Rediger Lagmannsretter: LB-1998-3195

Fritekst:

Saken gjelder namsrettens saksomkostningsavgjørelse etter at begjæring om midlertidig forføyning var trukket tilbake. Ved begjæring om midlertidig forføyning til Oslo namsrett datert 14 august 1998 krevet Water Protector AS og Bjørn Kibsgaard ved advokat Asgeir Thomassen at Olav Grøterud skulle tilbakelevere "utlånte dokumenter inneholdende fortrolig bedriftsinformasjon og sensitive data", samt at han skulle "opphøre med irregulær og ulovlig bruk av materialet". Rettsmøte til muntlige forhandlinger ble berammet til 10 september 1998. Advokat Magnus Stray Vyrje innga tilsvar på vegne av Olav Grøterud 9 september 1998 og rettsmøtet ble utsatt til den 23 september. Saksøkernes begjæring om ytterligere utsettelse ble ikke imøtekommet av namsretten. Etter at innledningsforedragene var holdt, trakk saksøkerne begjæringen om midlertidig forføyning tilbake. Namsretten har deretter protokollert at saksøker og saksøkte "ble etter dette enige om at spørsmålet om saksomkostninger skulle avgjøres etter rettens skjønn". Namsretten avgjorde saksomkostningsspørsmålet i kjennelse av 15 oktober 1998. Kjennelsen har slik slutning: Water Protector AS og Bjørn Kibsgård betaler in solidum kr 53200.- kronerfemtitretusentohundre i saksomkostninger til professor Olav Grøterud innen 2 -to- uker etter forkynnelse av denne kjennelse med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer. Water Protector AS og Bjørn Kibsgaard har i rett tid påkjært namsrettens kjennelse og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand: Prinsipalt: 1. Oslo namsretts kjennelse av 15.10.98 oppheves. Subsidiært: 1. I Oslo namsrettssak nr 98-1496 D bærer hver av partene egne saksomkostninger. Atter subsidiært: 1. Saksøktes omkostningsoppgave reduseres etter rettens skjønn. I alle tilfeller: Kjærende parter tilkjennes saksomkostninger. Olav Grøterud har i tilsvar av 11 november 1998 nedlagt slik påstand: 1. Oslo namsretts kjennelse 15.10.98 i sak 98-1496 stadfestes. 2. Water Protector AS og Bjørn Kibsgaard tilpliktes in solidum å erstatte professor Olav Grøteruds omkostninger for lagmannsretten med kr 2400, dette innen 14 dager fra kjennelsens forkynnelse og med 12% rente fra forfall og til betaling skjer. De kjærende parter har i det vesentlige anført: Namsretten har begått feil både med hensyn til saksbehandling, bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Hver av partene må bære sine saksomkostninger, idet utfallet av saken skyldes forhold som ikke kan legges de kjærende parter til last. Kjæremotparten innga tilsvar dagen før rettsmøtet skulle holdes og fremla dokumentasjon som var helt ukjent for de kjærende parter. Tilsvaret bar preg av overrumpling og medførte at de kjærende parter måtte trekke påstandens punkt 2, fordi de ikke fikk tid til å gjennomgå alt materialet og fremlegge motdokumentasjon/motbevis. Når de kjærende parter ikke fikk anledning til å fremlegge motbevis, er det også umulig for namsretten å si noe om utfallet av saken. Når namsretten likevel har begitt seg inn på dette, er resultatet blitt uriktig. De kjærende parter kan ikke lastes for sakens utfall og skal ikke erstatte motpartens saksomkostninger. Under enhver omstendighet er kjæremotpartens omkostningskrav for høyt og må reduseres vesentlig. Saken har ikke vært så omfattende og vanskelig at det berettiger krav for saksforberedelse på hele 46 000 kroner. Det var helt unødvendig for kjæremotpartens prosessfullmektig å fremlegge alle de dokumentene som han gjorde. Sakens omfang fremgikk av begjæringen, og der var det spesifisert hvilke dokumenter som man krevet utlevert og som var omtvistet. Det saken gjaldt, var om det forelå en muntlig fortrolighetsavtale mellom de kjærende parter og kjæremotparten som medførte at kjæremotparten ikke kunne benytte materialet i noen sammenheng uten de kjærende parters tillatelse. Spørsmål om bruk/utnyttelse av know how ervervet gjennom ulønnet faglig bistand var ikke sakens tema, slik namsretten feilaktig har lagt til grunn. Kjæremotparten mener namsrettens avgjørelse er riktig såvel i resultat som begrunnelse. Anførslene i kjæremålserklæringen er de samme som ble anført under rettsmøtet 23 september 1998 og i de kjærende parters prosesskrift av 25 september 1998. Lagmannsretten har begrenset kompetanse i henhold til tvistemålsloven §181 annet ledd. Lagmannsretten har begrenset kompetanse i henhold til tvistemålsloven §181 annet ledd. Lagmannsretten kan bare prøve om namsrettens fastsettelse av omkostningene er vilkårlig. Den skjønnsmessige vurdering er unndratt prøvelse, jf [[Rt-1988-462]]. Anførselen om at det foreligger saksbehandlingsfeil er ikke nærmere begrunnet og lagmannsretten kan ikke se at det foreligger noen slik feil. Namsrettens begrunnelse er tilstrekkelig utfyllende til at kjæremålet kan prøves. Etter at de kjærende parter trakk begjæringen om midlertidig forføyning tilbake skal saken heves, jf tvistemålsloven §100. Namsretten har ved omkostningsavgjørelsen korrekt anvendt tvangsfullbyrdelsesloven §3-4, jf tvistemålsloven §175 første ledd. Det er videre korrekt prejudisielt vurdert om de kjærende parters krav ville ført frem. Namsretten har kommet til at det ikke forelå forføyningsgrunn verken etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 bokstav a eller b. Lagmannsretten slutter seg til namsrettens vurdering og konklusjon. På grunnlag av innsigelsen fra advokat Thomassen mot salærkravet fra avokat Vyrje, har namsretten vurdert kravet i relasjon til tvistemålsloven §176 og funnet at det var nødvendig med et så omfattende arbeid i saken som salærkravet reflekterer. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å sette til side namsrettens skjønnsmessige vurdering, idet skjønnet ikke fremstår som klart uforsvarlig. Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Water Protector AS og Bjørn Kibsgaard bør etter hovedregelen i tvangsfullbyrdelsesloven §3-4, jf tvistemålsloven §180 første ledd dekke Grøteruds omkostninger i kjæremålssaken. Saksomkostningene fastsettes overensstemmende med kravet til 2 400 kroner, jf tvistemålsloven §176. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Namsrettens kjennelse stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Water Protector AS og Bjørn Kibsgaard in solidum til Olav Grøterud 2.400 - totusenfirehundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. I tillegg betales 12% rente p.a. fra forfall til betaling skjer. [[Kategori:Lagmannsretter]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt