Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder åpning av konkurs i kjærende parts bo. Marinediesel AS ble stiftet 5. januar 1995 og registrert i foretaksregisteret 29. mars 1995. Forretningsstedet var Moss, og selskapets formål var å drive reparasjon og salg av maritimt utstyr. Sissel Nilsen var oppgitt som selskapets stifter, eneaksjonær, styreformann og daglig leder. Driften ble imidlertid forestått av hennes samboer, Jan Gunnar Mathisen. Den 1. september 1995 fremsatte staten ved kemneren i Moss begjæring om at selskapets bo ble tatt under behandling ved Moss skifterett som konkursbo. Grunnlaget var ubetalt forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift for første, andre og tredje termin 1995. De samlete restanser var oppgitt til 76.473 kroner med gebyrer. Kemneren hadde den 18. august 1995 avholdt utleggsforretning hos selskapet for beløpet, men ikke funnet noe til utlegg. Skifteretten behandlet begjæringen 12. september 1995. I rettsboken er bl.a. protokollert følgende: Jan Gunnar Mathisen, som møtte uten fullmakt fra selskapet, opplyste at selskapet foruten kravet fra kemneren har forfalt gjeld på omkring kr 245.000,-. Etter en oppbyggingsfase har selskapet nå fått et salg som i løpet av forrige uke utgjorde omkring kr 400.000,- hvorav omkring kr 130.000,- utgjør netto fortjeneste. Inntjeningen skjer kontant ved levering i løpet av denne uke. Tilsvarende salg synes å kunne oppnås i inneværende uke. Mathisen opplyste at han for egne midler ønsket å engasjere advokat til å bestyre selskapet i en overgangsfase. Kemneren begjærte saken utsatt, og skifteretten avsa deretter kjennelse, der det bl.a. heter: Retten tar begjæringen til følge. Dersom nytt rettsmøte avholdes, må selskapet fremlegge dokumentasjon for sin økonomiske situasjon og forventet inntjening, såfremt det anføres at selskapets illikviditet er forbigående. Kjennelsen har slik slutning: Rettsmøte til behandling av Kemneren i Moss' konkursbegjæring av 01. september 1995 mot Marinediesel AS, utsettes til rettsmøte som avholdes i Moss byretts lokaler, Kirkegt. 14A, den 26. september 1995 kl. 0930. Rettsmøte ble avholdt som bestemt, og Jan Gunnar Mathisen møtte med fullmakt. I rettsboken er bl.a. protokollert: Saksøkte fremla en skriftlig orientering om selskapets forventede inntjening frem til månedsskiftet november/desember. Saksøkers krav forventes å kunne nedbetales fra 15. desember 1995. Saksøkte kunne ikke fremlegge regnskapsmateriale eller sannsynliggjøring av angivelig ordrereserve som pålagt i rettsmøte av 12.ds. Det ble opplyst at selskapet foruten saksøkers krav har forfalt gjeld som nå utgjør omkring kr 300.000,-. Det ble videre opplyst at selskapets netto inntjening etter rettsmøtet 12. ds utgjorde kr 103.000,- fordelt på to kontrakter. Av beløpet er omkring kr 60.000,- benyttet til betaling av lønnskrav fra to ansatte, mens det resterende er benyttet til innkjøp av nye varer. Mathisen opplyste at skattetrekk var avsatt på egen konto. Under henvisning til konkursloven §60, jf. §62 avsa skifteretten samme dag kjennelse med slik slutning: Boet til Marinediesel AS, født xx.xx.23076, Sundstredet 2, 1531 Moss, v/styrets formann Sissel Nilsen, Hananveien 129, 1529 Moss, tas under skifterettens behandling som konkursbo. Advokat Marte Reier ble oppnevnt som midlertidig bostyrer. Hun er senere oppnevnt som bostyrer. Styrets formann, Sissel Nilsen, har i rett tid påkjært konkursåpningskjennelsen til Borgarting lagmannsrett. Staten ved kemneren og konkursboet ved bostyreren har tatt til motmæle. I anledning kjæremålet har det vært utvekslet en rekke prosesskrifter mellom partene. Spesielt nevnes at den kjærende parts prosessfullmektig i prosesskrift av 16. januar 