Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder krav om erstatning for forsinket kontraktleveranse og motkrav på restvederlag for mottatt ytelse. CPS Drive AS (heretter CPS) ble stiftet i 1988 og er eid av Jørgen Selmer. Selskapet driver et prosjekt med formål å utvikle en hurtiggående katamaranbåt med et framdriftssystem basert på vridbare og overflateskjærende propeller. I konseptet inngår ulike tekniske nyvinninger hvorav flere er patentert av Selmer. Det er opplyst at det til nå er investert ca 50 millioner kroner i båtprosjektet. Kongsberg Gruppen ASA (heretter KOG) er holdingselskapet i et større teknologikonsern som er en videreføring av Norsk Forsvarsteknologi AS. KOG bygde i 1990-91 skroget til den båtprototypen som CPS har utviklet. CPS startet i 1994/95 et program for måling av kritiske krefter og spenninger som båtens propellblad ble utsatt for. I den forbindelse tok Jørgen Selmer kontakt med Leif Hoel, som var leder for Avdeling for instrumentering og måleteknikk (heretter I&M) ved KOG, idet denne avdelingen hadde lang erfaring med krevende måleprosjekter. Etter diverse møter og korrespondanse våren 1995, der CPS behov ble gjennomgått, ble det klart at KOG kunne påta seg oppgaven med å framskaffe og tilrettelegge utstyret som skulle brukes i måleprogrammet. KOG framsatte 12 mai 1995 et tilbud til CPS med angitte aktiviteter og kostnadsoverslag i elleve punkter. Leveringstid for komponentene var angitt til «ca 11 arbeidsuker etter best.». CPS innga ordre 15 mai. Det framgikk her at CPS var innforstått med at alle kostnadene var estimater, men man betinget seg ukentlige rapporter om framdrift og timer belastet de forskjellige oppgavene. Videre forutsatte CPS at tilbudet inkluderte «en fullstendig komponent- og brukerdokumentasjon». KOG takket 16 mai 1995 for ordren og opplyste at prosjektet var startet opp. Oppdraget til KOG omfattet blant annet instrumentering av et propellblad med strekklapper og ledninger samt levering/utvikling av en såkalt forforsterker som skulle tilpasses en datainnsamlings- og kontrollenhet som skulle leveres av Eidsvoll Electronics (heretter EIDEL). CPS hadde også engasjert dataselskapet Engineering Analysis Consultance AS (heretter EAC ) som hadde utarbeidet en datamodell av propellbladet og blant annet skulle anvise overfor KOG de fysiske punktene for plassering av strekklapper på bladet. Etter at arbeidet var påbegynt, ble det avtalt visse endringer i leveransen. Det ble blant annet bestemt at instrumenteringen skulle foretas på to stålblader fra båten istedenfor på ett ekstrablad i bronse som forutsatt. Det ble også besluttet at enkelte delaktiviter i tilbudet skulle utgå av leveransen og utføres av CPS selv. Under gjennomføringen av oppdraget var det omfattende kontakt mellom CPS og KOG i form av telefonsamtaler, telefakser og møter. KOG leverte første gang til CPS 28 november 1995. CPS reklamerte 7 desember, og KOG aksepterte å ta leveransen tilbake. I møte 17 januar 1996 ble det avtalt ny levering i uke 8. Senere ble leveransen utsatt ytterligere tre ganger. Leveringen av de fysiske delene fant så sted 28 juni 1996, og dokumentasjonen ble overlevert i begynnelsen av juli. I forbindelse med montering og uttesting av utstyret hos CPS oppsto ulike problemer som medførte at de endelige målingene i sjøen ikke ble gjennomført før isen la seg vinteren 1996/97. Ved stevning 15 september 1997 reiste CPS sak mot KOG for Kongsberg byrett med krav om erstatning for forsinket leveranse. Under saksforberedelsen fremmet KOG motsøksmål med krav om at CPS skulle betale restvederlag for mottatt ytelse. Byretten avsa 29 april 1998 dom med slik domsslutning: I hovedsøksmålet: 1. Kongsberg Gruppen ASA betaler CPS Drive AS erstatning med kr 4 844.952,-firemillioneråttehundreogførtifiretusennihundreogfemtito- med tillegg av 12 -tolv- % forsinkelsesrente fra 14-fjorten- dager etter dommens forkynnelse og frem til betaling skjer. 2. Kongsberg Gruppen ASA betaler CPS Drive AS saksomkostninger med kr 312.791,- -kronertrehundreogtolvtusensjuhundreognittien- med tillegg av 12 -tolv- % forsinkelsesrente fra 14 -fjorten- dager etter dommens forkynnelse og frem til betaling skjer. I motsøksmålet: 1. CPS Drive AS betaler Kongsberg Gruppen ASA kr 234.456,- -kronertohundreogtrettifiretusenfirehundreogfemtiseks- med tillegg av 12 -tolv- % forsinkelsesrente fra 17 januar 1998 og frem til betaling skjer. 2. Hver av partene bærer sine egne omkostninger. Kongsberg Gruppen ASA har anket byrettens dom både i hovedsøksmålet og i motsøksmålet. CPS Drive AS har påstått byrettens dom stadfestet i hovedsøksmålet og motanket for så vidt gjelder motsøksmålet. Ankeforhandling ble holdt i Kongsberg 29 september 6 oktober 1999. For Kongsberg Gruppen ASA møtte Leif Hoel og Olaf Lund. CPS Drive AS var representert ved styreformann Jørgen Selmer. Hoel, Lund og Selmer ga forklaring. Det ble for øvrig avhørt åtte vitner, hvorav to var nye for lagmannsretten. Saken står i det vesentlige i samme stilling som for byretten. Den ankende part, Kongsberg Gruppen ASA, har sammenfatningsvis anført: Byretten har feilaktig gjort KOG ansvarlig for forsinket levering i tidsrommet fra 1 januar 1996 og helt fram til 1 april 1997. Det var imidlertid ikke avtalt noen bestemt leveringstid, og vilkårene for øvrig for å pålegge KOG erstatningsansvar i saken er ikke oppfylt, slik at KOG må frifinnes i hovedsøksmålet. I motsøksmålet har KOG rett til fullt oppgjør i samsvar med kravet som er framsatt. Hovedelementet i KOGs oppdrag var levering av tjenester og know how. De fysiske komponentene KOG skulle levere, utgjorde en beskjeden del av totalleveransen og var av underordnet betydning. Det dreide seg derfor ikke om tilvirkningskjøp, jf kjøpsloven §2, og bestemmelsene i kjøpsloven, herunder §27 og §67, kommer ikke til anvendelse. Byretten har korrekt lagt til grunn at saken må avgjøres på grunnlag av alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper. Det er et vilkår for erstatningsansvar at oppdragsmottakeren har utvist culpa, og hovedregelen er at den som krever erstatning har bevisbyrden for at erstatningsvilkårene er oppfylt. Det bestrides at det er grunnlag for omvendt bevisbyrde i denne saken, men uansett har KOG oppfylt sin bevisføringsplikt og bevisbyrde. Oppdraget gjaldt et krevende utviklingsprosjekt, der KOG skulle bearbeide og sette sammen en rekke komponenter samt kontrollere at systemet virket som forutsatt. Oppdraget krevde et nært samvirke mellom oppdragsgiveren og oppdragsmottakeren -og også med EAC og EIDEL - som begge var engasjert av CPS. Det var altså et samprosjekt mellom fire aktører, der CPS selv hadde koordineringsansvaret. Dessuten gjennomgikk oppdraget endringer og utvidelser undervegs. Oppdragets spesielle karakter tilsier at det måtte være fleksible tidsrammer. I tilbudet fra KOG var også leveringstida angitt som et estimat, basert på et foreløpig anslått arbeidsvolum. Dette er vanlig praksis for slike utviklingsoppdrag. Noen bindende leveringstid var således ikke avtalt. KOGs forpliktelse etter avtalen besto i å vie oppdraget nødvendige ressurser og oppmerksomhet, noe som også skjedde. Det er ikke grunnlag for motpartens antakelse om at andre oppdrag ble prioritert foran oppdraget for CPS. Utførelsen av oppdraget ble rammet av betydelige utsettelser. Dette hadde dels sammenheng med at CPS ønsket endringer i prosjektet som krevde ekstra tid, og dels at komponenter som skulle leveres av CPS selv og EIDEL, og som KOG var avhengig av for sin ytelse, ble levert sterkt forsinket. Utsettelsen fram til første levering 28 november 1995 må således i sin helhet tilskrives CPS, som var prosjektkoordinator. Det samme gjelder perioden fram til nyttår 1996, idet et rimelig tidsforbruk for KOG etter delleveransen fra EIDEL medio november minst må settes til seks uker. Dette er også indirekte innrømmet av CPS, ved at selskapet har akseptert byrettens avgjørelse på dette punkt. Når CPS selv er ansvarlig for at oppdraget ikke ble ferdigstilt i 1995, kan KOG heller ikke belastes for utsettelse fram til ca 1 april 1996, ettersom de avsluttende sjøprøvene uansett ikke kunne vært gjennomført på vinterstid. Når CPS i møte 17 januar 1996 aksepterte etterlevering, må det ligge i dette at KOG også ble innrømmet rimelig tid for å gjøre arbeidet om igjen. Det inntraff imidlertid uforutsette forhold som gjorde at ferdigstillelsen tok lengre tid enn beregnet våren 1996. De spesielle rosettlappene som skulle brukes, hadde ekstraordinær lang leveringstid og ble først levert 23 mars. Byretten har lagt til grunn at KOG ikke kan legges til last for forsinkelsen med rosettlappene, men unnlatt å trekke den konklusjon at KOG da også må unnskyldes for forsinkelsen fram til disse ble levert. Dertil kom at det aktuelle dekkmidlet var gått ut av produksjon og ikke kunne skaffes verken hos den norske leverandøren eller hos fabrikken i Sveits. Dette nødvendiggjorde utprøving av alternative dekkmidler, noe som krevde tid. At produktet var overtatt av en annen produsent og eventuelt kunne skaffes derfra, mottok KOG ingen informasjon om. Vanskene med å skaffe rosettlapper og riktig dekkmiddel var forhold som lå helt utenfor KOGs rekkevidde og kontroll. KOG opptrådte samvittighetsfullt og seriøst og kan ikke bebreides. Det samme gjelder den tida som medgikk til ekstramålinger fordi det ikke var samsvar mellom måleresultatene og EACs datamodell. Det var årvåkenhet fra Leif Hoels side som førte til at uoverensstemmelsene ble oppdaget. Det var sannsynlig at det forelå en feil, men ingen visste hva som var årsaken til feilen. Det var helt nødvendig at det var rimelig samsvar mellom modellen og de fysiske målebladene dersom måleprosjektet skulle bli vellykket. For KOGs oppdrag var dette derimot uten betydning. KOG hadde gjort sin del av jobben og var klar til å levere. Feilen hadde sannsynligvis sin årsak i at det var for store fysiske avvik mellom de to propellbladene som skulle instrumenteres. At det ble benyttet feil vinkel ved én geometrimåling i KOGs målemaskin, spilte liten rolle, men var trolig et resultat av at EACs modell viste seg å være speilvendt. I denne typen utviklingsprosjekter er det dessuten helt normalt at det fra tid til annen skjer feil som må rettes. Byretten har bemerket at feilen med hensyn til måletallene burde vært oppdaget allerede høsten 1995 og stiller seg tvilende til om KOG før første levering virkelig gjennomførte så omfattende tester av utstyret som forutsatt i avtalen. Det avvises at utstyret ikke ble testet så langt det lot seg gjøre. Byrettens vurdering med hensyn til når feilen burde vært oppdaget, må betegnes som spekulativ. Etter KOGs oppfatning var dessuten både CPS og EAC langt nærmere til å avdekke uoverensstemmelser i måletallene enn KOG som verken satt med tegningene eller datamodellen. Det var også CPS og EAC som besluttet å gjennomføre ekstra geometrimålinger av bladene. KOG kan således ikke lastes for forsinkelsen som oppsto i denne forbindelsen. I forhold til det som skjedde våren og forsommeren 1996, bemerkes også at CPS ikke reklamerte i denne perioden. CPS ble holdt løpende orientert, og de reviderte framdriftsplanene ble godkjent av CPS. CPS var således innforstått med utsettelsene. Alt måleutstyret var testet i KOGs laboratorium og fungerte som forutsatt forut for leveringen i månedsskiftet juni/juli. Det var lagt opp til at integrasjon og systemtest etter montering skulle skje i tett samarbeid mellom CPS og KOG, slik det framgikk av tilbudet fra KOG. Dette var en helt avgjørende forutsetning for at KOG kunne ha ansvar for at utstyret virket etter hensikten. KOG ble imidlertid avskåret fra å medvirke ved sluttføring av systemintegrasjonen og uttesting av utstyret etter at det var montert om bord i båten. CPS valgte isteden å utføre denne helt vitale oppgaven på egen hånd, noe selskapet neppe hadde fornøden kompetanse til. Det vises her til Veritas rapport, der det konkluderes med at KOGs store kompetanse på området kunne redusert tapsperioden. Det bestrides at KOG avslo å ha mer med CPS å gjøre. Brevet fra direktør Bjune av 4 juli 1996 kan ikke tolkes slik. CPS kom også etter kort tid tilbake med en rekke spørsmål til KOG, noe som viser at CPS heller ikke oppfattet forbindelsen som brutt. Det vises også til at KOG uttrykkelig tilbød sin assistanse flere ganger høsten 1996, men ble ikke tilkalt. Det må konkluderes med at KOG ikke kan bebreides verken for det som skjedde før levering i juni/juli eller det forhold at CPS fikk store problemer med å få utstyret til å virke etter leveringen. Dersom KOG hadde fått anledning til å medvirke ved sammenføyningen og utprøvingen av utstyret etter montering, tyder alt på at problemene ville blitt løst, slik at sjøprøvene kunne vært gjennomført før isen la seg vinteren 1996. KOG kan således under ingen omstendighet være ansvarlig for at måleprogrammet ikke ble sluttført i løpet av 1996. Byretten har ved uaktsomhetsvurderingen lagt vesentlig vekt på at KOG ga manglende informasjon til CPS om framdriften. Dette bestrides av KOG. Rutinen med ukerapportering av arbeidstimer fordelt på delaktiviteter ble riktignok bare delvis fulgt opp, fordi slike ukerapporter ga et lite fyllestgjørende bilde. Det foreligger imidlertid samlet sett en meget omfattende rapportering om utviklingen i prosjektet i form av ukerapporter, statusrapporter og møtereferater mv, slik at CPS informasjonsbehov til fulle ble dekket. KOG bestrider at CPS har hatt økonomisk tap som kan kreves erstattet. Ved kontraktsmislighold er det oppfyllelsesinteressen som skal erstattes. Oppfyllelsesinteressen må her bestå i manglende salgsfortjeneste. CPS har imidlertid ikke dokumentert at båtprosjektet vil generere fortjeneste. Det er fortsatt langt fram og knyttet stor usikkerhet til om prosjektet vil lykkes. Det er ikke slik at skadelidte kan velge hvilke poster man vil kreve erstattet. Det CPS har krevd erstattet, er ordinære kapital- og driftsutgifter. Utgifter er ikke det samme som tap. Disse utgiftene må anses som løpende investeringer som kan vise seg å være vel anvendte penger hvis prosjektet blir vellykket. Det anføres dessuten at CPS i den aktuelle perioden brukte tid på andre nyttige arbeidsoppgaver for båtprosjektet, noe som må tas i betraktning ved tapsvurderingen. Byretten har antakelig for å kunne legge den utradisjonelle tapsberegningen til grunn tillagt CPS og Jørgen Selmer et ikkeøkonomisk tilleggsmotiv for virksomheten. Dette er det overhodet ikke grunnlag for, og har heller aldri vært påberopt av motparten. CPS har heller ikke oppfylt sin tapsbegrensningsplikt. Dette knyttes særlig til to forhold: For det første burde datterselskapet CPS Production AS vært lagt på is, i og med at det var langt fram før serieproduksjon av båter kunne påbegynnes. Utgifter pådratt av CPS Production må derfor holdes utenfor tapsberegningen. Dernest tok CPS en uklok beslutning når det ble bestemt at instrumenteringen skulle foretas på to blader som ble skrudd av båten, istedenfor på et ekstrablad som planlagt, slik at båten var ute av drift mens utviklingen av måleutstyret pågikk. De økonomiske følgene av denne feilvurderingen kan ikke veltes over på KOG. Endelig foreligger ikke adekvat årsakssammenheng mellom det påståtte rettsbruddet og det oppgitte tapet. Forsinkelsen i måleprosjektet var ikke årsaken til at CPS pådro seg kapital- og driftsutgifter. Utgiftene skyldtes de låne, leie- og arbeidsavtaler CPS hadde inngått. Det var selskapets egen beslutning å holde båtprosjektet i gang med tilnærmet normaldrift gjennom hele perioden til tross for at måleprosjektet trakk ut i tid. Dette viser en grov undervurdering av de vansker slike utviklingsprosjekter erfaringsmessig støter på. Når det gjelder motsøksmålet, vises det til at oppdraget er et regningsarbeid. Etter hvert gikk KOGs oppfyllelse ut på endringer og tillegg til det som var opprinnelig avtalt. I møte 17 januar 1996 ble oversikten over påløpte kostnader pr uke 50 gjennomgått, og prisen ble da godtatt av CPS. Det ytterligere krav som er fremmet av KOG, gjelder reelle, ikke tidligere belastede arbeidstimer på prosjektet, som KOG har krav på betaling for. Reklamasjonsarbeidene er ikke innbefattet. Disse har KOG tatt på egen kappe. Kongsberg Gruppen ASA har lagt ned slik påstand: I hovedsøksmålet: Kongsberg Gruppen ASA frifinnes. I motsøksmålet: CPS Drive AS dømmes til å betale Kongsberg Gruppen ASA kr 601.261 med tillegg av 12 % rente p a fra 17 januar 1998 og til betaling skjer. I begge søksmål: Kongsberg Gruppen ASA tilkjennes sakens omkostninger for byretten og lagmannsretten. Ankemotparten, CPS Drive AS, har sammenfatningsvis anført: Byrettens vurdering i hovedsøksmålet er i det vesentlige korrekt. CPS har således krav på erstatning for forsinket levering i perioden fra 1 januar 1996 og til 31 mars 1997. Vilkårene for erstatning er også oppfylt for tidsrommet fra den mangelfulle leveringen 28 november 1995 og fram til årsskiftet, men CPS har av omkostningshensyn valgt ikke å anke denne delen av byrettens dom. I motsøksmålet skulle CPS vært frifunnet, da det ikke er kontraktsmessig grunnlag for KOGs krav. Det anføres prinsipalt at kjøpsloven kommer til anvendelse, idet leveransen fra KOG må anses som et tilvirkningskjøp, jf kjøpsloven §2. Kontrakten gjaldt leveranse av fysiske komponenter som skulle bearbeides og sammenstilles til et helhetlig målesystem og leveres med en komplett brukerdokumentasjon. Selv om kontrakten også inneholdt et tjenesteelement ved at KOG skulle medvirke ved systemtestingen, jf tilbudets punkt 09, utgjorde selve målesystemet den overveiende del av ytelsen. Det vises til Ot.prp.nr.80 (1986-1987) side 49. Dette innebærer at kontrollansvaret etter kjøpsloven §27 nr 1 får anvendelse. Selgeren er ansvarlig for forsinkelsen med mindre han kan godtgjøre at den skyldes forhold utenfor hans kontroll, jf også RG-1995-1327. Også om forholdet vurderes etter alminnelig obligasjonsrett, må KOG være ansvarligfordi selskapet har utvist culpa. Ved forsinkelse med leveringen er det den som utfører oppdraget som er nærmest til å klarlegge årsaken til misligholdet og som har bevisbyrden for at håndteringen har vært forsvarlig, jf Hagstrøm: Fragmenter fra obligasjonsretten, side 159 flg, og [[Rt-1964-132]]. Oppdraget til KOG var i seg selv ikke noe komplisert utviklingsprosjekt, men et relativt kurant instrumenterings- og måleoppdrag på et område hvor I&M hadde lang erfaring og stor ekspertise. Kontrakten ble inngått på kommersielle vilkår, noe KOG selv har understreket. KOG var også den mest profesjonelle av avtalepartene. Før kontraktsinngåelsen ble det nedlagt et stort arbeid for nærmere å klarlegge og definere i detalj hva oppdraget gikk ut på. KOG var også fullt på rene med oppdragets avgjørende betydning for CPS og at forsinkelse ville få alvorlige konsekvenser for selskapet, blant annet fordi måleprosjektet hadde offentlig støtte. KOG var også klar over de strenge kvalitetskrav CPS stilte til leveransen. Leveringstida på ca elleve uker fra bestilling for postene 01-08 var angitt i tilbudet uten forbehold fra KOGs side, og kan ikke anses som et estimat. Cirkaangivelsen tilsier ikke et avvik på mer enn 10 % i begge retninger. CPS hadde derfor all grunn til å regne med at elleve uker var den tida KOG trengte for å levere et komplett målesystem. Første levering 28 november 1995 holdt ikke på noen måte kvalitetsmessig mål, noe KOG erkjente ved å akseptere å gjøre arbeidet på nytt. Det ble heller ikke levert noen brukerdokumentasjon, slik avtalen forutsatte. CPS reklamerte på leveransen 7 desember 1995. Etter CPS syn inntrådte mislighold allerede fra det første leveringsforsøket og fortsatte videre utover i 1996 ettersom kontraktsmessig ytelse stadig uteble. Etter CPS oppfatning må KOG også bebreides på subjektivt grunnlag for de stadig nye utsettelsene første halvår 1996. I møte 17 januar lovet KOG å levere komponentene i uke 8, åpenbart uten å ha sjekket med sine underleverandører at strekklapper og dekkmiddel kunne skaffes i tide. Når CPS aksepterte denne forsinkelsen, var det under den uttrykkelige forutsetning at den nye framdriftsplanen ble nøye overholdt. Dette skjedde imidlertid ikke. De grunner KOG har trukket fram som årsak til de nye utsettelsene, kan på ingen måte unnskylde KOG. KOG var spesialister på instrumentering med strekklapper. Hvis de spesielle strekklappene som skulle brukes, ikke var lagerført hos KOG, måtte KOG i alle fall kjenne til leveringstidene. Det er ikke dokumentert at leveringstida for de aktuelle strekklappene var endret. Det er dessuten flere leverandører av slike strekklapper. Under enhver omstendighet må KOG være ansvarlig for egne underleverandører. KOG hadde også bred erfaring med dekkmidler. Dersom KOG hadde undersøkt godt nok, ville man fått rede på at dekkmidlet kunne skaffes fra en annen produsent. Det er ikke akseptabelt at man brukte ca tre måneder på å framskaffe nytt dekkmiddel. Dessuten ble det sannsynligvis brukt feil middel, og grunnarbeidet ble heller ikke gjort tilfredsstillende, jf forklaringen fra vitnet Tom Nordvang fra 3M AS. Det er også mye som tyder på at det ved påføringen i 1995 ble brukt et dekkmiddel som hadde vært oppbevart for lenge. KOG må også bebreides for den vesentlige forsinkelse som oppsto på grunn av ekstra konturmålinger av bladene. KOG oppga i ukerapport for uke 31-32 i 1995 at posisjon for strekklappene på det ene bladet var målt opp og at målene stemte med den teoretiske modellen, men uten at dette var sjekket med EAC. Dette har byretten korrekt ansett som kritikkverdig. Det var KOG som hadde ansvaret for å koordinere med EAC at den teoretiske modellen stemte overens med propellbladenes fysiske mål og geometri, noe som ble uttrykkelig klargjort i et møte før kontraktsinngåelsen. Da uoverenstemmelsen i måletallene ble oppdaget, trodde KOG at feilen skyldtes for store geometriske avvik mellom de to målebladene, og konturmålinger ble iverksatt. Det viste seg imidlertid at det ikke var vesentlige avvik mellom bladene. Det var heller ikke noen feil med EAC datamodell eller med de data EAC hadde gitt til KOG. Feilen må derfor ha bestått i at de opprinnelige målepunktene for plassering av strekklappene var unøyaktig utført av KOG. Feilinnstillingen i forbindelse med konturmålingen 12 april 1996, hadde heller ikke noe å gjøre med at datamodellen var speilvendt, men var en typisk operatørfeil, noe som er KOGs ansvar. CPS slutter seg for øvrig til byrettens vurdering av at feilen ved måletallene burde vært oppdaget av KOG høsten 1995, dersom KOG før levering virkelig hadde foretatt uttesting og verifisering av utstyret i det omfang som kontrakten forutsatte og som KOGs oppgitte timeforbruk skulle tilsi. Når de påviste feil og mangler ses i sammenheng, kan det ikke være tvilsomt at de gjentatte forsinkelsene første halvår 1996 må tilskrives uaktsomhet hos KOG. Det er mye som tyder på at andre oppgaver ble prioritert foran oppdraget for CPS. Hele håndteringen av oppdraget vitner om at kvalitetssikringsrutiner ikke har foreligget eller ikke blitt fulgt. Ledelsen ved I&M var åpenbart ikke kjent med at bedriften var ISO-sertifisert. Ved helhetsbedømmelsen av KOGs opptreden må det også ha betydning at rapporteringen og informasjonen fra KOG til CPS var svært mangelfull, noe også byretten har tillagt vesentlig vekt. Også leveringen 28 juni 1996 led av vesentlige mangler. På dette tidspunktet var KOG klar over at saken hastet for CPS. Da utstyret ble overlevert, ga KOG beskjed om at systemet ikke kunne virke som forutsatt etter innmontering uten endringer. CPS hadde da ikke lenger tillit til KOG. Samtidig mottok CPS brev fra KOG ved direktør Bjune hvor det framgikk at KOG med denne leveransen anså alle forpliktelser oppfylt. I denne situasjonen var CPS henvist til å søke å løse problemene på egen hånd, dels også ved å ta direkte kontakt med underleverandører, men det var samtidig nødvendig å holde en viss kontakt med KOG for å komme videre med arbeidet. Først ved årsskiftet 1996/97 var arbeidet med innmontering og uttesting av utstyret på land ferdig hos CPS. Da hadde imidlertid isen lagt seg, slik at sjøprøvene ikke kunne gjennomføres før neste vår. CPS krever dekning av utgiftene man hadde i forsinkelsesperioden. Utgangspunktet er at man har krav på full erstatning for det økonomiske tapet som skyldes forsinkelsen. CPS skal stilles som om man hadde fått oppfyllelse til rett tid. I så fall ville disse kostnadene ikke vært påløpt, og dette er uavhengig av om båtprosjektet i siste omgang lykkes eller ikke. Båtprosjektet var den eneste virksomheten CPS drev, og driftsutgiftene er direkte relatert til dette. CPS kunne heller ikke gjort mer for å begrense tapet. Virksomheten ble holdt i gang på sparebluss, og ettersom KOG stadig lovet nye leveringstidspunkter, var det ikke mulig å foreta seg noe ytterligere for å begrense utgiftene. Siden CPS hadde grunn til å tro at ytelsen fra KOG var rett rundt hjørnet, var det heller ikke mulig å arbeide effektivt med andre oppgaver. Det bestrides at avgjørelsen om å foreta instrumenteringen på to propellblader fra båten, må lede til redusert erstatning. Beslutningen ble tatt i samråd med KOG for raskt å kunne påbegynne oppdraget, og med den leveringstid som var forutsatt, ville det ikke hatt praktisk betydning at båten i mellomtida ikke kunne settes på sjøen. Det hadde heller ingen betydning for tapets størrelse at noen av utgiftene regnskapsmessig er belastet datterselskapet CPS Production. Også disse utgiftene ble i realiteten dekket av CPS Drive AS. Etter CPS oppfatning er det klar årsakssammenheng mellom KOGs mislighold og de utgiftene CPS hadde i forsinkelsesperioden. CPS var helt avhengig av ytelsen fra KOG for å komme videre i sitt arbeid, og utgiftene er en direkte konsekvens av at leveringen ble forsinket. Tapet er også påregnelig. KOG var vel kjent med CPS virksomhet og finansieringen av denne. Videre ble KOG flere ganger gjort kjent med hvilke alvorlige konsekvenser det ville få for CPS hvis det oppsto forsinkelser i måleprogrammet. Når det gjelder motsøksmålet, bestrides at KOG har krav på vederlag ut over de kr 350.000 som CPS har betalt. CPS betinget seg ukentlige rapporter for å kunne ha styring med kostnadene. Selv om kostnadene oppgitt i tilbudet var et estimat, var det ikke rom for vesentlige avvik. På møte 17 januar 1996 ble partene i all hovedsak enige om oppgjøret så langt. Det kravet KOG har fremmet i ettertid, refererer ikke til tilleggsarbeider som er bestilt av CPS, men gjelder i all hovedsak reklamasjonsarbeider som KOG selv må dekke. CPS Drive AS har lagt ned slik påstand: I hovedsøksmålet: 1. Kongsberg byretts domsslutning fra 29. april 1998 stadfestes. 2. CPS Drive AS tilkjennes saksomkostninger for Lagmannsretten med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. I motsøksmålet: Prinsipalt: 1. CPS Drive AS frifinnes. 2. CPS Drive AS tilkjennes saksomkostninger med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Subsidiært: 1. Kongsberg byretts dom stadfestes. 2. CPS Drive AS tilkjennes saksomkostninger med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Lagmannsretten bemerker: Hovedspørsmålet i saken er hvorvidt CPS kan kreve erstatning fordi KOG har misligholdt avtalen ved ikke å levere kontraktsmessig ytelse til avtalt tid. Lagmannsretten drøfter først hva slags avtale dette dreier seg om. Lagmannsretten er enig med byretten i at kontrakten mellom partene ikke gjelder et tilvirkningskjøp etter kjøpsloven §2, men må betraktes som et tjenesteoppdrag som ikke er direkte regulert av bestemmelsene i kjøpsloven. Det vises til kjøpsloven §2 annet ledd, hvor det framgår at loven ikke gjelder når arbeid eller tjeneste utgjør den overveiende del av leverandørens forpliktelse. Selv om KOG også skulle levere noen av de fysiske komponentene, besto hoveddelen av ytelsen i arbeid med å utvikle og tilpasse de enkelte delene til hverandre og teste ut at målesystemet virket etter hensikten. Hvis man ser på tilbudet fra KOG, framgår at arbeidskostnadene på de enkelte postene langt oversteg materialkostnadene. Også rent funksjonsmessig var tjenesteelementet etter lagmannsrettens vurdering det klart mest framtredende ved ytelsen. Det legges til grunn at KOG fikk oppdraget nettopp på grunn av sin ekspertise og erfaring med krevende instrumenterings- og måleoppgaver. Kontrakten må derfor ses som en tjenesteavtale som må vurderes etter alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. KOG bestrider at det var avtalt bindende leveringstid. Det anføres at KOGs forpliktelse etter avtalen besto i å vie oppdraget nødvendige ressurser og oppmerksomhet, og at KOG har oppfylt sin plikt i så måte ved å levere så snart man hadde praktisk mulighet for det. Dette er lagmannsretten ikke enig i. I tilbudet fra KOG var det angitt en bestemt leveringstid, oppgitt i uker fra bestillingen ble inngitt. Det var ikke tatt noe forbehold, bortsett fra at ukeantallet var angitt med «ca». KOG var også vel kjent med måleprogrammets store betydning for CPS og at tidsaspektet var viktig, særlig fordi programmet hadde økonomisk støtte blant andre fra Norges Forskningsråd. CPS hadde etter rettens syn grunn til å regne med at den angitte leveringstid på til sammen tretten uker - eventuelt med det begrensede tillegget som ligger i cirkaangivelsen - faktisk var den tida KOG ville bruke på å ferdigstille oppdraget. Etter lagmannsrettens vurdering må utgangspunktet således være at tidsangivelsen i tilbudet anses bindende for KOG. Lagmannsretten kan ikke se at oppdragets spesielle karakter tilsier at man ikke kunne operere med bindende leveringsfrist. Det dreide seg om et instrumenterings- og måleoppdrag innenfor et område hvor I&M fra før hadde omfattende fagkunnskap og erfaring. Det var før kontraktsinngåelsen gjennomført et omfattende forarbeid, slik at KOG hadde de beste forutsetninger for å vurdere hvilke arbeidsoppgaver oppdraget innebar og vanskelighetsgraden av disse. KOG var således klar over at det ble stilt strenge krav til utstyret og utførelsen av arbeidet og at oppdraget også var krevende koordineringsmessig. Det framkom ikke noe fra KOGs side om at man var i tvil med hensyn til om oppdraget lå innenfor KOGs kompetanseområde eller at det var teknisk gjennomførbart. Selv om oppdraget til dels var teknisk meget krevende, og det også forutsatte betydelig samarbeid med andre aktører, må den alt overveiende del av oppdraget anses å bestå i kjente og overkommelige oppgaver for KOG. I den grad oppdraget også innebar nyutvikling som stilte helt spesielle krav til tidsforbruk, måtte det i tilfelle etter rettens syn vært KOGs ansvar å gjøre CPS uttrykkelig oppmerksom på forholdet. Lagmannsretten kan heller ikke se at endringer i oppdraget etter at ordren var inngitt, kan innebære at KOG anses ubundet av tidsangivelsen i tilbudet. Leveringstida var beregnet i forhold til kontraktens arbeidsomfang, basert på arbeidsuker for to ingeniører. Selv om det ble avtalt endringer som innebar økt arbeidsmengde, blant annet at to istedenfor ett propellblad skulle instrumenteres, var det også arbeidsoppgaver som ble tatt ut. Den samlede arbeidsmengden ble derfor ikke vesentlig økt i forhold til det som var forutsatt i tilbudet, slik også byretten har bemerket. Også dette tilsier etter lagmannsrettens mening at KOG ikke