Rediger Lagmannsretter: LB-2018-82915

Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:

Handlingen du prøvde å utføre kan kun utføres av brukere i gruppa Brukere.
Du må bekrefte e-postadressen din før du kan redigere sider. Vennligst oppgi og bekreft e-postadressen din via innstillingene dine.

For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):

Hva heter hovedstaden i Norge

Instans:
Dato:
Publisert:
Stikkord:
Sammendrag:	Saken gjaldt tvist om advokatsalær for flere oppdrag. For de fleste oppdragene var det avtalt at klienten ikke skulle ha kostnader med sakene og at advokatfirmaet bare skulle ha betalt det klienten eventuelt fikk dekket på rettshjelpsforsikring. Lagmannsretten kom til at klienten hadde betalt advokatfirmaet det han hadde fått dekket fra forsikringsselskapet. Klienten hadde inngått et rettsforlik med forsikringsselskapet og beløpet forsikringsselskapet hadde betalt i henhold til forliket var betalt videre til advokatfirmaet. Inngåelsen av rettsforliket medførte ikke at den underliggende avtalen mellom partene om dekning gjennom rettshjelpsforsikringen bortfalt. Det var derfor ikke grunnlag for noen ytterligere betaling i disse oppdragene. For ett oppdrag var det avtalt en fastpris på kr 250 000. Lagmannsretten kom imidlertid at denne fastprisen bare gjaldt ved en eventuell realitetsbehandling av en klage for EMD. Ettersom klagen var blitt avvist, gjaldt ikke fastprisavtalen. Det var ikke avtalt noe for det tilfelle at klagen ble avvist. Lagmannsretten fastsatte skjønnsmessig salæret for utarbeidelse av klagen til kr 50 000.
Saksgang:
Parter:
Forfatter:
Lovhenvisninger:

Fritekst:

Saken gjelder tvist om advokatsalær. Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS («Advokatfirmaet Danielsen») krever betalt salær av Morgan Andersen for arbeid advokatfirmaet har utført for Andersen i flere oppdrag. Oppdragene det kreves salær for gjelder en klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstol («EMD»), utenrettslig bistand i to saker mellom Morgan Andersen og hans tidligere advokater Rune Gaustad og Carl Bore, saksanlegg/saker mot åtte mediebedrifter (TV2, Adresseavisa, Stavanger Aftenblad, Fredrikstad Blad, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, VG og Aftenposten), samt en sak mot forsikringsselskapet Sparebank 1 Skadeforsikring AS («Sparebank 1») for å få rettshjelpsforsikringsdekning i flere av sakene. Sakens bakgrunn Om sakens bakgrunn gjengis fra Fredrikstad tingretts dom side 2-15: Morgan Andersen var fra 2006 – 2008 administrerende direktør i Fredrikstad fotballklubb (FFK). Høsten 2011 var FFK og flere personer knyttet til fotballklubben, under politietterforskning for skatteunndragelser. Grunnlaget for politiets mistanke var at FFK hadde utbetalt spillerlønn som honorar til vedkommendes estiske agentselskap for talentspeiding og unnlatt å innrapportere disse utbetalingene som lønn. Morgan Andersen og en tidligere styreleder ble pågrepet og siktet i saken den 13. desember 2011. Samme dag ransaket politiet FFKs lokaler. Dagen etter skrev Aftenposten om siktelsene og politiaksjonen. Aftenposten var til dels svært detaljert om Morgan Andersens rolle både i FFK, NISO og Fotballklubben Lyn. Artikkelen i Aftenposten førte til en rekke andre avisoppslag om saken. Siktelsen mot Morgan Andersen ble i 2014 henlagt etter bevisets stilling. I 2013 tok Morgan Andersen ut søksmål mot Aftenposten for Oslo tingrett med krav om erstatning for ærekrenkelse. Oslo tingrett avsa dom i saken 29. august 2013. Aftenposten ble frifunnet og Morgan Andersen ble dømt til å betale saksomkostninger til Aftenposten. Morgan Andersen anket tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten avsa dom i saken den 6. oktober 2014. Aftenposten ble da dømt til å betale Morgan Andersen 100 000 kroner i erstatning for ikke-økonomisk skade (oppreisning). Videre ble Andersen tilkjent saksomkostninger for tingrett og lagmannsrett. Prosessfullmektig for Andersen for tingrett og lagmannsrett var advokat Rune Gaustad. Aftenposten anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Høyesterett avsa dom i saken den 25. juni 2015. Aftenposten ble frifunnet, men saksomkostninger ble ikke tilkjent for noen instans. For Høyesterett overtok advokat Carl Bore som prosessfullmektig for Andersen. Høyesteretts dom ble avsagt med dissens 3-2. Side:2 For de nærmere enkeltheter om ærekrenkelsessaken og sakskomplekset for øvrig viser tingretten til Høyesteretts dom inntatt i [[HR-2015-1339-A - Rt-2015-746|Rt-2015-746]]. Etter at Høyesteretts dom forelå, ble Morgan Andersen kontaktet av advokat Per Danielsen i juni 2015 for om mulig å bringe saken inn for Den europeiske Menneskerettighets-domstolen (EMD). Per Danielsen har forklart at noen pengesterke personer, deriblant Henning Holstad, ønsket at Morgan Andersen skulle få prøvd saken for EMD. Det ble gjennomført et møte i Fredrikstad den 2. august 2015 i treningssenteret Spents lokaler. Her er Morgan Andersen daglig leder. Etter møtet den 4. august 2015 sendte advokat Per Danielsen følgende oppdragsbekreftelse til Morgan Andersen: Herved bekreftes at vi vil kunne bistå Dem med klagesak til EMD i Aftenposten-saken og i erstatningssakene mot advokatene Rune Gaustad og Carl Bore. I henhold til vår alminnelige praksis vi1 vi fakturere månedlig. Vår veiledende timepris er kr.3.500,- pluss mva., kr. 1.600 pluss mva. for fullmektiger. Prisen inflasjonsjusteres automatisk i begynnelsen av hvert år uten særskilt varsel. Full pris vil bli brukt overfor motparten i tilfelle seier og tilkjennelse av saks-omkostninger fra motparten (staten og/eller advokatene). De vil imidlertid bli gitt rabatt. Det gis fast pris på EMD-saken på kr. 200.000 pluss mva., kr. 250.000 inkl. mva. I saken mot advokatene vil timeprisen bare være kr. 2.500 pluss mva. I tillegg kommer eventuelle utlegg og rettsgebyrer til staten. I rettssak el. 1. forbeholder vi oss å kunne avkreve Dem for eventuell differanse mellom det motparten blir dømt til å betale og det som faktisk er påløpt. Ved oppnådd forsikringsdekning betinger vi oss at De ugjenkallelig samtykker til at forsikringsdekningen skal utbetales direkte til oss, ikke via Dem. Telefonsamtaler, mailer og sms-er belastes etter faktisk brukt tid, men minimum med minstesats på et kvarter. Vi vil kunne be om á konto betalinger, og ber om at De betaler EMD-beløpet når leiligheten i Fredrikstad er solgt. Igangsettes flere oppdrag, vi1 vilkårene beskrevet her gjelde også for disse med mindre annet avtales. Undertegnede vil være ansvarlig advokat. Også andre i firmaet kan utføre arbeid etter behov. Det er p.t. ikke mulig å si noe sikkert om oppdragenes varighet, men De vil bli gitt løpende orientering om oppdragenes utvikling og fremdrift, også i form av oversendelse av kopi av alle brev/mailer og eventuelle prosesskrifter. Av ordensmessige grunner nevnes at det er anledning til å få vurdert om oppdragene er utført i overensstemmelse med god advokatskikk. Det er også Side:3 anledning til å klage hvis De skulle yære misfornøyd med salærets størrelse. Som hovedregel gjelder en klagefrist på 6 måneder, som løper fra det tidspunkt De ble eller burde blitt kjent med de omstendigheter klagen grunnes på. Regler for god advokatskikk og nærmere opplysninger finnes på https://www.advokatforeningen.no. Vilkårene i denne oppdragsbekreftelse ansees akseptert av Dem dersom det ikke protesteres skriftlig i løpet av tre dager. Morgan Andersen besvarte advokat Danielsens oppdragsbekreftelse den 5. august 2015. Fra hans e-post til advokat Danielsen fremgår bl.a. følgende: Hei Per. Da har jeg sett på oppdragsavtalen. I forhold til behandling i EMD så ser dette ok ut. Når det gjelder oppfølging av å få til en avtale med advokatene Gaustad og Bore så har jeg misforstått deg. Som du vet har ikke jeg råd ti1 å gå til noen omfattende saker mot disse. Jeg har forstått deg dithen: * At du bistår meg med råd for å lande en avtale med Bore og Gaustad uten kostnad, først via rådgivning til meg slik at jeg kan lande en avtale med dem. Eventuelt, hvis nødvendig så tar du kontakt med disse direkte for å lande avtale. * Jeg oppfattet det slik at du skulle hjelpe meg uten kostnad med søknad om fri rettshjelp dersom Bore ikke aksepterer denne løsningen. * Dersom det mot formodning skulle gå til en sak (advokatforeningen eller retten) forstår jeg at du utfører dette arbeidet etter nevnte satser. I forhold til månedlige avregninger så er min situasjon at jeg ikke vet om jeg engang får lønn hver måned før all gjeld er betalt ned hos Spenst Brygga, så min månedlige inntekt varierer til gjelden er betalt. Dette usikre forhold må dekkes inn via avtalen. Jeg kan ikke risikere å miste hus og hjem en gang til og det må tas høyde for dette forhold. I og med at du garanterer for at jeg vil vinne frem i en eventuell sak mot Bore i forhold ti1 salærkravet for behandlingen av sak mot Aftenposten i Høyesterett, så regner jeg med at vi kan få til en ordlyd som er passende i avtalen. Advokat Danielsen svarte på Morgan Andersens e-post samme dag slik: Takk for godt tilbakespill. Jeg setter pris på at du tar opp konkrete spørsmål for å klargjøre. Jeg forstår godt din bekymring, Det du skriver, er imidlertid riktig forstått. Det som står i oppdragsavtalen, er imidlertid basert på at din kone har forsikring hvilket bare er indirekte nevnt i avtalen. Alt 1øses derfor slik: Du skal - riktig forstått - ikke få utgifter på noe av arbeidet hittil. Får du mot formodning ikke forsikringsdekning, tar jeg arbeidet «no cure no pay». Får du teoretisk ikke fri rettshjelp, blir mitt arbeide uten kostnad for deg. Side:4 Må vi søke rettshjelp, kan min bistand finansieres ved at det trekkes fra beløpet som vil komme fra staten. Jeg tar det arbeidet «no cure no pay». Får du teoretisk ikke fri rettshjelp, blir mitt arbeide uten kostnad for deg. Hvis vi må gå til sak (advokatforeningen eller retten) ser jeg at du aksepterer vilkårene. Du sier klart fra at det ikke er sikkert at du vil klare månedlige betalinger før du er kvitt gjelden, hvilket jeg forstår. I slike tilfeller gir vi alltid våre hyggelig og seriøse klienter kreditt, men her vil forsikringsdekning komme inn, så heller ikke denne del av avtalen burde bli noe problem. Hva gjelder forholdet til Bore spesielt, kan jeg bekrefte at jeg er overbevist om at du ikke skal behøve å betale ham. Jeg mangler altså bare kopi av forsikringen/vilkårene for å kunne få det hele på plass, slik du ønsker. Kan du sende meg det på mail? Ble dette klart nå? Denne mailutveksling supplerer selvsagt det som står i oppdragsavtalen, bare så det er klart. Morgan Andersens økonomiske situasjon var sterkt preget av saken mot Aftenposten. Etter at oppdragsavtalen var sendt og etterfølgende e-postutveksling begynte advokat Per Danielsen arbeid for Morgan Andersen. Andersen betalte to egenandeler hver på 25 000 kroner for sakene mot hans to tidligere advokater, Carl Bore og Rune Gaustad. Han betalte også rettsgebyrer i sakene mot Sparebank 1 og mediebedriftene, jf. nedenfor. Når det gjelder Andersens klage til EMD fastslår oppdragsavtalen avsnitt 3 hvordan salær i saken skulle løses. Det fremgår at det er inngått en fastprisavtale på 200 000 kroner + merverdiavgift, til sammen 250 000 kroner. Danielsens klage til EMD ble avvist på grunn av formalfeil. Begrunnelsen for klagen ble ikke tatt med i det skjemaet som Danielsen innsendte til EMD. Dette forholdet ble rettet av Danielsen for egen regning. Det ble fra Danielsens side gitt en lang begrunnelse for klagens berettigelse. EMD nektet den 31. mars 2016 å behandle saken med følgende begrunnelse: In the light of all material in its possession and in so far as the matters complained fare within its competence, the Court found that the admissibility criteria set out in Articles 34 and 35 of the Convention have not been met. This decision is final. Når det gjelder saken mot SpareBank 1 er det hjemforsikringsavtalen til Andersens ektefelle som er grunnlaget for kravet. Forsikringen har en egen avtale om rettshjelp. For advokat Carl Bore har det vært en sak om hans salærkrav i Aftenposten-saken mellom Andersen og Bore. Advokat Bore og Andersen inngikk slik avtale den 13. august 2015: Mellom Morgan Andersen og DALAN v/advokat Carl Bore er det i dag Side:5 avtale: Avtalen erstatter avtale inngått 12.08.2015. Etter bistand med injuriesak mot Aftenposten i Høyesterett, mottok Andersen faktura for arbeidet, faktura nummer 33153 på kr.687.325. I etterkant av høyesterettssaken er det utarbeidet en oppdragsbekreftelse, som omfatter at firmaet, v/advokat Bore, skal påklage Høyesterettsdommen til EMD. Vilkårene er (kort fortalt) "No cure, no pay", hvor firmaet samtidig forutsetter at faktura 33153 skulle gjøres opp. Partene er gjennom denne avtale enige om at oppdragsbekreftelsen i EMD-saken bortfaller. Det er i dag inngått avtale hvor DALAN advokatfirma v/advokat Bore frafaller faktura 33153 pålydende kr 687.325, og forplikter seg til å søke sitt salær dekket gjennom fri rettshjelp. Dersom fri rettshjelp ikke blir innvilget, skal det ikke under noen omstendighet rettes krav i faktura 33153, eller av noen annen økonomisk art mot Andersen. Morgan Andersen aksepterer plikt til å betale eventuell egenandel i henhold til lovverk om fri rettshjelp. Morgan Andersen forsikrer, at han gjennom denne avtale frafaller seg retten til disiplinærklage mot advokat Bore og DALAN advokatfirma knyttet til saken i Høyesterett mot Aftenposten, dersom det eventuelt er grunnlag for klage. Etter Høyesterettsdommen i Aftenposten-saken har Høyesterett innvilget fri sakførsel til Andersen i medhold av rettshjelploven § 18. Mellom Andersen og Advokatfirmaet Gaustad AS v/ advokat Rune Gaustad ble det den 3. september 2015 inngått slik avtale: Partene inngår denne avtalen i forhold til at man har hatt ulike oppfatninger om hvordan oppdraget skulle betales i forhold til utviklingen av saken underveis (tingrett og lagmannsrett). Det er ment at avtalen skal rydde misforståelser av veien og den lyder som følger: Undertegnede, Morgan Andersen, f.07.04.1966, (heretter benevnt som "Debitor") erkjenner herved å skylde Advokatfirmaet Gaustad AS, org nr 912 074 498 (heretter benevnt som «Kreditor») Kr. 359 115.- kroner tre-hundre-femti-ni-tusen-ett-hundre-femten 00/100. (Heretter benevnt som «Gjelden»). Det er avtalt mellom partene at kr. 38 113.-, (kroner-tretti-åtte-tusen-ett-hundre-elleve-00/100) relatert til utlegg Kreditor har hatt for Debitor, forfaller Side:6 til betaling straks. Debitor har solgt sin bolig på Dampskipsbrygga i Fredrikstad, dog senest 31.12.2015. Resterende del av Gjelden kr 321 002.- (kroner-tre-hundre-tjue-en-tusen-to), skal nedbetales etter Debitors evne, hvor partenes intensjon er at Gjelden senest skal være betalt innen 31.12.2023. Gjelden forfaller i sin helhet til betaling for det tilfellet at Debitor, ved avgjørelse av sak i EMD eller andre instanser, blir tilkjent erstatning eller sakskostnader, hvor erstatning eller sakskostnader overstiger Gjelden. Kreditor påtar seg oppdrag for Debitor vedrørende erstatningssak mot staten i forbindelse med feil behandling i den såkalte «FFK-saken». Kreditor oppfatter at Debitor har rett til fri advokatbistand av Kreditor i forhold til at staten dekker sakens kostnader etter statens satser. Saken medfører således ingen økonomisk risiko for Debitor. For det tilfellet hvor Debitor, uavhengig av avgjørelser som nevnt i ovenstående avsnitt, innbetaler samlet kr. 150 000 før 30.9.2015, og kr. 38 113 relatert til utlegg, frafaller Kreditor den resterende del av gjelden. (Frafall av gjeld utgjør i så måte kr. 171 002). For det tilfellet hvor Debitor, uavhengig av avgjørelse som nevnt i ovenstående avsnitt angående eventuelle erstatninger og sakskostnader, innbetaler samlet kr. 200 000 før 31.12.2015 og kr. 38 113 relatert til utlegg, frafaller Kreditor den resterende delen av Gjelden. (Frafallet av gjeld utgjør i så måte kr. 121 002). For det tilfellet at Debitor forstår at gjelden ikke kan nedbetales i henhold til intensjonen, skal Debitor varsle Kreditor om dette omgående. Gjelden forrentes ikke, og det er avtalt mellom partene at gjelden ikke skal tvangsinndrives. Det er avtalt at gjelden heller ikke foreldes. SpareBank 1 aksepterte den 14. september 2015 å gi rettshjelpsdekning under forsikringen for tvisten med advokat Rune Gaustad. Videre aksepterte SpareBank 1 det samme for tvisten med advokat Carl Bore. Den 20. oktober 2015 sendt advokat Danielsen følgende forespørsel om forsikringsdekning til SpareBank 1: Undertegnede representerer Heidi Andersen, Dampskipsbrygga 2, 1607 Fredrikstad ' født 07.10.1967, medlemsnummer i Fagforbundet er 802515413 og med polisenummer på innboforsikringen 10338195. Hennes ektemann Morgan Andersen har bruk for rettshjelp. Side:7 Jeg ber vennligst opplyst om det er vedlagte vilkår for rettshjelpsdekning som gjelder. Herved meldes følgende rettshjelpforsikringstilfeller angående søksmål mot følgende medier, idet det vises til at vedlagte forliksklager er tatt ut, slik at rettssak er igangsatt mot disse: 1. Adresseavisen og redaktør 2. Bergens Tidende og redaktør 3. Fredriksstad Blad og redaktør 4. Fædrelandsvennen og redaktør 5. Stavanger Aftenblad og redaktør 6. TV2 og redaktør 7. Verdens Gang og redaktør Jeg ber altså vennligst om å få bekreftet rettshjelpdekning i til sammen syv selvstendige saker. Etter korrespondanse og dialog besvarte SpareBank 1 søknaden om forsikringsdekning den 15. januar 2016. Fra brevet siteres: 1. Tvist mellom Morgan Andersen og Aftenposten. SpareBank 1 har foretatt utbetaling i henhold til maksimal forsikringssum til advokat Rune Gaustad. Saken er avsluttet. For ordens skyld påpekes at selskapet i sitt tilsagnsbrev under denne saken påpekte at selskapet under tvil ga tilsagn til rettshjelpsdekning. Begrunnelse for dette var at selskapet mente at tvisten helt eller delvis hadde sammenheng med sikredes yrke og erverv. 2. Tvist mellom Morgan Andersen og advokat Rune Gaustad og advokat Carl Bore Selskapet har erkjent dekning for disse sakene. Rettshjelpsdekningen dekker som kjent rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand. Det forutsettes at både sikrede og advokat begrenser utgiftene mest mulig, og det er selvsagt ikke slik at et dekningstilsagn innebærer at enhver utgift som er pådratt i saken kvalifiserer som rimelig og nødvendig. I forhold til advokat Bore synes tvisten langt på vei å knytte seg til manglende søknad om fri rettshjelp. I henhold til Bores e-post av 16.02.15 er det tydelig kommunisert at deres satser ikke dekker fri rettshjelp. Det følger videre av lov om fri rettshjelp § 3.2. ledd at en advokat ikke kan kreve eller motta ytterligere vederlag av klienten for arbeid som betales av det offentlige. Dette innebærer at en advokat ikke kan kreve betaling etter høyere timesatser enn den offentlige salærsatsen. En advokat som påtar seg et oppdrag som dekkes etter rettshjelpsloen kan følgelig ikke kreve en eventuell differanse mellom den offentlige og ordinær salærsats fra klienten. I henhold til de mottatte timelistene fremkommer det at bistanden i all hovedsak har bestått av mail/brev til og fra klient. All den tid begge tvistene i Side:8 all hovedsak synes å omhandle tvist om advokathonoraret, fremstår tidsbruken som uklar. Før selskapet tar endelig stilling til kravene under rettshjelpsdekningen for disse to tvistene bes om ytterligere dokumentasjon, dvs. kopi av saksdokumentene. Det er som kjent kravstiller som må sannsynliggjøre sitt krav - dette gjelder også krav under rettshjelpsdekningen. Det bes videre om å få oversendt kopi av signert oppdragsbekreftelse for disse to tvistene, samt dokumentasjon på at Morgan Andersen har betalt egenandel. 3. Søksmål mot flere aviser Det er tatt ut forliksklage mot 7 aviser, samt deres redaktører. Basert på den dokumentasjonen vi har mottatt synes kravet å være oppreisning for ærekrenkelse knyttet til publisering av artikkelen i Aftenposten den 14.12.2011. Basert på den dokumentasjonen som er mottatt, synes dette å være samme tvist som tvisten mot Aftenposten, jf. punkt 1 ovenfor. Det følger av vilkårene at samlet erstatning ved hver tvist er begrenset til kr. 100 000 selv om det er flere parter på samme side. Tvisten relaterer seg til publiseringen av Aftenpostens artikkel. Etter selskapets oppfatning vil dette måtte anses som samme tvist selv om det er snakk om ulike motparter. Basert på mottatt informasjon synes det under enhver omstendighet som klart at kravene mot de ulike avisene vil anses som en og samme tvist. Det vises for øvrig til momentene i våre tidligere brev. For at selskapet skal kunne foreta en ny vurdering, bes om at motpartenes tilsvar, samt eventuelle annen dialog med motpartene oversendes. Videre bes om å få oversendt kopi av signert oppdragsbekreftelse. 4. Klage mot den norske stat, Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg Klagen knytter seg til Høyesteretts behandling av tvisten mellom Morgan Andersen og Aftenposten. Fra selskapets side anføres at dette er samme sak som tvisten som allerede har versert for norske domstoler. Det vises til din e-post av 20.12.15 hvor saken meldes. I henhold til din beskrivelse i aktuelle e-post er det snakk om en sak mot den norske stat «fordi han (Morgan Andersen) ikke fikk medhold i rettssaken mot Aftenposten. Tvisten mot Aftenposten er som nevnt ovenfor allerede oppgjort ved at det er utbetalt full forsikringssum. Videre anføres t saken faller utenfor forsikringens dekningsfelt, det vises til vilkårenes punkt 8.2, hvor det er oppstilt som krav at tvisten hører inn under de alminnelige domstoler slik disse er -opplistet i domstolloven § 1. I denne saken er rettsmiddeladgangen for de alminnelige domstoler uttømt og tvisten hører da ikke lenger under de alminnelige domstoler. Det vises til FSN-3711 hvor et liknende tilfelle var tema. Dersom kravet under dette punktet opprettholdes bes om å få oversendt kopi av signert oppdragsbekreftelse. Side:9 5. Krav mot SpareBank 1 Skadeforsikring AS I din e-post av 11.02.16 meldes ytterligere ett krav under rettshjelpsdekningen -tvist mot SpareBank 1 Skadeforsikring .AS. Før selskapet tar stilling til kravet bes om å få oversendt kopi av signert oppdragsbekreftelse. 