Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Etter begjæring fra DnB Finans AS tok namsmannen i Halden den 2 september 1999 utlegg i en ideell halvdel av gnr .., bnr .... i Halden. Grunnlaget for begjæring var et lån som B hadde, stort kr 80.000, i henhold til et gjeldsbrev av 3 september 1985. Bs ektefelle, A, klaget over beslutningen om utlegg. Halden namsrett avsa kjennelse 19 november 1999 med slik slutning: Klagen tas ikke til følge. A har i rett tid påkjært kjennelsen til lagmannsretten og har nedlagt slik påstand: 1. Utleggsforretning av 02.09.99 fra namsmannen i Halden overfor B, tinglyst på eiendommen gnr .. bnr .... i Halden oppheves. 2. DnB Finans AS pålegges å betale saksomkostninger til A v/advokat Ernest Tell med kr 10.680 innen 2 - to - uker fra forkynnelsen, med tillegg av 12% rente p.a. fra forfall til betaling skjer. DnB Finans AS har tatt til motmæle og har nedlagt slik påstand: 1. Kjennelsen av 19.11.99 fra Halden namsrett stadfestes. 2. DnB Finans AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten. A har anført: Namsretten har lagt feil faktum til grunn, og lovanvendelsen er uriktig. Det er feil lovanvendelse når retten finner det avgjørende at ektepakten av 24 januar 1989 ikke er tinglyst på eiendommens grunnboksblad. Det følger av ektepakten datert 24 januar 1989 at ektefellene skal ha «fullt særeie» og at «Fast eiendom innkjøpt i den enkelte parts navn skal være dennes særeie». Ektepakten er tinglyst i Løsøreregistret og på grunnboksbladet til den eiendom den kjærende part tidligere eide, gnr .. bnr ..., og dette er avgjørende. Eiendommen gnr .. bnr .... er den kjærende parts særeie i kraft av ektepakten. Kjøpet av bnr ... i 1991 representerer ingen overføring av verdier fra B til A slik at det ikke er noe krav om at ektepakten må tinglyses på denne eiendommens grunnboksblad for å få rettsvern. Hun har finansiert kjøpet ved opptak av kommunale lån. A har betjent sin del av lånet, og det er ikke avgjørende at hun ikke er i stand til å betjene hele lånet. Ektefellene var separert da den kjærende part kjøpte bnr ..., men hadde gjenopptatt samlivet da ektepakten bli inngått. Det er feil når namsretten har kommet til at bnr ... ble en del av felleseiet da ektefellene gjenopptok samlivet og at inngåelsen av ektepakten må ses som en overdragelse av en ideel halvdel fra B til A. Det er de reelle eierforhold som må legges til grunn. Dersom det er foretatt en deling av midlene ved separasjon, vil disse eiendeler ikke uten videre kunne gjøres til gjenstand for beslag fra den andre ektefelles kreditorer. Subsidiært anføres at det ikke er adgang til utlegg hvis man legger namsrettens forståelse av ekteskapsloven §20 til grunn. Det anføres også subsidiært at ervervet av bnr ... var en ombytting av særeie ved at bnr ... erstattet den tidligere eiendommen, bnr ... DnB Finans AS har anført: Namsrettens kjennelse er riktig så vel i resultat som begrunnelse. Den bygger på riktig lovforståelse. Det er avgjørende for saken at ektepakten ikke er tinglyst på grunnboksbladet til bnr .... Det foreligger da ikke rettsvern mot mannens kreditorer. Eiendommen er heller ikke nevnt i ektepakten. Namsretten har riktig henvist til ekteskapsloven §20 og gitt §55 anvendelse. Det foreligger ingen opplysninger i saken om at ektefellene hadde gjennomført skifte i forbindelse med separasjonen. En realitetsvurdering fører også til at det er grunnlag for utlegget. Det er avgjørende at den kjærende part i følge egne opplysninger kun betjener sin del av lånet. Opplysninger om den opprinnelige finansiering av eiendommen er ikke gitt. Det må legges til grunn at begge ektefeller i realiteten bidrar like meget og derfor eier en halvdel hver. Lagmannsretten bemerker: Namsrettens kjennelse ble postforkynt for A ved brev av 19 november 1999. As kvittering for mottakelsen er datert 30 november 1999 og ble mottatt av namsretten 1 desember 1999. Den 1 desember 1999 sendte namsretten en anmodning om forkynnelse av den samme kjennelsen til namsmannen i Halden. I brev av 5 januar 2000 til lagmannsretten bemerker namsretten at den nye forkynnelsen skjedde 2 desember 1999. Kjæremålet er datert 16 desember 1999 og er innkommet namsretten samme dag. Etter dette finner lagmannsretten at kjæremålet er erklært i rett tid. Det følger av dekningsloven §2-2, jf tvangsfullbyrdelsesloven §7-1 annet ledd at kreditorene som hovedregel bare kan ta beslag i formuesgoder som tilhører skyldneren på beslagstiden. Disse bestemmelser suppleres av reglene om rettsvern og omstøtelse. At en debitor er gift endrer ikke dette. Formuesgoder som er ervervet av skyldnerens ektefelle kan kreditorene ikke ta beslag i uten særskilt hjemmel. Det er uten betydning om skyldnerens ektefelle har ervervet midlene før eller under ekteskapet og om ektefellene har felleseie eller særeie. Det følger av tvangsfullbyrdelsesloven §7-13, tredje ledd at dersom saksøkte er gift, kan utlegg tas i en ideel halvdel av felles bolig ervervet under samlivet, hvis ikke annet eierforhold blir sannsynliggjort. At bare den ene part er registrert som eier er i seg selv ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre partens enerett. Denne bestemmelse er ikke en spesialbestemmelse som endrer de ovenfor nevnte lovregler. §7-13 tredje ledd er ingen materiell rettsregel om beslagsrett, men en form for legalpresumsjon. Dersom det foreligger en ektepakt, er man utenfor anvendelsesområdet for bestemmelsen. Denne forståelse av §7-13 tredje ledd følger av avgjørelsen inntatt i [[Rt-1999-901]]. I nærværende sak er det opplyst at ektefellene var separert en periode, og at A kjøpte eiendommen - - veien .. i X, gnr .. bnr ... i denne perioden. Den 24 januar 1989 opprettet ektefellene en ektepakt om at de skulle ha fullstendig særeie. Det følger av ektepakten at bnr ... var hustruens særeie og at «Fast eiendom innkjøpt i den enkelte parts navn skal være dennes særeie». I 1989/90 flyttet A og B sammen igjen. Formuesordningen var da slik at ektefellene hadde fullstendig særeie og at bnr ... tilhørte As særeie. Det er ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til hvorvidt det skjedde noen overføring av verdier fra B til A ved ektepakten idet denne er tinglyst i ektepaktregistret og på grunnboksbladet til bnr. ..., jf ekteskapsloven §55. Således er rettsvernet overfor mannens kreditorer etablert. Bnr ... ble solgt i 1991 og samme år kjøpte A eiendommen - - veien 21, gnr .. bnr .. i X. I henhold til skjøtet på eiendommen var kjøpesummen kr 654.000, og hun er alene hjemmelsinnehaver. Da det følger av ektepakten at ektefellene har fullstendig særeie, og at fast eiendom som erverves i den ene ektefelles navn skal være særeie, blir også bnr .... hustruens særeie. Det har ingen betydning at ektefellene ikke sørget for å tinglyse ektepakten på grunnboksbladet til bnr .... Kravet om tinglysning på grunnboksbladet for å få vern mot den annen ektefelles kreditorer gjelder bare hvis det ved ervervet av eiendommen skjer en formuesoverføring mellom ektefellene, jf ekteskapsloven §55 annet ledd. Etter lagmannsrettens mening foreligger det ingen slik overføring, og da er rettsvernet etablert i og med at ektepakten av 24 januar 1989 er tinglyst i ektepaktregistret. Lagmannsretten viser i denne forbindelse til Peter Lødrup: Familieretten (3. utg.) side 171. A har opplyst at kjøpet av eiendommen ble finansiert ved opptak av lån - etableringslån og husbanklån. Kjæremotparten har ikke bestridt disse opplysninger. Dersom det skulle være slik at midler fra salget av bnr ... ble brukt til delvis finansiering av kjøpet av bnr ...., har dette etter lagmannsrettens oppfatning ikke betydning i saken. Midler som A måtte ha fått ut av salget, vil under alle omstendigheter tilhøre hennes særeie da det i så fall er skjedd et ombytte av særeiemidler, jf ekteskapsloven §49. DnB Finans har anført at det ut fra en realitetsvurdering må legges avgjørende vekt på at A ikke alene betjener lånene på eiendommen, men at hennes ektefelle også betaler på gjelden. Etter lagmannsrettens mening kan dette forhold ikke tillegges vekt da ektepakten ikke kan underkjennes av denne grunn. Lagmannsretten finner støtte for dette standpunkt i den ovenfor nevnte rettsavgjørelse, særlig side 906. Det skal tilføyes at Bs kreditorer under visse omstendigheter vil kunne være beskyttet av blant annet ekteskapsloven §51 og dekningsloven §5-2. Etter dette er det ikke nødvendig for lagmannsretten å komme inn på partenes øvrige anførsler i saken. Namsmannens utleggsforretning av 2 februar 1999 må oppheves. Kjæremålet har ført frem og etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd bør DnB Finans betale saksomkostninger til A idet unntaksregelen i §172 annet ledd ikke finnes anvendelig. Advokat Tell har krevet dekning av omkostninger med kr 10.680 hvorav kr 7.500 er salær og kr 3.180 er rettsgebyr. Kjæremotparten har anført at salærkravet er for høyt. Lagmannsretten fastsetter salæret til kr 5.000 i det dette beløp anses nødvendig for å få saken betryggende utført. De samlede omkostninger blir da kr 8.180. Da det ikke var nedlagt påstand om saksomkostninger for namsretten, skal lagmannsretten ikke ta stilling til spørsmålet om dekning av slike omkostninger. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Namsmannen i Haldens utleggsforretning av 2 september 1999 i eiendommen gnr .. bnr .... oppheves. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler DnB Finans AS til A 8.180 - åttetusenetthundreogåtti - kroner med tillegg av 12 - tolv - % rente p a fra forfall til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne kjennelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
