Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder tvist om en fordring på kr 3 165 672 som Advokatfirmaet Torkildsen & Torkildsens Veldedige Fond har anmeldt i konkursboet til Advokatfirmaet Torkildsen & Torkildsens Eiendomsavdeling AS. Advokatfirmaet Torkildsens & Torkildsens Veldedige Fond ble opprettet av høyesterettsadvokat Erling M Torkildsen 31 desember 1971. Ved opprettelsen fastsatte stifteren følgende statutter for fondet: §1. Fondet er opprettet av høyesterettsadvokat Erling Marcus Torkildsen på vegne av Advokatfirmaet Torkildsen & Torkildsens Eiendomsavdeling AS ved gavebrev av i dag på kr 1.000.000 en million kroner-, som for tiden er plassert i to pantobligasjoner i Økernkrysset Forretningsbygg med rente 7 % p.a. §2. Formålet er å støtte almennyttig, kristelig og humanitær virksomhet samt trengende i inn- og utland ved direkte tilskudd eller lån. §3. Grunnkapitalen skal stå urørt og kan tillegges så meget av avkastingen at den beholder sin realverdi. Dersom nettoavkastningen ett år ikke deles ut i sin helhet, kan det resterende beløp avsettes til senere utdeling, som dog senest må være foretatt innen ett år etter regnskapsårets avslutning. §4. Fondet og dets avkasting forvaltes av styret i Advokatfirmaet Torkildsen & Torkildsens Eiendomsavdeling AS overensstemmende med statuttene og under kontroll av selskapets statsautoriserte revisor. For forvaltningen kan det beregnes en godtgjørelse på inntil % p.a. av fondets kapital. Styrets formann er signaturberettiget. Oslo, den 31. desember 1971 Advokatfirmaet Torkildsen & Torkildsens Eiendomsavdeling A/S Erling Torkildsen I det etterfølgende blir Torkildsen & Torkildsens Eiendomsavdeling AS kalt Eiendomsselskapet, og Advokatfirmaet Torkildsen & Torkildsens Veldedige Fond blir kalt Fondet. I gavebrev den 31 desember 1971 fikk Fondet 1 million kroner i grunnkapital fra Eiendomsselskapet. Fondet er også senere tilført midler fra Eiendomsselskapet samt ca kr 54 000 fra advokat Erling M Torkildsen. Advokat Erling M Torkildsen ble skilt fra Martha Torkildsen i 1986 og giftet seg to år senere med Helle-Vibeke Lie Torkildsen. I 1991 fikk han hjerneslag. Han ble dårligere året etter og ble aldri frisk igjen. Han døde i januar 1999. På generalforsamling i Eiendomsselskapet 25 november 1992 trakk Erling M Torkildsen seg som formann i styret i selskapet - og dermed også i styret i Fondet. Til ny styreformann ble valgt høyesterettsadvokat Erik Blydt-Hansen og til styremedlem advokat Odd B. Telle. Advokat Erling M Torkildsen og Bjørn Eystein Torkildsen, som er sønn av Erling M Torkildsen, ble valgt til varamedlemmer. Styrets medlemmer og varamedlemmer ble tildelt selskapets signatur. Advokat Telle ble tilsatt som selskapets daglige leder. I dokument undertegnet av Erling M Torkildsen samme dag ble statuttene for Fondet endret bl a slik at «forvaltningen overtas av den eldste av hans etterkommere som er advokat og som driver i Advokatfirmaet Torkildsen & Torkildsen» Ingen andre av barna enn Bjørn Eystein Torkildsen er advokat, og det er enighet mellom partene om at det er ham de endrete statuttene utpeker til å overta forvaltningen av Fondet. Den 29 april 1996 ble det åpnet konkurs i Eiendomsselskapet. Fondet hevder at det ved konkursåpningen hadde et utestående lån til Eiendomsselskapet på kr 3 165 672. Av lånet var 3 millioner kroner sikret ved andel av pantobligasjon i C. Sundtsgt. 57 i Bergen, mens kr 165 672 var usikret kontogjeld. Den 13 mai 1996 meldte Fondet ved Bjørn Eystein Torkildsen det foran nevnte lånet som fordring i konkursboet. Bostyreren, advokat Knut Ro, innstilte fordringen til godkjennelse. Konkursdebitor, altså Eiendomsselskapet, ved enestyre Helle-Vibeke Lie Torkildsen, bestred fordringen. Da partene ikke ble enige, ble tvisten sendt skifteretten, som ga frist for å reise søksmål. For skifteretten la Eiendomsselskapet la ned påstand om at fordringen ikke godkjennes, «alternativt» at fordringsanmeldelsen avvises. Fondet la ned påstand om at fordringen godkjennes. Oslo skifterett avsa den 16 oktober 1998 kjennelse med slik slutning: 1. Fordring nr 16 anmeldt av Advokatfirmaet Torkildsen & Torkildsens Veldedige Fond godkjennes for det fulle beløp. 2. Advokatfirmaet Torkildsen & Torkildsens Eiendomsavdeling AS v/enestyre Helle-Vibeke Lie Torkildsen betaler saksomkostninger kr 43 183,- - kronerførtitretusenetthundreogåttitre til Advokatfirmet Torkildsen & Torkildsens Veldedige Fond. Saksforholdet for øvrig fremgår av kjennelsen og fremstillingen nedenfor. Eiendomsselskapet, v/enestyre Helle-Vibeke Lie Torkildsen, har anket kjennelsen og har lagt ned slik påstand: 1. Prinsipalt: Skifterettens kjennelse oppheves. Fordringsanmeldelsen avvises. Subsidiært: Fordring nr 16 godkjennes ikke. 2. Advokatfirmaet Torkildsen & Torkildsens Eiendomsavdeling AS (under konkurs) tilkjennes saksomkostninger for begge instanser. Fondet v/advokat Bjørn Eystein Torkildsen har tatt til gjenmæle og har lagt ned slik påstand: 1. Skifterettens kjennelse av 16 oktober 1998 stadfestes. Saksomkostningsbeløpet på kr 43 183 tillegges 12 % rente p.a. fra 3 november 1998 og til betaling skjer. 2. Advokatfirmaet Torkildsen & Torkildsens Eiendomsavdeling AS v/enestyre Helle-Vibeke Lie Torkildsen betaler saksomkostninger for lagmannsretten til Advokatfirmaet Torkildsen & Torkildsens Veldedige Fond. Eiendomsselskapet har i korte trekk anført: Verken fondet eller fordringen eksisterer. I hvert fall mangler Bjørn Eystein Torkildsen både formell kompetanse etter Fondets statutter til å anmelde den omtvistede fordringen i boet, og kompetanse etter tvistemålsloven til å opptre som stedfortreder for Fondet for domstolene. Den omstendighet at skifteretten ikke har drøftet dette og ikke avvist fordringen/saken fra domstolene er en saksbehandlingsfeil som må lede til at skifterettens kjennelse oppheves. Disse anførslene er begrunnet med at Fondet ikke fyller de krav til selvstendighet som må være oppfylt for å være en stiftelse etter stiftelsesloven §2. Både de rettslige og de faktiske beføyelsene stifteren utøvet i Fondet taler mot å anse selvstendighetskriteriene for oppfylt. Så vel selve stiftelsen av Fondet som den måten det ble organisert på og også måten midlene ble forvaltet på gir sterke holdepunkter for å legge til grunn for at det ikke foreligger en stiftelse. I realiteten var de midler som ble tilført Fondet bare en avgrenset og båndlagt del av Eiendomsselskapets formuesmasse. Midlene er blitt værende i Eiendomsselskapet. Stifteren innsatte seg selv som enestyre for Fondet. Det var ingen forskjell på de rettslige beføyelser han hadde over Fondet og over Eiendomsselskapet, bortsett fra den begrensede båndleggelsen som lå i Fondets vage formålsformuleringer. Det var således tilnærmet identitet mellom den som stiftet Fondet, den som tilførte det kapital, den som styrte det og den som forvaltet kapitalen. At Fondet ikke fikk egne styringsorganer er en klar indikasjon på at selvstendighetskriteriet ikke er oppfylt. Det fremgår således på sidene 12 og 20 i NOU 1998: 7 «Om stiftelser» at dersom oppretteren selv utgjør enestyre, kan dette være i strid med selvstendighetskriteriet, slik at det ikke foreligger en stiftelse. Fondets midler ble ikke holdt strengt adskilt fra Eiendomsselskapets midler og regnskapene ble i hvert fall i en periode lemfeldig ført og ikke holdt adskilt fra selskapets regnskaper. Etter noe tid ble Fondets midler ytet som lån til Eiendomsselskapets egne eiendommer. De gaver som ble utdelt utgjør ikke mer enn det som ble oppnådd i spart skatt på grunn av fondskonstruksjonen. I realiteten står man overfor et såkalt uselvstendig fond med midler avsatt til å dekke øremerkede formål, jf Magnus Aarbakke: «Skatt på inntekt» fjerde utgave, s. 405. Fondet er ikke et eget rettssubjekt og har derfor ikke partsevne. Den endringen i statuttene som ble gjort i 1992 om at «forvaltningen (av Fondet) overtas» av Bjørn Eystein Torkildsen i stedet for styret i Eiendomsselskapet, ble ikke meldt til og godkjent av fylkesmannen slik lovens §32 krever. Manglende offentlig godkjenning innebærer at endringsstatuttene fra 1992 ikke er gyldige. De gir dermed ikke Bjørn Eystein Torkildsen den kompetanse han påberoper seg å ha for Fondet. Fordringen må derfor avvises. Heller ikke de opprinnelige statutter fra 1971 gir Bjørn Eystein Torkildsen rett til å opptre for fondet. Det forhold at han ble valgt til varamann i styret for Eiendomsselskapet på generalforsamlingen i selskapet den 25 november 1992, og at han da fikk fullmakt til å tegne selskapets signatur, ga ham ikke rett til å anmelde fordringen for Fondet. Det er uttrykkelig sagt i Fondets egne statutter at det er styrets formann som er signaturberettiget. Erklæringen av 15. november 1996 fra noen kreditorer, bl.a. styreformannen, advokat Erik Blydt-Hansen, om å stå tilbake for andre kreditorer men foran Fondet er ingen fordringsanmeldelse fra Fondet. Erklæringen kan heller ikke reparere Bjørn Eystein Torkildsens fordringsanmeldelse. For øvrig ville Blydt-Hansen som styreformann i eiendomsselskapet ha vært inhabil til å ta standpunkt på Fondets vegne. Det følger av det foranstående at Bjørn Eystein Torkildsen ikke kan utøve partsrettigheter for Fondet. Dette skulle skifteretten prøvd av eget tiltak og avvist fordringen/saken. At skifteretten ikke har foretatt slik prøving er en saksbehandlingsfeil, som må lede til at skifterettens kjennelse oppheves og fordringen avvises. Da fondsmidlene i realiteten er blitt værende hos giveren Eiendomsselskapet har man å gjøre med et uoppfylt gaveløfte, som bortfaller i medhold av dekningsloven §7-13. I tiden før dekningsloven gjaldt tilsvarende regler, jf NOU 1972:20 «Gjeldsforhandling og konkurs» s. 327. I alle fall må dette gjelde de gjenstående midler som ikke er utdelt av Fondet. De er ikke holdt adskilt fra Eiendomsselskapets midler og forvaltes i realiteten som selskapets midler og til fordel for selskapet. Det er vist til [[Rt-1988-1327]] der Høyesterett kom til at gavedisposisjoner som ikke var fullbyrdet ved konkursåpning ikke kunne gjennomføres. Saken skal ikke avgjøres på grunnlag av rimelighetsbetraktninger. Men når slike er trukket inn, er realiteten at det i tillegg til de 6-7 millioner kronene som er delt ut gjennom Fondet, kreves at selskapet skal avstå ytterligere ca. 3 millioner kroner til Fondet. Dersom disse midlene forblir i boet, kan det kanskje bli dekning til kreditorene, slik at boet kan tilbakeleveres. En videre konsekvens vil være at Helle-Vibeke Lie Torkildsen og ekteparets felles mindreårige datter, som nå bor i sitt hjem under trussel om utkastelse, kanskje kan få bli boende i hjemmet. Fondet ved Bjørn Eystein Torkildsen har i korte trekk anført: Fondet ble korrekt stiftet med blant annet statutter og styre. Allerede ved stiftelsen ble det tilført 1 million kroner i grunnkapital. Midlene ble plassert i en eiendom som verken tilhørte eiendomsselskapet eller stifteren. Omregnet etter dagens kroneverdi har Fondet siden opprettelsen delt ut gaver på til sammen ca 7 millioner kroner til forskjellige formål som er angitt i statuttene, blant annet til kristelige og humanitære organisasjoner. Fondet har således fungert etter formålet. Fondets midler er holdt adskilt i Eiendomsselskapets regnskap og er gjennomgått av revisor. Midlene er i hovedsak lånt til eksterne låntakere. Det var i alle fall praksis fram til den vanskelige økonomiske situasjon som oppsto i Eiendomsselskapet etter Erling M Torkildsens skilsmisse og skifte og senere sykdom. De her nevnte forhold må tillegges avgjørende vekt. Riktignok ble fondsmidlene i en periode etter Erling M Torkildsens skilsmisse ikke plassert slik de skulle. Det hefter også visse mangler og forsømmelser ved regnskapsføringen i en periode etter at han ble syk. Allikevel er dette ikke forhold som har den rettslige konsekvens at Fondet ikke eksisterer som stiftelse i lovens forstand. Regnskapene ble ført og revidert, og fondsmidlene ble holdt adskilt, og de er intakt. Ved opprettelsen ble Fondet en selvstendig stiftelse og har vedblitt å være det. Etter de endrete statuttene er Bjørn Eystein Torkildsen utpekt til å forvalte Fondets midler og har rett til å opptre på fondets vegne også som partsrepresentant for domstolene. Det var en feil at statuttendringen ikke ble sendt fylkesmannen til godkjennelse. Det dreide seg imidlertid ikke om en endring av formålet, men om en relativt begrenset endring av Fondets administrasjon. Det er en type feil som ikke bør få den konsekvens at endringen blir en nullitet. Loven har ingen regler om dette. En mer adekvat reaksjon vil være å gjøre eventuelt ansvar gjeldende overfor styret. Erling M. Torkildsen kunne ikke fungere som styre etter at han ble syk Endringen var derfor nødvendig. Han aksepterte at en annen måtte tre inn, og han undertegnet endringsdokumentet. Med dette ble han - som både var stifter og tidligere styre for stiftelsen - forelagt endringen. Det hensyn som ligger bak regelen i stiftelsesloven §13 ble således ivaretatt. Bjørn Eystein Torkildsen, som stod for det praktiske arbeidet med statuttendringene, var ikke oppmerksom på at det var nødvendig å søke om fylkesmannens godkjennelse. Hadde han vært det, ville det blitt søkt, og det er grunn til å regne med at godkjenning ville blitt gitt. Det anføres etter dette at endringsstatuttene er gyldige og at Bjørn Eystein Torkildsen i henhold til disse statuttene hadde kompetanse til å melde Fondets fordring i konkursboet og til å opptre som partsrepresentant for Fondet for domstolene. Dersom retten kommer til at manglende offentlig godkjenning medfører at det er de opprinnelige statuttene som fortsatt gjelder, anføres at Bjørn Eystein Torkildsen også etter disse hadde kompetanse både til å anmelde fordringen i boet og til å opptre som partsrepresentant for Fondet. På Eiendomsselskapets generalforsamling den 25. november 1995 ble han valgt til varamann i styret for selskapet, og dermed også for Fondet. I tillegg fikk han signaturrett, i likhet med de andre i styret. Etter 1971-statuttene var det riktignok bare styrets formannen som hadde signaturrett. Imidlertid har styreformannen, advokat Blydt-Hansen, ved tilbakeståelseserklæringen datert 15. november 1996 gitt en klar bekreftelse på at Fondets styre står bak anmeldelsen av fordringen. Til habilitetsinnsigelsen anføres at dersom det var blitt oppnevnt et settestyre av fylkesmannen til å ta standpunkt til om fordringen skulle anmeldes, kan det ikke være tvil om at dette styret ikke kunne unnlate å anmelde en fordring som blant annet består i et pantesikret lån på 3 millioner kroner. Det er etter dette ikke grunnlag for kravet om opphevelse og avvisning av fordringen. Gaveutdelingene fra Fondet viser tydelig at gaven fra Eiendomsselskapet er fullbyrdet, og at man således ikke har å gjøre med et ufullbyrdet gavetilsagn. Det hadde ikke vært mulig for Fondet å dele ut - og utgiftsføre - gaver for ca 7 millioner kroner uten først å være blitt tilført midler og uten at de tilførte midler ble forvaltet slik at de ga god avkastning. Realiteten i Eiendomsselskapets standpunkt er at selskapet krever å få tilbake blant annet en gave gitt for 28 år siden - og etter at man har høstet skattefordeler av gaven. Det vil være helt urimelig. Lagmannsretten er kommet til samme resultat som skifteretten. Fondet ble opprettet før stiftelsesloven ble gitt i 1980. Reglene om opprettelse, om omdanning og administrasjon av stiftelser hadde lenge vært uklare. Det gjaldt ikke minst reglene om private stiftelser, det vil si stiftelser uten offentlig godkjennelse. Etter hvert hadde det imidlertid i praksis utviklet seg klarere regler, slik at da stiftelsesloven ble vedtatt var den langt på vei en lovfesting av gjeldende rett. Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at opprettelsen av fondet var i samsvar med gjeldende rett på stiftelsestiden. Fondet fikk relativt klare statutter med formålsbestemmelser, regler for forvaltning av grunnkapital og avkastning. Det ble utpekt en ledelse og gitt regler om revisorkontroll. Selv om styret i eiendomsselskapet også skulle være styret i fondet, og nærheten i flere relasjoner klart var til stede, hadde nærheten ikke slik karakter at kravet til selvstendighet ikke ble oppfylt. Fondet ble allerede ved stiftelsen tilført grunnkapital som ble plassert og sikret i forretningsbygg som verken tilhørte stifteren eller giveren. Etter bevisføringen legger lagmannsretten til grunn at Fondets midler også senere ble holdt adskilt, og i hovedsak lånt til eksterne låntakere. I den vanskelige økonomiske situasjonen som oppsto i Eiendomsselskapet etter Erling M Torkildsens skilsmisse og skifte, lånte imidlertid selskapet midler av Fondet. Den aktuelle fordringen er et eksempel på slikt lån. I en periode etter Erling M Torkildsen ble syk var også regnskapsføringen mangelfull. Disse forhold er imidlertid ikke av slik karakter at de kan rokke ved Fondets status som stiftelse. Det er heller ikke fremkommet opplysninger om andre etterfølgende forhold som tilsier at Fondet ikke lenger fyller kravene til å være stiftelse. Fondet har derfor partsevne og kan opptre for domstolene. Eiendomsselskapet har anført at statuttendringen er ugyldig uten offentlig godkjennelse, og at verken statuttene av 1992 eller de opprinnelige statuttene gir Bjørn Eystein Torkildsen rett til å anmelde fordringen for Fondet. Det bemerkes først at konkursloven ikke har krav om at den som anmelder fordring for en juridisk person skal være styremedlem eller ha signaturrett. Konkursloven §9 pålegger anmelderen å fremlegge dokumentbevis og gi opplysninger om grunnlaget for fordringen. Disse kravene er oppfylt. Det fremgår av tredje ledd i §40 i stiftelsesloven at den også gjelder for stiftelser opprettet før loven ble gitt. I lovens §32 er det ikke er gjort unntak for administrative endringer. Styret i stiftelsen kan ikke foreta omdanning hvis det ikke er gitt slik myndighet i stiftelsesdisposisjonen. Dette gjelder selv om endringen er av ren administrativ karakter og uten betydning for formålet med stiftelsen, jf Gudmund Knutsen, Stiftelsesloven (1997) side 113. Det er mulig at reelle hensyn kan tilsi at manglende offentlig godkjennelse av mindre vesentlige endringer ikke bør ha som konsekvens at endringene blir uten virkning. Den endring det her er tale om flyttet imidlertid administrasjonen fra Eiendomsavdelingens styre og knyttet den nærmere til familien Torkildsen. Sett på bakgrunn av at formålet med stiftelsen er nokså vidt, kan statuttendringen i et langtidsperspektiv innebære dreining av formålet. Det er imidlertid ikke nødvendig å ta standpunkt til om manglende offentlig godkjennelse medfører at Bjørn Eystein Torkildsen ikke hadde kompetanse til å opptre på vegne av fondet etter endringsstatuttene, da fordringsanmeldelsen etter lagmannsrettens oppfatning i ethvert fall må godtas i henhold til de opprinnelige statuttene. I følge §5 i stiftelsesloven representerer styret stiftelsen utad. Etter §4 i statuttene av 1971 ble styret i Eiendomsavdelingen utpekt til også å være styret i Fondet. På generalforsamling den 25. november 1992 i Eiendomsselskapet ble Bjørn Eystein Torkildsen valgt til varamann i styret, og han ble gitt signaturrett. Etter lagmannsrettens oppfatning har han da den nødvendige kompetanse til å melde Fondets fordring i konkursboet. Eventuell mangel må under enhver omstendighet være reparert ved at styrets formann i tilbakeståelseserklæringen av 15. november 1996 ca. ett halvt år etter fordringsanmeldelsen nevner fordringen på en slik måte at det må oppfattes som en bekreftelse på og tilslutning til fordringsanmeldelsen. Bestemmelsen i statuttene om at «styrets formann er signaturberettiget» kan under slike omstendighetene ikke lede til annet resultat. Lagmannsretten tilføyer at det ikke foreligger opplysninger som tilsier at styreformannen var inhabil i spørsmålet om å anmelde fordringen i konkursboet. Kompetanseinnsigelsen mot fordringsanmeldelsen kan etter dette ikke føre fram. Kravet om at fordringen skal avvises tas ikke til følge. Når det gjelder anførselen om at det foreligger et ufullbyrdet gavetilsagn er å bemerke at lagmannsretten etter bevisføringen har lagt til grunn at fondsmidlene er blitt holdt adskilt fra selskapets formue. Dessuten er mindre deler av Fondets midler kommet fra Torkildsen selv. Det gjelder også de midler som er i behold i Fondet. Etter lagmannsrettens vurdering ble gaven fra Eiendomsselskapet fullbyrdet idet Fondet mottok midlene. Fondet har forvaltet disse midlene på en slik måte at det etter det opplyste har vært i stand til å utdele ca. kr. 7 millioner i gaver, regnet etter dagens kroneverdi. Blant annet er det delt ut midler til kirkelige og humanitære organisasjoner. Disse gavene er ikke gitt av Eiendomsselskapet og ikke ført til utgift i selskapets regnskaper. Likningsmyndighetene har i ca 28 år lagt til grunn at det foreligger fullbyrdet gave og innrømmet den skattefordel dette innebærer. Dekningslovens §7-13 kommer da ikke til anvendelse. Etter dette blir skifterettens kjennelse å stadfeste. Lagmannsretten er også enig i omkostningsfastsettelsen, men med den tilføyelse at saksomkostningsbeløpet forfaller til betaling 2 uker etter at kjennelsen ble forkynt, jf tvml §146. For det omkostningsbeløpet som er tilkjent av skifteretten har Fondet krevet 12 prosent årlig rente fra 3 november 1998 til betaling skjer. Kjennelsen ble forkynt for Eiendomsselskapet 20 oktober 1998. Det er ikke reist innvending mot rentekravet, som tas til følge, jf §2 i loven om forsinkelsesrente, jf [[Rt-1996-150]]. Eiendomsselskapet har tapt saken og bør etter hovedregelen i tvml. §180 første ledd også erstatte motpartens omkostninger for lagmannsretten. Omkostningene for lagmannsretten settes i samsvar med inngitt oppgave til kr. 58.000, som alt er salær. Domsslutning: 1. Skifterettens kjennelse stadfestes med den tilføyelse at omkostningsbeløpet anses forfalt til betaling 2 to uker etter forkynnelsen av kjennelsen, og at det tillegges 12 prosent årlig rente fra 3 november 1998 til betaling skjer. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Advokatfirmaet Torkildsen & Torkildsens Eiendomsavdeling AS ved enestyre Helle-Vibeke Lie Torkildsen 58.000 femtiåttetusen kroner til Advokatfirmaet Torkildsen & Torkildsens Veldedige Fond. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
