Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Mellom Det Norske Medicinske Selskabs Eiendomsselskap AS heretter Eiendomsselskapet - v/Den norske lægeforening og Bjørn Henning Saksodd ble det den 23 desember 1992 inngått arbeidsavtale, som innebar at Saksodd ble ansatt som vaktmester for eiendommen Drammensveien 44, Oslo. Vaktmesterfunksjonen skulle omfatte all nødvendig vaktmestertjeneste i eiendommen. Godtgjørelsen for vaktmesterfunksjonen ble fastsatt til kr 72 000 pr år, idet det var enighet om at lønnsregulering skulle skje på grunnlag av utviklingen i arbeidslivet for øvrig. Det ble avtalt 6 måneders gjensidig oppsigelsestid. Arbeidsavtalen skulle gi rett til leie av bolig i eiendommen. Det ble utformet separat avtale om leie av boligen, der det heter at bortfall av arbeidsavtalen fører til bortfall av leieretten med samme fraflyttingstid som oppsigelsestiden. Leien for vaktmesterleiligheten ble fastsatt til kr 750 pr måned, med rett til årlig justering på grunnlag av endringer i konsumprisindeksen. I henhold til særskilt avtale ble Forvaltningsplan AS med virkning fra 1 januar 1998 antatt som forretningsfører for Eiendomsselskapet. I brev av 27 mai 1998 fra Forvaltningsplan AS ble Bjørn Henning Saksodd heretter Saksodd sagt opp fra sin stilling som vaktmester i selskapet med virkning fra 30 november 1998, dvs etter utløpet av den avtalte oppsigelsestid. Brevet var vedlagt egen skriftlig oppsigelse av leieforholdet vedrørende vaktmesterboligen. Oppsigelsen i arbeidsforholdet var begrunnet med at eiendommen Drammensveien 44 ikke hadde økonomi til å bære de kostnader som var forbundet med å opprettholde dagens vaktmesterordning. Det var derfor nødvendig å rasjonalisere driften ved en omorganisering hvor nødvendige vaktmestertjenester skulle utføres fra det eksisterende sentrale vaktmesterkorps, som forretningsføreren disponerte. Som en følge av dette måtte Saksodds stilling falle bort. I forbindelse med oppsigelsen beklaget Forvaltningsplan AS at man ikke hadde noen annen stilling å tilby Saksodd. Forhandlinger i medhold av arbeidsmiljølovens §61 førte ikke frem, og ved stevning av 6 august 1998 reiste Saksodd sak mot Eiendomsselskapet med krav om at oppsigelsen skulle kjennes ugyldig. I tilsvaret påsto Eiendomsselskapet seg frifunnet og tilkjent saksomkostninger. I forbindelse med søksmålet gjorde Saksodd krav på å stå i stillingen og derved også opprettholde leieforholdet til boligen til saken måtte bli rettskraftig avgjort. I tilsvaret ga Eiendomsselskapet uttrykk for at det ville være urimelig om Saksodd skulle fortsette i vaktmesterstillingen utover oppsigelsestiden på seks måneder. Under forutsetning av at hovedforhandling kunne berammes raskt, ville imidlertid Eiendomsselskapet akseptere at avgjørelsen av fratredelsesspørsmålet skulle utstå til hovedforhandlingen. Hovedforhandling ble deretter berammet til 27 november 1998, men måtte utsettes da Saksodd meldte sykdomsforfall kort tid i forveien. Hovedforhandling ble deretter berammet til 11 mai 1999. På bakgrunn av den tid som var gått, begjærte Eiendomsselskapet den 12 mars 1999 i medhold av arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd at Saksodd skulle fratre stillingen under sakens behandling fra det tidspunkt retten måtte bestemme. Oslo byrett avsa den 18 mai 1999 dom og kjennelse. Domsslutningen lød slik: 1. Det Norske Medicinske Selskabs Eiendomsselskap AS frifinnes. 2. Bjørn Henning Saksodd erstatter Det Norske Medicinske Selskabs eiendomsselskap AS saksomkostninger med kr 44 000 førtifiretusen-. Oppfyllelsesfristen er 14 fjorten dager. Kjennelsen fikk slik slutning: Bjørn Henning Saksodd fratrer sin stilling som vaktmester hos Det Norske Medicinske Selskabs eiendomsselskap AS senest 25 juni 1999. Saksodd har i rett tid påanket dommen med påstand om at oppsigelsen av 27 mai 1998 skal kjennes ugyldig og med krav om å bli tilkjent saksomkostninger. Saksodd har videre i rett tid påkjært byrettens kjennelse og har i anledning denne nedlagt slik påstand: 1. Oslo byretts slutning om fratredelse av sin stilling som vaktmester hos Det Norske Medicinske Selskabs Eiendomsselskap AS senest 25 juni 1999 oppheves. Under enhver omstendighet må retten fatte beslutning om at kjæremålet gis oppsettende virkning, inntil det foreligger en rettskraftig kjennelse. 