Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder kjæremål over nektelse av å gi oppreisning mot oversittelse av ankefrist. Oslo skifterett åpnet 12 juni 1989 konkurs i boet til Thomas Vidar Strandskogen. Konkursdebitor bestred flere av de meldte fordringene, herunder kravet fra DnC, nå DnB. Skifteretten avsa kjennelse i fordringstvisten med DnB 7 februar 1995 med slik slutning: 1. Den norske Banks fordring stor kr 13.976.797,- i Thomas Vidar Standskogen - hans konkursbo - godkjennes. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Anke fra Strandskogen innkom skifteretten innen ankefristen, men var mangelfull. Skifteretten tilskrev Strandskogen 19 april 1995 og meddelte følgende: Det vises til Deres ankeerklæring av 10. april 1995. Ankeerklæringen må undertegnes eller meduntertegnes av en advokat, jfr. tvistemålsloven §364. Rettsgebyr, kr 12.125,-, må innbetales. De gis frist til 26. april 1995 med å rette manglene. Dersom manglene ikke er rettet innen fristen blir anken å anse som ikke innkommet, jfr. tvistemålsloven §170. I brev 26 april 1995 søkte Strandskogen utsettelse til 8 mai 1995 for innbetaling av ankegebyret. Skifteretten imøtekom søknaden i brev 27 april og meddelte samtidig at ytterligere fristutsettelse ikke ville bli gitt. Strandskogen innbetalte ankegebyr med kr 9.750 8 mai 1995. I brev 11 mai 1995 meddelte skifteretten bl.a.: Det vises til Deres brev av 8. mai 1995. Som De ble gjort oppmerksom på i rettens brev av 19. april 1995 er ankegebyret kr 12.125,-. De har betalt inn kr 9.750,- i ovennevnte sak. Retten kan heller ikke se at De har sørget for medunderskrift av advokat på Deres anke og de påpekte feil er således ikke rettet innen fristen. Anken ansees etter dette som ikke innkommet, jfr. tvistemålsloven §170 og §360. Deres innbetaling kr 9.750,- vil bli returnert over bankgiro. Strandskogen innbetalte restgebyret 15 mai 1995. Strandskogen v/advokat Arild Paulsen begjærte 23 mai 1995 oppreisning for oversittelse av ankefristen. Som bilag til begjæringen fulgte ankeerklæring 10 april 1995 medundertegnet av advokat Paulsen 23 mai 1995. Oslo skifterett avsa 25 juni 1995 kjennelse med slik slutning: Begjæring om oppreisning for oversittelse av ankefrist i A-sak 9401929: Thomas Vidar Strandskogen - hans konkursbo, fordringstvist, forkastes. Thomas Vidar Strandskogen har i rett tid påkjært skifterettens kjennelse av 25 juni 1995 til lagmannsretten. Det framgår av kjæremålet at oppreisningsbegjæringen fastholdes, men det er ikke nedlagt formell påstand. DnB v/advokat Ian W. Kenworthy har tatt til motmæle mot kjæremålet og nedlagt slik påstand: 1. Kjæremål til Borgarting lagmannsrett med anmodning om at oppreisningsbegjæringen fastholdes, tas ikke til følge. 2. Den norske Bank AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett. Den kjærende part, Thomas Vidar Strandskogen, har i det vesentlige anført: Skifteretten har lagt til grunn en uriktig forståelse av domstolloven §153. Retten har nøyet seg med en aktsomhetsvurdering samt en kort henvisning til at det krav skifteretten hadde godkjent, var godt dokumentert. Det kan ikke være korrekt av retten å se hen til skifterettens egen vurdering i den kjennelse som Strandskogen har påanket. Ved vurderingen av om det foreligger særlige omstendigheter, må det foruten graden av skyld også vurderes om Strandskogen risikerer et betydelig og uforholdsmessig tap, jf Hov: Rettergangen i sivile saker, side 370. Det er for øvrig vist til anførslene i oppreisningsbegjæringen. Kjæremotparten, Den norske Bank, har i det vesentlige gjort gjeldende: Kjæremotparten er enig skifterettens avgjørelse og den begrunnelse som er gitt. Det må anses åpenbart at fristforsømmelsen kan legges Strandskogen til last. Det er uomtvistet at Strandskogen fikk brev fra behandlende dommer hvor det klart framgikk både at anken skulle medundertegnes av advokat og at det skulle betales et rettsgebyr av en bestemt størrelse. Anken ble ikke underskrevet, og rettgebyret ble ikke betalt med det angitte beløp innen den frist som var satt av retten. Etter rettspraksis skal det ikke mye til før forsømmelsen anses forsettlig, jf [[Rt-1983-1092]]. Da Strandskogen unnlot både å betale