Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder kjæremål om arbeidstakers rett til å stå i stillingen etter oppsigelse. A er bygnings- og reguleringssjef i X kommune. Han har innehatt stillingen siden 1997. Han ble oppsagt fra stillingen 29 september 2001 etter vedtak i kommunens administrasjonsutvalg 25 september 2001. A reiste sak om gyldigheten av oppsigelsen, og i tilsvaret krevde kommunen kjennelse for at A skulle fratre stillingen under sakens behandling for domstolene. Asker og Bærum tingrett avsa 12 februar 2002 kjennelse med slik slutning: 1. Begjæringen tas ikke til følge 2. X kommune betaler til A 3.000 - tretusen - kroner i saksomkostninger innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. X kommune har i rett tid påkjært kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, og har i det vesentlige anført: De forgåelser som har begrunnet oppsigelsen, er etter sin art slik at de gir saklig grunn til oppsigelse. I slik tilfeller skal det i henhold til arbeidsmiljølovens forarbeider avsies kjennelse for fratreden. Det vises til [[Rt-1986-722]]. Oppsigelsen er basert på arbeidstakers eget forhold. Det vises til at A har en autoritær og arrogant form som skaper konflikter med medarbeidere og publikum. Hans forhold til rådmannen er pågående og aggressiv. Det er også vist til tilfelle av ansvarsfraskrivelse og tjenesteforsømmelse. Han fikk advarsel 30. april 2001 fra rådmannen for ikke å ha ført en hastesak på sakskartet. A har vist manglende vurderingsevne, og det er vist til at han ville forsøke å endre reguleringsplanen for et område der hans samboer har tomt som skulle bebygges. Han er dessuten part i klagesak fra en nabo om naboens garasjeanlegg. Denne saken står til behandling i en annen kommune for å unngå spørsmål om bygningssjefens habilitet. Slik forholdene har utviklet seg, har A ikke lenger rådmannens tillit. På grunn av hans manglende evne til samarbeid, har kommunen måttet reorganisere deler av virksomheten ved å skifte ut enheter som lå innenfor As ansvarsområde. Kommunen har vist til flere eksempler som skal vise uheldig saksbehandling på grunn av frustrasjon og energisløsing som følge av den nødløseorganisering som kommunen har vært nødt til å foreta. Så lenge A får stå i stillingen er det ikke mulig for kommunen å organisere driften på en optimal måte. X kommune har nedlagt slik påstand: 1. A skal fratre stillingen under sakens behandling, med virkning fra 14 - fjorten - dager etter at kjennelsen forkynnes. 2. A pliktes å betale sakens omkostninger til X kommune med tillegg av den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3, 1. ledd, 1. punktum, for tiden 12% årlig rente fra 14 - fjorten - dager etter at kjennelsen forkynnes til betaling skjer. A har tatt til motmæle og i det vesentlige gjort gjeldende: Hovedregelen er at arbeidstaker har rett til å stå i stillingen til rettskraftig dom. Avgjørelsen må bero på en konkret vurdering om de påståtte forgåelser kan gi grunnlag for oppsigelser og om fratredelsesgrunnlaget er rimelig. Kommunens påstander om forgåelsen bestrides, og de er ikke fulgt opp med konkrete bevistilbud. Det fremgår ikke hva vitnene skal forklare seg om. Kommunen har ikke besvart provokasjonene som er framsatt i oppsigelsessaken. Den omorganisering som fant sted forut for oppsigelsen har medført en svekkelse av samarbeidsforholdet mellom A og rådmannen. Den omorganisering som fant sted etter oppsigelsen, er kun gjort for å legitimere behovet for fratreden. Det bestrides at A har forsterket konflikten ved uttale seg til et tidsskrift. Artikkelen kom ikke i stand på initiativ fra A. Det anføres at samarbeidsproblemene i stor grad skyldes rådmannen selv. Hun har en konfliktskapende lederstil. A har nedlagt slik påstand: 1. Asker og Bærum tingretts kjennelse av 12 februar 2002 stadfestes. 2. X kommune tilpliktes å erstatte A saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten med til sammen kr 30.000,- inkl. mva., med tillegg av 12% rente pro anno fra forfall til betaling skjer. Lagmannsretten skal bemerke: En arbeidstaker som er sagt opp, har som hovedregel rett til å stå i stillingen så lenge saken er til behandling for domstolene, jf. arbeidsmiljøloven §61 nr. 4. Bestemmelsen må ses i sammenheng med §63 som fastsetter at en oppsigelse som ikke har saklig grunn, som hovedregel skal kjennes ugyldig. Etter krav fra arbeidsgiver kan det fastsettes ved kjennelse at arbeidstaker skal fratre stilling under sakens behandling dersom retten finner det «urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling». Avgjørelsen må tas ut fra forholdene slik de fremstår på avgjørelsestidspunktet. Hovedregelen om arbeidstakers rett til å stå i stillingen er utdypet i lovens forarbeider, jf. Ot.prp.nr.41 (1975-1976) s. 75. Det er forutsatt at det motsetningsforhold som ofte vil foreligge i en oppsigelsessak, ikke skal gi arbeidsgiver medhold i et krav for fratreden. Retten må imidlertid ta hensyn til «vektige innvendinger» fra arbeidsgiver. Det skal også legges vekt på om grunnlaget for oppsigelsen synes tvilsomt og om det er til vesentlig ulempe for arbeidstaker at han må fratre. I forarbeidene er det uttalt at kjennelse for fratreden kan avsies når oppsigelsen er begrunnet med forgåelser som etter sin «art» kan gi saklig grunn til oppsigelse. En slik vurdering må imidlertid baseres på konkrete forhold, hvor det avgjørende vil være om de anførte grunner kan legges til grunn og om de vil tilsi at oppsigelsen vil bli ansett som saklig, dvs om det er mer eller mindre klart om søksmålet i hovedsaken vil nå frem. Forarbeidene på dette punkt sier ikke noe mer enn det som fremgår av hovedregelen. Lagmannsretten legger til grunn at det har vært og er et anstrengt og konfliktfylt forhold mellom A og rådmannen. I hvilken grad denne konflikten omfatter flere ansatte i kommunen og på hvilken måte er imidlertid uklart. I en hovedforhandling vil dette bli mer utdypet ved bevis- og vitneførsel. Slik saken nå står vil lagmannsretten legge til grunn at partene har forskjellig syn på de hendelser det vises til. Enkelte av hendelsene ligger langt tilbake i tid, og enkelte hendelser vil i seg selv neppe begrunne en oppsigelse. Spørsmålet om oppsigelsens saklighet vil i stor grad bero på en totalvurdering. Slik saken er presentert, har lagmannsretten ikke tilstrekkelige holdepunkter for å vurdere om kommunen vil vinne fram, og i en slik situasjon finner lagmannsretten det ikke rimelig om A må fratre stillingen nå. Etter det opplyste er hovedforhandling berammet til august 2002, og etter en avveining av partenes behov, er det ikke urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes til da. Etter dette stadfestes punkt 1 i tingrettens beslutning. Kjæremålet har vært forgjeves, og X kommune tilpliktes å erstatte As saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd sammenholdt med §172 første ledd og §180 første ledd. Advokat Per Slinde har krevet saksomkostninger med til sammen kr 30.000. Spørsmålet om fratreden er utvilsomt av stor betydning for A, og hans prosessfullmektig har lagt ned et betydelig arbeid i uttalelsen til fratredelseskravet, som ble avgjort uten muntlige forhandlinger. Lagmannsretten anser etter omstendighetene utgiftene som nødvendige og tilkjenner saksomkostninger i samsvar med oppgaven. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Tingrettens kjennelse punkt 1 stadfestes. 2. I saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten betaler X kommune 30.000 - trettitusen - kroner til A innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen med tillegg av renter etter den rentesatsen som til enhver tid gjelder etter lov om forsinket betaling §3 første ledd første punktum, for tiden 12 prosent pro anno, fra forfall til betaling skjer. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
