Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dom: Saken gjelder krav om erstatning fra Momentum AS, dets konkursbo, mot Oslobanken AS. Kravet er begrunnet med at banken nektet å frigi aksjer som var registrert på en vpskonto som tilhørte det konkursrammede selskapet, men som var pantsatt til banken. Momentum AS var et investeringsselskap. Det hadde bl.a. investert i en større aksjepost i AS Eiendomsutvikling. Ved pantsettelseserklæring av 2 mars 1988 ble denne aksjeposten - totalt 504 009 aksjer - pantsatt til Oslobanken som sikkerhet for selskapets kassakreditt med inntil kr 12,5 millioner med tillegg av 25%. I mai 1988 ble det besluttet en kontantemisjon i Eiendomsutvikling AS. Momentum tegnet seg for nye aksjer. Selskapet ble tildelt 135 363 nye aksjer. Tegningskursen ved emisjonen var kr 20,- pr aksje. Som ledd i finansieringen av kjøpet inngikk Momentum avtale med et svensk eiendomsselskap, Cabanco AB, om videresalg av 131 866 aksjer til en kurs av kr 27,25 pr aksje. Kjøpesummen, kr 3 611 315,25, ble kreditert Momentums kassakredittkonto i Oslobanken 21 juni 1988. Dagen etter ble samme konto debitert Momentums tegningsbeløp med kr 2 707 260. De nye aksjene ble den 16. august 1988 registrert på den samme vpskonto som de opprinnelige 504 009 aksjene. Momentum ga deretter kontofører instruks om å overføre aksjene til Cabanco. Oslobanken nektet å frigi aksjene med den begrunnelse at banken hadde pant i kontoen og at panteretten omfattet alle de registrerte aksjene. Både kjøper og selger forsøkte forgjeves å få banken til å frigi de nye aksjene. Utover høsten fikk Momentum økonomiske vanskeligheter. Gjeldsforhandlinger ble åpnet 5 november 1988. Gjeldsforhandlingsnemnda hevdet å ha beslagsrett i de nytegnede aksjene og krevde at disse ble overført til en nyopprettet vpskonto lydende på Momentums gjeldsforhandlingsbo. Oslobanken fastholdt at pantet omfattet alle aksjene på den aktuelle vpskontoen og nektet fortsatt å frigi aksjene. Både Cabanco og Momentums konkursbo gikk til søksmål mot Oslobanken og krevde utlevering av aksjene og erstatning på grunn av kursfall. Oslo byrett avsa dom i saken mellom Cabanco og Oslobanken 29 desember 1989. Oslobanken ble dømt til å overdra aksjene til Cabanco og til å betale erstatning med kr 612 240. Saken mellom konkursboet og banken ble stilt i bero inntil det forelå rettskraftig dom i saken mellom Oslobanken og Cabanco. Mens sakene verserte, ble AS Eiendomsutvikling slått konkurs og aksjene ble verdiløse. Som følge av dette ble utleveringskravene fra de to saksøkerne frafalt. Høyesterett avsa dom i saken mellom Cabanco og Oslobanken den 2. desember 1993. Oslobanken ble dømt til å betale erstatning til Cabancos konkursbo med kr 3 611 315 med tillegg av 13% årlig rente fra 1 oktober 1988 til 31 desember 1992 og deretter 10% årlig rente. Oslo byrett avsa 22 september 1994 dom i saken mellom Momentum AS, dets konkursbo og Oslobanken AS under avvikling med slik domsslutning: 1. Oslobanken AS, u.a., betaler til Momentum AS' konkursbo 3032918 - tremillionertrettitotusennihundreogatten - kroner med tillegg av 13 prosent årlig rente fra 15. november 1988 til 31. desember 1992, og deretter 10 prosent årlig rente. 2. I saksomkostninger betaler Oslobanken AS, u.a., til Momentum AS' konkursbo 95850 - nittifemtusenåttehundreogfemti - kroner. 3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra denne doms forkynnelse. Oslobanken har anket byrettens dom. Anken gjelder lovanvendelsen og i noen grad også bevisvurderingen. Momentums konkursbo har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble avholdt 12 desember 1995. Prosessfullmektigene møtte uten parter. Det ble ikke ført vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Partene var enige om at den fremstilling av sakens faktum som Høyesterett la til grunn i tvisten mellom Cabanco og Oslobanken, også blir å legge til grunn i denne saken. Oslobanken AS u.a. har nedlagt slik påstand: Prinsipalt: Oslobanken AS, u.a. frifinnes. Subsidiært: Ethvert erstatningskrav mot Oslobanken AS, u.a. bortfaller, eventuelt reduseres i henhold til rettens skjønn. I begge tilfeller: Oslobanken AS, u.a. tilkjennes saksomkostninger for by- og lagmannsrett. Momentum AS, dets konkursbo, har nedlagt slik påstand: 1. Oslo byretts dom av 22. september 1994 stadfestes. 2. Den ankende part betaler ankemotpartens saksomkostninger for lagmannsretten. Den ankende part, Oslobanken AS, u.a., har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende: Da gjeldsforhandlingene ble åpnet, var de nytegnede aksjene registrert på en vpskonto som tilhørte Momentum. Det var imidlertid Cabanco som var den reelle eier. Cabanco hadde kjøpt aksjene og foretatt fullt oppgjør, som var godskrevet Momentums konto i Oslobanken. I en slik situasjon har konkursboet ikke rett til å beslaglegge aksjene. Hovedregelen er at kreditorenes beslagsrett er begrenset til formuesgoder som tilhørte debitor på beslagstiden. Dette følger av dekningsloven §2-2. Spørsmålet i denne saken er om konkursboet får en bedre posisjon enn debitor hadde som følge av rettsvernsregelen i vpsl §5-3, som bestemmer at en frivillig stiftet rett må være registrert senest dagen før konkurs- eller gjeldsforhandlingsåpningen for å ha rettsvern. Det bestrides ikke at et konkursbo som følge av rettsvernsregler i visse tilfeller kan oppnå en bedre posisjon enn debitor hadde. Slik forholdene ligger an i denne saken, må imidlertid vpsl §5-3 tolkes innskrenkende. Eiendomsretten til aksjene var overført til Cabanco. Salget hadde full notoritet. Det er en vitterlig kjensgjerning at aksjene ble betalt 21 juni 1988. I en slik situasjon - hvor det ikke foreligger noen bevistvil - må det frivillige aksjeervervet ha rettsvern uten formell registrering. En slik innskrenkende tolking har støtte i formålsbetraktninger. Det sentrale siktemålet med rettsvernsreglene er å skape klarhet og notoritet. En streng ordfortolking vil - som i dette tilfellet - kunne ramme fullt hederlige disposisjoner. Konkursboet påberoper i realiteten debitors legitimasjon som grunnlag for påstanden om beslagsrett. Høyesterett har i [[Rt-1935-981]] fastslått at kreditorene ikke kan bygge på debitors legitimasjon. Dette prinsipp må også legges til grunn ved tolkingen av verdipapirsentralloven rettsvernsregel. Avgjørelsen i [[Rt-1994-1447]] gir ikke grunnlag for en annen slutning. Denne avgjørelsen gjaldt tolkingen av konkursloven §99 annet ledd nr 3. Den er av mindre interesse for vår sak, idet de tidligere anførslene om rettsvern etter tinglysingsloven §23 ble frafalt for Høyeserett. Spørsmålet om rekkevidden av tinglysingsloven §23 ble imidlertid behandlet av lagmannsretten. Mindretallets votum støtter det syn at rettsvernsregler av denne typen må tolkes innskrenkende i en konflikt mellom et konkursbo og en frivillig stiftet rett når det er full notoritet over transaksjonen og debitor har fått fullt oppgjør. Dette tolkingsresultatet har også sterk støtte i reelle hensyn. I tvisten mellom Cabanco og Oslobanken la Høyesterett til grunn at de nytegnede aksjene ble registrert på denne vpskontoen ved en glipp fra Momentums side og at banken ikke kunne utnytte denne situasjonen ved å påberope et rent formelt grunnlag for panterett. Konkursboet bør heller ikke kunne utnytte Momentums glipp i forbindele med registreringen som grunnlag for en utvidet beslagsrett. Aksjene kunne ha vært overført til en annen vpskonto før konkursåpningen. Resultatet blir sterkt urimelig om konkursboet skal kunne oppnå dobbel betaling for aksjene på grunnlag av en slik tilfeldig glipp. Oslobanken må derfor frifinnes. Subsidiært gjøres gjeldende at erstatningen må settes ned, eventuelt falle bort, på grunn av skadelidtes medvirkning, jf skadeserstatningsloven §5-1. De nytegnede aksjene ble registrert på den aktuelle vpskontoen på grunn av en feil fra Momentums side. Konkursboet må i denne sammenheng identifiseres med konkursdebitor. Momentum kan bebreides at aksjene ble registrert på den pantsatte vpskontoen, men uaktsomheten er liten. Tegningsblanketten var ferdig utfylt med alle opplysninger, også vpskontonummer. Feilen ble ikke oppdaget før banken nektet å frigi aksjene. Oslobanken mente å ha panterett i aksjene. Selv om banken tok feil i dette spørsmål, er den lite å bebreide. Spørsmålet om panterettens omfang var tvilsomt, og ble først avklart ved Høyesteretts avgjørelse i Cabancosaken. Bankens feil er under enhver omstendighet liten i forhold til omfanget av den skade som oppsto. Dette må tillegges vekt når retten skal ta standpunkt til nedsettelse på grunn av skadelidtes medvirkning. Banken hadde for øvrig heller ingen mulighet til å forsikre seg mot et slikt skadetilfelle. Atter subsidiært gjøres gjeldende at erstatningsansvaret må lempes etter skadeserstatningsloven §5-2. Selgeren har fått fullt oppgjør for aksjene, og boet oppnår en tilfeldig berikelse. Oslobanken er insolvent og har ingen selvstendig økonomisk bæreevne. I denne sammenheng må det sees bort fra de garantier som er gitt av Forretningsbankenes sikringsfond. Ankemotparten, Momentum AS, dets konkursbo, har i det vesentlige gjort gjeldende: Byrettens dom er riktig både i resultat og i begrunnelse. Oslobanken hadde ingen panterett i de nytegnede aksjene. Dette er fastslått av Høyesterett i tvisten mellom banken og Cabanco, og må også legges til grunn i forhold til Momentums konkursbo. Dekningsloven §2-2 angir hovedregelen om kreditorenes beslagsrett, men må suppleres av vpsl §5-3 om når frivillige rettsstiftelser oppnår rettsvern i forhold til konkursboet. Gjeldsforhandling ble åpnet i Momentum den 5 november 1988. Boet fikk da beslagsrett i alle de ubeheftede aksjer som var registrert på selskapets vpskonti. Cabanco hadde kjøpt aksjene, men banken nektet utlevering. Oslobankens urettmessige nektelse innebar at Cabanco ikke oppnådde rettsvern ved registrering før det ble åpnet gjeldsforhandlinger i Momentums bo. Når rettsvern ikke var etablert, har boet beslagsrett i aksjene. Registrering er et ubetinget vilkår for rettsvern i forhold til konkurs. Dette følger av lovens ordlyd og har klar støtte både i rettspraksis og i juridisk teori. Det er ingen holdepunkter for en innskrenkende tolking, slik den ankende part har anført. Ved kjennelsen inntatt i [[Rt-1994-1447]], har Høyesterett fastslått at unntaksregelen i konkursloven §99 annet ledd nr 3 - som hjemler adgang for skifteretten til å omgjøre åpenbart urimelige vedtak av boets organer - ikke kunne brukes til å sette til side vedtak som er basert på en klar rettsvernsbestemmelse som tinglysingsloven §23. Vpsl §5-3 bygger på regelen i tinglysingsloven §23. Når en lovhjemlet unntaksregel ikke kan anvendes til fortrengsel for en slik rettsvernsbestemmelse, kan det enda mindre være grunnlag for en innskrenkende tolking basert på rimelighetsbetraktninger. I brev av 15 november 1988 ba gjeldsforhandlingsnemnda om at de nytegnede aksjene i AS Eiendomsutvikling ble overført til en nyopprettet vpskonto. Banken hevdet at den hadde pant og nektet å utlevere aksjene. Nektelsen er rettsstridig og erstatningsbetingende både i forhold til Cabanco og i forhold