2. Det Norske Medicinske Selskabs Eiendomsselskap AS dømmes til å erstatte Bjørn Henning Saksodd sakens omkostninger for Oslo byrett og Borgarting lagmannsrett med tillegg av 12 % rente p a fra forfall og til betaling skjer. Det Norske Medicinske Selskabs Eiendomsselskap AS har tatt til motmæle så vel i anken som i kjæremålet. I anken er nedlagt påstand om at Oslo byretts dom stadfestes og at Bjørn Henning Saksodd dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten. I kjæremålet er nedlagt slik påstand: 1. Begjæringen om at kjæremålet skal gis oppsettende virkning tas ikke til følge. 2. Kjæremålet forkastes. 3. Bjørn Henning Saksodd pålegges å erstatte kjæremotpartens saksomkostninger ved kjæremålet som så langt utgjør kr. 1.700,-. Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av byrettens dom og kjennelse og det som sies i det følgende: Den kjærende part, Bjørn Henning Saksodd, hevder at det ikke foreligger rettslig grunnlag for byrettens avgjørelse vedrørende spørsmålet om fratreden, og har for øvrig ved sin prosessfullmektig, advokat Håkon Ø Schiong, i det vesentlige anført: Det er gjeldende rett at det ved oppsigelse på grunn av driftsinnskrenkninger og rasjonalisering som hovedregel ikke skal treffes beslutning om at arbeidstakeren skal fratre. Dersom fratreden skal skje, må tungtveiende grunner foreligge. I denne forbindelse er det i rettspraksis lagt vekt på om det å fortsette i stillingen vil true bedriftens eksistens, se [[Rt-1989-1041]]. Spørsmålet om fratreden skal vurderes ut fra situasjonen på avgjørelsestidspunktet, et moment som i den foreliggende sak har stor betydning. Basert på Eiendomsselskapets egne opplysninger kan det nemlig legges til grunn at økonomien i det vesentlige er rettet opp ved tiltak som allerede er gjennomført. Således har gjelden til Lægeforeningens pensjonskasse blitt konvertert til aksjekapital. I tillegg har det lykkes å endre andre leiekontrakter i Drammensveien 44 slik at leieinntektene nå er blitt betydelig større enn tidligere. Den økonomiske effekten av å erstatte vaktmesterstillingen til Saksodd med en annen vaktmesterordning i regi av Forvaltningsplan AS vil derfor på det nærmeste ikke ha noen økonomisk effekt i det hele tatt. Ingen vesentlige forhold foreligger som skulle kunne begrunne at arbeidstakeren fratas retten til å stå i stilling frem til det foreligger en rettskraftig dom. Av betydning er også Saksodds personlige forhold. Han har bodd i leiligheten i mange år og oppebærer, bortsett fra inntekten i noen strøjobber, ingen annen inntekt enn den som kommer fra Eiendomsselskapet. Han har delt daglig omsorg for sin 10 år gamle sønn, og for Saksodd vil det være katastrofalt om han må fratre stillingen slik byretten har bestemt. Begjæringen om at kjæremålet må gis oppsettende virkning må vurderes på bakgrunn av den store velferdsmessige betydning saken har for Saksodd. Kjæremålsmotparten, Det Norske Medicinske Selskabs Eiendomsselskap AS hevder at byrettens kjennelse er riktig både i begrunnelse og resultat, og har for øvrig ved sin prosessfullmektig, advokat Jens A. Jacobsen, i det vesentlige anført: Det vises til at hovedforhandlingen som opprinnelig var berammet til 27 november 1998 måtte utsettes da Saksodd like før meldte sykdomsforfall. Eiendomsselskapet har ingen kunnskap om hvilken akutt sykdomstilstand Saksodd ble rammet av, men uansett ble sykefravær verken meldt eller registrert på arbeidssted i angjeldende periode. Senere ble det fra Saksodds side meddelt at man ikke kunne møte til hovedforhandling før 11 mai 1999. På bakgrunn av den tid som har gått fra oppsigelsen og den tid som gjenstår inntil man i beste fall kan få en rettskraftig avgjørelse, vil det være sterkt urimelig om Saksodd fortsatt skal stå i stilling og profittere på et sterkt subsidiert leieforhold. Eiendomsselskapets økonomiske situasjon er prekær. Regnskapene for perioden 01.01.1992 til 30.06.1998, fremlagt som bilag til tilsvaret, viser at selskapets egenkapital for lengst er tapt. Teknisk sett er selskapet konkurs, og det er en forutsetning for fortsatt drift at selskapet tilføres ny kapital og at den rasjonalisering og omorganisering man har iverksatt, gjennomføres uten store forsinkelser. Dersom Saksodd fortsatt skal stå i stilling og bebo tjenesteleiligheten, vil dette innebære en slik økonomisk belastning at det fremstiller seg som urimelig i forhold til bestemmelsen i arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd. Det vises i denne forbindelse til [[Rt-1992-1688]] ff. Etter den vurdering som skal foretas etter nevnte bestemmelse i arbeidsmiljøloven må det foretas en interesseavveining mellom arbeidsgivers behov og de ulemper dette medfører for arbeidstakeren. Allerede ved inngåelsen av arbeidsforholdet ble det tatt hensyn til den situasjon som ville oppstå dersom arbeidsforholdet ble avsluttet og tjenesteboligen av denne grunn måtte fraflyttes. Dette ga bakgrunnen for at Saksodd ble innrømmet en oppsigelsestid på 6 måneder, nettopp slik at han skulle bli i stand til å løse de problemer som en slik situasjon ville påføre ham. At han nå må fratre og fraflytte boligen nesten ett år etter oppsigelsen, kan derfor vanskelig sies å være urimelig i forhold til hva man tidligere har vært enige om. Så langt Eiendomsselskapet har kunnet bringe på det rene, har Saksodd opptrådt aktivt som eiendomsmegler. Det vises i denne forbindelse til en annonse innrykket i Aftenposten 10 november 1998 og kopi av en artikkel i bladet «Mann» hvor Saksodds yrke er oppgitt som eiendomsmegler. En avvikling av den eksisterende vaktmesterordningen er tvingende nødvendig dersom man skal ha noen mulighet til å bringe balanse i driftsresultatet. Det må derfor kunne legges til grunn at det er sannsynlig at oppsigelsen av Saksodd vil bli funnet å være saklig ved den endelige avgjørelse som skal treffes i forbindelse med ankesaken. Omdisponeringen av tjenesteleiligheten vil alene innbringe minimum kr 110 000 pr år i økte leieinntekter. I tillegg vil avvikling av vaktmesterstillingen og kjøp av vaktmestertjeneste fra en utenforstående vaktmestersentral medføre en kostnadsreduksjon på minimum kr 50 000. I tillegg har Eiendomsselskapet reforhandlet øvrige leieforhold på eiendommen og på den måten økt leieinntektene med kr 150 000 på årsbasis. Endelig har Lægeforeningens pensjonskasse gått inn og konvertert 2,5 mill kroner av selskapets ansvarlige lånekapital til aksjekapital. Dermed er årlige renteutgifter redusert med kr 125 000. Fortsatt går eiendommen med underskudd og vil også gjøre det selv med de besparelser som vil kunne oppnås gjennom avvikling av vaktmesterordningen. Det foreligger imidlertid en mulighet for om noen år å oppnå balanse i driftsresultatet dersom man lykkes med å reforhandle leiekontrakten til selskapslokalene i eiendommen. Eiendomsselskapet vil hevde at det ikke er grunnlag for å gi kjæremålet oppsettende virkning. Den kjærende part ble sagt opp fra sin stilling som vaktmester for mer enn ett år siden, dvs pr 1 juni 1998. Saken vedrørende oppsigelsen har trukket ut grunnet forhold på Saksodds side. Lagmannsretten er hva spørsmålet om fratreden i stillingen angår, kommet til samme resultat som byretten og bemerker: Som byretten legger lagmannsretten til grunn at Eiendomsselskapets økonomi over en rekke år var dårlig og stadig har forverret seg slik at negativ egenkapital ved utgangen av annet halvår 1998 beløp seg til kr 1 343 832. Eiendomsselskapet hadde derfor all oppfordring til å iverksette tiltak med sikte på å redusere de årlige underskudd og på noe lengre sikt oppnå balanse i regnskapet. Det måtte i den forbindelse fremstå som nærliggende for den nyengasjerte forretningsfører, Forvaltningsplan AS, også å vurdere vaktmesterfunksjonen og i denne forbindelse vaktmesterens leieforhold. Etter lagmannsrettens oppfatning må oppsigelsen av Saksodd anses saklig begrunnet som ett av flere helt nødvendige tiltak for å bedre Eiendomsselskapets økonomi. Det kan ikke sees at konverteringen av gjeld til aksjekapital og reforhandling av en av de øvrige leieavtaler skulle overflødiggjøre en gjennomgang av vaktmesterfunksjonen med rasjonalisering for øye. Lagmannsretten er enig med byretten i at den planlagte ordning av vaktmestertjenesten var egnet til å bidra vesentlig til sanering av selskapets økonomi. Lagmannsretten viser i denne forbindelse til de vurderinger som er kommet til uttrykk i byrettens domsgrunner. Ved den interesseavveining som skal foretas finner lagmannsretten å legge vekt på at Saksodd ved utsettelsen av hovedforhandlingen fikk en vesentlig lengre tid til å undersøke mulighetene for å skaffe seg ny bolig enn den avtalte oppsigelsestid på seks måneder innebar. Også på dette punkt tiltres byrettens vurdering. Den ankende part kan etter lagmannsrettens oppfatning ikke sannsynliggjort at anken vil vinne frem. Etter dette blir byrettens kjennelse å stadfeste. Kjæremålet har vært forgjeves. Da realiteten i saken har nær sammenheng med den avgjørelse som eventuelt vil bli truffet ved en dom i ankesaken, utsettes avgjørelsen av omkostningsspørsmålet til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Byrettens kjennelse stadfestes. 2. Avgjørelsen av omkostningsspørsmålet i kjæremålssaken utstår til den dom eller kjennelse som avslutter ankesaken. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
