Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Tiltalte A, er født *.*. 1967. Han er norsk statsborger, men er opprinnelig fra Tunis. Han er samboer med bopel i - - gate 4, Oslo, og han har en sønn fra et tidligere ekteskap. Tiltalte er arbeidsledig og mottar sosial stønad med ca kr 6.000 pr. måned. Han er tidligere ikke straffedømt eller bøtlagt. Ved tiltalebeslutning utferdiget av Oslo politidistrikt 19. mai 1999, ble han satt under tiltale ved Oslo byrett for overtredelse av: Straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd, for ulovlig å ha oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, Grunnlag er følgende forhold: a) Onsdag 2. september 1998, ca kl. 0345 på sjøsiden av Oslo sentralbanestasjon i Oslo, oppbevarte han 22,312 gram amfetamin. b) Onsdag 2. september 1998 på bopel i - - løkka i Oslo, oppbevarte han 0,037 gram amfetamin. Oslo byrett avsa den 16. mars 2000 dom med slik domsslutning: 1. A f. *.*..67 domfelles for overtredelse av straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §31 annet ledd jf. §24 første ledd sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 6 -seks- måneder hvorav 90 -nitti- dager i medhold av strl §52 - §54 gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år. Til fradrag i den ubetingede del av straffen kommer 1 -en- dag for utholdt varetekt jf straffeloven §60. 2. A f. *.*..6 ilegges ikke saksomkostninger. Om det nærmere saksforhold vises det til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. Tiltalte har anket dommen for så vidt angår straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 29. juni 2000 ble anken henvist til ankeforhandling, jf straffeprosessloven §325 og §321 annet ledd 1. punktum og fjerde ledd. Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 4. januar 2000. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Ingen vitner ble ført. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Tiltalte gjør gjeldende at det på grunn av sakens spesielle karakter bør idømmes samfunnstjeneste, eventuelt en fengselsstraff som i sin helhet gjøres betinget. Påtalemyndigheten hevder at den utmålte straff er i samsvar med rettspraksis. Lagmannsretten bemerker: Av byrettens beskrivelse av de straffbare handlinger, som også lagmannsretten legger til grunn, fremgår at tiltalte er funnet skyldig i overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd, og legemiddelloven, i form av oppbevaring av amfetamin den 2. september 1998. Det ene forhold gjelder en svært liten mengde - 0,037 gram - som ble funnet i hans leilighet, mens det andre gjelder 22,3 gram der renhetsgraden skal ha vært rundt 40 %. Tiltalte ble tilfeldigvis oppmerksom på at en person plasserte noe på utsiden av en kiosk i et område ved Oslo sentralbanestasjon. Han tok det som var gjemt, undersøkte og smakte på innholdet, forsto at det var narkotika, og gjemte det i den ene sokken. Kort tid senere ble han pågrepet av politiet. Ikke noe tyder på at tiltalte tok amfetaminet med tanke på eget bruk. Den omstendighet at han beholdt stoffet og gjemte dette på kroppen, indikerer at amfetaminet kunne ha blitt formidlet til andre. Det forelå således en viss spredningsmulighet, selv om tiltalte kom i besittelse av stoffet på en utradisjonell måte og uten spredningshensikt. Byretten har fastsatt straffen til fengsel i 6 måneder. Ut fra de objektive kjennetegn ved handlingene, særlig stoffets art og mengde, er lagmannsretten enig i at dette i utgangspunktet angir et passende straffenivå. Etter rettspraksis finner lagmannsretten ikke å kunne anvende samfunnstjeneste. I en rekke høyesterettsavgjørelser, senest [[Rt-2000-1446]] som rett nok er avsagt under dissens, er lagt til grunn at relativt alvorlig narkotikakriminalitet bare kan møtes med samfunnstjeneste dersom det foreligger rehabiliteringshensyn av noen styrke. Ettersom samfunnstjeneste primært skal være et alternativ til ubetinget fengselsstraff, legger lagmannsretten til grunn at med relativt alvorlig narkotikakriminalitet menes lovbrudd som klart kvalifiserer for ubetinget fengselsstraff. Det er tilfelle i vår sak, men lagmannsretten kan ikke se at det er treffende å tale om noen egentlig rehabiliteringssituasjon. Det er ikke noe som viser at tiltalte har hatt problemer med bruk av narkotika eller rus for øvrig. Bortsett fra at han har vært arbeidsledig i om lag to år, er det heller ikke fremkommet opplysninger om vanskeligheter eller problemer av annet art. Det siste året har han levet i et samboerforhold. Tidligere har han vært gift, og han har en sønn på 11 år fra dette ekteskapet som han har en viss kontakt med. Han har regelmessig søkt arbeid i den perioden han har vært arbeidsledig, og han opplyser at han i disse dager har fått et konkret jobbtilbud. Imidlertid foreligger det en del formildende omstendigheter som tilsier avvik fra det utgangspunkt for straffutmålingen som er skissert innledningsvis. Tiltalte er tidligere verken straffedømt eller bøtelagt, og han fikk hånd om mesteparten av amfetaminet på en helt tilfeldig måte, jf. [[Rt-1995-1300]]. Dertil kommer den uforholdsmessig lange tid som gikk frem til saken ble pådømt i byretten. Til tross for at saken har vært meget enkel å etterforske, gikk det over 9 måneder før tiltale ble tatt ut, og over 18 måneder før dom forelå. At det frem til lagmannsrettens dom er gått ytterligere innpå 10 måneder er en konsekvens av tiltaltes anke. Ideelt sett burde anken likevel blitt behandlet på et tidligere tidspunkt. Ut fra en samlet vurdering av disse omstendigheter er lagmannsretten kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i 120 dager, hvorav 60 dager gjøres betinget med 2 år prøvetid på vilkår som angitt i byrettens dom. Anken har ført til et gunstigere resultat for tiltalte. Det er da ikke grunnlag for å ilegge saksomkostninger, jf. straffeprosessloven §436 annet ledd. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. I byrettens dom gjøres disse endringer: Straffen settes til fengsel i 120 -etthundreogtyve- dager. Fullbyrdelsen av 60 -seksti- dager utsettes etter reglene i straffeloven §52 - §54 med en prøvetid på 2 -to- år. Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 1 -en- dag for varetektsfengsel. 2. Saksomkostninger ilegges ikke. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