til boet. Oslobanken må selv ha risikoen for at den lovforståelsen den baserer seg på, er rettslig holdbar. Aksjene sank i verdi og ble tilnærmet verdiløse da AS Eiendomsutvikling ble slått konkurs. Det er klar årsakssammenheng mellom bankens rettsstridige handling og tapet, som var påregnelig. Oslobanken må betale full erstatning. Det er ikke grunnlag for reduksjon på grunn av skadelidtes medvirkning etter skadeserstatningsloven §5-1. Det er boet som er skadelidt som følge av bankens rettsstridige handling. Boet er intet å bebreide og kan ikke identifiseres med debitor. Banken har derimot opptrådt meget kritikkverdig ved å nekte å frigi aksjene. Anførselen om lemping under henvisning til skadeserstatningsloven §5-2 kan heller ikke føre frem. Et erstatningsansvar i denne størrelsesorden er intet stort engasjement for en forretningsbank. Selv om Oslobanken er under administrasjon, har den økonomisk bæreevne for erstatningsansvaret. Det er ingen grunn til at konkursboet skal måtte bære deler av det ansvar banken ved sin rettsstridige adferd har pådratt seg. Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten. I tvisten mellom Cabanco og Oslobanken har Høyesterett fastslått at banken ikke hadde panterett i de omtvistede aksjer og at banken handlet rettsstridig i forhold til Cabanco ved å nekte å utlevere aksjene. Partene er enige om at dette også skal legges til grunn i denne saken. Etter at gjeldsforhandlinger var åpnet, krevde boet - med henvisning til beslagsretten - å få utlevert aksjene. Det er omtvistet om Oslobankens nektelse også er rettsstridig i forhold til konkursboet. Det beror på om boet hadde beslagsrett i aksjene. Avtalen om aksjesalg mellom Momentum og Cabanco ble inngått sommeren 1988. Avtalt kjøpesum var kr 27,25 pr aksje. Det samlede oppgjøret, kr 3 611 315,25, ble kreditert Momentums kassakredittkonto i Oslobanken 21 juni 1988. Da gjeldsforhandlingene ble åpnet i november, var aksjene fortsatt registrert på den pantsatte vpskontoen. Det reelle eierforhold var kjent da gjeldsforhandlingsnemnda fremmet krav om utlevering. Hovedregelen er at fordringshaverne har rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhørte skyldneren på beslagstiden, jf dekningsloven §2-2. Dekningsloven beslagsregler må suppleres med de lovbestemte rettsvernsregler. Vpsl §5-3 bestemmer at et frivillig aksjeerverv må være registrert senest dagen før gjeldsforhandlingsåpningen - eventuelt konkursåpningen - ble registrert for å oppnå rettsvern i konkurs. Det er på det rene at Cabanco - som følge av bankens nektelse av utlevere aksjene - ikke fikk omregistrert aksjene før gjeldsforhandling ble åpnet. Vpsl §5-3 er bygget opp etter mønster av tinglysingsloven §23, som bestemmer at en frivillig stiftet rett må være registrert i dagboken senest dagen før gjeldsforhandlings- eller konkursåpning for å oppnå rettsvern i forhold til boets beslagsrett. Bortsett fra de lovbestemte unntak, jf §21 tredje ledd og §22, er denne rettsvernsregelen praktisert etter sin ordlyd, uavhengig av om eiendomsretten ved avtale er blitt overført til tredjemann før konkurs ble åpnet. Vpsl §5-3 må tolkes på samme måte. Lagmannsretten er enig med byretten i at det ikke er rom for en innskrenkende tolking av bestemmelsen, slik den ankende part har anført. Dette innebærer at også hederlige transaksjoner vil kunne rammes, men hensynet til en effektiv praktisering må veie tyngst. En innskrenkende tolking etter de kriterier som er anført av den ankende part, vil etter lagmannsrettens syn i vesentlig grad redusere forutberegneligheten og være prosessfremmende. Cabanco hadde ikke oppnådd rettsvern for sitt aksjekjøp da gjeldsforhandling ble åpnet og boet hadde som følge av