Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder begjæring om arrest i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 14. De kjærende parter, Anna-Gretha og Roger Nordby Carlsen, Odd og Inger Johanne Nilsen, Anna Marie Jørgensen, Anita Bryhn Horne, Brede Bergan, Musho Hamzic og Tore Gislerud, inngikk i perioden desember 1997 til sommeren 1998 avtale med kjæremotparten, entreprenør Per Olav Vanebo, om kjøp av eneboliger under oppføring på Leirafeltet i Hokksund. Kjøperne var misfornøyd med utførelsen av diverse byggearbeider. OPAK foretok en befaring av eiendommene og utarbeidet deretter en oversikt over feil og mangler i mai 1999. Ved begjæring av 16. oktober 2000 fra de kjærende parter, ble det krevet arrest hos Per Olav Vanebo og Per Olav Vanebo entreprenør. Det ble avholdt muntlige forhandlinger og namsretten avsa den 25. oktober 2000 kjennelse med slik slutning: 1. Per Vanebo og Per Vanebo entreprenør frifinnes. 2. Anna-Gretha og Roger Nordby Carlsen, Odd og Inger Johanne Nilsen, Anna Marie Jørgensen, Anita Bryhn Horne, Brede Bergan, Musho Hamzic og Tore Gislerud dømmes in solidum til innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne kjennelse å betale saksomkostninger til Per Vanebo med kr 20.966.- tyvetusennihundreogsekstiseks 00/100. Kjennelsen er i rett tid påkjært til lagmannsretten. De kjærende parter har i det vesentlige anført: De kjærende parter har et omfattende pengekrav mot kjæremotparten, i alt kr 1 mill. Det er ikke riktig at økonomiske problemer ikke er sikringsgrunn etter tvangsfullbyrdelsesloven. Det foreligger diverse tilfeller fra Vanebos side der han ikke har overholdt sine forpliktelser overfor skattefogd så vel som private kreditorer. Det fremgår bl.a av panteattest fra Brønnøysundregistrene av 1. desember 2000. Manglende betaling og manglende oppfølgning av prosjekter viser Vanebos «modus», nemlig at han har problemer med å gjøre opp for seg og det er grunn til å frykte at han vil innrette seg slik at de kjærende parter vil ha vanskelig for å finne midler til å ta utlegg i, hensett til at de har et krav mot kjæremotparten på ca kr 1 mill. Det anføres også at det er behov for å ta arrest i Per Olav Vanebos økonomi for å sikre de kjærende parters krav ved et mulig rettslig etterspill i form av stevning som opplyses å ville bli tatt ut i nær fremtid. De kjærende parter gjør gjeldende at Per Olav Vanebo gjennom lengre tid har unnlatt å følge opp deres reklamasjoner, og det henvises til Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer s 767 flg. om at atferd kan gi grunn for arrest. Jf også [[Rt-1978-1339]]. De kjærende parter har nedlagt slik påstand: 1. Til sikkerhet for saksøkerne Anna Gretha og Roger Nordby Carlsen Brede Bergan Odd og Inger Johanne Nilsen Anne Marie Jørgensen Muhjo Hamzic Tore Gislerud Anita Bryhn Horne krav mot saksøkt nr. 1 Per Olav Vanebo tas det arrest i følgende formuesgoder: 1. Bankkonti hos den saksøkte i norske banker lydende på Per Olav Vanebo 2. Fast eiendom samt aktiva hos Per Olav Vanebo privat 2. Per Olav Vanebo og Per Olav Vanebo Entreprenør idømmes sakens omkostninger for begge instanser. Kjæremotparten har i det vesentlige gjort gjeldende: Namsretten har ikke foretatt noen vurdering av de kjærende parters krav rettet mot kjæremotparten, idet det er riktig at det ikke foreligger sikringsgrunn. Selv om Vanebo skulle ha økonomiske problemer, foreligger det ikke noen atferd som kan gjøres til sikringsgrunn i og med at problemene har en «ordinær driftsmessig bakgrunn». Det foreligger imidlertid ikke noe egentlig pengekrav mot Vanebo, men et krav om utbedring. Utbedringsomkostningene skal til dels dekkes av tilbakeholdt garantibeløp eller beløp holdt tilbake av den enkelte kjøper. Delvis er det holdt tilbake beløp utover det kontraktsmessige, og kjæremotparten vil nå gå til inndrivelse av sine tilgode-havende. Vanebo har også utført ekstraarbeid for enkelte av de kjærende parter og vil nå fakturere disse arbeider. På denne bakgrunn har kjæremotparten på sin side et pengekrav overfor motpartene på kr 414.000.-. Kjæremotparten bestrider det arrestkravet som er fremsatt. OPAK's gjennomgåelse er foreldet, og det er foretatt diverse utbedringsarbeid etter at rapporten ble skrevet. Det er de kjærende parters opptreden som har gjort at de arbeider som gjenstår ikke er blitt utført, bl.a fordi de for sin del ikke har gjort opp for seg overfor Vanebo. Kjæremotparten vil dessuten anføre at det ikke er blitt tatt ut søksmål til tross for at dette er blitt bebudet ved flere anledninger. Det foreligger altså ikke sikringsgrunn etter tvangsfullbyrdelsesloven §14-2. Det er ikke er noe grunnlag for å påstå at kjæremotpartens økonomi er dårlig. Den påståtte dårlig økonomi har dels sin årsak i de kjærende parters opptreden. De kjærende parter har dessuten selv bekreftet at kjæremotparten har gjort opp en tvangsforretning med sin kreditor. Det er ikke sannsynliggjort, jf tvangsfullbyrdelsesloven §14-6, verken at det foreligger et hovedkrav eller at det foreligger sikringsgrunn. Kjæremotparten gjør gjeldende at saken har vært arbeidskrevende og tidkrevende, bl.a med befaring og dermed et betydelig antall timer reisetid. I tillegg kreves saksomkostninger for lagmannsretten. Kjæremotparten har nedlagt slik påstand: 1. Eiker, Modum og Sigdal namsretts kjennelse i sak nr. 00-00836 D stadfestes. 2. Per Olav Vanebo tilkjennes saksomkostninger for namsretten med kr 35 466.- og fullt ut tilstrekkelige saksomkostninger for lagmannsretten. Lagmannsretten bemerker: Begjæringen om arrest er reist mot 1. Per Olav Vanebo og 2. Per Olav Vanebo, entreprenør. Namsrettens slutning pkt 1 gjelder både saksøkte nr. 1 og 2. Saksomkostninger, slutningens pkt 2, er tilkjent Per Vanebo. I kjæremålet gjelder påstandens punkt 1 Per Olav Vanebo, mens påstandens pkt 2 også uttrykkelig nevner Per Olav Vanebo entreprenør. Kjæremålstilsvaret omhandler kun Per Olav Vanebo. Lagmannsretten legger til grunn at saken fortsatt gjelder både Per Olav Vanebo og Per Olav Vanebo entreprenør, og at manglende presisering i prosesskriftene ikke innebærer noen endring i partsforholdet for lagmannsretten. Lagmannsretten er enig med namsretten i at det ikke er nødvendig å gå nærmere inn på hvorvidt de kjærende parter har et pengekrav mot Per Olav Vanebo og/eller Per Olav Vanebo entreprenør eller størrelsen på dette. Lagmannsretten finner, som namsretten, at det ikke foreligger sikringsgrunn. Sviktende økonomi er ikke tilstrekkelig til å få et krav sikret ved arrest, jf tvangsfullbyrdelsesloven §14-2 og Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer av 1995 side 813. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger opplysninger i saken om atferd eller disposisjoner fra kjæremotpartens side som tilsier at det er grunnlag for arrest. Om Vanebo skulle ha økonomiske problemer, har disse sammenheng med driften av virksomheten. Lagmannsretten kan ikke se at den uenighet som er oppstått mellom partene i forbindelse med husbyggingen og Vanebos opptreden i den anledning kan ansees som sikringsgrunn. Lagmannsretten viser for øvrig til namsrettens begrunnelse og kan i det vesentlige slutte seg til denne. For øvrig bemerkes at forholdene beskrevet i [[Rt-1978-1399]] ikke kan sammenlignes med nærværende sak. Lagmannsretten er etter dette kommet til samme resultat som namsretten. Namsretten har avsagt kjennelse hvoretter Per Olav Vanebo og Per Olav Vanebo entreprenør frifinnes, mens kjæremotparten har påstått namsrettens kjennelse stadfestet. Riktig slutning i namsretten skulle vært at begjæringen om arrest ikke ble tatt til følge for Per Olav Vanebo og Per Olav Vanebo entreprenør, og lagmannsretten utformer sin slutning i henhold til dette. Kjæremotparten har krevet saksomkostninger for namsretten med kr 35.466.-, mens namsretten tilkjente salær med kr 20.000.-. samt omkostninger med kr 966.-. Han har krevet saksomkostninger dekket med fullt beløp for namsretten under henvisning til tvistemålsloven §176, første ledd i.f. Lagmannsretten er kommet til samme resultat som namsretten. Omkostningsspørsmålet for namsretten refererer seg til en rettsdag. Prosessfullmektigene har begge vært involvert i sakskomplekset fra tidligere. Det er kun omkostningene forbundet med namsrettssaken som skal dekkes, og godtgjørelse for det arbeid som var nødvendig for å få denne del av saken betryggende utført, og lagmannsretten er enig i namsrettens vurdering. Selv om kjæremotparten har fått medhold fullt ut, kan lagmannsretten ikke se at saken er ført «mot bedre vitende». De kjærende parter har argumentert med en annen forståelse av sakens faktiske og juridiske side knyttet til kravet om arrest. Etter dette blir namsrettens kjennelse, slutningens punkt 2 å stadfeste. Kjæremotparten har krevet salær med kr 4.800.- for lagmannsretten. Det er ikke kommet innvendinger til størrelsen av kravet. I medhold av tvistemålsloven §180 fastsetter lagmannsretten omkostningene til kr 4.800.-. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Begjæring om arrest overfor Per Olav Vanebo og Per Olav Vanebo entreprenør tas ikke til følge. 2. Eiker, Modum og Sigdal namsretts kjennelse i sak 00-00836 D pkt 2 stadfestes. 3. Per Olav Vanebo tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med 4.800 -firetusenåttehundre- kroner som forfaller til betaling 14 -fjorten- dager fra forkynnelse av denne kjennelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
