Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
A er født *.*. 1967 og har bopel i - - -gata 34, Oslo. A er norsk statsborger. Han er enslig, og har en datter som er 11 år gammel. Han er uten fast arbeid, mottar rehabiliteringspenger med kr 7.500 per måned og er uformuende. Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo den 3 juli 1998, er A satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter: I Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, hvor den utuktige omgang var samleie. Grunnlag er følgende forhold: a) Ved en anledning et stykke ut i juli 1997 på bopel i Y 11 i Oslo, slo og sparket han B gjentatte ganger i hodet og på kroppen, hoppet flere ganger på ryggen hennes mens hun lå på gulvet og trampet på magen hennes. Han holdt deretter en kniv mot hennes kinn samtidig som han uttalte at han skulle «skjære henne i småbiter», hvorpå han befalte at hun skulle kle av seg. Han førte deretter sin erigerte penis inn i hennes skjede. b) Natt til fredag 25. juli 1997, på sted som nevnt i post I a), etter at han noen timer tidligere i Z hadde satt skrekk i B ved å binde henne på hender og føtter samt rette en saks mot henne samtidig som han uttalte at han ville «klippe henne opp i ansiktet» eller liknende, og/eller at han ville sette en overdose heroin på henne,- trakk han hennes truser ned og førte sin erigerte penis inn i hennes skjede, til tross for at hun sa at hun ikke ønsket seksuell omgang med ham, og at hun gjorde motstand ved å klemme sine ben sammen samtidig som hun forsøkte å dra sine truser på plass. c) Fredag 25. juli 1997 på morgenen, på sted som nevnt i post I a), dyttet han B ned på sengen og rev av henne trusene, hvorpå han, mens han holdt henne fast, førte sin erigerte penis inn i hennes skjede og gjorde samleiebevegelser til tross for at B skrek og ba ham slutte. II Straffeloven §228, første jf. annet ledd, 1. straffalternativ, jf. §232 for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme, hvor legemsfornærmelsen hadde skade på legeme eller helbred eller betydelig smerte til følge, og hvor det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, særlig fordi overtredelsen er skjedd uprovosert og/eller har karakter av mishandling. Grunnlag er følgende forhold: a) Ved en anledning i løpet av januar 1996 på sted som nevnt i post I a), sparket han B gjentatte ganger i ryggen og i magen mens hun lå i sengen, hvorpå han tok tak i hennes hår, satte seg på hennes mage og kløp i hennes høyre øye. Legemsfornærmelsen hadde betydelig smerte til følge. Den skjedde uprovosert og hadde karakter av mishandling. b) Ved litt før julaften 1996, uten hotell X i Oslo, slo han gjentatte ganger en bærepose inneholdende blant annet en vinflaske mot Bs hode og nakke, slik at flasken knuste. Deretter dyttet han henne foran seg under gangtur til bopel i Y 11, hvor han så slo henne i nakken og sparket henne i et lår. Legemsfornærmelsen hadde betydelig smerte til følge. Den skjedde uprovosert og hadde karakter av mishandling. c) Ved en anledning i mars/april 1997 på sted som nevnt i post I a), tok han tak i Bs hår og dunket hodet hennes mot veggen to ganger. Legemsfornærmelsen hadde betydelig smerte til følge. Den skjedde uprovosert og hadde karakter av mishandling. d) I juli 1997 i Y 11 i Oslo og - - -stubben 12 i Z, har han gjentatte ganger legemsfornærmet B, ved bl.a. å - slå henne i hodet, på kroppen og på armene - sparke henne i hodet og på kroppen - hoppe på ryggen hennes og trampe henne på magen - ta kvelertak på henne slik at hun ikke fikk puste - binde henne på hender og føtter slik at hun ikke kunne slippe vekk og herunder tvunnet hennes bluse rundt hennes hode og knyttet sammen. Lagemsfornærmelsen hadde betydelig smerte til følge. Den skjedde uprovosert og hadde karakter av mishandling. e) I løpet av perioden mellom april 1989 og begynnelsen av 1992 på deres felles bopel i Oslo, sparket og slo han C gjentatte ganger på kroppen. Legemsfornærmelsen hadde betydelig smerte til følge. Den skjedde uprovosert og hadde karakter av mishandling. III Straffeloven §227, 2. straffalternativ, jf. §232, 3. punktum for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, og hvor det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter særlig fordi overtredelsen er skjedd uprovosert og/eller har karakter av mishandling. Grunnlag er følgende forhold: a) I løpet av perioden mellom april 1989 og begynnelsen av 1992 på deres felles bopel i Oslo sa han ved flere anledninger til C at han skulle ta med seg deres felles datter D, f. **.