Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder offentlig skifte av ekteskapelig fellesbo. Det er tvist mellom ektefellene om tidspunktet for taksering av tidligere felles bolig og om den ene ektefelles personlige firma skal holdes utenfor deling på skiftet. Oslo skifterett avsa 11. oktober 1999 kjennelse med slik slutning: 1. A har rett til å overta - - bakken 10 A (til skiftetakst, fastsatt etter verdien på takseringstidspunktet.) 2. B frifinnes for øvrige krav. 3. A pålegges å betale til B kr 8.750,- pr måned med virkning fra 26. februar 1997 og inntil As formelle overtagelse av boligen på skiftet. Dersom betaling ikke skjer ved overtagelsen, blir kravet å forrente med 12% pr. år. 4. A pålegges å erstatte B hennes omkostninger med kr 27.450,-. Beløpet forfaller til betaling 2 - to - uker etter forkynnelse av kjennelsen. Kjennelsen ble i medhold av skifteloven §26 anket til Borgarting lagmannsrett for så vidt gjaldt fastsettelse av tidspunktet for verdifastsettelsen av tidligere felles bolig i - - bakken 10 A til takseringstidspunktet (slutningen punkt 1) og betaling av kr 8.750 i husleie (slutningen punkt 3). Videre ble det anket over at B var frifunnet for så vidt gjaldt kravet om at det personlige firma - - glass og et beløp på kr 390.000 skal holdes utenfor deling på skiftet (slutningen punkt 2). Anken gjaldt skifterettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 15. og 16. juni 2000. Begge parter og 6 vitner avga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Kravet om at kr 390.000 skal være unntatt fra deling og derfor holdes utenfor skiftet, ble frafalt under ankeforhandlingen. Den ankende part har nedlagt slik endelig påstand: 1. A har rett til å overta - - bakken 10A etter skiftetakst som skal avspeile verdien: a) prinsipalt i november 1994 b) subsidiært i februar 1997 c) atter subsidiært i november 1998. 2. A betaler til B en rentesats, fastsatt etter rettens skjønn, fra verdsettelsestidspunktet frem til betaling finner sted. 3. A kan holde firmaet - - glass utenfor skiftet. 4. A frifinnes prinsipalt for krav om husleie, subsidiært at han skal betale husleie frem til og med, men ikke lenger enn for november 1998. 5. A tilkjennes sakens omkostninger. Ankemotparten har nedlagt slik endelig påstand: 1. Oslo skifteretts kjennelse av 11. oktober 1999 stadfestes med det tillegg at A betaler rente fra verdsettelsestidspunktet til betaling finner sted, fastsatt etter rettens skjønn. 2. A dømmes til å erstatte B sakens omkostninger med tillegg av 12 % rente av saksomkostninger fra 2 uker etter forkynnelsen av dommen til betaling skjer. Den ankende part - A - har i hovedsak anført: As personlige firma - - glass skal holdes utenfor skifte. Det ble inngått muntlig avtale mellom ektefellene om dette etter samlivsbruddet på møte på advokat Krohns kontor den 18. november 1994. Avtalen må ses i sammenheng med avtale allerede før det ble inngått ekteskap. Avtalen den gang ble ikke formalisert i ektepakts form. Da samlivsbruddet var en realitet, ble den gamle forståelse gjentatt og avtalt som en del av skifteoppgjøret. Når det gjelder verdsettelsestidspunktet, skal det i henhold til skifteavtale mellom partene være november 1994. Avtalen ble inngått før det ble krevet offentlig skifte. Resultatet følger også av ekteskapsloven §69 annet ledd annet punktum siste alternativ. Tidligere er det for skifteretten gjort gjeldende at verdsettelsen skulle settes til skjæringstidspunktet etter §60 første ledd a (samlivsbruddet), jf §69 annet ledd 1. punktum, som lar dette tidspunkt være avgjørende når en ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut. Denne anførsel opprettholdes ikke for lagmannsretten. Boligen var eiet i sameie, og annen setning i §69 annet ledd kommer til anvendelse. Alternativt må tidspunktet settes til februar 1997, da A overtok den tidligere felles bolig alene i henhold til den avtale partene hadde inngått i november 1996. Under enhver omstendighet må tidspunktet settes til november 1998, da skjevdelingssaken ble rettskraftig. Renter ble avtalt i 1994 samtidig med at partene avtalte verdsettelsestidspunkt og at A skulle overta boligen. Avtalen ble gjentatt i forbindelse med avtalen og rettsforliket i november 1996. Renter skal regnes av halvparten av Bs andel fra verdsettelsestidspunktet til betaling finner sted. Renten bør fastsettes til 5,5 % avsavns-rente. Husleie forutsetter eierskap. Etter 1994, da partene avtalte at A skulle overta boligen, har B ikke vært eier. Avtalen ble gjentatt i 1996. Han har ført boligen i sin selvangivelse. Det vil også være urimelig at B får husleie. Under enhver omstendighet er det ikke grunnlag for å beregne husleie lenger enn til og med november 1998, da A overtok som eier av boligen. Ankemotparten - B - har i hovedsak anført: Det ble verken før eller under ekteskapet inngått noen avtale om at - - glass skulle være særeie og holdes utenfor deling. Heller ikke ble det inngått noen avtale etter samlivsbruddet. Møtet den 18.november 1994 fant sted like etter samlivsbruddet og det ble ikke inngått noen avtale eller undertegnet noen papirer under møtet. Hovedsak under møtet var forholdet til barna og ønske fra ektemannen om at hun skulle undertegne en lånesøknad. Firmaet tilhører ektemannens rådighetsdel og skal inngå i delings-grunnlaget og skifteoppgjøret. Skifteretten har korrekt satt verdsettelsestidspunktet til det tidspunkt da taksering faktisk finner sted. Dette følger av avtalen inngått i november 1996 som regulerer når taksering og overtagelse skal finne sted. At tidspunktet er riktig, følger også av ekteskapsloven §69 annet ledd 2. setning 1. altenativ som bestemmer at verdsettelsen på offentlig skifte skal knyttes til verdien på utlodningstidspunktet. Dette må leses lik det faktiske takseringstidspunkt under det offentlige skifte, jf [[Rt-1974-439]], jf også [[Rt-1981-1268]]. Det er verken etter november-avtalen av 1996 eller etter loven hjemmel for å knytte verdsettingen til noe tidligere tidspunkt. Lagmannsretten vil bemerke: Om saksforholdet vises til skifterettens kjennelse og lagmannsrettens bemerkninger i det følgende. Partene i saken flyttet sammen i 1979. De inngikk ekteskap 11. november 1983. De brøt samlivet 12. oktober 1994 og hustruen begjærte offentlig skifte 21. juni 1995. Lagmannsretten behandler først kravet om at det personlige firma - - glass skal holdes utenfor skiftet. Kravet er begrunnet med at ektefellene skal ha inngått skifteavtale om å holde firmaet utenfor skiftet. Ektemannen gjør gjeldende at det, etter samlivsbruddet og før offentlig skifte ble begjært, ble avtalt at hans personlige firma skulle holdes utenfor skiftet. Dette var i forståelse med hva ektefellene hadde vært enige om allerede før ekteskapet. Lagmannsretten finner at kravet ikke kan føre frem. For skifteretten var det tvist om firmaet var særeie og i kraft av det skulle holdes utenfor delingen. Skifteretten fant det tvilsomt om det mellom ektefellene A og B ved ekteskapets inngåelse, eller senere under ekteskapet, var inngått noen bindende avtale om særeie. Da det under enhver omstendighet ikke var inngått, og heller ikke påstått at det var inngått, noen avtale i ektepakts form i samsvar med reglene i ekteskapsloven §42, ble kravet ikke tatt til følge. Anførselen er ikke opprettholdt i ankesaken. Spørsmålet for lagmannsretten er om det foreligger skifteavtale i samsvar med den avtalefrihet som gjelder for oppgjøret, jf ekteskapsloven §65. Møtet den 18. november 1994 ble avholdt like etter samlivsbruddet. Ektemannen hadde engasjert advokat Krohn, og møtet fant sted på hans kontor. Partene drøftet forholdet til barna uten å komme til enighet. De drøftet også As ønske om at hustruen skulle undertegne en felles lånesøknad. Advokat Krohn har for lagmannsretten forklart at ønsket om felles låneopptak var formålet med møtet. Lånet skulle være på kr 900.000 og dekke ektemannens restskatt for 1992, 1993 og estimat for 1994, samt et privat forbrukslån og tilbakebetaling av lån fra - - glass. Tilbakebetalingen gjaldt en angivelig ekstraordinær nedbetaling ektemannen skulle ha foretatt på boliglån med midler fra firmaet. Det kom ikke til enighet verken om barna, lånesøknaden eller tilbakeføringen. Det har for lagmannsretten vært ulike forklaringer om - - glass. Det foreligger ikke noe skriftlig fra møtet. Etter bevisførselen kan det ikke ses å foreligge noen bindende avtale med det innhold A gjør gjeldende. Lagmannsretten går så over til tvisten om hvilket vedsettelsestidspunkt som skal legges til grunn ved avholdelse av skiftetakst over boligen, og de spørsmål og krav som står i sammenheng med dette med hensyn til husleie og renter. Umiddelbart etter rettsforlik i Borgarting lagmannsrett om barnefordeling 25. november 1996, ble det inngått en utenrettslig avtale om at boligen skulle overtas av ektemannen. Det er rettskraftig avgjort av skifteretten at partene er bundet av avtalen og at verdien skal fastsettes ved skiftetakst (slutningens punkt 1). Tvisten for lagmannsretten er begrenset til verdsettelsestidspunktet, som av skifteretten ble satt lik det faktiske takseringstidspunkt. Det må først tas stilling til om det i avtale ble bestemt verdsettelsestidspunkt. Hvis tidspunktet ikke ble regulert i avtale, må man falle tilbake på lovens ordning. Ektefelleloven §69 annet ledd har nærmere regler om hvilket tidspunkt som skal legges til grunn ved taksering av eiendeler på skifte. Lagmannsretten har kommet til at det ikke kan anses å foreligge noen avtale som på tilstrekkelig klar og bindende måte fastlegger hvilket tidspunkt som skal legges til grunn. Avtalen av 25. november 1996 - som er grunnlaget for den taksering av boligen som skal finne sted - har i punkt 1 første setning bestemmelse om at A skal overta fellesboligen i - - bakken 10A fra boet til markedspris, og det ble nærmere regulert hvordan prisen skulle fastsettes. I punkt 3 het det: Gjennomføringen av takseringen og overtagelse av eiendommen bør skje så snart skiftetvisten mellom partene vedrørende skjevdelingskravet er rettskraftig avgjort. Partene er enige om å henstille til skifteretten om nødvendig å medvirke til en midlertidig utlodning slik at begge parters behov for avklaring og løsning av sine boligbehov kan skje. Når det gjelder boligen, ble det i rettsforliket avtalt at hver av partene - inntil boets avhendelse er gjennomført - skulle ha rett til å fortsette «dagens ordning» med delt bruksrett. Delt bruksrett var en ordning partene var blitt enige om av hensyn til barna. Hustruen har senere flyttet ut, og A har overtatt boligen alene. Dette har skjedd før takseringen blir gjennomført og før formell overdragelse av eiendommen og avslutning av booppgjøret. A hadde påstevnet sak med krav om skjevdeling. Saken ble endelig avgjort ved Borgarting lagmannsretts dom av 3. september 1998. Det er ikke foretatt utbetaling. Hustruen har kjøpt ny bolig som hun har finansiert uavhengig av midler fra boet. A gjør prinsipalt gjeldende at tidspunktet skal være november 1994 i henhold til avtale mellom ektefellene. Dette ble senere stadfestet og fastslått gjennom november-avtalen i 1996. Subsidiært kreves at tidspunktet settes til februar 1997, da A overtok boligen alene i henhold til det som var forutsatt i november-avtalen. Atter subsidiært må verdsettingen knyttes til tidspunktet da skjevdelingsaken ble rettskraftig i november 1998. Av ordlyden i november-avtalen av 1996 kan det etter lagmannsrettens mening ikke utledes noe om hva som skal være verdsettingstidspunkt. Det er etter lagmannsrettens mening heller ikke andre holdepunkter for å fastslå at det ble avtalt mer enn tidspunktet for gjennomføring av selve takseringen og overtagelse av eiendommen. Dette var så snart skjevdelingskravet var rettskraftig avgjort. Når dette kunne skje, var ukjent for begge parter. Spørsmål utover dette ble stående åpent. Det kan anføres at en naturlig fortolkning vil være å knytte verdsettingen til takseringstidspunktet som etter avtalen også skulle være overtagelssestidspunkt, men dette kompliseres ved at overtagelse og taksering ikke vil finne sted på samme tidspunkt. Det er ytterligere kompliserende at avtalen tenker seg samtidig faktisk og formell overtagelse, mens det i praksis vil gå flere år mellom den faktiske overtagelse i 1997 og boets formelle avhendelse etter at takseringen er gjennomført og boet sluttet. At boligen er ført i As selvangivelse fra og med 1994, er uten betydning for spørsmålet om eierskap. Man er etter dette henvist til å falle tilbake på lovens ordning. Ekteskapsloven §69 annet ledd 2. setning har følgende bestemmelse: I andre tilfeller skal verdsettelsen ved offentlig skifte knyttes til verdien på utlodningstidspunktet, og ved privat skifte til verdien da det ble bestemt hvem som skulle overta eiendelen. Boet er under offentlig skifte, og verdsettelsen må skje etter første alternativ. Bestemmelsen og lovens regulering av tidspunkt forutsetter at deling finner sted når boet loddes ut, det vil si når skiftebehandlingen avsluttes. I dette tilfelle er imidlertid boligen overtatt av ektemannen før endelig deling av boet og således i realiteten - etter avtale - forhånds- eller delutloddet. I en slik situasjon må tidspunktet for delutlodningen legges til grunn. Det var i februar 1997, da A overtok boligen og råderetten alene. At han først ved den endelige avslutning av booppgjøret får eiendommen overskjøtet, er i denne sammenheng uten betydning. Resultatet følger av forarbeidene til ekteskapsloven av 4 juli 1991 nr 47, se Ot.prp.nr.28 (1990-1991) side 129 og har støtte i teorien, se Tone Sverdrup i Karnov (1999) side 2044, note 218. Det materielle resultat støttes også av Peter Lødrup i Familieretten (1994) side 220. I tidligere lovgivning var det ikke bestemmelser om verdsettelsestidspunktet, og Ekteskapslovutvalget II foreslo ingen generell regulering. Bestemmelsene i loven av 1991 kom inn etter forslag fra departementet som i proposisjonen forutsetter at tidligere rettspraksis fortsatt skal ha relevans. Hvor det skjer forhåndsutlodning, hadde praksis latt tidspunktet for denne utlodning vært avgjørende. Høyesteretts kjæremålsutvalg hadde i [[Rt-1982-906]] uttalt at når det «er foretatt delutlodning eller loddeierne har truffet avtale om å innrette seg på annet vis», vil det kunne stille seg annerledes enn å la tidspunktet for sluttutlodningen være avgjørende. Situasjonen er sammenlignbar i vår sak. Tidspunktet for fastsettelse av verdien av - - bakken 10 A blir etter dette å sette til februar 1997. Husleie er krevet med hjemmel i ekteskapsloven §68 annet ledd, hvor det i første setning - når en ektefelle får bruksrett til en bolig som helt eller delvis blir overtatt på skifte av den andre ektefelle - er bestemt at den ektefelle som eier boligen, kan kreve vanlig markedsleie. Er boligen sameie mellom ektefellene, er det videre i annen setning bestemt at leien nedsettes forholdsmessig. Det er det siste alternativ skifteretten har benyttet, og tilkjent hustruen halv husleie fra krav ble fremsatt i februar 1997 til As formelle overtagelse av boligen på skifte. Begrunnelsen var - slik skifteretten så det - at partene fortsatt eiet boligen sammen med bruksrett for ektemannen. Inntil februar 1997 hadde ektefellene lik bruksrett i samsvar med sine eierandeler (halvpart). Det var da ikke grunnlag for noen husleie. Etter dette tidspunkt overtok A boligen og bruken. Det er heller ikke etter dette tidspunkt grunnlag for å fastsette husleie. Krav om husleie forutsetter at eierskap og bruksrett ikke er på samme hånd. Spørsmålet om rente har først kommet inn i saken for lagmannsretten, og da i As påstand som et tilbud til hustruen om rente (av takstsummen) fra verdsettelses-tidspunktet til betaling finner sted. For skifteretten anførte ektemannen - som grunnlag for frifinnelse for husleiekravet - at det ikke var husleie, men renter av utløsningsbeløpet som i tilfelle kunne kreves. Lagmannsretten finner ikke å kunne ta stilling til spørsmålet om rente, som må avgjøres av skifteretten i henhold til reglene i ekteskapsloven §70. Hvis verdien av de eiendeler som en ektefelle overtar, overstiger den lodd ektefellen har krav på, skal han etter første ledd betale den andre ektefellen det overskytende, og den ektefelle som har krav, kan etter fjerde ledd tilkjennes rente når det er rimelig etter forholdene. Krav må i tilfelle fremsettes på det offentlige skifte som ennå ikke er avsluttet. Etter dette må kravet om renter avvises. Etter det resultat lagmannsretten har kommet til, skal verdien av - - bakken 10 A ved den skiftetakst som skal holdes, fastsettes pr februar 1997. A frifinnes for kravet om å betale husleie til hustruen. Skifterettens kjennelse stadfestes for så vidt B er frifunnet for krav om at det personlige firma - - glass skal holdes utenfor deling på skifte. Etter resultatet, har anken ikke vært forgjeves og omkostningene må avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §174. Etter hovedregelen i §174 første ledd må hver av partene bære sine egne omkostninger. Det er ikke grunnlag for å gjøre unntak etter annet ledd. Etter det resultat lagmannsretten har kommet til, må også tvisten for skifteretten anses dels vunnet og dels tapt, og hver av partene må bære sine egne omkostninger etter hovedregelen i §174 første ledd. Heller ikke når det gjelder omkostningene for skifteretten, er det grunnlag for å gjøre unntak etter annet ledd. Dommen er enstemmig. Slutning i dom: 1. Skifterettens kjennelse stadfestes for så vidt B er frifunnet for krav om at det personlige firma - - glass skal holdes utenfor delingen. 2. Verdien av - - bakken 10 A skal fastsettes til verdien pr februar 1997. 3. A frifinnes for krav om å betale husleie til B. 4. Hver av partene bærer sine egne omkostninger for skifterett og lagmannsrett. Slutning i kjennelse: Kravet om renter av takstsummen fra verdsettelsestidspunktet til betaling skjer, avvises. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