sto fritt med hensyn til leveringstid. Lagmannsretten ser det likevel slik at endringene i oppdraget etter bestillingen i noen grad kan ha vanskeliggjort en rasjonell planlegging og utførelse, slik at det er rimelig å innrømme KOG lengre tid på oppdraget enn de angitte tretten ukene. I tillegg kommer at komponenter CPS selv skulle levere, ble levert til KOG senere enn forutsatt da avtalen ble inngått. Også den sentrale datainnsamlings- og kontrollenheten som EIDEL - etter avtale med CPS - skulle levere, ble sterkt forsinket, og ble først levert medio november 1995. Lagmannsretten er derfor enig med byretten i at forsinkelse som bringer KOG i mislighold, ikke kan anses inntrådt før fra 1 januar 1996. Det må anses på det rene at den første leveringen, som KOG aksepterte å ta tilbake etter at CPS hadde reklamert, var mangelfull. Påføringen av dekkmiddel var ujevn, og noen av ledningene fløt opp fra underlaget og lå dels åpne. Det er etter rettens syn usannsynlig at det var produksjonsfeil ved dekkmidlet, slik at manglene etter alt å dømme må tilbakeføres til utførelsen av arbeidet. KOG innrømte overfor CPS i telefaks 5 januar 1996 at I&M heller ikke var helt fornøyd med bladene, spesielt blad nr 1. Dette underbygges av at KOG tok målebladene i retur for å gjøre arbeidet om igjen. I et referat, satt opp av CPS, fra et møte 17 januar heter det under punktet reklamasjoner blant annet: Det ble under møtet akseptert av KOG at utført arbeid på propellblader (målepropeller) og måleklakk ikke var ut fra ønsket og forutsatt kvalitet, og at disse vil bli gjenstand for omarbeide uten ytterligere kost for CPS. Dette er bekreftet av KOG i telefax av 18.01.1996. Komponentene vil være tilgjengelige for KOG 27.01.1996. Det vil også bli utført nødvendig verifisering av komponentene slik at EAC får det eksakte underlag for å etterberegne krefter utført under sjøprøvene. Det ble heller ikke levert komponent- og brukerdokumentasjon, slik CPS hadde betinget seg i bestillingen, og dette må anses som en del av ytelsen idet KOG ikke protesterte. Den dokumentasjon som ble overlevert under møtet 17 januar, var rent foreløpig og tilfredsstilte ikke på noen måte kontraktens krav. Lagmannsretten legger etter bevisføringen også til grunn at kontroll og uttesting av utstyret før levering ikke var foretatt i det omfang kontrakten forutsatte. Etter rettens vurdering kan det således heller ikke være tvilsomt at KOG etter en samlet bedømmelse utviste uaktsomhet i forbindelse med den første leveringen. Byretten uttaler at de problemer som oppsto våren 1996, kunne vært unngått dersom dekkmidlet var blitt påført forsvarlig første gangen. Dette er lagmannsretten langt på veg enig i. Også de øvrige manglene knyttet til den første leveransen bidro etter lag mannsrettens vurdering til de vanskene KOG fikk med å foreta kontraktsmessig omlevering. Det vises blant annet til at KOG i ukerapporten for uke 31-32 meddelte at målene for strekklappene på blad nr 1 ikke avvek vesentlig fra EACs datamodell, til tross for at dette på forhånd ikke var sjekket med EAC, slik man etter rettens syn burde ha gjort. I så fall ville uoverensstemmelsen i måletallene sannsynligvis blitt oppdaget tidligere. Det viste seg at det var betydelige avvik, noe som tydet på at det forelå en feil, og dette avstedkom mye tidsforbruk våren 1996 før problemet ble avklart. Det må således legges til grunn at de ytterligere forsinkelser som oppsto, i overveiende grad skyldtes at KOG ikke hadde gjort arbeidet tilfredsstillende i forbindelse med første levering. Når den første leveringen var mangelfull, og dette også må bebreides KOG som uaktsomt, måtte KOG klart ha plikt til å rette opp manglene og levere kontraktsmessig ytelse så snart som mulig. Den forsinkelsen som dermed oppsto, må i utgangspunktet også være KOGs ansvar. Etter lagmannsrettens oppfatning er det derfor ikke nødvendig også å konstatere culpa i forbindelse med de etterfølgende begivenhetene for at ansvarsgrunnlag skal foreligge i saken. KOG må være ansvarlig med mindre forsinkelsene skyldes CPS eget forhold eller hindringer helt utenfor KOGs kontroll og påvirkningsmulighet. Lagmannsretten kan ikke se at de forhold KOG har vist til som årsak til at leveringen stadig ble utsatt utover i første halvår 1996, kan frita KOG for ansvar. Problemene med lang leveringstid for de spesielle rosettlappene som skulle brukes og med å skaffe riktig dekkmiddel, er forhold som KOG kunne ha forutsett og gardert seg mot. KOG visste at arbeidet med instrumentering av bladene måtte gjøres om, og man kunne på et tidlig tidspunkt ha anstilt undersøkelser og gjort nødvendige forberedelser for å være helt sikker på å unngå problemer. Uansett må KOG være ansvarlig for sine underleverandører. Også tidsforbruket i forbindelse med ekstra oppmåling av bladene er forhold som må anses å ligge innenfor KOGs kontroll og påvirkningsmulighet. Det var i og for seg fortjenestefullt at KOG viet problemet oppmerksomhet, ettersom det var en forutsetning for at måleprogrammet skulle bli vellykket at det var rimelig samsvar i måletallene fra de fysiske bladene og datamodellen. KOG skulle imidlertid etter kontrakten blant annet verifisere systemet, og det må legges til grunn at det var klart presisert forut for avtaleinngåelsen at KOG hadde ansvar for å koordinere aktivitetene med EAC. Det var således etter rettens syn en del av KOGs forpliktelser etter avtalen å kontrollere at måletallene stemte. Under ingen omstendighet kan tidsforbruket i forbindelse med ekstramålingene etter rettens syn tilskrives CPS eget forhold. KOG har vist til at CPS ikke reklamerte over forsinkelser våren 1996, og at man også godkjente de reviderte tidsplaner som KOG fortløpende la fram. Det er etter rettens syn ikke riktig at CPS ikke beklaget seg over forsinkelsene våren 1996. I en telefaks til KOG ved Leif Hoel datert 8 mars skrev CPS blant annet: Med referanse til telefonsamtaler med deg og Olaf Lund, får vi en forståelse av at endelig leveranse av måleutstyret først vil kunne skje medio april i år. Dette skaper, som tidligere nevnt, fortsatt store vanskeligheter for vår egen organisasjon vedrørende arbeidsplanlegging, økonomistyring og ikke minst vår troverdighet til kreditorer og øvrige samarbeidspartnere. Det vises videre til brev av henholdsvis 29 april og 11 juni der CPS i klare ordelag tilkjennega at de gjentatte forsinkelsene ikke lenger kunne aksepteres, noe som i sin tur ledet til at et planlagt besøk fra Hoel hos CPS ble avlyst uten forvarsel. Etter lagmannsrettens vurdering hadde CPS på dette stadiet reelt sett ikke noe valg, men var helt avhengig av å samarbeide med KOG for i det hele tatt å ha håp om å få måleutstyret ferdigstilt innen rimelig tid. Manglende reklamasjon kan således ikke frita KOG for ansvar i denne perioden. Lagmannsretten har etter dette kommet til at det forelå forsinket levering fra 1 januar og fram til juni/juli 1996 da den andre leveringen fant sted. Spørsmålet blir så hvorvidt KOG også kan bebreides for tidstapet etter andre gangs levering som ledet til at CPS ikke maktet å klargjøre og testkjøre målesystemet før omkring årsskiftet 1996/97, da det var blitt for sent å foreta sjøprøvene. CPS har anført at også den andre leveransen led av vesentlige mangler, og Selmer forklarte at man på dette tidspunktet ikke lenger hadde tillit til KOG. KOG hevder på sin side blant annet at de problemene CPS fikk ved integrering og systemtest ville vært løst mye raskere dersom KOG var blitt tilkalt og hadde bistått ved disse operasjonene, slik det var forutsatt i avtalen. Retten viser til at KOG ved overleveringen av utstyret var klar over at det ikke kunne virke uten endring av magnetspolenes plassering. KOG ble videre gjennom etterfølgende telefonsamtaler og telefakser fra CPS kjent med at CPS hadde mange ubesvarte spørsmål og at det var diverse problemer, blant annet med de såkalte hallswitchene. Etter lagmannsrettens vurdering tilsier den alminnelige lojalitetsplikten i kontraktsforholdet at KOG i lys av de vesentlige forsinkelsene som hadde funnet sted og den kritiske situasjon man visste CPS var kommet i på eget initiativ måtte gjort sitt ytterste for å bistå med å overvinne de gjenstående problemene. Retten kan ikke se at man i denne situasjonen var avhengig av å bli tilkalt av CPS for å yte assistanse i forbindelse med montering, sammenføyning og testing av utstyret om bord i båten. I brev 4 juli 1996 skrev KOG til CPS blant annet: Når det gjelder CPS anførsler om «meget mangelfull leveranse» fra Kongsberg Gruppens side, tilbakevises disse som grunnløse. Kongsberg Gruppen reserverer seg på sin side retten til å gjøre krav gjeldende mot CPS relatert til vårt avtaleforhold. Nødvendige ressurser vil bli brukt for å overholde leveringstiden, og med denne leveransen anser Kongsberg Gruppen alle forpliktelser oppfylt. Selv om det i brevet avslutningsvis også åpnes for et fortsatt godt samarbeid med CPS-selskapene, har lagmannsretten forståelse for at CPS oppfattet innholdet i brevet slik at KOG i og med leveransen anså seg ferdig med dette bestemte oppdraget. Det måtte følgelig være KOG som hadde utspillet dersom man likevel var innstilt på å medvirke for å få systemet til å virke etter formålet. Etter rettens syn er det derfor ikke treffende å si at KOG ble avskåret fra slik medvirkning. KOG har vist til at man utover høsten 1996 flere ganger tilbød seg å hjelpe til med å få systemet operativt. Såvidt lagmannsretten kan se kom dette skriftlig til uttrykk første gang i telefaks 30 oktober 1996. Etter rettens vurdering er det tvilsom om assistanse fra KOGs side på et så vidt sent tidspunkt hadde vært tilstrekkelig til at sjøprøvene kunne vært gjennomført før isen la seg. Det var heller ikke klargjort fra KOGs side at man var villig til å yte assistanse uten ekstra kostnader for CPS. I et brev fra KOG til CPS av 29 januar 1997 heter det således avslutningsvis: Skulle CPS og KOG mot formodning finne feil på systemet levert av KOG, vil KOG gjøre sitt ytterste for å rette på dette. Et ansvar utover eventuelle rettelser av feil på levert utstyr kan ikke aksepteres av KOG. Det forutsettes at CPS aksepterer dette, før KOG assisterer ved uttesting og feilsøking. Etter lagmannsrettens vurdering er det forståelig og kan ikke bebreides CPS at man unnlot å tilkalle KOG når forutsetningen var at man da samtidig måtte gi avkall på et mulig erstatningskrav i anledning oppdraget. Det er på det rene at dekkmidlet som ble brukt andre gangen, løsnet fra bladene etter at båten hadde vært ca tre uker i vannet våren 1997. KOG har vist til at bladene ble eksponert for sjøvann i lengre tid enn forutsatt, noe KOG hadde advart mot i telefaks av 24 august 1996. Etter rettens syn er det mye som tyder på at dekklaget ikke hadde den ønskelige holdbarheten, og at dette hadde sammenheng med at det ikke ble brukt et optimalt middel og/eller at forarbeider og påføring burde vært gjort annerledes, jf Tom Nordvangs vitneforklaring. Lagmannsretten finner det imidlertid ikke nødvendig å ta uttrykkelig stilling til om dette representerer en mangel ved den siste leveringen, da retten under enhver omstendighet finner at det kan rettes bebreidelser mot KOG for manglende oppfølging av den siste leveransen. KOG må således etter rettens mening uansett være ansvarlig for at CPS ikke fikk gjennomført sjøprøvene i rimelig tid etter at måleutstyret var levert. Etter dette konkluderer lagmannsretten på samme måte som byretten med at det foreligger ansvarsgrunnlag. KOG må holdes ansvarlig for forsinkelse både i perioden fram til levering i juni/juli og også etter levering og fram til ca 1 april 1997, da det igjen hadde vært aktuelt å avholde sjøprøver slik at måleprogrammet kunne vært avsluttet. CPS har krevd dekket sine driftsutgifter i angjeldende periode, idet man anfører at disse utgiftene ikke ville blitt pådratt dersom leveransen hadde vært rettidig. KOG hevder at det ikke foreligger noe påviselig tap siden det fortsatt er høyst usikkert om CPS prosjekt vil lykkes og om selskapet noen gang vil få overskudd. KOG har videre bestridt at det er årsakssammenheng mellom forsinket levering og det påståtte tapet. Lagmannsretten viser til at tapet refererer til kostnadene ved å holde selskapene i drift i den perioden forsinkelsen varte. Det legges til grunn at CPS virksomhet utelukkende består i å utvikle båtprosjektet, og at det i praksis var begrenset hva annet man fikk gjort med dette i påvente av KOGs leveranse. Det må altså legges til grunn at forsinkelsen medførte en forlengelse av prosjektperioden. De påløpte driftskostnadene i forlengelsesperioden må da anses som en direkte konsekvens av misligholdet, og utgjør en merkostnad hva enten båtprosjektet blir lønnsomt eller ikke. Det dreier seg altså om en fordyrelse av prosjektet som nødvendigvis enten vil lede til redusert fortjeneste eller større underdekning når status gjøres opp. Etter lagmannsrettens syn har det da oppstått et økonomisk tap som er erstatningsmessig, og det foreligger også nødvendig årsakssammenheng mellom forsinkelsen og tapet. CPS kan imidlertid bare ha krav på å få erstattet sine driftsutgiftene i den utstrekning det må legges til grunn at forsinket leveranse som skyldes KOG, også faktisk medførte en tilsvarende forlengelse av båtprosjektet. Etter lagmannsrettens vurdering kan KOG bare belastes for ett års utsettelse. Forsinkelsen høsten 1995 må i hovedsak tilskrives at KOG mottok komponenter fra EIDEL og CPS sterkt forsinket, noe KOG ikke kan lastes for. Når KOG ikke gjøres ansvarlig for forsinkelse før fra 1 januar 1996, kunne de avsluttende sjøprøvene uansett ikke vært gjennomført før våren 1996. Lagmannsretten ser det altså slik at det ikke kan tilskrives KOG at måleprogrammet ikke kunne avsluttes i 1995, men at KOG derimot må pålegges hovedansvaret for at dette heller ikke lot seg gjøre i 1996. Det innebærer at KOG holdes ansvarlig for CPS driftsutgifter i perioden fra 1 april 1996 til 31 mars 1997. KOG har anført at det må gjøres fradrag i erstatningen for nytten av annet arbeid CPS utførte på båtprosjektet i forsinkelsesperioden. Lagmannsretten er i prinsippet enig i dette. Det må imidlertid antas at det var relativt begrenset hva man fikk utrettet med andre oppgaver i den perioden man ventet på leveransen fra KOG. Det vises særlig til at leveringen i første halvår 1996 gang på gang ble utsatt, slik at det var vanskelig å planlegge andre arbeidsoppgaver. Til tross for dette må det antas at CPS i denne perioden utførte arbeid som har kommet til nytte i prosjektet, og dette må komme til fradrag i erstatningen. Lagmannsretten setter fradraget skjønnsmessig til 10 % av de samlede driftsutgiftene i angjeldende periode. KOG har anført at CPS ikke har oppfylt sin tapsbegrensingsplikt. Etter lagmannsrettens vurdering er det ikke grunnlag for ytterligere nedsettelse av erstatningen. Retten kan ikke se at CPS burde ha redusert virksomheten i større utstrekning enn det som ble gjort. Det legges til grunn at utgiftene som regnskapsmessig er belastet datterselskapet CPS Production AS, også er utgifter for båtprosjektet som i realiteten er båret av morselskapet CPS Drive AS. Retten kan videre ikke se at det kan bebreides CPS at man valgte å instrumentere to propellblad hentet fra båten, slik at denne i mellomtida ikke kunne settes på sjøen, og retten finner heller ikke at denne avgjørelsen fikk slike økonomiske konsekvenser at det er rimelig å ta hensyn til dem ved tapsberegningen. Lagmannsretten har etter dette kommet til at KOG må betale erstatning til CPS med 3.803.025 kroner. Beløpet framkommer ved at det samlede kravet på 5.634.111 kroner, som gjelder driftskostnader i 16 måneder, er redusert til 12/16 for å komme fram til beregnet kostnadstap i 12-månedersperioden 1 april 1996 31 mars 1997, og dette beløpet er så redusert med ytterligere 10 %. CPS har også krav på forsinkelsesrente regnet fra forkynnelsen av byrettens dom. Anken fra KOG i hovedsøksmålet for byretten har ikke vært forgjeves, ettersom erstatningsbeløpet er redusert med vel 1 million kroner i forhold til byrettens dom. KOG må likevel anses for å ha tapt saken fullstendig, siden CPS har vunnet fram med den vesentlige delen av sitt krav om erstatning etter rettens skjønn. Lagmannsretten finner derfor at KOG må erstatte CPS saksomkostninger så vel for byretten som i ankeomgangen, jf tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd. Advokat Raustøl har inngitt omkostningsoppgave hvor omkostningene i hovedsaken for lagmannsretten er oppgitt til kr 452.358, hvorav kr 34.358 er utgifter og resten er salær. Lagmannsretten finner å kunne legge omkostningsoppgaven til grunn. Når det gjelder motkravet fra KOG, har lagmannsretten kommet til samme resultat som byretten. Lagmannsretten er enig i at kostnadsoversikten per 5 januar 1996 på i alt kr 584.456 må anses akseptert av CPS, men at ytterligere krav i henhold til KOGs faktura av 17 desember 1997 ikke har dekning i kontrakten. KOG har således krav på kr 234.456 som utgjør differansen mellom summen i kostnadsoversikten per 5 januar og det beløpet CPS har betalt. Det vises til byrettens nærmere begrunnelse som lagmannsretten tiltrer. Byrettens dom i motsøksmålet blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i byrettens omkostningsavgjørelse. KOGs anke vedrørende motsøksmålet for byretten har vært forgjeves. Lagmannsretten finner at KOG må erstatte CPS saksomkostninger i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Det er krevd kr 16.000 i salær for denne delen av saken, og retten legger kravet til grunn. Også motanken fra CPS vedrørende motkravet har vært forgjeves. Retten kan imidlertid ikke se at den aksessoriske motanken her har medført merarbeid av noen betydning, og saksomkostninger ilegges derfor ikke. Dommen er enstemmig. Domsslutning: I hovedsøksmålet: 1. Kongsberg Gruppen ASA betaler i erstatning til CPS Drive AS 3.803.025 - tremillioneråttehundreogtretusenogtjuefem - kroner med tillegg av 12 % årlig rente fra 2 -to- uker etter forkynnelsen av byrettens dom og til betaling skjer. 2. Byrettens saksomkostningsavgjørelse, domsslutningens punkt 2, stadfestes. 3. Kongsberg Gruppen ASA betaler til CPS Drive AS i saksomkostninger for lagmannsretten 452.358 - firehundreogfemtitotusentrehundreogfemtiåtte - med tillegg av 12 % årlig rente fra 2 to uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens dom og til betaling skjer. I motsøksmålet: 1. Byrettens dom stadfestes. 2. Kongsberg Gruppen ASA betaler til CPS Drive AS i saksomkostninger for lagmannsretten 16.000 - sekstentusen - med tillegg av 12 % årlig rente fra 2 to uker etter forkynnelsen av dommen og til betaling skjer. 3. Saksomkostninger i anledning den aksessoriske motanken tilkjennes ikke. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