**.89 til Tyrkia, slik at C ikke skulle få se D igjen. Trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt. b) Lørdag 13. mai 1995 i 1. etasje i oppgangen i Y 11 i Oslo, rettet han en lukket springkniv mot E. Trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt. c) Torsdag 5. oktober 1995 i - - -veien 11 i Oslo, uttalte han til F «jeg skal drepe deg». Trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt. d) I juli 1997 i Y 11 i Oslo, - - -senteret i Oslo og - - -stubben 12 i Z, har han i ord og/eller handling fremsatt trusler mot B, ved bl.a. å - uttale til henne at hun skulle bli handikappet og sitte i rullestol resten av livet - holde en kniv mot kinnet hennes samtidig som han uttalte at han skulle skjære henne i småbiter - rette en saks mot hennes ansikt og uttale at han skulle klippe henne i ansiktet - uttale til henne at han skulle kjøpe heroin og sette en overdose på henne - uttale til henne at han skulle drepe hennes lillesøster - uttale til henne at han skulle drepe henne - befale henne å drikke av en flaske klorin som han hadde fremme - uttale til henne at han ville helle klorin i øynene hennes samtidig som han åpnet flasken - føre et kjevle mot hennes skritt samtidig som han uttalte at han ville trenge kjevlet inn i hennes livmor. Truslene var skikket til å fremkalle alvorlig frykt. e) Mandag 28. juli 1997 ca kl. 1630 i Oslo uttalte han over telefon til G som var Bs arbeidsgiver: «Hvis du ikke sparker B vil jeg ta med meg PKK og rive ned butikken din». Kort tid etterpå oppsøkte han Gs butikklokaler i - - - 5-7 i Oslo, og rettet en kniv mot G som da varslet Securitas og politi. Han uttalte deretter til G og dennes bror: «I morgen skal jeg komme tilbake for å skyte dere med pistol», hvorpå han forlot stedet. Trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt. f) Til tid og på sed som nevnt i post III e) retten han den der nevnte kniv mot H. Han uttalte til H og dennes bror: «I morgen skal jeg komme tilbake for å skyte dere med pistol», hvorpå han forlot stedet. Trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt IV Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika m.v. eller medvirket til dette, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.6.1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. hasjisj regnes som narkotika. Grunnlag er følgende forhold: Mandag 28. juli 1997 ca kl. 1825 i - - -gate/- - -gate i Oslo var han i besittelse av 1,4 gram hasjisj. V Straffeloven §352 a for uten aktverdig formål, forsettlig eller grovt uaktsomt på offentlig sted å ha båret kniv eller et lignende skarpt redskap som var egnet til bruk ved legemskrenkelser. Grunnlag er følgende forhold: Til tid og på sted som nevnt i post III e) og III f), var han i besittelse av en springkniv til tross for at han ikke hadde noe aktverdig formål med å bære kniven. Oslo byrett avsa 28 oktober 1999 dom med slik domsslutning: A, f. *.*. 67, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, straffeloven §228 første ledd 1. straffalternativ, jf. §232, straffeloven §227 2. straffalternativ, jf. §232 3. punktum, legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd og straffeloven §352a, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 til en straff av fengsel i 2 - to - år og 9 - ni - måneder. Han frifinnes for tiltalens post III a) og III f). Til fradrag i straffen går 51 - femtien - dager for utholdt varetekt. Tiltalebeslutningens post III b) og c) avvises, jf. straffeprosessloven §74 første ledd. Han dømmes til innen 2 - to - uker å betale B kr 250 - tohundreogfemti - i erstatning og kr 100.000 - etthundretusen i oppreisning. Om det nærmere saksforholdet vises til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger i det følgende. A har i rett tid anket byrettens dom til Borgarting lagmannsrett for så vidt gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post I, II og III d og e, subsidiært straffutmålingen. Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 7 januar 2000 ble tiltaltes anke vedrørende bevisbedømmelsen under tiltalen post I, II a - d og III d samt påtalemyndighetens anke over straffutmålingen henvist til ankeforhandling. Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 2 - 5 mai 2000. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. For fornærmede møtte bistandsadvokat Finn Trudvang. Det ble avhørt 12 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Lagretten ble i samsvar med tiltalebeslutningen post I, II a-d og III d forelagt 12 hovedspørsmål og 6 tilleggsspørsmål. I tilknytning til tiltalen post I er 3 hovedspørsmål besvart med ja. I tilknytning til tiltalen post II a - d er 6 hovedspørsmål og 3 tilleggsspørsmål besvart med ja og 3 tilleggsspørsmål med nei. I tilknytning til tiltalen post III d er 3 hovedspørsmål besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir å dømme for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, §228 første ledd jf annet ledd 1. straffalternativ, §228 første ledd og §227 første ledd 2. straffalternativ. Statsadvokaten har lagt ned påstand om straff av fengsel i 4 år og 6 måneder, erstatning kr 250 og oppreisning begrenset oppad til kr 150.000 til fornærmede samt saksomkostninger. Forsvareren har lagt ned påstand om at tiltalte anses på mildeste måte, frifinnes for erstatningskravet og at oppreisningskravet fastsettes etter rettens skjønn, men ikke utover kr 60.000. I forbindelse med straffutmålingen legger lagmannsretten følgende saksforhold til grunn: A er av kurdisk opprinnelse og kommer fra Tyrkia. Han kom fra Danmark i 1987 og fikk oppholdstillatelse i Norge på humanitært grunnlag. A har arbeidet i kiosk og som morsmålslærer. Han arbeidet som renholder frem til juli 1997 da han ble avskjediget, og har senere vært arbeidsledig. A var i perioden 1988-91 samboer med C, og de fikk en datter sammen, D, som er født i 1989. Moren har foreldremyndigheten mens A har samværsrett. Han er av byretten domfelt for legemsfornærmelse også mot henne, jf tiltalen post II e. I slutten av 1991 møtte A, som da var 24 år gammel, B, og de flyttet sammen i mai 1992. Hun var da så vidt fylt 17 år og hennes mor var i mot samlivsforholdet. I 1995 ble A gift med en kurdisk kusine som han flyttet sammen med. Ekteskapet var kortvarig. Deretter gjenopptok A samboerforholdet med B. Samboerforholdet mellom dem opphørte 25 juli 1997, da hun kom på legevakten og deretter på krisesenteret. Den 14 august 1997 anmeldte hun A for voldtekt, legemsfornærmelse og trusler. Voldtektene, legemsfornærmelsene og truslene var en følge av at samlivsforholdet mellom dem utviklet seg negativt. Lagmannsretten legger til grunn at A ikke tålte at hun hadde kontakt med andre. Ettersom hun ble eldre, fant hun seg ikke i dette. Det legges til grunn at A har labil psyke, at han gjorde hva han kunne for å kontrollere henne, at han var sjalu og at han tidlig viste voldelige tendenser. De mest alvorlige forholdene gjelder de tre voldtektene med samleie som er beskrevet i tiltalen post I. Det dreier seg videre om legemsfornærmelsene med betydelig smerte til følge som er beskrevet i tiltalen post II a og c, jf straffeloven §228 annet ledd. For post b kommer annet ledd i bestemmelsen ikke til anvendelse. De øvrige legemsfornærmelser fremgår av tiltalen post II d og er som følger: Den 8 juli 1997 på bopel i Y 11 i Oslo slo og sparket han fornærmede gjentatte ganger i hodet og på kroppen, hoppet flere ganger på ryggen hennes mens hun lå på gulvet og trampet på magen hennes. Den 24 juli 1997 om aftenen i - - -stubben 12 i Z bandt han henne på hender og føtter. Den 25 juli 1997 om morgenen i Y 11 i Oslo tok han kvelertak, dyttet og slo henne. For legemsfornærmelsen 24 juli 1997 anvendes straffeloven §228 første ledd, mens annet ledd i bestemmelsen får anvendelse for øvrig. Det dreier seg endelig om trusler som fremgår av tiltalen post III d og er som følger: Den 8 juli 1997 på bopel i Y 11 i Oslo truet han henne med at «hun skulle bli handikappet og sitte i rullestol resten av livet» og holdt en kniv mot hennes kinn samtidig som han uttalte at han skulle «skjære henne i småbiter». Den 24 juli 1997 om aftenen i - - -stubben 12 i Z rettet han en saks mot hennes ansikt og truet med at han skulle» klippe henne i ansiktet» eller lignende og skulle reise til Oslo for å kjøpe en sprøyte heroin og gi henne en overdose. Den 25 juli 1997 om morgenen i Y 11 i Oslo truet han med å ville drepe henne og befalte henne og drikke en flaske Klorin som han hadde fremme. Han truet med å ville helle Klorin i øynene hennes samtidig som han åpnet flasken. Han førte også en kjevle mot hennes skritt samtidig som han truet med å ville trenge kjevlen inn i hennes livmor. Det er påsett at legemsfornærmelser og trusler som har tilknytning til voldtektene ikke er tillagt vekt ved straffutmålingen etter tiltalen post II d og III d. Lagmannsretten legger ved straffutmålingen til grunn at legemsfornærmelsene og truslene er utført under særdeles skjerpende omstendigheter jf straffeloven §232, idet handlingene er skjedd uprovosert og har karakter av mishandling. Handlingene var i særlig grad egnet til å skape angst og andre psykiske problemer hos fornærmede, noe som også faktisk skjedde. Han har videre utnyttet et avhengighetsforhold med henne. I skjerpende retning legges videre vekt på at lovbruddene skjedde over et betydelig tidsrom, noe som også førte til en særlig belastning for fornærmede. Lagmannsretten skal etter straffeprosessloven §348 utmåle felles straff med de forhold som er rettskraftig avgjort ved byrettens dom av 28 oktober 1999. Det dreier seg om en overtredelse av henholdsvis straffeloven §228 første ledd jf annet ledd 1. straffalternativ jf §232, §227 2. straffalternativ jf §232 3. punktum, legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf §24 første ledd og straffeloven §352a. Det vises i denne forbindelse til tiltalen post II e, III e, IV og V. Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd får anvendelse. I formildende retning legges vekt på at det nå er gått tre år siden handlingene ble begått. A er for øvrig ikke domfelt for lignende lovbrudd. Lagmannsretten tar ved straffutmålingen hensyn til Høyesteretts uttalelser om økning av straffenivå for voldtekt jf [[Rt-2000-40]] og de avgjørelser det er henvist til i dommen. Lagmannsretten er etter dette kommet til at straffen kan settes til fengsel i tre år og tre måneder. Det er ikke grunnlag for deldom. Til fradrag i straffen går 51 dager for utholdt varetektsfengsel. Når det gjelder påstanden om erstatning og oppreisning, finner de juridiske dommerne at kravene kan tas opp til pådømmelse, jf straffeprosessloven §434, jf skadeserstatningsloven §3-1 og §3-5. B er født *.*. 1975, og er utdannet hjelpepleier. Hun er nå i arbeid som butikkmedarbeider. De juridiske dommerne tar hennes erstatningskrav til følge med kr 250 i samsvar med påstanden. Når det gjelder oppreisningskravet, er de juridiske dommerne enige med byretten i at oppreisningen kan settes til kr 100.000 og tiltrer byrettens premisser. Det er lagt vekt på handlingenes grovhet og de skader B er påført. Det må legges til grunn at hun er påført betydelige psykiske belastninger som følge av overgrepene, uten at det i dag kan sies noe sikkert om virkningene i fremtiden. Saksomkostninger for lagmannsretten blir etter omstendighetene ikke å idømme jf straffeprosessloven §437 tredje ledd. Det gjøres ingen endring i byrettens saksomkostningsavgjørelse. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. A, født *.*. 1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, §228 første ledd jf annet ledd 1. straffalternativ jf §232, §228 første ledd jf §232, §227 første ledd 2. straffalternativ, samt for de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 28 oktober 1999, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en felles straff av fengsel i 3 - tre - år og 3 - tre - måneder. Til fradrag i straffen går 51 - femtien - dager for utholdt varetektsfengsel. 2. A dømmes til å betale til B erstatning med 250 - tohundredeogfemti - kroner og oppreisning med 100.000 - etthundretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom. 3. Saksomkostninger for byretten og lagmannsretten idømmes ikke. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
