heller ikke tilsidesatt det kontradiktoriske prinsippet, når den har avgjort saken på det grunnlaget at Gråtass ikke er et åndsverk etter lovens §1. Den ankende parten har også gjort gjeldende at det foreligger slike selvmotsigelser i domspremissene som nevnt i tvistemålsloven §384 nr. 5, og at dommen av denne grunnen må oppheves. Det er i denne forbindelse anført at byrettens begrunnelse innebærer at heller ikke Pelle politibil kan anses som et åndsverk, mens byretten forøvrig synes å forutsette at Pelle politibil er et åndsverkprodukt. Lagmannsretten kan ikke se at byrettens premisser gir grunnlag for en slik anførsel. Det framgår ikke av byrettens begrunnelse at den har tatt stilling til hvilken åndsrettslige beskyttelse Pelle politibil har, og premissene gir heller ikke forøvrig grunnlag for en slik sammenlikning som den ankende parten har foretatt. Lagmannsretten er etter dette kommet til at det ikke er grunnlag for å oppheve dommen, slik den ankende parten har påstått. Når det gjelder saksomkostninger, finner lagmannsretten at den ankende parten i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør erstatte motpartens saksomkostninger for lagmannsretten. Beløpet settes i samsvar med påstanden til kr 9.000, som antas å være salær. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Anken forkastes. 2. Kurt Allan Hansen dømmes til å betale til Fantasi-Fabrikken AS ved advokat Sven Haraldsen kr 9.000 - nitusen - i saksomkostninger for lagmannsretten. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