6. Oppsummering Vi imøteser oversendelse av forespurt dokumentasjon før det tas nærmere stilling til de ovennevnte krav. Den 13. februar 2016 skrev Andersen følgende e-post til advokat Danielsen: Hei Per. Jeg viser til krav om egenandeler i to krav datert 11. februar 2016. *Referanse 12158703, bistand Gaustad: Krav avvises. Utgangspunktet for saken er at du tilbød deg å hjelpe meg mot å føre sak mot staten i EMD. For meg var det helt ok at du fikk dekning i min forsikring dersom akseptert av selskapet. Jeg har hele tiden sagt at forutsetningene er at jeg ikke påføres kostnader. Sak om avtale med Gaustad har jeg selv ført helt alene. Du har sett på avtaleforslaget Gaustad kom med og gitt et innspill til denne. At det koster kr.104 687,50 og at jeg som følge av dette skal betale kr.55 468,79 er helt uaktuelt. Jeg viser til vår korrespondanse i saken og kan komme tilbake til denne hvis nødvendig. * Referanse 12158702, bistand Bore. Krav avvises. Du har sagt at så lenge du får sak mot staten i EMD hjelper du til mot Bore gratis. Jeg har også her sagt at det er ok dersom du får dekket kostnader hos forsikringen, men at jeg ikke tar noen kostnader personlig. Jeg har oversendt deg mailer du har bedt om i denne saken. Jeg viser igjen til vår korrespondanse og kan komme tilbake til denne hvis nødvendig. * Sak EMD: du har henvendt deg til meg vedrørende feil-ved innsending til EMD som gjorde at sak i første omgang ble avvist. Nå er sak sendt på nytt og vi får se om EMD da vil behandle saken. Dersom EMD ikke vil behandle saken pga feil ved innsending vil dette bli noe vi må drøfte hvordan løses når den tid kommer. * Saker forliksrådet: Her har du sagt at du selv dekker omkostningene dersom ikke forsikringen gjelder og vi ikke oppnår noe forlik med de medier vi har tatt ut sak mot. Slik jeg har oppfattet deg kan disse sakene ved forlik dekke saksomkostninger og rettmessig erstatning i forhold til den skade jeg er påført. Jeg ser at vårt samarbeid, som har vært initiert av deg, nå bør avsluttes. Jeg har hele tiden sagt at min forutsetting i forhold til disse sakene er at jeg ikke har råd til å påføres kostnader og at jeg da heller lar sakene ligge. EMD-saken er et unntak, der vi har avtalt honorar ved behandling. Ved feilbehandling har du sagt at du selv står for dette. Side:10 Mandag vil jeg kontakte Bore og Gaustad i forhold til de kravene jeg har fått, sett i forhold til den bistand som er hevdet ytt og som jeg kreves for. Jeg vil da be dem om en redegjørelse i sakens anledning. Når det gjelder videre behandling i forliksrådet mot VG, FB, Adresseavisen, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, så vil jeg føre disse selv. Jeg tar ikke sjansen på å få flere krav også i disse sakenes anledning. Møte med-FB 17 februar kl.09.00 tar jeg således alene. Jeg avslutter herved vårt samarbeid og beklager at det slutter på denne måten Advokat Danielsen besvarte henvendelsen den 13. februar 2016 og skrev følgende: Det var da litt brått. Kan vi ikke snakke om dette? Andersen svarte advokat Danielsens den 14. februar 2016. Fra e-posten siteres: Hei igjen Per. Fra min side er det ikke min reaksjon som kommer brått, men regningene derimot kom svært brått. Jeg mener jeg har vært veldig klar på min økonomiske situasjon. Jeg oppfatter at du har vært veldig klar på at dette ikke skal koste meg noe, ved at forsikringen dekker evt. at motparten dekker. Dersom du ønsker å forfølge utbetaling fra forsikringen videre så er dette ok for meg, hvor mye du får ut fra dem blir din sak. Det har hele tiden vært enighet om at din eventuelle gevinst kommer ved seier i saker som EMD, som i forliksklagene og fra forsikringen. Jeg opprettholder mitt standpunkt og bruker dagen til å vurdere hvorvidt jeg selv skal møte mediene en etter en i forliksrådet eller om jeg trekker sakene. Jeg avventer ellers info om hvorvidt sak i EMD aksepteres eller ei. Advokat Danielsen sendte en ny e-post den 14. februar 2016 til Andersen. Her fremkommer følgende: Jeg skal se på dette i morgen og komme tilbake da. Umiddelbart tillater jeg meg å spørre deg om jeg husker feil hvis jeg sier vi har avtale om at du skal betale egenandelen i sakene? Det er riktig at vi har avtale om å forsøke få inn penger via forsikringen og forliksrådet. Men med ditt standpunkt om å gjøre alt alene i forliksrådet bryter du vel kanskje vår avtale om å få inn penger den veien sammen? Hvis du trekker sakene bryter du vel også vår avtale og mister muligheten både til å få oppreisning og saksomkostninger? Ved å møte alene har du vel klart mindre mulighet til å få til gode forlik for deg selv og meg enn hvis jeg er med? Er du alene skjønner jo Fredrikstad Blad, som forøvrig stiller med advokat, at de ikke behøver betale deg noe som helst Side:11 fordi de ikke risikerer stevning og rettssak fordi du ikke lenger har advokat? Ser du det? Jeg synes derfor du er litt brå. Kan vi ikke gå igjennom dette litt grundigere? Vi har jo funnet løsninger før... Andersen besvarte e-posten fra advokat Danielsen umiddelbart slik: Hei igjen Per. Jeg kan ikke se at jeg bryter noen avtale. Du har fremmet to krav mot meg. Ved gjennomgang av fakturagrunnlaget synes det svært urimelig at jeg skal betale de egenandeler som jeg kreves for. Dersom vi er helt klare på hvordan saken i forliksrådet skal gjennomføres og at jeg ikke skal ha noen kostnader ved disse, som var forutsettingen fra dag en, så er det ok at du kjører disse i henhold til din strategi. Som sagt tidligere så blir jeg glad dersom du får godt betalt fra forsikring og de ulike motpartene. Da avventer jeg tilbakemelding på når du ønsker å prate om sak mot FB. Det ble videre e-postutveksling mellom Andersen og advokat Danielsen om dette. Danielsen skrev følgende den 15. februar 2016: Hei, Morgan Jeg synes det er leit at du reagerer så sterkt, vi har vel alltid hatt en grei tone og funnet løsninger? Men vi får bare oppklare dette. Jeg lovet å komme tilbake, og minner om følgende: Hva gjelder egenandelen, så har vi mailet om da før. Jeg viser til min mail datert 18.01.16 til deg nedenfor, og til din bekreftelse samme dag, siste mail. Av min mail til forsikringen nedenfor fremgår for øvrig beløpene påløpt i sakene mot Bore og Gaustad, så det kunne vel heller ikke komme som en overraskelse på deg hva egenandelen ville bli på? Disse sakene er for øvrig ferdige, så det vil ikke påløpe mer. Hva gjelder møtet i forliksrådet i saken mot Fredrikstad Blad, dreier det seg om noen få timers arbeide inkl. kjøring. Egenandel på 20% på salæret pluss litt reiseutgifter blir ikke stort. Hva som er påløpt tidligere kan vi lage oppstilling på. Det er ikke all verden i egenandel. Hvis du synes det ble for mye på Bore og Gaustad, kan vi vurdere å justere litt ned hvis det er det det står på - høres det greit ut? Jeg har hjulpet deg mye og spart deg for nesten 700.000 i utgifter til Bore slik at du har måttet betale kr. 0 til ham, og bistått med å få til god avtale med Gaustad som kan føre til at den ikke koster deg noe som helst, redusert fra langt over 300.000 (du skriver nedenfor at du må betale ham 39.000, er det riktig?). Jeg har overtatt hele risikoen din på forsikringsdekning så her har du Side:12 spart store beløp. Her må vi nok saksøke forsikringsselskapet for at mitt firma skal få noe, dessverre, og jeg setter veldig pris på at du er villig til å ta den kampen. Mitt firma må også ha iallfall litt inntekter for å eksistere. Vennligst ikke press for hardt, og gi en tilbakemelding på det jeg skriver her. Jeg ser frem til å høre fra deg. Per Dagen etter, den 15. februar 2016, besvarte Andersen henvendelsen slik: Hei Per. Jeg er normalt en rolig person. leg må innrømme at jeg fikk et sjokk når jeg åpnet posten lørdag. Våre samtaler har gått ut I fra at jeg har en forsikring som utbetaler maksimalt kr.100000. Du bekreftet I mail at forsikringen betalte. Som sagt tidligere har jeg ikke noe I mot at du fakturerer tøft overfor dem. Når forsikringen dekker kr. 100.000 så skal jeg maksimalt kunne faktureres 25 % av dette dersom det er det man er enige om. Når det gjelder Bore så sa du at dette var noe du ville hjelpe til med og ikke skulle koste meg noe. Du hadde fokus på å føre sak mot EMD, da denne var prinsipielt viktig. Dersom du fikk betalt så var dette ut i fra forsikringen, det samme gjaldt Gaustad. Jeg er fornøyd med bistand, samtidig mener jeg at kr.100.000 per sak her også er en ok deal for deg. Når det gjelder sak forliksrådet så kom dette opp etter at jeg fortalte hvordan Gunnar Bodahl-Johansen så saken og ønsket å føre dette i PFU. Jeg satte en forutsetning for at du skulle ta dette videre til forliksrådet og det var at jeg ikke skulle ha noen kostander forbundet med dette. Dersom kostander påløp ville jeg ikke føre saker. Dette har du etter min oppfatning bekreftet. Din oppside i sakene ligger i at du vinner og dermed får gode inntekter denne veien. Jeg har nå ført saker i ti år og brukt store summer på dette. Jeg har hatt rett, men jeg har tapt og betalt for denne muligheten. Jeg kan rett og slett ikke påføre min familie flere kostnader. Vi kan dog gjerne bli enig om at du får større del av andel dersom vi vinner frem i saker forliksrådet og EMD, det er helt ok for meg' Den 15. februar 2016 sendte advokat Danielsen følgende e-post til Andersen: Jeg oppsummerer vår enighet slik: Du betaler 25% av 100.000 på Bore-saken og Gaustad-saken, vi krediterer overskytende og utsteder nye fakturaer. Du betaler de to fakturaene på disse saker på kr. 25.000 inkl. mva. per stk. så snart som mulig og senest innen utgangen av året. Vi fullfører forliksrådsaken mot alle seks medier uten å kreve egenandel ifht. forsikringsdekning. Side:13 Det som måtte komme inn ved forlik i sakene mot de seks mediene, reserveres til saksomkostninger i saken mot det eller de medier vi velger å ta ut stevning mot, alternativt til å dekke påløpte sakskostnader inkl. egenandeler hvis vi ikke tar ut stevning for tingretten. Vi igangsetter inkassosak mot forsikringsselskapet for å få inn forsikringsbeløpene på alle sakene. Mitt arbeide i denne saken skal ikke belastes deg, heller ikke egenandel. Det var fint vi kunne bli enige. Ut fra det du forteller om Fredriksstad Blad, mener jeg du har en bedre sak enn det jeg har trodd hittil, når du forteller at det kan bevises at avisen hadde kunnskap om at det Aftenposten publiserte og Fredriksstad Blad gjenga, ikke kunne være riktig. Da gleder jeg meg til å se deg senest 08.30 onsdag fk. på ditt kontor Per Advokat Danielsen har tatt ut forliksklage mot de sju mediebedriftene. Det ble tatt ut forliksklage mot Adresseavisen den 29. februar 2016, Bergens Tidende den 29. februar 2016, Fredriksstad Blad den 20. oktober 2015, Fædrelandsvennen den 29. februar 2016, Stavanger Aftenblad den 29. februar 2016, TV2 AS den 20. oktober 2015 og Verdens Gang den 20. oktober 2015. Videre ble det ny startet ny sak mot Aftenposten for ikke å ha rettet og beklaget en usann og ærekrenkende beskyldning. I den siste saken ble Aftenposten klaget inn for Pressens Faglige Utvalg. Det ble ikke tatt ut forliksklage. Etter ytterligere korrespondanse mellom SpareBank 1 Forsikring og Morgan Andersen om forsikringsdekning på de sakene som advokat Per Danielsen håndterte for Morgan Andersen, ble det tatt ut søksmål mot SpareBank 1 Forsikring for Oslo tingrett om retten til forsikringsdekning i sakene. Det var hovedforhandling i den saken den 29. og 30. juni 2016. Etter at hovedforhandlingen var avsluttet, tok Morgan Andersen på egen hånd kontakt med dommeren og SpareBank 1’s prosessfullmektig, advokat Line Næshagen, og drøftet saken. Han kontaktet også dommeren i saken, dommerfullmektig Anders Orerød. Den 4. juli 2016 ble det inngått rettsforlik i saken i Oslo tingrett mellom Andersen og Sparebank 1. Andersen hadde samtidig tilbakekalt prosessfullmakten til advokat Per Danielsen, jf. tvisteloven § 3-6 både i denne saken og i de øvrige sakene. Rettsforliket lyder slik: 1 SpareBank 1 Skadeforsikring AS betaler kr. 250 000 -tohundreogfemtitusen-til Morgan Andersen innen 30 - tretti - dager etter inngåelsen av dette rettsforlik. 2 Hver av partene bærer sine sakskostnader. Side:14 3 Partene kan etter dette ikke kreve mer av hverandre i anledning saken (sak nr. 16-039191TVI-OTIR/02. 4 Partene begjærer saken (sak nr. 16-039191TVI-OTIR/02) hevet som forlikt og frafaller forkynning av hevingskjennelsen. De frafaller også retten til å anke. Andersen kontaktet advokat Danielsen i forkant av det inngåtte rettsforlik og orienterte om hva han hadde til hensikt å gjøre. Etter først en muntlig orientering skrev Andersen følgende til Danielsen den 1. juli 2016: Hei Per. Jeg kommer til å ha en dialog med Sparebank 1 i løpet av dagen. Dersom du har ytterligere innspill enn de vi snakket om i går så vennligst ta kontakt. Danielsen svarte Andersen umiddelbart på e-post og skrev følgende: Nei, jeg har ingen ytterligere innspill nå. Sparebank 1 fremsatte tilbud først på 50.000, så på totalt 70.000, så langt unna våre krav i saken at det ikke kunne tas seriøst. Jeg presiserer at du ikke kan inngå forlik uten min godkjennelse. Forlik kan føre til at jeg blir påført tap. Blir jeg det, varsler jeg at jeg blir tvunget til å holde deg ansvarlig for hele kravet og saksomkostningene på vår side. Forutsetningen for vår avtale er jo at jeg har tatt risiko for å få mulighet til å vinne mot Sparebank 1. Fratar du meg den muligheten, vil det i tilfelle være avtalebrudd. Du bør ved forlik i tilfelle være villig til å betale mellomlegget mellom kravet vi har i saken og det forliksbeløp som eventuelt tilbys - er du det? Hvor mye i mellomlegg er du i tilfelle villig til å dekke? Risikoen din hva angår saksomkostninger til motparten, er ikke større enn det saksomkostningsoppgaven deres viste - rundt 80.000. Det er risiko du bør kunne leve med i forhold til dem. Det er risiko vi har avtalt du skal ha selv, og den er ikke stor. Du har i så måte glede av at motparten har ansatt advokat med veldig lave timepriser. Det er jeg som har tatt risiko for deg her, du har veldig liten selv. Jeg har hele tiden strukket med ekstremt langt for å hjelpe deg økonomisk. Da må du ikke falle meg i ryggen. Andersen svarte deretter følgende: Takk for svar og trusler Per. Dine feilaktige påstander er et så grovt overtramp som skaper mistillit i fremtiden. Jeg kommer tilbake til deg. Forliksbeløpet på 250 000 kroner ble deretter utbetalt fra Sparebank 1 til Andersen. Danielsen fremsatte deretter arrestbegjæring mot Andersen for Oslo byfogdembete. Etter etterfølgende muntlig forhandling ble det avsagt kjennelse i saken den 28. september 2016. Her ble Danielsen gitt arrest i Andersens formuesgoder for inntil 315 000 kroner. Videre ble Danielsen tilkjent saksomkostninger med 65 000 kroner. Side:15 Andersen betalte beløpet, og arresten falt derved bort uten opphevelse, jf. tvisteloven § 33-10 første ledd bokstav d. Dette måtte gjelde selv om Andersen hadde påanket byfogdembetets kjennelse om å redusere kostnadskravet. Advokat Danielsen anket byfogdembetets kjennelse til lagmannsretten, som den 20. mars 2017 forkastet anken og tilkjente Andersen saksomkostninger. Advokat Danielsen tok den 11. oktober 2016 ut stevning for Fredrikstad tingrett mot Morgan Andersen med slik påstand: (...) Partene er enige om at den gjengitte fremstilling av sakens bakgrunn i det alt vesentlige er riktig. Advokatfirmaet Danielsen har imidlertid anført at det er feil når tingretten skriver at det var advokat Per Danielsen som kontaktet Andersen i juni 2015. Advokatfirmaet Danielsen anfører også at det er feil at Andersens økonomi var preget av injuriesaken mot Aftenposten. Det hevdes at Andersens økonomi var god. Andersen er uenig i Advokatfirmaet Danielsens innvendinger til tingrettens fremstilling. Det fastholdes at det var advokat Per Danielsen som kontaktet Andersen og at Andersens økonomi var anstrengt etter saken mot Aftenposten. Andersen har videre fremholdt at den faktiske fremstilling er riktig, men at det kan være behov for supplering og utdyping på enkelte punkter. Fredrikstad tingrett avsa 22. mars 2018 dom med slik domsslutning: 1. Morgan Andersen betaler innen 2 – to – uker fra forkynnelse 250 000 – tohundreogfemtitusen – kroner til Advokatfirmaet Danielsen & CO. AS med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 27. juli 2016 og til betaling skjer. 2. Partene dekker sine egne saksomkostninger. Tingretten kom til at det var avtalt en fast pris på kr 250 000 inkl. mva. for klagesaken til EMD, mens det ikke var grunnlag for noen utbetaling i de øvrige sakene utover de kr 311 657 som Morgan Andersen allerede hadde betalt til Advokatfirmaet Danielsen. Advokatfirmaet Danielsen har anket dommen til Borgarting lagmannsrett hva gjelder resultatet for alle sakene med unntak av klagesaken til EMD. Andersen har avgitt avledet anke hva gjelder salæret for klagesaken til EMD. Ankeforhandling er holdt 15. – 17. oktober 2019 i Borgarting lagmannsretts hus. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Det ble avhørt fem vitner. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken. Den ankende part, Advokatfirmaet Danielsen & Co AS, har i hovedtrekk anført: Det kreves betaling for advokattjenester Advokatfirmaet Danielsen har utført for Andersen i flere oppdrag. Side:16 Det som skal legges til grunn er det som er avtalt mellom partene, supplert med obligasjonsrettslige og avtalerettslige prinsipper, eventuelt supplert med hva som er gjengs pris for advokattjenester og bransjestandard. Hovedsaken: Advokatfirmaet Danielsen ved advokat Per Danielsen har bistått Andersen i to saker mot advokatene Carl Bore og Rune Gaustad, i individuelle saksanlegg/saker mot åtte mediebedrifter (TV2, Adresseavisa, Stavanger Aftenblad, Fredrikstad Blad, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, VG og Aftenposten) og deres redaktører og journalister, samt i sak mot forsikringsselskapet Sparebank 1. Hva gjelder disse oppdragene erkjennes at det mellom partene ble avtalt at disse sakene skulle uføres som «no cure no pay» og finansieres gjennom forsikringsdekning på Andersens rettshjelpsforsikring i Sparebank 1. Det gjøres imidlertid gjeldende at denne avtalen bortfalt da Andersen inngikk rettsforlik med Sparebank 1 mot advokat Per Danielsens vilje. Advokatfirmaet Danielsen bestrider under tvil ikke Andersens rett til å inngå forlik. Advokat Per Danielsen varslet imidlertid før forlikets inngåelse fremsettelse av krav på vanlig betaling etter avtalte timesatser dersom forlik ble inngått. Det var på dette tidspunkt ikke inngått særskilt avtale mellom partene som regulerte hva som skulle skje dersom forlik ble inngått. Andersens inngåelse av forliket må innebære at avtalen om finansiering av Advokatfirmaet Danielsens tjenester via forsikringsdekning må anses bortfalt. Prinsipalt gjøres gjeldende at bortfallet av avtalen om forsikringsdekning gir Advokatfirmaet Danielsen rett til i stedet å kreve betalt etter vanlige prinsipper for honorering av advokattjenester som beskrevet i oppdragsavtalen. Det vises i denne sammenheng til beslutningen i Disiplinærnemnden for advokater av 31. august 2005 (ADA-2004-D144). Advokatfirmaet har dermed krav på betaling for medgått tid etter avtalt timepris på kr 2 500 eks. mva. i henhold til oppdragsavtalen. Dette innebærer at Advokatfirmaet Danielsen har krav på et samlet salær på kr 1 167 462,50 inkl. mva. for de nevnte oppdragene (hvorav kr 136 718,75 i saken mot advokat Bore, kr 155 468,75 i saken mot advokat Gaustad, kr 98 312,50 i saken mot VG, kr 62 610 i saken mot Bergens Tidende, kr 60 985 i saken mot Fædrelandsvennen, kr 170 650,50 i saken mot Fredrikstad Blad, kr 79 672,50 i saken mot Stavanger Aftenblad, kr 93 485 i saken mot Adresseavisa, kr 26 000 i saken mot Aftenposten, kr 91 047,50 i saken mot TV og kr 192 512 i saken mot Sparebank 1). Etter fradrag for de kr 311 657 Andersen allerede har betalt, utgjør det samlede utestående krav for disse oppdragene kr 855 805,50. Side:17 Subsidiært gjøres gjeldende at Advokatfirmaet Danielsen skal ha betalt det firmaet ville fått utbetalt ved forsikringsdekning ved en rettskraftig dom mot Sparebank 1. Lagmannsretten må da prejudisielt vurdere hva resultatet mest sannsynlig ville blitt i saken mot Sparebank 1. Det anføres at Andersen fullt ut ville fått medhold i saken mot Sparebank 1 og Advokatfirmaet Danielsen skal derfor ha betalt i samsvar med påstandsbeløpet i saken mot Sparebank 1. Det bestrides at Advokatfirmaet Danielsen ikke har sannsynliggjort sine salærkrav. Det er fakturert i henhold til oppdragsbekreftelsen og innsigelsene fra Andersen mot fakturaene er på «påstandsnivå» og lite konkrete. Fakturaspesifikasjonene taler for seg selv. Tingretten aksepterte også fakturagrunnlaget hva gjelder sakene mot advokatene Bore og Gaustad. Det er heller ikke grunnlag for å redusere kravene fordi honorarkravene er uforholdsmessige eller urimelige, jf. avtaleloven § 36 eller Regler for god advokatskikk punkt 3.3.1. Den avledede anken Hva gjelder klagesaken til EMD gjøres det gjeldende at det er avtalt en fast pris mellom partene for dette oppdraget på kr 250 000 inkl. mva. Fastprisen som er avtalt gjelder kun for innsendelse av klagen frem til saken eventuelt ble tatt inn til realitetsbehandling i EMD. Dersom saken ble tatt inn til realitetsbehandling ville Advokatfirmaet Danielsen hatt krav på ytterligere honorar under rettshjelpsordningen for EMD. Det bestrides at det er grunnlag for sensur av fastprisavtalen etter avtaleloven § 36. Den avtalte fastpris er ikke urimelig. Det kreves derfor betaling med kr 250 000 inkl. mva. for arbeidet utført i forbindelse med klagesaken til EMD. Det samlede utestående krav i hovedsaken og den avledede anken utgjør dermed kr 1 105 805,50. Det er nedlagt slik påstand: I hovedsaken Morgan Andersen dømmes til å betale et beløp fastsatt etter lagmannsrettens skjønn til Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS, med tillegg for morarenter fra 27.07.2016. I den avledede ankesak Den avledede anke forkastes. Side:18 I begge tilfeller Morgan Andersen dømmes til å betale Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS sine sakskostnader for Fredrikstad Forliksråd, Fredrikstad tingrett og Borgarting lagmannsrett. Ankemotparten, Morgan Andersen, har i hovedtrekk anført: Det er ikke grunnlag for kravene om betaling av advokatsalær fra Advokatfirmaet Danielsen. Hovedsaken: Hva gjelder oppdragene om bistand i sakene mot advokatene Bore og Gaustad og i sakene mot de syv mediebedriftene TV2, Adresseavisa, Stavanger Aftenblad, Fredrikstad Blad, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende og VG