Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
De ankende parter - Th. Kristiansen AS, Sørum Maskin AS og Teknoma Ole Turøy -som er beskjeftiget med produksjon av metallplater og/eller maskiner og verktøy, inngikk i 1999 avtale i form av abonnement med ankemotparten - Cónpeta Affärsutveckling AB i Arvika, Sverige - om at Cónpeta over en bestemt periode mot en fastsatt pris skulle levere informasjon om potensielle kjøpere og deres behov. I kontraktsvilkårene er det bestemt at avtalen automatisk løper videre for en ny periode med mindre noen av partene sier den opp innen en måned før utløpsdato. Cónpeta la våren 2000 til grunn at avtalene løp videre ettersom ingen var oppsagt, og fremmet på denne bakgrunn krav om betaling for en ny periode. De ankende parter mente seg alle løst fra avtalene og bestred de fremsatte krav. Ved stevning av 21. august 2000 til Moss byrett fremmet Cónpeta sak mot de ankende parter med krav om betaling. Moss byrett avsa den 29. mars 2001 dom med slik domsslutning: 1. Th. Kristiansen AS dømmes til å betale til Cónpeta Affärsutveckling AB NOK 29.000,- - kronertjuenitusen -, med tillegg av renter i henhold til morarenteloven fra 11. mai 2000 til betaling skjer innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. 2. Sørum Maskin AS dømmes til å betale til Cónpeta Affärsutveckling AB NOK 44.500,- -kronerførtifiretusenfemhundre -, med tillegg av renter i henhold til morarenteloven fra 11. mai 2000 til betaling skjer innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. 3. Teknoma O. Turøy dømmes til å betale til Cónpeta Affärsutveckling AB NOK 49.000,- -kronerførtinitusen -, med tillegg av renter i henhold til morarenteloven fra 11. mai 2000 til betaling skjer innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. 4. Th. Kristiansen AS, Sørum Maskin AS og Teknoma O. Turøy dømmes til å betale til Cónpeta Affärsutveckling AB i saksomkostninger kr 59.837,- - femtinitusenåttehundreogtrettisyv - fordelt med en 1/3-part på hver, med tillegg av renter i henhold til morarenteloven fra 11. mai 2000 til betaling skjer innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. Th. Kristiansen AS, Sørum Maskin AS og Teknoma Ole Turøy har påanket dommen til lagmannsretten på grunn av feil ved bevisbedømmelsen og lovanvendelsen. Cónpeta Affärsutveckling AB har tatt til motmæle. I ankeerklæringen provoserte de ankende parter Cónpeta til å fremlegge kundelister som viser navn og antall på Cónpetas norske kunder innenfor hvert enkelt bransjesegment. Cónpeta har ikke etterkommet provokasjon. De ankende parter har grunngitt kravet om dokumentfremleggelse på denne måten: De ankende parter ble forespeilet at det innenfor hvert bransjesegment bare skulle være tre abonnenter. Det har vist seg at abonnement er solgt til langt flere. Dette svekker både kvaliteten på og anvendeligheten av abonnementstjenesten. Hensikten med provokasjonen er å vise og sannsynliggjøre at de ankende parter ble «lurt» inn i en abonnementsordning med løfte om en uforpliktende prøveperiode på 6 måneder. For de ankende parter er det viktig å få lagt frem kundelistene slik at man bevismessig kan sannsynliggjøre anførslen om «oversalg». Hensikten er ikke å spre ufordelaktig utsagn om ankemotparten, men kun å kontrollere selskapets troverdighet. Reglene om taushetsplikt i tvistemålsloven §250, jf. 209, bør ikke være til hinder for fremleggelse når formålet er som beskrevet. Bare ved å se på kundelistene vil de ankende parter kunne avgjøre om abonnementsordningen er oversolgt eller ikke. Det er følgelig ikke nødvendig å ta kontakt med hver enkelt kunde. Ankemotparten har begrunnet sitt standpunkt slik: Det er ikke riktig at det ble opplyst at antall solgte abonnement skulle begrenses til tre i hvert bransjesegment. Derimot ble det fortalt at man begrenset salget av abonnement i forhold til virksomheter som er i direkte konkurranse. I slike tilfelle skulle det ikke selges mer enn 3 - 5 abonnement. De etterspurte kundelister er forretningshemmeligheter som ankemotparten ikke er pliktig til å fremlegge, jf. tvistemålsloven 250 sammenholdt med §209. I denne forbindelse påpekes at ankende part nr 2 har ringt til flere av ankemotpartens norske kunder og omtalt firmaet på en ufordelaktig måte. Dette har medført skade på firmaets omdømme og et økonomisk tap. Det er grunn til å anta at fremleggelse av kundelister vil medføre at disse blir benyttet for å informere om ankemotpartens «forretningsmetoder». En fremleggelse av lister vil derfor ytterligere skade ankemotpartens virksomhet. Lagmannsretten bemerker: De ankende parter anfører at de ble lovet at det bare skulle selges ett visst antall abonnement innenfor hver faggruppe/segment. Det hører til avgjørelsen av sakens materielle spørsmål å ta stilling til denne anførselen. Ved vurderingen av det prosessuelle spørsmål om dokumentfremleggelse må retten legge til grunn de ankende parters pretensjon. I denne forbindelse er det følgelig ikke noe poeng at ankemotparten bestrider at det ble gitt slik løfte som de ankende parter hevder. Ut fra de ankende parters pretensjon om abonnement-begrensning vil opplysninger om ankemotpartens abonnement med andre norske virksomheter være av betydning som bevis i saken, jf. tvistemålsloven §189. Med dette gjelder bare i den utstrekning det kan være tale om kunder innenfor det samme fagområde der de ankende parter har sin virksomhet. Opplysninger om samtlige av ankemotpartens kunder kan ikke være av interesse for nærværende tvistesak. Retten er enig med ankemotparten i at opplysninger om kundeforhold må regnes som forretnings- eller driftshemmelighet ettersom det må antas å være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde slik opplysning, jf. [[Rt-1965-759]]. I henhold til tvistemålsloven §209 første ledd vil et vitne derfor kunne nekte å svare på spørsmål om slike forhold, og ankemotparten vil i utgangspunktet heller ikke kunne pålegges å fremlegge kundelister. Men retten kan pålegge vitneplikt og i samme utstrekning plikt til å fremlegge etterspurte dokumenter. Dette følger av tvistemålsloven §209 annet ledd, jf. §250 første ledd. Avgjørelsen vil måtte bero på en konkret vurdering der hensynet til sakens rette opplysning må veies opp mot hensynet til hemmelighold. Selv om informasjon om kundeforhold bedømmes som en forretningshemmelighet, vil retten anta at det i foreliggende tilfelle vil ha begrenset betydning for ankemotparten og kundene om en naken kundeopplysning meddeles de ankende parter i forbindelse med nærværende rettssak, spesielt om mottakerne pålegges taushetsplikt. Retten kan således ikke se at tungtveiende hensyn taler mot vitneplikt og dermed dokumentfremleggelse. Ser en på den annen side hen til kundelistenes betydning for de ankende parters muligheter for å underbygge anførselen om «oversalg», finner retten at ankemotparten bør pålegges å fremlegge de aktuelle lister. Retten legger til grunn at ankemotparten er i besittelse av slike kundelister eller andre dokumenter der de aktuelle opplysninger lett kan taes ut. Ankemotparten har i alle fall ikke gjort gjeldende at fremleggelse forutsetter særskilt arbeid av noe omfang. Fremleggelsesplikten omfatter bare kunder som i vid forstand kan sies å arbeide innenfor samme fagområde som de ankende parter, og begrenses til kunder som hadde løpende avtale med ankemotparten i 1999 eller 2000. De ankende parter og deres prosessfullmektig pålegges taushetsplikt om innholdet i de dokument som fremlegges. Spørsmålet om stengte dører under deler av ankeforhandlingen utstår til avgjørelse under forhandlingen. Kjennelsen er truffet av forberedende dommer alene i medhold av tvistemålsloven §166. Slutning: Cónpeta Affärsutveckling AB plikter å fremlegge opplysninger om navn på norske kunder i årene 1999 til 2000 innen samme virksomhetsområde som de ankende parter. Mottakerne av opplysningene pålegges taushetsplikt. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