1995 har gjort rede for følgende forhold: Arbeidskontoret i Moss ga 30. mai 1995 Marinediesel AS tilsagn om lønnstilskudd for perioden 15. mai - 30. november 1995 for en av selskapets ansatte. Med grunnlag i dette krevet selskapet 15. august 1995 refusjon av lønnsutgifter for tidsrommet 15. mai - 14. august 1995 med 42.720 kroner. Den 25. august besluttet kemneren i medhold av skattebetalingsloven §32 nr. 2-5, jf. §35 at statens krav skulle motregnes i lønnstilskuddet. Beløpet på 42.720 kroner ble den 23. september 1995 overført fra skattefogden i Østfold til kemneren. Den kjærende part har i korthet anført: Før konkursåpningen 26. september 1995 hadde kemneren i Moss fått delvis dekning av sitt krav og fullgod sikkerhet for det resterende. Allerede da motregning i lønnstilskuddet ble besluttet, må kemneren ha hatt kjennskap til at man ville ha fullgod sikkerhet for kravet på forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, idet tilskudd var innvilget for seks måneder. Til tross for dette opprettholdt kemneren begjæringen i rettsmøte den 26. september 1995. Selskapet var ikke insolvent ved konkursåpningen, og illikviditeten var forbigående. Selskapets varelager hadde en verdi på ca 988.000 kroner, og kemneren var tilbudt utlegg i dette. Selskapets driftstilbehør var pantsatt som sikkerhet for skyldig husleie begrenset til 84.000 kroner. Verdien av driftstilbehøret utgjorde langt mer enn dette da konkursen ble åpnet. Således er gjenstander verdt 180.000 kroner forsvunnet etterpå. Mange av fordringene i boet er ikke reelle, og kemnerens krav er redusert i forhold til det som var grunnlaget for utleggsforretningen. Jan Gunnar Mathisen foretok noen uttak av selskapets bankkonto etter det første rettsmøtet i skifteretten. Disse pengene ble i sin helhet benyttet til innkjøp for selskapet, bl.a. av en dieselmotor. Den kjærende part har nedlagt slik påstand: Moss skifteretts kjennelse om åpning av konkurs i firma Marinediesel AS oppheves. Sissel Nilsen tilkjennes sakens omkostninger. Kjæremotpartene har i korthet anført: Selskapet var insolvent ved utleggsforretningen og da det ble slått konkurs. Jan Gunnar Mathisen som representerte selskapet under utleggsforretningen ble oppfordret til å påvise eiendeler til utlegg, men hevdet at det ikke var noe å ta utlegg i. Varelageret var av beskjeden verdi, det forelå ingen ordrereserve og driftstilbehøret var overbeheftet. Etter juni 1995 hadde det ikke vært midler til å betale lønn til de ansatte. Den 12. september 1995 fikk selskapet to ukers utsettelse for å dokumentere den økonomiske situasjon og forventet inntjening. Dokumentasjon ble ikke skaffet. I stedet ble det overført 192.746 kroner fra selskapets bankkonto til Jan Gunnar Mathisen. Av dette er 85.120 kroner benyttet til innkjøp av en dieselmotor. Det øvrige har Mathisen ikke gjort rede for. Anmeldte krav i boet utgjorde pr. 30. november 1995 1.467.187,25 kroner. Kemnerens krav er i samsvar med det som var grunnlaget for begjæringen om utleggspant. Staten v/kemneren i Moss har nedlagt slik påstand: Moss skifteretts kjennelse av 26. september 1995 i sak nr 9500589 S stadfestes. Marinediesel AS, dets konkursbo har nedlagt slik påstand: 1. Moss skifteretts kjennelse av 26. september 1995 om åpning av konkurs i Marinediesel AS stadfestes. 2. Marinediesel AS - dets konkursbo tilkjennes saksomkostninger med kr 3.000,- fra Sissel Nilsen. Lagmannsretten bemerker: Kemnerens konkursbegjæring bygger på et misligholdt krav på 76.473 kroner. Etter det lagmannsretten kan se, er det ikke bestridt at statens krav på forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift for de aktuelle tre terminer var misligholdt da utleggsforretning ble holdt 18. august 1995 og da konkursbegjæring ble fremmet. Heller ikke er kravets størrelse tidligere bestridt utover at selskapet har pekt på at kemnerens første fordringsanmeldelse den 5. november 1995 til konkursboet gjaldt et lavere beløp. De krav staten v/kemneren i Moss 5. og 22. november 1995 meldte i konkursboet, utgjorde imidlertid for hovedstolenes vedkommende det beløp som var oppgitt som grunnlag for utleggsforretningen. Det må legges til grunn at kemneren fikk delvis dekning for sitt krav ved overførsel av 42.720 kroner fra skattefogden den 23. september 1995. Retten finner det ikke usannsynlig at overførselen ikke var gjennomført og derfor ukjent for kemneren da konkursbegjæringen ble behandlet tre dager senere. Det er imidlertid svært uheldig at det ikke fra kemnerens side er gjort rede for forholdet tidligere under forberedelsen av kjæremålssaken. Ut fra den kjærende parts fremstilling av forholdet, finner lagmannsretten likevel at resten av statens krav, 33.473 kroner, besto og at det ikke var stilt betryggende sikkerhet. Også for denne delen av kravet var det foretatt en motregningsbeslutning som skattefogden var bundet av, men motkravet - Marinediesels krav på ytterligere refusjon av lønnsutgifter - eksisterte ikke da konkurs ble åpnet. De lønnsutgifter som skulle refunderes, var ikke utbetalt idet det arbeid de skulle godtgjøre ikke på det tidspunkt var utført. Retten til å motregne i et fremtidig og betinget refusjonskrav kan ikke likestilles med betryggende panterett som er til hinder for konkurs, jf. konkursloven §64. Om konkursen i Marinediesel AS' bo er rettmessig åpnet, beror etter dette utelukkende på om selskapet på det tidspunkt var insolvent. Det synes å være enighet mellom partene om at Marinediesel AS var betalingsudyktig i august og september 1995. En to ukers utsettelse av behandlingen av konkursbegjæringen bragte ingen konkrete holdepunkter for at selskapet snarlig ville få likvide midler som ville dekke forfalte fordringer. Såvel de ansatte som kemneren ble forespeilet dekning av sine tilgodehavender i desember. Lagmannsretten finner at betalingsudyktigheten ikke var forbigående i den forstand uttrykket er brukt i konkursloven §61 1. punktum, jf. Brækhus: Omsetning og kreditt 1 (1985) 116. Spørsmålet blir derfor om selskapet også var insuffisient, jf. konkursloven §61 2. punktum. Utleggsforretningen hos selskapet ble holdt 13 dager før konkursbegjæringen ble fremmet, og det ble protokollert at intet tjenlig utlegg ble funnet. Lagmannsretten legger til grunn at denne protokollasjonen er riktig. At Jan Gunnar Mathisen skal ha anvist varelageret til utlegg, er en påstand som først sees fremkommet i prosesskrift av 1. november 1995 til lagmannsretten fra selskapets prosessfullmektig, og retten finner ikke dette sannsynliggjort. Etter dette kommer konkursloven §62 til anvendelse. Bestemmelsen oppstiller en presumsjon for at insolvens foreligger når det ikke er oppnådd dekning ved utlegg eller annen tvangsfullbyrdelse avholdt de siste tre måneder før konkursbegjæringen. Dette innebærer at det er skyldneren som må dokumentere at insolvens ikke foreligger, og at i tilfelle dokumentasjonen etterlater tvil, har han også tvilsrisikoen, jf. Brækhus i ovennevnte bok side 129-132. Lagmannsretten finner at selskapet ikke har oppfylt sin bevisbyrde. Selskapets opplysninger om hva som skjedde forut for konkursen og om selskapets økonomiske utsikter, er for det meste gitt av Jan Gunnar Mathisen. Han er samboer med Sissel Nilsen, og lagmannsretten legger til grunn at han er den reelle innehaver av selskapet, men at Nilsen er oppgitt som styreformann og daglig leder fordi Mathisen har konkurskarantene. I rettsmøte 26. september 1995 opplyste