Rediger Lagmannsretter: LB-1997-3501

Fritekst:

Ved beslutning fattet i form av brev den 3. november 1997 tok Oslo byrett ut visse dokumenter av saken under henvisning til tvistemålsloven §197 idet retten la til grunn at disse dokumentene inneholdt utenrettslige erklæringer som ikke kunne fremlegges uten motpartens samtykke. Denne beslutningen ble påkjært av Turid Elden Olsen ved kjæremål til lagmannsretten datert 19.11.1997. Etter den kjærende parts oppfatning er byrettens avgjørelse uriktig. Det uttatte dokumentet er en redegjørelse for en synsundersøkelse foretatt ved Norsk Optisk Synsklinikk den 10.12.1996. I følge innledningen til denne, var bakgrunnen for undersøkelsen Turid Elden Olsens synsproblemer særlig i forbindelse med lesning, og undersøkelsen viste at Turid Elden Olsen hadde problemer med øyets bevegelighet. Konklusjonen på undersøkelsen er at Turid Elden Olsen vil ha behov for briller til daglig bruk og at hun bør få dekket sine utgifter til disse brillene over trygdekontoret da behovet for slike briller hos Turid Elden Olsen er av rehabiliterende verdi. I kjæremålet heter det om undersøkelsen: "Det fastholdes at årsaken til at Norsk Optisk Synsklinikk ble oppsøkt var saksøkers opplevelse av økende synsproblemer. Da klinikken/Kolsrud ble oppsøkt var det fjernt for saksøker at disse problemene kunne ha sammenheng med tidligere trafikkulykker. Som nevnt i dok. 6 nederst, ble også saksøker svært overrasket da profildiagrammet ble forelagt henne. Ut fra siterte kjennelse i Tore Scheis bok (bind I) side 36/ [[Rt-1972-831]] kan jeg ikke se at erklæringen i dette tilfelle rammes av forbudet". Det gjøres videre gjeldende i kjæremålet at det er uriktig å utta erklæringen under henvisning til at det dreier seg om vurderinger og synspunkter på spørsmål som kan være av betydning for saken. Kolsruds uttalelser dreier seg i all hovedsak om en gjengivelse av måleresultater/utførte tester, noe som må tilsvare vurderinger som foretas i forbindelse med anbud, prisoverslag, vurderinger m.v. Kolsruds uttalelse må forstås som et hjelpedokument som ville lette fremstillingen under vitneforklaringen. Uten slike forklaringer vil det være vanskelig for retten/partene overhodet å kunne utlegge noe fra diagrammene i erklæringen. Kolsrud vil avlegge vitneprov i anledning av saken. Den kjærende part har nedlagt slik påstand: Bilag 16 A-1 - bilag 16 A uttas ikke av saken. Såvel Storebrand som Gjensidige har avgitt kjæremålstilsvar. Begge selskaper mener at siden den aktuelle erklæringen ikke har hatt noe klart formål utover å tjene som bevis i rettsaken, følger det som en slutning fra det mer til det mindre at dokumentet rammes av tvistemålsloven §197. Erklæringen er utvilsomt avgitt etter at saken er påbegynt og fremstår som en fullstendig spesialisterklæring som i tillegg til å gjengi observasjonsdata, inneholder vurderinger og konklusjoner som går langt utover det som hører hjemme i et hjelpedokument av den typen Høyesteretts kjæremålsutvalg tidligere har godtatt jf. [[Rt-1991-851]] og [[Rt-1993-660]]. Etter Storebrands oppfatning ligger det midt i kjerneområdet for anvendelsen av tvistemålsloven §197 når et dokument er utarbeidet på basis av en grundig faglig undersøkelse, som er foretatt etter at forliksklage ble tatt ut, og dokumentet inneholder selvstendige faglige vurderinger som munner ut i en konklusjon. Storebrand har nedlagt slik påstand: 1. Byrettens beslutning om å ta bilag 16 A-1 / 16 A til stevningen ut av saken stadfestes. 2. Storebrand Skadeforsikring AS tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken. Gjensidige har også erklært seg enig med byrettens beslutning og skriver: "Tema i saken er den helseforringelse den kjærende part pretenderer seg påført ved - for Gjensidiges del - trafikkulykke 07.12.89, og sakkyndige erklæringer innhentet omkring saksøkers helsetilstand etter at saken ved forliksklage er bragt inn for de alminnelige domstoler, må etter kjæremotpartens nr. 1s oppfatning klart rammes av fremleggelsesforbudet, slik byretten også har lagt til grunn. At erklæringen evt. også kan ha hatt flere formål - også utenrettslige - blir etter omstendighetene uten betydning, jf. Schei "Tvistemålsloven med kommentarer", bind II, 37, 1. avsnitt". Gjensidige har nedlagt slik påstand: 1. Byrettens beslutning stadfestes. 2. Gjensidige Skadeforsikring AS tilkjennes saksomkostninger. Lagmannsretten bemerker: Det er på det rene at synsundersøkelsen ble gjennomført etter at saken ble påbegynt jf. at forliksklagen i saken mot Gjensidige ble tatt ut 27.9.1995. Det er videre på det rene at erklæringen er påberopt i saken. Og er det slik at erklæringen var innhentet av den kjærende part for å brukes i saken, er det utvilsomt at den måtte tas ut. Den omstendighet at erklæringen kan ha betydning for saken er imidlertid ikke avgjørende. Dersom avgiveren har avgitt erklæringen uten tanke på rettsaken må den likevel kunne fremlegges. I denne saken er det opplyst at Turid Elden Olsen hadde problemer med lesning og lurte på om hun trengte briller. Derfor gikk hun til synsklinikken. Dette var et besøk som etter det opplyste ble gjort uten tanke på erstatningssaken. Konklusjonen til utførende optometrist Pål Kolsrud var at Turid Elden Olsen etter hans oppfatning burde få dekket sine utgifter til briller over trygdekontor idet behovet for slike briller hos henne ville være av rehabiliterende verdi. På den annen side er det i Kolsruds konklusjon på Visagraphundersøkelsen gitt uttrykk for at øyets dysfunksjon er forårsaket med mere enn 51% sannsynlighet av hennes nakkeskade. Det siste kan ha sammenheng med erstatningssaken, men dette er etter lagmannsrettens mening ikke tilstrekkelig til at erklæringen kan sies å være avgitt i "anledning av" saken. Til dette kommer at undersøkelsen i alt vesentlig inneholder tabeller som vil være svært vanskelig å få noe ut av for en utenforstående uten en grundig innføring fra en spesialist. Lagmannsretten kan ikke forstå dette annerledes enn at det bør være av vesentlig betydning også for de saksøkte å få optometristens erklæring på forhånd slik at de vil ha muligheten for å kryssjekke relevansen av den i forhold til sakens gjenstand. Lagmannsretten finner etter dette at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å utta erklæringen fra saksdokumentene etter tvistemålsloven §197. Lagmannsretten finner at spørsmål om saksomkostninger i anledning av kjæremålet bør utstå til den endelige avgjørelsen av saken. Avgjørelsen er enstemmig. Slutning: Bilag 16 A1 / bilag 16 A uttas ikke av sakene. [[Kategori:Lagmannsretter]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt