Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder saksomkostningsspørsmål i forbindelse med frafallelse av anke i sak om daglig omsorg for felles barn. Eiker, Modum og Sigdal herredsrett avsa 3. desember 1999 dom med slik domsslutning: 1. C skal bo fast hos B. 2. A skal ha følgende samværsordning med sin datter C: - samvær annen hver helg fra fredag etter skoletid til skolestart mandag morgen. - samvær hver onsdag etter skoletid i 4 timer. - samvær annen hver høstferie - regnet fra mandag kl. 8 til mandag kl. 8. Første gang høstferien 2001. - samvær annen hver jule- og nyttårshelg. Første gang julen 1999. - samvær annen hver vinterferie - regnet fra mandag kl. 8 til mandag kl. 8. Første gang vinterferien 2000. - samvær annen hver påskeferie - regnet fra mandag i påskeuken til dag for skolestart kl. 8. Første gang påskeferien 2001. - 2 x 2 uker i skolens sommerferie, avtalt mellom foreldrene innen 15. mai hvert år. 3. A dømmes til å betale saksomkostninger til B med kr 32.250 - kronertrettitotusentohundreogfemti -innen 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen. A har i rett tid anket dommen og nedlagt slik påstand: 1. A tilkjennes daglig omsorg for datteren C. 2. B får utvidet samværsrett fastsatt etter rettens skjønn. 3. B tilpliktes å erstatte A, evt. det offentlige, sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett. B har inngitt anketilsvar og nedlagt slik påstand: 1. Eiker Modum og Sigdal Herredsretts dom i sak nr. 99-00534 A stadfestes. 2. A dømmes til å betale saksomkostninger. Ved prosesskrift av 28. mars 2000 har A frafalt anken og anført at frafallelsen er begrunnet med hensynet til barnets beste. Foreldrene har etterhvert fått bedret sin kommunikasjon med hverandre slik at samværsordningen fungerer tilfredsstillende, og A har langt på vei fått gjenopprettet sitt gode forhold til datteren. A har begjært ankesaken hevet og at hver av partene bærer sine egne saksomkostninger. B har i prosesskrift av 3. april 2000 krevet sine saksomkostninger dekket. A har i prosesskrift av 14. april 2000 anført at hun ved å frafalle anken har bidratt til å normalisere forholdet mellom partene til beste for datteren, og at det vil være svært urimelig om hun nå skulle bli idømt saksomkostninger. Lagmannsretten skal bemerke: Den ankende part har frafalt sin anke, og ankesaken blir å heve. Det følger av tvistemålsloven §175 første ledd at hvis saken ender uten dom, skal det pålegges saksøkeren å erstatte saksøktes saksomkostninger. Unntak kan gjøres hvis utfallet skyldes omstendigheter som ikke kan legges saksøkeren til last, eller hvis retten på grunn av at rettsspørsmålet er tvilsomt, finner grunn til å frita saksøkeren for erstatningsplikten. Bestemmelsen får etter tvistemålsloven §180 annet ledd tilsvarende anvendelse når en ankesak ender uten dom. Det fremgår av Schei: Tvistemålsloven 2. utg. side 575 at unntaksregelen vedrørende det tilfelle at utfallet ikke kan legges saksøkeren til last, får anvendelse når saksøkeren har hatt rimelig grunn til å reise sak, men så ser at grunnlaget svikter og straks tar konsekvensen av det og begjærer saken hevet. Det er fremhevet at det er et vilkår at saksøkeren omgående tar konsekvensen av de nye opplysninger som viser at søksmålet ikke vil føre frem. Det er vist til [[Rt-1989-203]], [[Rt-1977-707]] og [[Rt-1997-2046]]. Ved partenes samlivsbrudd i juni 1999 ble datteren boende hos B, og A reiste sak for å få den daglige omsorg. Herredsretten kom - blant annet etter uttalelse fra rettsoppnevnt sakkyndig - til at datteren bør bli boende fast hos faren. Herredsretten var ikke i tvil om sitt resultat og tilkjente B omkostninger for herredsretten. Det er opplyst at fylkesmannen etter søknad fra A har samtykket i at det omkostningsbeløp B ble tilkjent, betales av det offentlige. A har dertil fått innvilget fri sakførsel for herredsretten. I ankeerklæringen anførte A at herredsretten ikke i tilstrekkelig grad vurderte og la vekt på de opplysninger som ble fremlagt i retten om As forhold med hensyn til arbeid, bolig og familie. Videre la herredsretten for stor vekt på den sakkyndiges uttalelse, og den unnlot å foreta en selvstendig vurdering. B fremholdt i anketilsvaret at A - i strid med hva hun hadde gjort gjeldende i herredsretten - hadde flyttet fra X til Y, som ligger ca 1/2 times bilkjøring fra datterens tilvante miljø, skole, venner og familie. Frafallelsen av anken er begrunnet med at partene etter hvert har fått bedret sin kommunikasjon, slik at samværsordningen fungerer tilfredsstillende. Etter en samlet vurdering av de opplysninger som er fremkommet i saken, kan ikke lagmannsretten se at utfallet av ankesaken skyldes omstendigheter som ikke kan legges A til last. Det kan ikke ses at A hadde noen rimelig grunn til å påanke herredsrettens dom. A må derfor etter hovedregelen i tvistemålsloven §175 jf §180 annet ledd pålegges å erstatte Bs omkostninger. Det er heller ikke grunn til å frita A for erstatningsplikten på grunn av rettsspørsmålets tvilsomhet. Bs prosessfullmektig har inngitt omkostningsoppgave. For lagmannsretten er det krevet kr 5.800,- som i sin helhet utgjør salær. Oppgaven legges til grunn. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Ankesak nr. LB-2000-00799 A/03 heves. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til B innen 2 -to- uker etter forkynnelsen av denne kjennelse 5.800,- -femtusenåttehundre- kroner. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