det rett til å beslaglegge aksjene. Oslobanken nektet å etterkomme kravet om utlevering. Lagmannsretten er enig med byretten i at Oslobanken handlet rettsstridig overfor boet da den nektet å utlevere aksjene med den begrunnelse at panteretten omfattet alle de aksjer som var registrert på kontoen. Oslobanken må også i relasjon til konkursboet selv bære risikoen for at den rettsoppfatning den baserte seg på, var holdbar. Om dette vises til Høyesteretts avgjørelse i tvisten mellom banken og Cabanco. Ved åpningen av gjeldsforhandlingene ervervet boet en selvstendig rett. Det kan da ikke være avgjørende at Momentum hadde fått fullt oppgjør for aksjene på et tidligere tidspunkt. Som følge av at aksjene ikke ble frigitt og de senere sank i verdi, oppsto det et økonomisk tap på boets hånd. Det er klar årsakssammenheng mellom bankens rettsstridige nektelse av å utlevere aksjene og boets tap. Lagmannsretten slutter seg til byrettens vurdering om at det måtte være påregnelig for banken - som en profesjonell aktør i verdipapirmarkedet - at aksjene kunne synke i verdi. Partene er enige om at tapet på boets hånd utgjør kr 3 032 918 med tillegg av 13% rente p.a. fra boets krav ble fremsatt 15 november 1988 til 31 desember 1992 og deretter 10% p.a., slik som byretten har lagt til grunn. For lagmannsretten har Oslobanken frafalt anførselen om motregning basert på subrogasjonssynspunkter. Oslobankens subsidiære anførsel om at erstatningen må settes ned på grunn av skadelidtes medvirkning, jf skadeserstatningsloven §5-1, kan etter lagmannsrettens syn ikke føre frem. Banken handlet rettsstridig overfor boet da den nektet å utlevere aksjene. Det er boets rett som ble krenket, og det er boet som i denne henseende er skadelidt. På denne bakgrunn kan konkursboet ikke identifiseres med debitor og de feil som ble begått i forbindelse med registreringen av aksjene. Boet har i det hele ikke medvirket til den skade som er oppstått. Det er heller ikke grunnlag for lemping av erstatningsansvaret i medhold av skadeserstatningsloven §5-2. Et erstatningsansvar i denne størrelsesorden er ikke ekstraordinært for en forretningsbank. Selv om banken nå er under avvikling, er det full dekning for kravet. Banken er dømt til å betale erstatning til Cabanco med et beløp i samme størrelsesorden. Lagmannsretten kan ikke se at dette gir grunnlag for lemping av ansvaret i forhold til boet. Oslobanken har gjort seg skyldig i to rettsstridige handlinger. Før gjeldsforhandlingsåpningen nektet banken å utlevere aksjene til kjøperen. Denne nektelsen var en krenkelse av Cabancos eiendomsrett. Som følge av gjeldsforhandlingsåpningen, fikk kreditorene beslagsrett i de omtvistede aksjer. Da banken nektet å utlevere aksjene til gjeldsforhandlingsnemnda, begikk den en ny erstatningsbetingende handling. Byrettens dom blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i byrettens omkostningsavgjørelse. Anken har vært forgjeves og Oslobanken må erstatte motpartens saksomkostninger for lagmannsretten. Det foreligger ikke omstendigheter som tilsier fritak for erstatningsplikten, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Konkursboets prosessfullmektig, advokat Ole Raadim, har fremlagt omkostningsoppgave med et samlet krav på kr 79 000. Av dette utgjør kr 77 800 salær. Resten er utgifter til juridiske utdrag. Det er ikke fremsatt bemerkninger til omkostningsoppgaven, som legges til grunn. Saksomkostningene for lagmannsretten fastsettes til kr 79 000. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Oslo byretts dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Oslobanken AS u.a. til Momentum AS' konkursbo 79 000 -syttinitusen- kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
