Rediger Lagmannsretter: LB-1998-1455

Fritekst:

Oslo byrett avsa 27 februar 1998 dom med slik domsslutning: 1. A født xx.xx.69 dømmes for overtredelse av §19 første ledd, nr 1 i lov av 19. mars 1965 til fengsel i 21 dager. 2. A dømmes til å betale kr 1000,- i saksomkostninger til det offentlige, jfr straffeprosessloven §436 og §437. Om saksforholdet vises til byrettens dom. A har anket over straffutmålingen. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling ved beslutning av 5 mai 1998. Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus den 3 desember 1998. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Ingen vitner ble avhørt. Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand: Anken forkastes. Saksomkostninger ilegges etter rettens skjønn. Forsvareren har nedlagt slik påstand: Tiltalte anses på mildeste måte. Lagmannsretten er kommet til at anken bør tas til følge ved at straffen nedsettes til ubetinget fengsel i 14 dager. A er dømt for ikke etter lovlig innkallelse å ha møtt til avtjening av siviltjeneste. Han var etter søknad fritatt for militærtjeneste etter militærnekterloven §1 og samtidig pålagt å avtjene 14 måneders siviltjeneste med fradrag av 3 dagers førstegangstjeneste. A ble første gang innkalt til avtjening av siviltjeneste i 1995, men søkte om utsettelse. Han fikk utsettelse til 23 september 1996. Da tiden nærmet seg, ble han ved to brev minnet om at han skulle møte, siste gang ved brev av 9 september 1996. Til tross for dette møtte han ikke. Ved rekommandert brev av 24 september 1996 ble han minnet om at det var straffbart ikke å møte, og han ble pålagt omgående å møte til tjeneste. Da brevet ikke ble hentet, ble det forkynt for ham av politiet 14 april 1997. Han forklarte da at det ikke passet med hans arbeidssituasjon å møte. Politiet oppfordret ham til å ta kontakt med Siviltjenesteadministrasjonen, noe han ikke gjorde. Han tok heller ikke kontakt etter at Siviltjenesteadministrasjonen ved et brev av 6 mai 1997 hadde minnet ham om at pålegget om omgående fremmøte sto ved lag. Derimot er det på det rene at han tok kontakt med Siviltjenesteadministrasjonen i desember 1997, vel en måned etter at tiltale og innkallelse til hovedforhandling i den foreliggende straffesak var forkynt for ham. Videre kontakt førte til at han påbegynte avtjeningen av siviltjenesten fra 23. februar 1998. Etter eget ønske avtjener han siviltjenesten ved Stiftelsen Norges Markedshøyskole. Den omstendighet at han påbegynte avtjeningen av siviltjenesten, førte til at påtalemyndigheten frafalt en opprinnelig påstand om at han skulle dømmes til tvangsmessig avtjening av tjenestetiden, jf militærnekterloven §20 første ledd. A oppgir sitt yrke som sivilarbeider og student, og han arbeider dessuten noen kvelder i måneden som servitør. Hans totale inntekter utgjør omkring 10000 kroner pr måned. Han har en samboer. Som grunn for sin opptreden har A opplyst at han først forsto alvoret i situasjonen da det ble fremmet straffesak mot ham. Han mener for øvrig at han tok telefonisk kontakt med Siviltjenesteadministrasjonen om høsten 1997 allerede før tiltalebeslutning og innkallelse til hovedforhandling ble forkynt for ham, uten at dette har kunnet ettervises. Forsvareren har anført at den alminneligst idømte straff etter militærnekterloven §19 første ledd er betinget fengsel. Det er grunn til å vurdere unnlatelse av å møte til avtjening av siviltjeneste mildere enn unnlatelse av å møte til avtjening av militærtjeneste, jf [[Rt-1977-238]] og [[Rt-1988-1384]]. Den omstendighet at §19 fikk et nytt annet ledd i 1990, og at det for denne bestemmelses vedkommende i [[Rt-1994-1284]] er trukket paralleller til de bestemmelser som gjelder for militære saker, kan ikke føre til en strengere vurdering av overtredelser av §19 første ledd. Lagmannsretten er enig i at det som utgangspunkt er grunn til å vurdere overtredelser av militærnekterloven §19 første ledd mildere enn overtredelser av den militære straffelov §34. Dette må gjelde selv om det ved straffutmålingen kan være grunn til å trekke paralleller mellom bestemmelsene i §19 annet ledd og den militære straffelov §35, slik Høyesterett har gjort i saken fra 1994. Man peker ellers på at militærnekterloven §19 første ledd ikke har noen slik straffskjerpende bestemmelse som man for militære saker har i den militære straffelov §34 annet ledd for tilfelle av fravær i mer enn 7 dager. Dette kan imidlertid ikke føre til at fraværets lengde er uten betydning ved straffutmåling etter militærnekterloven §19 første ledd. Selv om utgangspunktet vil være at det utmåles en betinget fengselsstraff ved kortere fravær, kan situasjonen være en annen ved lengre fravær eller der vedkommende er meget å klandre. I det foreliggende tilfelle har A vist en stor grad av likegyldighet overfor myndighetenes henvendelser om at han måtte møte til avtjening av siviltjenesten. Det virker som om han har satset på at en forhaling av det hele iallfall ikke ville skade ham. Først da det ble reist straffesak med påstand om tvangsmessig avtjening av siviltjenesten, tok han kontakt med Siviltjenesteadministrasjonen og sa seg villig til å påbegynne sin avtjening av siviltjenesten. Det dreier seg om en passivitet på over ett år til tross for at myndighetene henvendte seg til ham en rekke ganger. Lagmannsretten finner at en ubetinget fengselsstraff her er på sin plass. Men det er tilstrekkelig at den fastsettes til lovens minimum, fengsel i 14 dager. Bruk av samfunnstjeneste har vært vurdert, men man kan ikke se at det er naturlig i en sak av denne karakter. Etter sakens utfall vil de ikke bli ilagt saksomkostninger for lagmannsretten. Saksomkostningsavgjørelsen i byrettens dom bør bli stående. Dommen er enstemmig. Domsslutning: I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 14 - fjorten - dager. [[Kategori:Lagmannsretter]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt