Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder kjæremål over manglende oppnevnelse av sakkyndig i sak om fast bosted for fellesbarnet C, født 95. A og B ble samboere i 1989 etter at de hadde vært sammen i ca 3 år. De flyttet fra hverandre i 1996. Partene har to felles barn, D, f 89 og C, f 95. Partene har felles foreldreansvar. Begge barna er hjelpetrengende. Ved samlivsbruddet avtalte partene at barna skulle bo fast hos moren, mens faren skulle ha samværsrett. C bodde hos sin mor frem til april 1999, da var hun 3 1/2 år. Hun har bodd hos faren siden, mens D hele tiden har bodd fast hos moren. Det er uenighet på flere punkter mellom foreldrene bl.a med hensyn til bakgrunnen for at faren overtok omsorgen for C, om dette skulle være midlertidig, om han har hatt økonomiske motiver for å beholde omsorgen for datteren m.v. A reiste ved stevning av 1. september 2000 søksmål ved Heggen og Frøland herredsrett med slik påstand: 1. C, f. *.*. 95 skal bo fast sammen med A. 2. B skal ha utvidet samvær med C fastsatt etter rettens skjønn 3. B dømmes til å betale sakens omkostninger. B har tatt til motmæle og har i tilsvaret nedlagt slik påstand: 1. B frifinnes. 2. A dømmes til å betale B saksomkostninger. A begjærte i stevningen sakkyndig oppnevnt, under henvisning til at foreldrenes omsorgsevne kunne bli utredet. Hun har gjort gjeldende at B er svært kontrollerende og voldelig. Han har ved flere anledninger vært voldelig overfor henne, men han kan også være voldelig overfor andre. På denne bakgrunn anføres det at det er helt nødvendig at foreldrenes omsorgsevne vurderes av sakkyndige. B har i tilsvaret motsatt seg at det oppnevnes sakkyndig. Han har henvist til at saken vil bli tilstrekkelig opplyst gjennom vitneførsel. Den 18. oktober avsa Heggen og Frøland herredsrett kjennelse med slik slutning: Begjæring om oppnevnelse av sakkyndige tas ikke til følge. Kjennelsen er i rett tid påkjært til lagmannsretten. Den kjærende part har i det vesentlige anført: Vitnene, innkalt av B, fra barneverntjenesten og barnehagen samt datterens fysioterapeut, formodes å bekrefte at både mor og far virker skikket til å ha omsorg for C. Det anføres at disse vitneprov ikke vil kunne gi tilstrekkelig opplysninger til at domstolen skal kunne ta stilling til hvor C får det best i fremtiden. Det anføres at C bodde de første årene av sitt liv hos moren og at hun derfor er svært knyttet til moren og savner henne. Det er derfor nødvendig at en sakkyndig vurderer Cs samspill med de respektive foreldre. Fordi C er hjelpetrengende er hun også best tjent med en stabil fremtid. Bs voldelige og kontrollerende opptreden vil ha betydning for hans omsorgsevne overfor henne i fremtiden. Den kjærende part antar at vitnene ikke i tilstrekkelig grad vil kunne uttale seg om disse forhold. Den kjærende part henviser til det særlige behov for sakkyndige i saken, jf barneloven §41. En forsinkelse på grunn av den sakkyndiges arbeid ansees uten betydning, særlig fordi det er mor som begjærer sakkyndig oppnevnt og datteren nå bor hos faren. Den kjærende part har nedlagt slik påstand: Begjæring om oppnevnelse av sakkyndige tas til følge. Kjæremotparten har tatt til motmæle: Kjæremotparten har gjort gjeldende at det ikke foreligger noe særlig behov for sakkyndig. Saken vil bli tilstrekkelig opplyst gjennom vitneførselen. Han anfører at det er liten grunn til å gå inn på episoder og problemer knyttet til samlivet mellom partene i og med at det er avslutte for flere år siden. Det henvises for øvrig til at lagmannsretten bør være varsom med å overprøve herredsrettens skjønnsmessige vurdering og det vises bl.a til [[Rt-1999-267]] for så vidt gjelder forståelsen av barneloven §41. Kjæremotparten har nedlagt slik påstand: 1. Herredsrettens kjennelse stadfestes. 2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten Lagmannsretten bemerker: Begjæringen om oppnevnelse av sakkyndig ble ikke tatt til følge under henvisning til at det er innkalt til sammen 10 vitner til hovedforhandlingen som kan belyse partenes omsorgsevne. Det synes som om herredsretten har lagt særlig vekt på at vitnene fra barneverntjenesten, barnehagen og en fysioterapeut vil kunne belyse anførselen om at B er kontrollerende og voldelig. I saker som omhandler hvor et barn skal bo fast og hvordan samværsretten skal utøves vil rettens avgjørelse etter barneloven bero på en totalvurdering av de opplysninger som fremkommer for retten, og avgjørelsen vil måtte rette seg mot fremtiden. Både foreldrenes forklaring for retten samt vitneførsel som kan belyse ulike sider ved foreldrenes forhold til barna vil være vesentlige for avgjørelsen. C har for tiden kontakt med begge sine foreldre. Både C og hennes eldre søster trenger ekstra oppfølgning, og av anførslene i saken fremgår at omsorgen for barna kan være krevende. Det foreligger dessuten opplysninger i saken som kan indikere atferdsproblemer og kommunikasjonsproblemer i alle fall mellom foreldrene. Lagmannsretten er etter dette kommet til at det er behov for en sakkyndig uttalelse og at det er behov for en nærmere vurdering av de respektive foreldres samspill med datteren. Kjæremålet tas til følge og det oppnevnes sakkyndig for herredsretten. I den kjærende parts prosesskrift av 21. november 2000 er det nedlagt påstand om saksomkostninger. Lagmannsretten finner imidlertid at omkostningsavgjørelsen bør utstå til avgjørelse i hovedsaken, jf tvistemålsloven §179. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: Begjæring om oppnevnelse av sakkyndig tas til følge. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