det angitte rettsgebyr og sørge for medunderskrift, kan man vanskelig komme utenom at hans opptreden var forsettlig. Oppreisning kan da ikke gis etter loven. Subsidiært anføres at det ikke foreligger særlige omstendigheter som taler for oppreisning. Strandskogen er under konkursbehandling, og det er helt på det rene at avgjørelsen av DnBs krav i boet ikke har rettsvirkning i forholdet mellom banken og han, jf Huser: Gjeldsforhandling og konkurs, bind II side 381. Når Strandskogens opptreden sees i sammenheng, kan graden av forsømmelighet ikke ansees liten, jf Hov, side 377. Også når det gjelder muligheten for at anken kan nå fram, er skifterettens vurdering riktig. Revisor Hokholts uttalelse i brev 21 oktober 1991 var utelukkende basert på opplysninger som familien og familiens advokater hadde framlagt. Uttalelsen 21 februar 1995 fra Ernst & Young kan ikke tillegges vekt siden det er rettskraftig avgjort at denne ikke er en del av skifterettens dokumenter. Lagmannsretten finner at kjæremålet ikke kan føre fram. Etter domstolloven §153 har en part krav om oppreisning dersom han sannsynliggjør at forsømmelsen ikke kan legges ham til last. Er forsømmelsen uaktsom, har han bare krav på oppreisning dersom det i tillegg foreligger særlige omstendigheter som tilsier at oppreisning gis. Hvis forsømmelsen er forsettlig, er oppreisning under enhver omstendighet avskåret. Ved skifterettens brev 19 april, som Strandskogen erkjenner å ha mottatt 24 april, ble det klart tilkjennegitt at anken måtte medunderskrives av en advokat og at ankegebyret på kr 12.125 måtte innbetales. Ingen av manglene ved ankeerklæringen ble rettet innen den frist skifteretten opprinnelig satte (26 april) og heller ikke innen den tilleggsfrist for innbetaling av ankegebyret som skifteretten ga etter søknad fra Strandskogen (8 mai). Strandskogen har anført at han ikke kan lastes for at det kun ble innbetalt kr 9.750 i rettsgebyr 8 mai da dette skjedde etter anvisning fra skifterettens kassekontor. Dette er lagmannsretten ikke enig i. Gebyrets størrelse var utvetydig angitt i brevet fra saksforberedende dommer. Strandskogen kan da ikke basere seg på det beløp kassekontoret oppgir, visstnok på en generell forespørsel uten henvisning til den aktuelle saken, uten å foreta nærmere undersøkelse. Etter lagmannsrettens vurdering må forholdet bedømmes som uaktsomt, men graden av forsømmelighet kan ikke anses som særlig stor. Strandskogen oppgir å ha oversett skifterettens pålegg om medunderskrift av advokat. Selv om det vanskelig kan konstateres forsettlig forhold, må dette tillegges ham som en vesentlig forsømmelse. Det forhold at skifteretten ikke utrykkelig kommenterte pålegget om medunderskrift da det ble gitt fristutsettelse med gebyret, kan etter lagmannsrettens syn ikke lede til en mildere bedømmelse. Strandskogen burde under enhver omstendighet ha sørget for medunderskrift innen den nye fristen skifteretten satte. Lagmannsretten finner at når Strandskogens opptreden sees i sammenheng, kan graden av forsømmelighet ikke bedømmes som liten. Etter rettens vurdering foreligger det heller ikke andre særlige omstendigheter som tilsier at oppreisning gis. Selv om kravet gjelder et meget betydelig beløp, må det som påpekt av kjæremotparten, antas at kravet i konkursboet bare har rettsvirkning i forhold til boet, og ikke i forholdet mellom banken og konkursdebitor personlig. Lagmannsretten er enig med skifteretten i at DnBs krav i boet må ansees godt dokumentert. Lagmannsretten finner derfor at Strandskogens mulighet for å nå fram i ankesaken er beskjeden. Etter dette blir kjæremålet å forkaste. Kjæremålet har ikke ført fram, og DnB har nedlagt påstand om saksomkostninger. Retten finner at den kjærende part må erstatte kjæremotpartens omkostninger i kjæremålssaken, jf tvistemålsloven §180 første ledd, idet retten ikke har funnet grunnlag for å gjøre unntak. Omkostningene fastsettes skjønnsmessig til kr 1.000. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Kjæremålet forkastes. 2. Thomas Vidar Strandskogen betaler i saksomkostninger til Den norske Bank AS i saksomkostninger for lagmannsretten 1.000 - tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