Mathisen til skifteretten at selskapet kort forut hadde utbetalt 60.000 kroner i lønn til to ansatte og at skattetrekk var avsatt på egen konto. Denne forklaringen var positivt uriktig. Opplysninger fra Mathisen til skifteretten om ordrereserver har også vist seg uten dekning i realitetene. Etter dette finner lagmannsretten at opplysninger fra Jan Gunnar Mathisen er lite egnet til å avsvekke den presumsjon for insolvens som konkursloven §62 stiller opp. I kjæremåleserklæringen er verdien av varelageret oppgitt til 988.000 kroner. Det er vist til en oppgave over seks større gjenstander som motorer, generatorer og lignende med verdianslag gitt pr. telefon til Jan Gunnar Mathisen av de respektive produsenter og leverandører. Senere har selskapet fremlagt en verdiansettelse av disse gjenstandene, foretatt av Jan Mikalsen. Den er datert 24. oktober 1995 og samlet salgsverdi er oppgitt til 830.000 kroner. Mikalsen er eier av de lokaler selskapet leide, og han hadde pant i driftstilbehøret. Det er også fremlagt en vurdering datert 24. mai 1995 av salgsverdien av selskapets daværende varelager, spesifisert på 29 poster og med en samlet sum på kr 500.000. De seks gjenstandene som senere er verdsatt særskilt, er ikke med. Også denne vurdering er foretatt av Jan Mikalsen. Konkursboet solgte den 19. oktober 1995 varelageret til Jan Mikalsens selskap, Sundbryggen AS, for 22.500 kroner med tillegg av merverdiavgift. Boet innhentet flere tilbud, og Mikalsens var det høyeste. Også når det gjelder driftstilbehøret, har selskapet lagt frem spesifiserte verdivurderinger foretatt av Jan Mikalsen. I et udatert dokument er den samlete salgsverdi er oppgitt til 203.000 kroner. Summen omfatter en post på ca 74.000 kroner som gjelder "verdi av stjålet driftstilbehør 50%". Posten svarer til en spesifisert liste med Mikalsens verdiansettelse av det som er oppgitt å være stjålet. Denne listen er datert 25. oktober 1995, som for øvrig er datoen på en fremlagt bekreftelse fra Moss politikammer på at tyveriet er anmeldt. Boet har abandonert driftstilbehøret som overbeheftet, idet det var pantsatt som sikkerhet for Jan Mikalsens krav på husleie, begrenset til 84.000 kroner. Det er et betydelig misforhold mellom de anslag selskapet har fremlagt over verdien av varelageret og driftstilbehøret og det boet har lagt til grunn ved salg og abandonering. Ingen av delene gir etter lagmannsrettens oppfatning sikre holdepunkter for hva som var den reelle verdi, men retten finner det klart at selskapet ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at verdien var så stor at selskapets aktiva oversteg dets passiva da konkursen ble åpnet. Fordringene i boet var pr. 30. november nærmere 1,5 mill. kroner, og selv om det ikke foreligger opplysninger om prøving av samtlige krav, legger lagmannsretten til grunn at den reelle fordringsmasse er betydelig. Utover det som gjelder statens fordring, er selskapets anførsel om at flere av fordringene ikke er reelle hverken konkretisert eller dokumentert. Etter dette finner lagmannsretten at vilkårene i konkursloven §60, jf. §61 og §62, for å åpne konkurs forelå, og skifterettens kjennelse blir å stadfeste. Boet har i kjæremålstilsvaret påstått seg tilkjent saksomkostninger med 3.000 kroner. Kjæremålet har ikke ført frem, og omkostningskravet tas tilfølge, jf. tvistemålsloven §180 første ledd. Kjæremålet er erklært av Sissel Nilsen, og ansvaret for omkostningene må påhvile henne, jf. [[Rt-1980-1666]]. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Skifterettens kjennelse stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Sissel Nilsen til Marinediesel AS, dets konkursbo 3.000 -tretusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