var avtalen mellom partene klar. Det var forutsatt og avtalt at Andersen ikke skulle ha egne utgifter knyttet til bistanden. Den lille involveringen som var i dialogen med advokatene Bore og Gaustad skulle dessuten være gratis råd og veiledning. I høyden skulle advokatutgiftene bli dekket av Andersens rettshjelpsforsikring. Risikoen for manglende dekning på forsikringen lå hos Advokatfirmaet Danielsen. Sakene mot mediebedriftene ble dermed igangsatt på Advokatfirmaet Danielsens egen regning og risiko. At det senere ble innbetalt egenandel på til sammen kr 50 000 fra Andersen til Advokatfirmaet Danielsen endrer ikke den underliggende avtale mellom partene. Innbetalingen av disse kr 50 000 ble avtalt i en egen avtale inngått i februar 2016. Dette beløpet er også blitt innbetalt fra Andersen til Advokatfirmaet Danielsen. Sparebank 1 betalte ikke ut noe til Advokatfirmaet Danielsen under rettshjelpsforsikringen, blant annet fordi kravene fra Advokatfirmaet Danielsen ikke var dokumenterte og sannsynliggjorte. Forsikringsselskapet hadde også flere andre innvendinger mot kravene. Som følge av rettsforliket mellom Andersen og Sparebank 1 fikk Andersen utbetalt kr 250 000 på rettshjelpsforsikringen. Dette var betydelig mer enn det forsikringsselskapet mente arbeidet fra Advokatfirmaet Danielsen var verdt. Det var dermed et svært godt forlik for Andersen og Advokatfirmaet Danielsen i en høyst tvilsom sak. Advokatfirmaet Danielsen har fått dette forliksbeløpet på kr 250 000, i tillegg til de to egenandelene på til sammen kr 50 000, betalt fra Andersen. Avtalen om dekning på forsikring er dermed oppfylt. Inngåelsen av rettsforliket kan ikke innebære at oppdragsavtalene om at Advokatfirmaet Danielsen bare skulle ha dekning gjennom forsikringen er bortfalt. Andersen sto fritt til å inngå rettsforlik i egen sak. Andersen har ikke opptrådt illojalt ved å inngå rettsforliket. Side:19 Rettsforliket innebærer heller ikke noen bristende forutsetning for oppdragsavtalene. Det har aldri vært avtalt mellom partene at Andersen skulle være forpliktet til å gå til rettssak mot forsikringsselskapet eller avvente en rettskraftig dom mot forsikringsselskapet. Tvert imot var det avtalt og en grunnleggende forutsetning at Andersen ikke skulle ha egne kostnader. Ved søksmålet mot Sparebank 1 ble Andersen eksponert for et betydelig kostnadsansvar. Det kan ikke kreves at Andersen ut fra lojalitetsbetraktninger overfor Advokatfirmaet Danielsen skulle være forpliktet til å fullføre søksmålet mot forsikringsselskapet frem til rettskraftig dom. At Andersen inngikk forliket med forsikringsselskapet var det beste alternativet for Andersen og Advokatfirmaet Danielsen. Saken mot forsikringsselskapet var høyst tvilsom, og en fullføring av saken ville ikke ledet til noe bedre resultat enn forliket. Forliksbeløpet er som nevnt utbetalt til Advokatfirmaet Danielsen, og Andersen har ved dette oppfylt de underliggende oppdragsavtalene. Saksforholdet i beslutningen fra Disiplinærnemnden for advokater av 31. august 2005 (ADA-2004-D144) er helt annerledes enn foreliggende sak og får ingen betydning. Hva gjelder saken mot Aftenposten er denne aldri blitt godkjent av Andersen. Det er altså ikke inngått noe oppdrag om dette. Det er heller ikke sendt noen forliksklage eller dokumentert noe arbeid ellers på denne saken. Når det gjelder søksmålet mot Sparebank 1 ble det heller ikke avtalt noe oppdrag om dette. Andersen ønsket ikke denne saken. Rent faktisk var det Advokatfirmaet Danielsen som ønsket saken. Det var aldri noe tema mellom partene å kjøre rettssak mot Sparebank 1. I den grad det var tema var det i høyden snakk om en inkassosak. Det var uansett forutsatt og avtalt at Andersen ikke skulle ha noen kostnader med dette, og saken er igangsatt og gjennomført på Advokatfirmaet Danielsens regning og risiko. Uansett overstiger ikke arbeid i denne saken det som allerede er betalt ved rettsforliket. Subsidiært gjøres gjeldende at Advokatfirmaet Danielsen ikke har sannsynliggjort sine salærkrav. Det sannsynliggjorte arbeid i sakene overstiger ikke de kr 300 000 som allerede er betalt. Advokatfirmaet Danielsen har dermed uansett ikke noe ytterligere salær som kan kreves betalt. Atter subsidiært anføres at kravene er uforholdsmessige, og må justeres inn til et rimelig og passende salær. Det vises til avtaleloven § 36, Regler for god advokatskikk punkt 3.3.1 og prinsippet i tvisteloven § 20-5. Den avledede anken: Fastprisavtalen på kr 250 000 inkl. mva. må tolkes slik at den gjaldt for realitetsbehandling i EMD, ikke for klagen alene. Det er slik Andersen har oppfattet det. Det var totaliteten det Side:20 var avtalt betaling for. Klagen skulle ikke dekkes av Andersen. Klagen ble avvist og fastprisavtalen falt vekk. Selve klagen ble forsøkt dekket på rettshjelpsforsikring i lang tid. Advokatfirmaet Danielsen tok selv risiko for at klagen ble fremmet til behandling – og eventuelt dekket av forsikring. Ordlyden i oppdragsbekreftelsen er uklar. Det fremgår klart av Andersens svar på oppdragsbekreftelsen og senere e-poster at Andersen mente at fastprisavtalen gjaldt ved behandling av saken i EMD. Det kom ingen innvendinger fra Advokatfirmaet Danielsen på dette. Uklarhet om hva som ble avtalt må Advokatfirmaet Danielsen som den profesjonelle part, og som forfatter av oppdragsbekreftelsen, bære risikoen for. Det er et særs høyt salær og det burde vært tydeliggjort om det var ment å gjelde klage alene. Avtalen må derfor tolkes i disfavør av Advokatfirmaet Danielsen. Ved tolkningen må det også legges vekt på at Andersen hadde gitt klart uttrykk for at han ikke kunne ta noe økonomisk risiko videre med sak i EMD og at fastprisen var forenlig med det som er normalt nivå for sakskostnader ved full realitetsbehandling i EMD. Subsidiært gjøres det gjeldende at fastprisavtalen må sensureres etter avtaleloven § 36 fordi den får et svært urimelig resultat. Det blir svært urimelig med et salær på kr 250 000 inkl. mva. for en ordinær klage til EMD på syv sider som ble avvist. Andersen skulle ikke ta noe økonomisk risiko videre. Det er heller ikke sannsynliggjort at det er brukt så mye tid. Resultatet fremstår dermed sterkt urimelig. Andersen er i denne sammenheng ikke noen profesjonell part. Det er nedlagt slik påstand: 1. Anken forkastes. 2. Ankende part erstatter alle sakens kostnader for tingretten og lagmannsretten. For den avledede anken: 1. Morgan Andersen frifinnes. 2. Ankende part erstatter alle sakens kostnader for tingretten og lagmannsretten. Lagmannsrettens syn på saken Lagmannsretten har kommet til at anken fra Advokatfirmaet Danielsen må forkastes. Hva gjelder den avledede anken fra Andersen har lagmannsretten kommet til at denne delvis må føre frem. Lagmannsretten behandler først anken fra Advokatfirmaet Danielsen, før lagmannsretten behandler den avledede anken. Side:21 Innledningsvis finner lagmannsretten grunn til å bemerke at lagmannsretten er enig med tingretten i at det var advokat Per Danielsen som kontaktet Andersen og tilbød ham sin bistand etter at Andersen hadde tapt ærekrenkelsessaken mot Aftenposten i Høyesterett og at Andersens økonomi på dette tidspunkt var svært preget av saken mot Aftenposten. Basert på bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at Andersen først ble kontaktet av Henning Holstad som på vegne av advokat Per Danielsen spurte Andersen om det var greit at advokat Danielsen kontaktet ham. Da Andersen bekreftet at det var greit, tok advokat Danielsen kontakt med Andersen på telefon og de avtalte å møtes. På dette tidspunkt hadde Andersen mottatt krav fra sine prosessfullmektiger i saken mot Aftenposten, advokatene Gaustad og Bore, på samlet mer enn kr 1 million og hans økonomi var anstrengt. Anken fra Advokatfirmaet Danielsen I anken krever Advokatfirmaet Danielsen at Andersen betaler ytterligere advokatsalær utover det han allerede har betalt til advokatfirmaet for bistand i flere oppdrag. Oppdragene det kreves ytterligere salær for er utenrettslig bistand i to saker mellom Andersen og hans tidligere advokater Gaustad og Bore, saksanlegg/saker mot åtte mediebedrifter og deres redaktører/journalister (TV2, Adresseavisa, Stavanger Aftenblad, Fredrikstad Blad, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, VG og Aftenposten), samt en sak mot Sparebank 1 for å få forsikringsdekning. Prinsipalt krever Advokatfirmaet Danielsen at Andersen skal betale ytterligere kr 855 805,50 for bistand i disse sakene utover de kr 311 657 Andersen allerede har betalt. Andersen bestrider at det er grunnlag for å kreve noe mer betaling for disse sakene enn de kr 311 657 som allerede er betalt. Betalingen på kr 311 657 innbefatter to egenandeler i sakene mot advokatene Gaustad og Bore på til sammen kr 50 000, kr 250 000 som Andersen fikk gjennom rettsforliket med Sparebank 1, samt kr 11 657 i rettsgebyr og forliksklagegebyrer. Ved fastsettelse av hvilket advokatsalær Andersen er forpliktet til å betale må det tas utgangspunkt i avtalen mellom Andersen og Advokatfirmaet Danielsen. Lagmannsretten vil derfor ta utgangspunkt i oppdragsbekreftelsen som advokat Per Danielsen sendte Andersen 4. august 2015. Denne må imidlertid suppleres med dialogen og e-postkorrespondansen mellom partene i forkant og i etterkant av oversendelsen av oppdragsbekreftelsen. Det vises til gjengivelsen av dette foran under sakens bakgrunn. Lagmannsretten vil derfor i det følgende først ta stilling til hva som konkret ble avtalt mellom partene for de ulike oppdragene. Hva gjelder oppdragene med bistand i sakene mot Andersens tidligere advokater Gaustad og Bore, fremgår av oppdragsbekreftelsen at timeprisen for disse oppdragene av Advokatfirmaet Danielsen var foreslått til kr 2 500 pluss mva. I tillegg skulle Andersen Side:22 betale eventuelle utlegg og rettsgebyrer til staten. Videre fremgår at vilkårene i oppdragsbekreftelsen ville anses akseptert dersom det ikke ble protestert skriftlig i løpet av tre dager. Lagmannsretten finner det klart at Andersen protesterte mot disse vilkårene allerede dagen etter i e-post 5. august 2015. Her skriver Andersen blant annet følgende: Når det gjelder oppfølgning av å få til en avtale med advokatene Gaustad og Bore så har jeg misforstått deg. Som du vet har jeg ikke råd til å gå til noen omfattende saker mot disse. Jeg har forstått deg dithen: * At du bistår meg med råd for å lande avtale med Bore og Gaustad uten kostnad, først via rådgivning til meg slik at jeg kan lande en avtale med dem. Eventuelt, hvis nødvendig så tar du kontakt med disse for å lande avtale. * Jeg oppfattet det slik at du skulle hjelpe meg uten kostnad med søknad om fri rettshjelp dersom Bore ikke aksepterer denne løsningen. * Dersom det mot formodning skulle gå til sak (advokatforeningen eller retten) forstår jeg at du utfører dette arbeidet etter de nevnte satser. (...) E-posten ble besvart med e-post fra advokat Per Danielsen samme dag hvor det blant annet uttales: Jeg forstår godt din bekymring, Det du skriver, er imidlertid riktig forstått. Det som står i oppdragsavtalen, er imidlertid basert på at din kone har forsikring hvilket bare er indirekte nevnt i avtalen. Alt løses derfor slik: Du skal – riktig forstått – ikke få utgifter på noe av arbeidet hittil. Får du mot formodning ikke forsikringsdekning, tar jeg arbeidet «no cure no pay». Får du teoretisk ikke fri rettshjelp, blir mitt arbeide uten kostnad for deg. Må vi søke rettshjelp, kan min bistand finansieres ved at det trekkes fra beløpet som vil komme fra staten. Jeg tar det arbeidet «no cure no pay». Får du teoretisk ikke fri rettshjelp, blir mitt arbeide uten kostnad for deg. Hvis vi må gå til sak (advokatforeningen eller retten) ser jeg at du aksepterer vilkårene. Etter lagmannsrettens vurdering må dette forstås slik at Advokatfirmaet Danielsen påtok seg å bistå Andersen i sakene mot advokatene Gaustad og Bore uten at Andersen skulle påføres noen kostnader med dette, såfremt man ikke klagen sakene inn for Advokatforeningen eller gikk til sak for retten. Advokatfirmaet Danielsen skulle utelukkende ha betaling i form av forsikringsdekning eller fri rettshjelp, og Advokatfirmaet Danielsen tok selv risikoen for at det ble gitt slik forsikringsdekning eller fri rettshjelp. Bare dersom det ble anlagt sak mot advokatene for Advokatforeningen eller retten skulle vilkårene i oppdragsbekreftelsen gjelde. Sakene mot advokatene Gaustad og Bore løste seg ved at Andersen selv gikk i dialog med advokatene og inngikk avtaler med disse henholdsvis 3. september 2015 og 13. august 2015. Advokat Danielsen deltok ikke i dialogen med advokatene, men ga enkelte råd til Side:23 Andersen i forbindelse med forhandlingene. Det er på det rene at det aldri ble reist sak mot noen av advokatene for Advokatforeningen eller retten. Det ble heller ikke innvilget fri rettshjelp fra staten i noen av sakene. Lagmannsretten finner det derfor klart at den bistand som ble gitt i sakene skulle være uten kostnader for Andersen, og at Advokatfirmaet Danielsen etter avtalen mellom partene bare skulle ha betalt det man eventuelt fikk dekket gjennom rettshjelpsforsikringen. Lagmannsretten bemerker at det forhold at Andersen senere aksepterte å betale to egenandeler på hver kr 25 000 inkl. mva. for bistanden knyttet til sakene mot advokatene Gaustad og Bore, ikke rokker ved utgangspunktet om at Advokatfirmaet Danielsen kun skulle ha betalt det man eventuelt fikk dekket gjennom rettshjelpsforsikringen. Betalingen av disse to beløpene skyldtes at Andersen og advokat Danielsen inngikk en egen avtale om dette ved e-postutvekslingen 15. februar 2016, og dette endrer for øvrig ikke den underliggende avtalen mellom partene. Andersen har betalt dette beløpet på totalt kr 50 000 til Advokatfirmaet Danielsen og dermed oppfylt denne del av avtalen. Rettsforliket på kr 250 000 som ble inngått mellom Andersen og Sparebank 1 omfattet blant annet dekning under rettshjelpsforsikringen for den bistand Andersen fikk av Advokatfirmaet Danielsen i forbindelse med sakene mot advokatene Gaustad og Bore. Beløpet på kr 250 000 ble senere betalt fra Andersen til Advokatfirmaet Danielsen. Dette innebærer at Advokatfirmaet Danielsen har fått betalt den rettshjelpsforsikringsdekning Andersen fikk utbetalt av Sparebank 1 knyttet til sakene mot advokatene Gaustad og Bore. Lagmannsretten finner da at Andersen har oppfylt den underliggende avtalen med Advokatfirmaet Danielsen. Utgangspunktet er da at Advokatfirmaet Danielsen ikke kan kreve mer betaling av Andersen for bistand i disse to oppdragene. Spørsmålet etter dette er imidlertid om avtalen om at Advokatfirmaet Danielsen kun skulle ha betaling gjennom forsikringsdekning må anses bortfalt som følge av at Andersen inngikk rettsforlik med Sparebank 1 mot Advokatfirmaet Danielsens vilje. Lagmannsretten kommer tilbake til dette spørsmålet nedenfor. Hva gjelder sakene mot de syv mediebedriftene TV2, Adresseavisa, Stavanger Aftenblad, Fredrikstad Blad, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende og VG er disse ikke omtalt i oppdragsbekreftelsen av 4. august 2015. I oppdragsbekreftelsen står det imidlertid at «igangsettes flere oppdrag, vil vilkårene beskrevet her gjelde også for disse med mindre annet avtales». Lagmannsretten finner det klart at vilkårene i oppdragsbekreftelsen ble fraveket ved senere avtaler mellom partene hva gjelder disse oppdragene. Det vises i denne sammenheng blant annet til e-post korrespondanse mellom Andersen og advokat Danielsen i perioden 14. til 19. oktober 2015. I e-post av 14. oktober 2015 skrev Andersen følgende til advokat Danielsen: Side:24 Ok, vi er avhengig av at de dekker da jeg ikke har råd til å kjøre noen saker uten, da jeg nå betaler for mellomfinansiering og Spenst. Lagmannsretten tilføyer at det av sammenhengen fremgår at Andersen med ordet «de» henviser til forsikringsselskapet Sparebank 1. Til dette svarte advokat Danielsen ved e-post til Andersen 19. oktober 2019: Hei, Nå har jeg fått vilkårene og sjekket. Forsikringen dekker! Da setter jeg i gang ... Videre vises det til en e-post fra Andersen til advokat Danielsen av 8. desember 2015 hvor følgende fremgår: Hei Per. Som du ser under har jeg min forutsetning for oppdrag mot mediene mot forliksrådet vært at forsikringen dekker. Du bekrefter den 10. oktober at den dekker sakene. Når du nå skriver at du ikke vet ennå blir jeg selvsagt urolig, med tanke på at jeg som sagt ikke går inn i en ny prosess som kan medføre kostander for meg og min familie. Dersom det er slik at ikke forsikringen dekker dette så må sakene legges ned umiddelbart, da jeg ike kan ta noe risiko her. Lagmannsretten bemerker at det med henvisningen til bekreftelsen den «10. oktober» egentlig siktes til e-posten fra advokat Danielsen av 19. oktober 2015. Dette fremgår av sammenhengen og at det er denne e-posten det vises til «under». Endelig viser lagmannsretten til e-postkorrespondansen mellom Andersen og advokat Danielsen i perioden fra 13. til 15. februar 2016 som er gjengitt foran under sakens bakgrunn. Av Andersens e-post av 13. februar 2016 fremgår blant annet følgende: Saker forliksrådet: Her har du sagt at du selv dekker omkostningene dersom ikke forsikringen gjelder og vi ikke oppnår noe forlik med de medier vi har tatt ut sak mot. I e-post 14. februar svarer advokat Danielsen blant annet: Det er riktig at vi har avtale om å forsøke å få inn penger via forsikringen og forliksrådet. Andersen besvarte e-posten samme dag hvor det blant annet fremgår: Dersom vi er helt klare på hvordan saken i forliksrådet skal gjennomføres og at jeg ikke skal ha noen kostnader ved disse, som var forutsetningen fra dag en, så er det ok at du kjører disse i henhold til din strategi. Som sagt tidligere så blir jeg glad dersom du får godt betalt fra forsikring og de ulike motpartene. Side:25 I e-post av 15. februar 2016 oppsummerte advokat Danielsen enigheten vedrørende disse oppdragene slik: Vi fullfører forliksrådsaken mot alle seks medier uten å kreve egenandel ifht. forsikringsdekning. Det som måtte komme inn ved forlik i sakene mot de seks mediene, reserveres til saksomkostninger i saken mot det eller de medier vi velger å ta ut stevning mot, alternativt til å dekke påløpte sakskostnader inkl. egenandeler hvis vi ikke tar ut stevning for tingretten. Vi igangsetter inkassosak mot forsikringsselskapet for å få inn forsikringsbeløpene på alle sakene. Mitt arbeide i denne saken skal ikke belastes deg, heller ikke egenandel. Basert på ovennevnte finner lagmannsretten at det som ble avtalt mellom partene om betaling for oppdragene mot de syv mediebedriftene var at Andersen ikke skulle ha noen kostnader med sakene for forliksrådet, heller ikke egenandel under rettshjelpsforsikringen, og at Advokatfirmaet Danielsen kun skulle ha betalt av det man eventuelt fikk ut gjennom forlik med mediebedriftene eller gjennom dekning på rettshjelpsforsikringen. Det ble aldri inngått forlik med noen av mediebedriftene. Dette innebærer at Advokatfirmaet Danielsen etter avtalen kun har krav på betaling av det man eventuelt fikk dekning for på rettshjelpsforsikringen. Ved rettsforliket med Sparebank 1 fikk Andersen utbetalt kr 250 000 i rettshjelpsforsikring. Rettsforliket omfattet kravet om forsikringsdekning for oppdragene knyttet til sakene mot de syv mediebedriftene. Beløpet på kr 250 000 ble senere betalt til Advokatfirmaet Danielsen. Lagmannsretten finner da at Andersen har oppfylt den underliggende avtalen om betaling med Advokatfirmaet Danielsen, og at Advokatfirmaet Danielsen dermed i utgangspunktet ikke kan kreve noe mer betaling av Andersen for disse oppdragene. Det gjenstående spørsmål, også for disse oppdragene, blir derfor om avtalen om betaling må anses bortfalt fordi Andersen inngikk rettsforliket med Sparebank 1 mot Advokatfirmaet Danielsens vilje. Lagmannsretten kommer som nevnt tidligere tilbake til dette spørsmålet senere. Når det gjelder saken mot Aftenposten bestrider Andersen at det ble inngått noe avtale om slikt oppdrag. Basert på bevisførselen i saken finner lagmannsretten det ikke sannsynliggjort at det ble inngått noen oppdragsavtale mellom partene om dette. Etter det lagmannsretten kan se finnes det i den skriftlige korrespondansen mellom partene ingen spor av at det ble inngått noen avtale mellom partene om å igangsette noen sak mot Aftenposten. Det ble heller aldri tatt ut noen forliksklage mot Aftenposten, og det er for lagmannsretten høyst uklart hvilket arbeid advokat Danielsen eventuelt skal ha utført tilknyttet dette. Lagmannsretten er derfor kommet til at Advokatfirmaet Danielsen ikke har Side:26 krav på noen betaling fra Andersen knyttet til det arbeid som eventuelt skal være utført i forbindelse med dette. Andersen bestrider også at det er inngått noen avtale mellom partene om å gå til sak mot Sparebank 1. Lagmannsretten har funnet dette spørsmål tvilsomt, men har etter en samlet vurdering kommet til at Andersen, om enn motvillig, aksepterte at det ble tatt ut søksmål mot Sparebank 1. Lagmannsretten har ved denne vurdering blant annet lagt vekt på at Andersen aldri skriftlig protesterte mot søksmålet, at han innbetalte rettsgebyret for saken til Advokatfirmaet Danielsen og at han møtte til hovedforhandlingen for tingretten i saken. Det vises også til e-post av 15. februar 2015 der advokat Danielsen blant annet skrev følgende om dette til Andersen. Jeg har overtatt hele risikoen din på forsikringsdekning så her har du spart store beløp. Her må vi nok saksøke forsikringsselskapet for at mitt firma skal få noe, dessverre, og jeg setter veldig pris på at du er villig til å ta den kampen. Hva gjelder betaling for dette oppdraget finner lagmannsretten det imidlertid klart at det var avtalt og forutsatt mellom partene at Andersen ikke skulle ha noen kostnader med dette, heller ikke egenandel under forsikringen. Det vises i denne sammenheng til e-posten fra Per Danielsen av 15. februar 2016 gjengitt ovenfor. Lagmannsretten legger derfor til grunn at det også for dette oppdraget var avtalt at Andersen ikke skulle ha noen kostnader, og at Advokatfirmaet Danielsen i høyden skulle ha betalt det man eventuelt fikk utbetalt under forsikringen. Rettsforliket med Sparebank 1 omfattet også oppdraget med saken mot forsikringsselskapet. Forliksbeløpet på kr 250 000 er som tidligere nevnt betalt til Advokatfirmaet Danielsen. Etter lagmannsrettens vurdering har derfor Andersen oppfylt den underliggende avtalen mellom partene om betaling for oppdraget, og utgangspunktet er derfor at Advokatfirmaet Danielsen heller ikke for dette oppdraget kan kreve noe mer betalt av Andersen enn det som allerede er innbetalt. Spørsmålet blir imidlertid også her om avtalen om betaling mellom partene må anses bortfalt fordi Andersen inngikk rettsforliket mot Advokatfirmaet Danielsens vilje. Lagmannsretten går nå over til å behandle spørsmålet om avtalene om betaling for oppdragene i sakene mot advokatene Gaustad og Bore, i sakene mot de syv mediebedriftene og i saken mot Sparebank 1 er bortfalt som følge av rettsforliket. Lagmannsretten finner det klart at Andersen hadde prosessuell anledning til å inngå forliket. Det var Andersen som var part i saken, og det følger av tvisteloven § 3-6 første ledd at en prosessfullmakt kan tilbakekalles til enhver tid. Andersen hadde derfor full anledning til å tilbakekalle prosessfullmakten til advokat Danielsen og inngå forliket med Sparebank 1. Side:27 Spørsmålet er imidlertid om dette medførte at de underliggende avtalene mellom partene om betaling gjennom forsikringsdekning bortfalt. Lagmannsretten finner det klart at Andersen aldri avtalerettslig hadde forpliktet seg overfor Advokatfirmaet Danielsen til å fullføre søksmålet mot Sparebank 1 til det forelå rettskraftig dom i saken. Det forelå heller ingen avtale om at Andersen hadde plikt til å fullføre søksmålet frem til det forelå dom fra tingretten. Tvert imot var det avtalt og forutsatt mellom partene at spørsmålet om forsikringsdekning skulle være Advokatfirmaet Danielsens risiko og at Andersen ikke skulle belastes med noen kostnader i anledning saken. Ved søksmålet mot Sparebank 1 ble Andersen eksponert for et betydelig kostnadsansvar overfor Sparebank 1, som hadde lagt ned påstand om full dekning av sakskostnader i saken. Lagmannsretten finner det derfor klart at inngåelsen av rettsforliket ikke innebar noe brudd på det som var avtalt mellom partene og at rettsforliket heller ikke kan anses som noen bristende forutsetning for avtalen. Spørsmålet etter dette er om Andersen ved å inngå forliket opptrådte i strid med mer alminnelige lojalitetsbetraktninger i kontraktsforhold, og om de underliggende avtaler om betaling gjennom forsikringsdekning av den grunn bortfalt. Lagmannsretten finner det klart at Andersen ved å inngå rettsforliket ikke opptrådte illojalt overfor Advokatfirmaet Danielsen. Som nevnt over var Andersen selv eksponert for en betydelig risiko ved søksmålet, til tross for at den grunnleggende forutsetning hadde vært at han ikke skulle ha noen risiko eller kostnader knyttet til spørsmålet om forsikringsdekning. Dette må tilsi at Andersen hadde relativt vidt spillerom for å inngå forlik med forsikringsselskapet uten at dette kunne anses som illojalt overfor Advokatfirmaet Danielsen. Lagmannsretten er også enig med tingretten i at slik saken mot Sparebank 1 sto, var det et godt forlik Andersen inngikk med forsikringsselskapet. Kravene om forsikringsdekning som var fremmet mot forsikringsselskapet utgjorde totalt kr 767 540 med tillegg av forsinkelsesrenter, jf. påstanden punkt 1 til 12 i advokat Danielsens sluttinnlegg i saken, mens forsikringsselskapet hadde nedlagt påstand om frifinnelse. Etter lagmannsrettens vurdering hadde forsikringsselskapet mange vektige innvendinger mot kravene som var fremmet. Lagmannsretten viser i denne sammenheng til sluttinnlegget fra Sparebank 1 i saken og til vitneforklaringen fra forsikringsselskapets prosessfullmektig, advokat Line Næshagen. Hva gjelder oppdragene knyttet til sakene mot advokatene Bore og Gaustad hadde forsikringsselskapet blant annet innvendinger om at arbeidet med sakene ikke var tilstrekkelig dokumentert og at kravene som var fremsatt gikk utover det som hadde vært rimelig og nødvendig, jf. forsikringsavtalens vilkår om at forsikringen bare omfatter «nødvendige utgifter» til advokat. I sakene var det krevet dekket maks forsikringsdekning med kr 100 000 i hver sak, som da kom i tillegg til de to egenandelene på kr 25 000 som Side:28 Andersen betalte. Basert på bevisførselen i vår sak er lagmannsretten enig i at arbeidet med de to sakene er mangelfullt dokumentert og at kravene som var fremmet synes å strekke seg langt utover det som har vært nødvendige utgifter. Gjennomgangen av e-postkorrespondansen mellom Andersen og advokat Danielsen i forbindelse med Andersens inngåelse av avtalene med advokatene Bore og Gaustad, viser at det er begrenset med rådgivning som er gitt av advokat Danielsen og at dette vanskelig kan dokumentere det salær som er krevet dekket av forsikringsselskapet. En gjennomgang av timelistene til advokat Danielsen viser også at han har registrert 19,25 timer i perioden fra og med 14. august til 14. september 2015 i saken mot advokat Bore (tilsvarende et salær på kr 60 156,25 inkl. mva.) til tross for at avtalen mellom Andersen og advokat Bore ble inngått 13. august 2015. Han har også registrert 17,75 timer i perioden fra 24. september til 25. november 2015 i saken mot advokat Gaustad (tilsvarende et salær på kr 55 468,75 inkl. mva.) til tross for at avtalen mellom Andersen og Gaustad ble inngått 3. september 2015. Advokat Danielsen har for lagmannsretten, med unntak av at det ble foretatt en rask gjennomgang av advokat Bores søknad om fri rettshjelp den 14. august 2015, ikke kunnet gi noen god forklaring på hvilket arbeid som er utført på de to sakene i disse tidsperiodene. Føringene i timelistene er også så knappe at de vanskelig kan dokumentere hvilket arbeid som faktisk har blitt utført og hvorvidt dette har vært nødvendig. Når det gjelder kravene knyttet til sakene mot de syv mediebedriftene hadde forsikringsselskapet også flere vektige innvendinger mot disse. Forsikringsselskapet gjorde blant annet gjeldende at sakene mot mediebedriftene var samme sak som den opprinnelige saken mot Aftenposten da alle sakene gjaldt gjengivelse av den samme artikkelen i Aftenposten, og at det derfor allerede var foretatt full forsikringsutbetaling i saken. Det ble også anført at de syv sakene mot mediebedriftene uansett måtte anses som én sak, slik at det i høyden kunne bli tale om en samlet forsikringsdekning på kr 100 000 i samsvar med forsikringsvilkårene. Videre ble det gjort gjeldende at det ikke var grunnlag for forsikringsutbetaling fordi det ikke forelå dokumentasjon på betaling av egenandel, jf. forsikringsvilkårenes bestemmelse om at det kan kreves dokumentasjon for at egenandelen er betalt før endelig oppgjør foretas. Det ble også gjort gjeldende at kravene som var blitt fremsatt gikk langt utover det som var rimelig og nødvendig arbeid for utarbeidelse av forliksklagene og møte i forliksrådet i noen av sakene. Etter lagmannsrettens vurdering var forsikringsselskapets innvendinger høyst prosedable, og det var betydelig usikkerhet knyttet til om det var grunnlag for noen forsikringsdekning i disse sakene, og eventuelt med hvilket beløp. Lagmannsretten viser blant annet til at det er på det rene at Andersen ikke hadde innbetalt noen egenandel i noen av sakene, og at det også på forhånd var avtalt mellom Andersen og Advokatfirmaet Danielsen at Andersen ikke skulle betale noen egenandel. Saksforholdet avviker derfor vesentlig fra det som var saksforholdet i uttalelsen i FinKN-2012-651, hvor det var fakturert for egenandelen, men klienten ikke hadde betalingsevne. Videre finner lagmannsretten at kravene om forsikringsdekning synes å gå langt utover det som kan anses som nødvendig arbeid. Det Side:29 vises til at arbeidet i hovedsak besto i å utarbeide syv forliksklager for forliksrådet, samt å møte i forliksrådet i Fredrikstad i tre av sakene på samme dag. De syv forliksklagene var kortfattede og svært likelydende i sin utforming. For dette arbeidet krevde Advokatfirmaet Danielsen til sammen forsikringsdekning med kr 449 140 etter fratrekk for egenandeler (som det var avtalt at Andersen ikke skulle betale). Hva gjelder kravet om forsikringsdekning knyttet til saken mot Sparebank 1 gjorde forsikringsselskapet blant annet gjeldende at det heller ikke her var dokumentert noen betaling av egenandel. Det var også for denne saken avtalt at Andersen ikke skulle betale noen egenandel, og slik egenandel var da heller ikke innbetalt. Det var derfor høyst usikkert om det var grunnlag for noe krav om forsikringsdekning mot forsikringsselskapet også for denne saken. På bakgrunn av ovennevnte finner lagmannsretten det klart at det var i Andersens interesse å inngå rettsforliket med Sparebank 1. Lagmannsretten kan ikke se at Andersen ved å inngå forliket på noen måte opptrådte illojalt eller på annen måte brøt avtalen med Advokatfirmaet Danielsen. Det bemerkes for øvrig at advokat Danielsen etter Regler for god advokatskikk punkt 1.2 annet ledd hadde plikt til å ivareta Andersens interesser uten tanke på personlig fordel eller risiko. Lagmannsretten kan heller ikke se at inngåelsen av rettsforliket på noe annet grunnlag kan medføre bortfall av avtalen mellom partene, og finner det klart at beslutningen fra Disiplinærnemnden for advokater av 31. august 2005 (ADA-2004-D144) ikke kan lede til noe annet resultat. Lagmannsretten er etter dette kommet til at Advokatfirmaet Danielsen for oppdragene som inngår i anken ikke har krav på noen ytterligere betaling utover de kr 311 657 som Andersen allerede har betalt. Anken må derfor forkastes. Den avledede anken fra Andersen Den avledede anken gjelder spørsmål om betaling for oppdrag med sak mot Norge for EMD knyttet til Andersens tidligere sak mot Aftenposten. Partene er i utgangspunktet enige om at det ble avtalt en fast pris på kr 250 000 inkl. mva. for dette oppdraget, men de er uenige i om denne fastprisavtalen bare skulle gjelde dersom saken ble tatt inn til realitetsbehandling i EMD. Andersen gjør gjeldende at fastprisavtalen bare skulle gjelde dersom saken ble tatt inn til realitetsbehandling i EMD. Advokatfirmaet Danielsen anfører at avtalen om fast pris bare gjaldt arbeid med klagesaken frem til saken eventuelt ble fremmet i EMD, og at Advokatfirmaet Danielsen deretter skulle ha ytterligere betaling for gjennomføring av saken i EMD, herunder gjennom dekning under EMDs ordning for fri rettshjelp. Tingretten kom til at fastprisavtalen omfattet full realitetsbehandling i EMD, men at den også måtte gjelde i et tilfelle hvor klagen ble avvist. Side:30 I oppdragsbekreftelsen av 4. august 2015 fremgår følgende om oppdraget og fastprisavtalen: Herved bekreftes at vi vil kunne bistå Dem med klagesak til EMD i Aftenposten-saken (...) (...) Det gis fast pris på EMD-saken på kr. 200.000 pluss mva., kr. 250.000 inkl. mva. Til dette svarte Andersen i e-post påfølgende dag: Hei Per. Da har jeg sett på oppdragsavtalen. I forhold til behandling i EMD så ser dette ok ut. Lagmannsretten finner det klart at avtalen ikke kan forstås slik at den faste prisen bare skulle gjelde for arbeid frem til saken eventuelt ble fremmet for EMD, og at Advokatfirmaet Danielsen deretter skulle ha ytterligere betaling for gjennomføring av saken, slik Advokatfirmaet Danielsen hevder. At ordet «klagesak» brukes i oppdragsbekreftelsen kan ikke forstås slik at det bare er arbeid med utarbeidelse av selve klagen som omfattes. I oppdragsbekreftelsen sies det heller ingenting om at det eventuelt vil påløpe ytterligere kostnader dersom saken fremmes til realitetsbehandling i EMD. Videre vises det til Andersens svar om at oppdragsavtalen så grei ut hva gjelder «behandling» i EMD. Selv om begrepet behandling ikke er entydig, trekker bruken av begrepet klart i retning av at Andersen siktet til realitetsbehandling. Dersom advokat Danielsen mente at fastprisavtalen bare skulle gjelde for utarbeidelse av klagen, hadde han derfor en klar oppfordring til å klargjøre dette. Lagmannsretten er derfor av den oppfatning at fastprisavtalen i utgangspunktet omfattet full realitetsbehandling av klagen. Spørsmålet etter dette blir om fastprisavtalen også skulle gjelde dersom klagen ble avvist, eller om den bare skulle gjelde dersom saken ble tatt inn til realitetsbehandling. Etter lagmannsrettens oppfatning er avtalen uklar på dette punkt. Etter en samlet helhetsvurdering har lagmannsretten kommet til at avtalen må forstås slik at fastprisen bare skulle gjelde dersom saken ble tatt inn til realitetsbehandling for EMD. Ved denne vurderingen har lagmannsretten blant annet lagt vekt på at det er slik Andersen hele tiden synes å ha oppfattet avtalen. Det vises i denne sammenheng til Andersens svar om at oppdragsavtalen så grei ut for «behandling» i EMD. Som nevnt over trekker dette i retning av at Andersen siktet til realitetsbehandling. At Andersen hele tiden har forstått avtalen slik underbygges også av senere e-postkorrespondanse mellom partene. Det vises til e-post av 13. februar 2016 der Andersen blant annet skriver at «EMD-saken er et unntak, der har vi avtalt et honorar ved behandling». Videre vises det til e-post av 15. Side:31 februar 2016 der Andersen skriver «[d]u har jo sagt at det koster meg kr.200.000 + moms i la deg kjøre saken i EMD». Som den profesjonelle part hadde advokat Danielsen en klar oppfordring til å klargjøre om fastprisen også skulle gjelde ved en eventuell avvisning av klagen, dersom det var meningen at prisen også skulle omfatte en slik situasjon. Noen slik klargjøring ble imidlertid aldri gitt av advokat Danielsen. Ved vurderingen har lagmannsretten også lagt vekt på at prisen på kr 250 000 inkl. mva. harmonerer best med det som er vanlige sakskostnader ved full realitetsbehandling i EMD, og at et slikt honorar fremstår som særdeles høyt for kun utarbeidelse av klage. Advokat Danielsen var kjent med at Andersen var i en presset økonomisk situasjon, og Andersen hadde 2. juli 2015 sendt en e-post til advokat Danielsen der han skrev at en forutsetning for ham og familien var at de uansett «ikke tar noe mer økonomisk risiko med videre sak i EMD». Advokat Danielsen var også kjent med at nåløyet for å få inn en sak til realitetsbehandling i EMD er svært trangt, og at de aller fleste saker blir avvist. Også på denne bakgrunn hadde advokat Danielsen en klar oppfordring til å klargjøre for Andersen at fastprisen skulle gjelde også ved avvisning av klagen, dersom dette skulle være tilfellet. Noen slik klargjøring eller presisering ble som nevnt aldri gitt. Endelig har lagmannsretten lagt vekt på at advokat Danielsen som den profesjonelle part har et ansvar for at oppdraget og salærforutsetningene blir klarest mulig utformet og på en slik måte at klienten forstår hva avtalen innebærer. Risikoen ved uklarhet må derfor i utgangspunktet legges på advokaten. Lagmannsretten har derfor kommet til at fastprisavtalen på kr 250 000 inkl. mva. ikke gjaldt for det tilfellet at klagen til EMD ble avvist uten realitetsbehandling. Spørsmålet etter dette blir om Advokatfirmaet Danielsen likevel har krav på noe betaling for sitt arbeid med utarbeidelsen av klagen. Andersen har anført at Advokatfirmaet Danielsen selv tok risikoen for at klagen ble fremmet i EMD og at firmaet derfor ikke har krav på noen betaling for dette arbeidet. Det er også vist til at Advokatfirmaet Danielsen forsøkte å få dekket dette arbeidet gjennom rettshjelpsforsikringen, men at forsikringsselskapet avslo dette kravet da rettshjelpsforsikringen kun gjelder tvister for norske domstoler. Slik lagmannsretten ser det har partene ikke avtalt noe særskilt om betaling for det tilfelle at klagen til EMD ble avvist, og det kan heller ikke innfortolkes at Advokatfirmaet Danielsen tok risikoen for dette alene. Det er dermed ikke inngått noen avtale om løpende avregning eller annen bindende avtale om beregning av advokatsalæret i dette tilfellet. Etter lagmannsrettens syn må utgangspunktet da være at Andersen må betale «gjengs pris» for så vidt prisen «ikke er urimelig», jf. prinsippet i kjøpsloven § 45. I denne rimelighetsvurderingen vil det være rom for å anvende punkt 3.3.1 i Regler for god advokatskikk, og å foreta en rimelighets- og nødvendighetskontroll av advokatsalæret, se Side:32 Moljord, Tidsskrift for forretningsjus, 01/2011, «Om domstolene, regler for god advokatskikk og prøving av advokatsalær» side 11. Lagmannsretten er derfor kommet til at det skal betales vanlig salær for rimelig og nødvendig bistand til utarbeidelse av klagen. Advokat Danielsen har opplyst at han har brukt 120 timer på arbeidet med klagen til EMD. Fra dette timeantallet har han opplyst at det må gjøres fratrekk med 23,25 timer som følge av at klagen måtte sendes inn på nytt etter at det først ble gjort en formalfeil. Det relevante timeantall som er registrert på saken for arbeidet med klagen, etter fratrekk for ekstraarbeidet grunnet feilen, er derfor 96,75 timer. Lagmannsretten finner at det registrerte timeantall på 96,75 timer er langt mer enn det som kan anses som rimelig og nødvendig arbeid for utarbeidelse av klagen. Klagen består av et utfylt klageskjema med flere vedlegg. Som vedlegg 1 har advokat Danielsen utarbeidet et «Statement of alleged violations» på syv sider. De øvrige vedlegg, slik som rettsavgjørelsene i Aftenposten-saken, er ikke dokumenter som er utarbeidet av advokat Danielsen. Det er dermed tale om et svært høyt timeantall for utfylling av klageskjemaet og utarbeidelse av et vedlegg av begrenset størrelse. Lagmannsretten bemerker også at klageskjemaet som er utformet av EMD er laget slik at også parter uten egen prosessfullmektig skal kunne klage til EMD. Videre har EMD en selvstendig plikt til å gjennomgå klagene og de underliggende saksdokumentene i den enkelte sak for å vurdere om sakene er egnet til behandling for domstolen. Dette tilsier at det ikke er forventet, og heller ikke nødvendig, å nedlegge alt for omfattende arbeid i utarbeidelsen av klagen. Etter en samlet helhetsvurdering har lagmannsretten kommet til at de nødvendige kostnader til utarbeidelsen av klagen til EMD i denne sak, skjønnsmessig kan settes til kr 50 000 inkl. mva og forsinkelsesrenter. Den avledede anke har dermed delvis ført frem. Sakskostnader Etter tvisteloven § 20-2 første ledd har den part som har vunnet saken krav på full erstatning for sine sakskostnader av motparten. Saken er vunnet hvis parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige, jf. tvisteloven § 20-2 annet ledd. Lagmannsretten har kommet til at anken fra Advokatfirmaet Danielsen skal forkastes, mens Andersen har fått delvis medhold i den avledede anken. Dermed har ingen av partene fått «medhold fullt ut» etter tvisteloven § 20-2 annet ledd. Lagmannsretten er imidlertid av den oppfatning at Andersen har fått medhold «i det vesentlige» og derfor i utgangspunktet har krav på full erstatning for sine sakskostnader av motparten etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd jf. annet ledd. Side:33 Ved denne vurdering har lagmannsretten lagt vekt på at Advokatfirmaet Danielsen reelt sett har krevd betaling av Andersen i til sammen tolv ulike oppdrag med et samlet beløp på kr 1 105 805,50. Andersen er fullt ut frifunnet for betaling i elleve av de tolv oppdragene. Hva gjelder det tolvte oppdraget, klagesaken for EMD, er kravet fra Advokatfirmaet Danielsen redusert fra kr 250 000 til kr 50 000. Av et samlet krav på kr 1 105 805,50 har Advokatfirmaet Danielsen dermed totalt blitt tilkjent kr 50 000, noe som utgjør bare ca. 4,5 prosent av det som reelt sett ble krevet. Ved vurderingen har lagmannsretten også lagt vekt på at tyngdepunktet i saken har ligget på anken fra Advokatfirmaet Danielsen, hvor Andersen fikk fullt ut medhold. Lagmannsretten har vurdert, men ikke funnet at det foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å fravike hovedregelen, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Andersens sakskostnader for lagmannsretten er i sakskostnadsoppgaven oppgitt til et salær på kr 277 500 inkl. mva. I tillegg kreves erstattet rettsgebyr for avledet anke som utgjør kr 27 120. Samlet sakskostnadskrav for lagmannsretten utgjør dermed kr 304 620. Lagmannsretten finner de krevde sakskostnader for lagmannsretten nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5, og tilkjenner sakskostnader for lagmannsretten i samsvar med sakskostnadsoppgaven. Ved vurderingen av Fredrikstad tingretts sakskostnadsavgjørelse skal lagmannsretten legge sitt resultat til grunn, jf. tvisteloven § 20-9 annet ledd. Saken i tingretten omhandlet de samme krav som er behandlet av lagmannsretten. Andersen har dermed fått medhold «i det vesentlige» også i forhold til hvordan saken sto for tingretten, og har derfor i utgangspunktet krav på å få dekket sine sakskostnader også for tingretten etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første og annet ledd. Lagmannsretten har vurdert, men funnet at det heller ikke foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å fravike hovedregelen hva gjelder sakskostnadene for denne instans, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Andersens sakskostnader for tingretten er i sakskostnadsoppgaven oppgitt til et salær på kr 405 000 inkl. mva. I tillegg er det krevd vitnegodtgjørelse fra advokat Gaustad for tingretten med kr 4 500. Det samlede sakskostnadskrav for tingretten utgjør dermed kr 409 500. Lagmannsretten er kommet til at de krevde sakskostnader for tingretten er nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5. Ved vurderingen har lagmannsretten sett hen til at det for tingretten ble gjennomført rettsmekling og at hovedforhandlingen i tingretten ble omberammet to ganger. Sakskostnadskravet er også betydelig lavere enn det sakskostnadskrav som Advokatfirmaet Danielsen fremmet for tingretten. Andersen tilkjennes derfor sakskostnader for tingretten i samsvar med sakskostnadsoppgaven. Dommen er enstemmig. Side:34 DOMSSLUTNING 1. Anken fra Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS forkastes. 2. Morgan Andersen betaler til Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS 50 000 – femtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse. For øvrig frifinnes Andersen for kravet i den avledede anken. 3. I sakskostnader for tingretten betaler Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS til Morgan Andersen 409 500 – firehundreognitusenfemhundre – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse. 4. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS til Morgan Andersen 304 620 – trehundreogfiretusensekshundreogtjue – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]

Redigeringsforklaring:

Dette er en mindre endring

Overvåk denne siden

Avbryt