Rediger Lagmannsretter: LB-1999-49

Fritekst:

A er født xx.xx.1966 og har adresse - - -78, X. Han er samboer og har bidragsplikt for ett barn en gutt på 13 år fra et tidligere forhold. Han er for tiden godsekspeditør i Linjegods og får utbetalt netto ca. kr 13000,- pr. mnd. Han er uformuende. Ved tiltalebeslutning av 4. mai 1998 utferdiget av statsadvokatene i Oslo ble A satt under tiltale til fellelse etter: I Straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd for ulovlig å ha innført narkotika, og overtredelsen anses om grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette. Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette Fredag 23. januar 1998 kl. 0215 på E-6 over Svinesund i Halden, innførte han til Norge fra Danmark via Sverige, 6496,7 gram hasjisj. II Straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. §49 for ulovlig å ha forsøkt å erverve narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter. Grunnlag er følgende forhold: Fredag 23. januar 1998ca. kl. 0620 i - - -veien i Oslo, forsøkte han å erverve hasjisjen nevnt i post I. Han måtte avstå fra sitt forehavende da han ble pågrepet av politiet på stedet. Straffelovens §62, første ledd får anvendelse. Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt. Oslo byrett avsa dom den 25 november 1998 med slik domsslutning: 1. A, født xx.xx.66, dømmes for overtredelse av strl §162, annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd, strl §162, annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §49, og veitrl. §31, første ledd, jfr. §6, annet ledd, til en straff av fengsel i 3 år og 6 måneder -treårogseksmåneder- med fradrag av soning av 56 -seksogfemti- dager for utholdt varetektsarrest, alt sammenholdt med str §62, første ledd. 2. A, født xx.xx.66, dømmes til å betale kr. 10.000 -kronertitusen- i saksomkostninger til det offentlige. Om det nærmere saksforholdet vises det til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. Tiltalte har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og lovanvendelsen vedrørende hovedtiltalebeslutningen av 4. mai 1998, samt straffutmålingen. Ved ankeforhandlingens begynnelse gjorde forsvareren oppmerksom på at anken over byrettens lovanvendelse ikke ble opprettholdt. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 6. januar 1999 ble anken henvist til ankeforhandling. Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus den 14., 15. og 16. september 1999. Tiltalte avga forklaring. Det ble avhørt 8 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Lagretten er i samsvar med tiltalebeslutningen stillet to hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål. Samtlige er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. A skal etter dette dømmes for ett tilfelle av grov innførsel av narkotika og ett grovt forsøk på å erverve narkotika. Straffeloven §62 første ledd får anvendelse. Ved utmålingen av straffen skal også tas med den overtredelse av veitrafikkloven som han er endelig domfelt for ved byrettens dom. A har under ankeforhandlingen for lagmannsrett bestemt benektet ethvert kjennskap til de straffbare forhold. Retten er derfor ved bedømmelsen og vurderingen av de faktiske forhold i saken henvist til å bygge på bevisførselen i lagmannsrett, sammenholdt med lagrettens kjennelse. Etter dette legger retten følgende faktiske forhold til grunn: Natt til fredag 23. januar 1998 ble en dansk kurer stanset på Svinesund med ca 6,5 kilo hasjisj gjemt i sin bil. Kureren, B, var villig til å samarbeide med norsk politi, og bilen ble kjørt til Oslo. B hadde i bilen et mobiltelefonnummer, og oppga til politiet at han hadde fått beskjed om å ringe dette nummeret ved ankomst Oslo, og at mottakeren av stoffet da ville melde seg for å overta hasjpartiet. Klokken 0600 om morgenen fredag 23. januar 1998 ble telefonnummeret oppringt. B befant seg da sammen med politiet i sin danskregistrerte bil ved en bensinstasjon ved avkjørselen til Lindeberg fra E6. A besvarte telefonen. Han spurte hvor vedkommende oppholdt seg og ba B vente på stedet. 15 minutter senere ankom A bensinstasjonen i sin hvite Renault. Hans samboer C var passasjer i bilen. A kjørte bort til den danske bilen, stoppet et øyeblikk og vinket med armen ut av bilvinduet slik at B forsto at han skulle følge etter. Begge bilene forlot bensinstasjonen. Etter kort tid ble As bil stoppet, og A og C ble anholdt. Retten legger til grunn at A forsøkte å overta hasjpartiet på ca. 6,5 kilo, og at han også skal dømmes for selve innførselen tidligere samme natt. Hvilken rolle han spilte, og om han var eneste mottaker, kan det ikke sies noe sikkert om, men det må anses åpenbart at han spilte en sentral rolle på mottakersiden. Ved straffutmålingen legger lagmannsretten vekt på at det dreier seg om et relativt stort parti hasjisj, som åpenbart har vært beregnet på videresalg. A har selv opplyst at han ikke bruker narkotiske stoffer, og han må derfra ha handlet ut fra et rent profittmotiv. A selv har på ingen måte bidratt til oppklaring av saken. Han har opplyst at han er medlem av og spiller en ledende rolle i motorsykkelklubben - - -. Lagmannsretten forstår det slik at det lukkede miljøet innen denne klubben og de sterke lojalitetsbånd som visstnok eksisterer, er en av årsakene til at A har vært uvillig til å forklare seg nærmere om de straffbare forhold. Det er fra politiets side opplyst at man der kjenner miljøet rundt - - - og lignende klubber som meget vanskelig å etterforske, og det er ubestridt at det innenfor - - - også er et miljø preget av kriminalitet. Statsadvokaten har i sin straffutmålingsprosedyre henvist til en del høyesterettsavgjørelser vedrørende sammenlignbare kvantum hasjisj, bl.a. [[Rt-1989-1]], [[Rt-1993-923]] og [[Rt-1995-542]]. Forsvareren har på sin side nevnt men ikke dokumentert eller utdypet avgjørelsen i [[Rt-1999-5]]. Lagmannsretten er - som byretten - kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i 3 år og 6 måneder. Til fradrag kommer 56 dager utholdt varetekt. Det er da tatt hensyn til at det i lagmannsrettens avgjørelse skal tas med den overtredelse av veitrafikkloven som A ble endelig domfelt for i byretten, og som isolert sett ville måtte medføre en kortere ubetinget fengselsstraff. I nærværende sak vil overtredelsen av veitrafikkloven bare gi seg utslag som et skjerpende moment. Statsadvokaten har nedlagt påstand om at A pålegges å betale saksomkostninger for lagmannsrett i samsvar med straffeprosessloven §436 og §437. For byrett ble A dømt til å betale kroner 10.000,- i saksomkostninger. Denne del av byrettens dom blir å stadfeste. A har opplyst at han er i fast arbeid og får utbetalt netto kroner 13.000,- pr. måned. Lagmannsretten finner det klart at han må ilegges saksomkostninger også for lagmannsrett. Saksomkostningene for lagmannsrett settes til kroner 10.000,-. Kjennelsen er enstemmig. Domsslutning: 1. A, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd, straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §49 og for det forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 25 november 1998, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 3 -tre- år og 6 -seks- måneder. Til fradrag i straffen går 56 -femtiseks- dager for utholdt varetekt. 2. Byrettens dom punkt 2 stadfestes. [[Kategori:Lagmannsretter]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt