Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Ved kjøpekontrakt av 4. oktober 1984 solgte Carl Løvenskiold eiendommen Øierberget med Øierberget skog, gnr. 148 bnr. 1 m.fl. i Kongsvinger til Leif Ryen for kr. 7500000 inkludert driftsløsøre. Ved en tilleggsavtale av 29. november 1984 ble driftsløsøre anslått til kr. 282000 slik at kjøpesummen for den faste eiendom ble kr. 7218000. Jørgen C. Mathiesen reiste ved stevning av 14. januar 1985 løsningssak mot Leif Ryen. Hans odelsrett er ikke bestridt. Vinger og Odal herredsrett avsa 9. mars 1987 odelstakst med slik slutning: "1. Odelstaksten for Øierberget, gnr. 148 bnr. 1 m.fl. i Kongsvinger settes til kr. 10500000.- - timillionerfemhundretusen-kroner. 2. Jørgen C. Mathiesen betaler kr.107095.- -etthundreogsjutusenognittifem-kroner- i saksomkostninger til Leif Ryen." Rettens grussakkyndige medlem stemte for kr. 11235000,-. Sakens nærmere sammenheng fremgår av herredsrettens premisser og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. Leif Ryen begjærte i rett tid odelsovertakst. Han har nedlagt slik påstand: "1. Odelsovertaksten fremmes. 2. Leif Ryen tilkjennes saksomkostninger for odelsovertaksten." Jørgen C. Mathiesen har tatt til gjenmæle og har nedlagt slik påstand: "1. Odelsovertaksten fremmes. 2. Leif Ryen tilpliktes å betale Jørgen C. Mathiesen omkostningene ved overtaksten." Forhandlingene for lagmannsretten ble holdt i dagene 29. mai til 2. juni 1989. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Som for herredsretten møtte som sakkyndig vitne skogsjef Kjell Nordvik for saksøkeren og forstkandidat Ole Roen for saksøkte. Det ble avhørt syv vitner. Generalsekretær og geolog Per Dukstad avga forklaring som oppnevnt grussakkyndig. Eiendommen med bygninger ble befart i dagene 31. mai og 1. juni. Hovedbygningen ble befart 29. mai. Det ble for lagmannsretten fremlagt endel nye dokumenter hvorav det viktigste er Glommen Skogeierforenings skogbruksplan fra august 1988, samtidig som skogbruksforeningen av 1950's takst fra 1983 er ajourført siden underskjønnet. Lagmannsretten har således hatt til disposisjon to fullstendige verdivurderinger av Øierberget skog. Leif Ryen har under forhandlingene for lagmannsretten gjort gjeldende: Herredsrettens takst ligger altfor lavt. Etter de opplysninger som foreligger for lagmannsretten, herunder den nye verdivurdering av Glommen skogeierforening, må balansekvantumet settes til 7000 m3 netto og ikke de 5500 - 6000 m3 som herredsretten synes å ha regnet med. Når man så tar i betraktning det gjødslingsprogram som Ryen har fulgt i siden 1986, må det være riktig å regne med et balansekvantum på 8500 m3 netto. Det er en åpenbar feil av herredsretten at det ikke er tatt hensyn til den økning i tilveksten som vil følge av gjødslingen. Herredsretten synes også uriktig å ha lagt til grunn en kapitaliseringsrente vesentlig høyere enn 7 %. Dette kan ikke være holdbart. Det er også uriktig når herredsretten ikke synes å ha regnet med en "Solørpris" som ligger høyere enn vanlig tømmerpris. Det er uomtvistelig at "Solørprisen" har ligget over sentralt avtalt tømmerpris både for skur og massevirke. Det må anses å være en vesentlig svakhet ved odelstaksten at rettens standpunkt med hensyn til driftsnetto ikke går frem av premissene. Verdien av jaktutleie er også en helt annen enn det herredsretten har regnet med. Dette fremgår av de utmarksinntekter Ryen i dag har av jaktutleie og hytteutleie i forbindelse med jakt, tilsammen ca kr. 300000 pr. år. Når det gjelder verdien av grusforekomstene, viser utviklingen at det dissenterende medlem av herredsretten hadde det riktige syn. Salgsinntektene av grus i 1987 og 1988 utgjør nærmere 1,4 mill. kroner tilsvarende ca 25000 m3. Dette gir en årlig netto på ca kr. 300000. Grusverdien ligger således også langt over det herredsrettens mindretall vurderte den til. Det må også være en feil når herredsretten ikke har lagt vekt på den tilleggsverdi den herskapelige hovedbygning innebærer. Den er i god stand og nettopp egnet til å øke interessen for kjøp av eiendommen for det publikum som her er aktuelt. Når det gjelder verdsettelsesmåten, må retten med utgangspunkt i odelsloven §49 finne frem til det markedet er villig til å betale under forutsetning av en naturlig og påregnelig utnyttelse til landbruksformål, kombinert med bo- og driveplikt. Landbruksdepartementets rundskriv M-147/1980 må få avgjørende betydning for verdsettelsesmåten, også når det gjelder en odelstakst. Rundskrivet angir fremgangsmåten for bestemmelse av en avkastningsbestemt salgsverdi. Dette er en fremgangsmåte som også er nedfelt i landbruksbefolkningens bevissthet. Det er et sammenfallende prisnivå for landbrukseiendommer for salg som er undergitt konsesjon og de priser som fastsettes ved odelstakster. Det Ryen betalte for eiendommen i 1984 er ikke representativt for eiendommens omsetningsverdi på det tidspunkt. Det forelå en takst fra Skogbruksforeningen av 1950 på ca 9 mill. kroner og en annen takst på 10,5 mill. Siden har det skjedd en vesentlig verdiøkning. Ryen har investert 4,9 mill. kroner hvorav 3,9 mill. må anses tilført eiendommen, resten bør trekkes som årlig vedlikehold, gjødsling, planting m.v. Det er bygget 19 km nye skogsbilveier, noe som reduserer driftsomkostningene vesentlig. Det er også investert betydelig i utbedring av hytter og bygninger. Utmarksinntektene er vesentlig øket. Den omfattende drift av grustaket har skapt en ny situasjon. Jørgen C. Mathiesen mener at odelstaksten ligger for høyt i betraktning av at den faste eiendom i 1985 ble betalt med kr. 7218000, som var det høyeste selgeren den gang kunne oppnå. Det er eiendommens objektive omsetningsverdi som skal vurderes. Man må ta utgangspunkt i den drift man kan vente av en vanlig kjøper. Hva Ryen har fått ut av eiendommen er ikke representativt for en normal drift. For omsetningsverdien vil det spille vesentlig rolle hva eiendommen for en vanlig kjøper vil kunne forrente av kapital. Det kan ikke regnes med at det settes inn en større egenkapital som ikke skal forrentes. Odelsløseren må regne med en rente i størrelsesorden 15 %. Det må derfor være riktig å operere med en vesentlig høyere kapitaliseringsrente enn 7 %, noe herredsretten også synes å ha gjort. Med utgangspunkt i en kjøpesum på ca 7,2 mill. vil det neppe blitt gitt konsesjon på en radikal økning av dette beløp. Konsesjonspraksis må tas i betraktning også ved odelstakster. En omsetningsverdi må også være en forsvarlig landbrukspris. Påkostninger i Ryens tid må tas i betraktning, men disse er langt større enn han kan regne med å få igjen. Påkostninger kan bare tas i betraktning i den utstrekning eiendommens verdi er øket. Etter de opplysninger som nå foreligger aksepteres det et balansekvantum på 6500 m3 netto, hvilket er 1000 m3 mer enn saksøkeren aksepterte for herredsretten. Derimot kan det ikke være riktig å ta i betraktning et høyere balansekvantum med utgangspunkt i det gjødslingsprogram Ryen har satt i gang. Gjødsling har fortsatt et begrenset omfang i Norge, og vil av mange bli møtt med skepsis. Det må derfor være riktig når herredsretten ikke har lagt nevneverdig vekt på dette. Man kan ikke regne med at jakt og hytteutleie vil bli utnyttet på den intense måten som Ryen har gjort. Ryen har ikke selv jaktet, noe man må regne med at en kjøper av en eiendom som Øierberget vil ønske å gjøre. Det antall geværer som er tillatt ved småviltjakten i Ryens tid synes også å ligge altfor høyt. Det er grunn til å regne med en politisk utvikling som vil medføre en regulering av jakten. Det bestrides at bygningsmassen herunder hovedbygningen innebærer noen tilleggsverdi for eiendommen når vedlikeholdsutgiftene tas i betraktning. Hovedbygningen vil for så vidt heller være et minus enn et pluss. Det bestrides at det kan regnes med en høyere tømmerpris for det aktuelle distrikt. Tømmerprisene må antas å være nedadgående. Man kan ikke bygge på de senere års høye priser. Det er på det rene at grusen er av god kvalitet, men spørsmålet er hvor stort det lokale marked er, og dette må antas å være meget usikkert. Omfanget av grussalget de senere år skyldes opprustinger av nærliggende offentlige veier. Det foreligger også planer om ytterligere opprusting. Man vet dog ikke sikkert om Veivesenet vil kjøpe grus fra Øierberget. En langsiktig vurdering av grusmarkedet kan bare i liten grad bygge på slike enkeltprosjekter. Det normale behov innenfor det området hvor grusen fra Øierberget kan tenkes levert, er av beskjedent omfang. Lagmannsretten bemerker: Øierbergets samlede areal er på 38657 dekar hvorav 33890 dekar er produktiv skogsmark. Av dette er ca 14000 dekar bonitet 14 (middels) og ca 16000 dekar bonitet 11 (lav). Skogarealet fordeler seg slik: Hugstklasse V ca 19 %, hugstklasse IV ca 12 %, hugstklasse III ca 21 %, hugstklasse II ca 45 %. Skogen på Øierberget har en rekke positive sider. Aronderingen er usedvanlig god, skogen er lettdrevet med god veidekning. Sunnhetstilstanden er god. Det er ryddig og pent over alt og skogbehandlingen har vært god. Ryen har gjort meget i sin eiertid. Det er 49 km veier, hvorav 12 km er offentlig vei. I henholdt til gjødslingsprogrammet utarbeidet av Glommen skogeierforening er det i årene 1986 til 1989 gjødslet totalt 3700 dekar. Det ble i 1987 og 1988 gitt 24 fellingstillatelser på elg. Videre leies det ut 6 skogshusvær i tilknytning til jakt. I regnskapene er jaktinntekter ført opp med kr. 150000 i 1987 og kr. 124000 i 1988. Det er registrert tre grusforekomster i Øierberget, hver på ca 1 mill. m3. Ett av grustakene er i drift. Det er knust masse iblandet naturgrus som idag er etterspurt. De mineralogiske kvaliteter i grusmassene er gode. Det produseres grus i en rekke forskjellige sorteringer. Gjennomsnittlig salgsinntekt av grus i årene 1985-1988 er kr. 443000 med en årlig fortjeneste på ca kr. 200000. Bebyggelsen på eiendommen er under 24 poster beskrevet i odelstaksten. For tiden mottar Ryen leie med kr. 24000 pr. år for bestyrerboligen. Tomannsboligen, Dragonlien, har vært leid ut for kr. 21000 pr. år, men er i øyeblikket ledig. Videre leies ut et bolighus, Bekkholt, for kr. 3600 pr. år. Det er festet bort tomter med en årlig festeavgift på tilsammen kr. 4333 pr. år. Leiene reguleres etter levekostnads-/konsumprisindeksen. Det hviler på eiendommen to lån fra Landkreditt. Det ene er på kr. 2700000 med rentefot 14,2 %. Det annet er på kr. 710000 med rentefot 4,5 %. Lånene vil kunne følge eiendommen, men det kan tas forbehold om endring av vilkårene. Det er også to rentefrie investeringslån på tilsammen kr. 179000, som avdras over 5 år fra 1992 og 1993. Lånene vil følge eiendommen. Det er enighet om prinsippene for verdsetting av eiendommen og at prisen skal fastsettes etter reglene i odelsloven §49. Etter rettspraksis innebærer dette at man skal finne frem til den pris en vanlig kjøper vil være villig til å gi på grunnlag av den bruk av eiendommen som er naturlig og påregnelig etter forholdene på stedet, og som er forenlig med at eiendommen hovedsaklig blir nyttet til landbruksformål, jfr. [[Rt-1980-233]] og [[Rt-1982-1673]]. Man skal ut fra en helhetsvurdering finne frem til eiendommens omsetningsverdi under hensyntagen til eiendommens avkastning. Eiendommen ble høsten 1984 omsatt for kr. 7218000 som et resultat av at selgeren hadde forsøkt å oppnå den høyest mulige pris i markedet. Denne kjøpesum synes da å være det mest nærliggende utgangspunkt for å vurdere hva en kjøper er villig til å betale i dag påkostninger og aktuell utnyttelse tatt i betraktning. Samtidig må det legges vekt på eiendommens sannsynlige avkastning. Denne vil være et viktig moment når en kjøper skal vurdere hva han vil betale. Ved taksering av en vanlig landbrukseiendom legges hovedvekten på en vurdering av eiendommens avkastning ut fra en langsiktig betraktning, etter i det vesentlig den fremgangsmåte som er beskrevet i landbruksdepartementets rundskriv M-147/80. Ved en så stor skogeiendom som Øierberget vil imidlertid en slik avkastningsvurdering ikke få samme betydning ved den helhetsvurdering retten må foreta, når omsetningsprisen skal bestemmes. Den store kapitalinnsats som trenges og det at antallet interessenter vil være begrenset innebærer at markedsverdien vil ligge under den man kommer frem til ut fra en vurdering av avkastningsverdien. Retten vil først uttale seg om den siste. Med utgangspunkt i Skogbruksforeningen av 1950's ajourførte takst fra 1983 har skogsjef Nordvik anslått det sannsynlige balansekvantum til 6500 m3 netto hvilket vil si uten bark og uten topp og avfall. Det tilsvarende kvantum etter Glommen skogeierforenings vurdering fra 1988 skulle bli ca 7000 m3. Gjødsling er da ikke tatt i betraktning. Retten regner med et balansekvantum i underkant 7000 m3 netto uten gjødsling. Spørsmålet om økning av tilveksten ved gjødsling har vært sterkt fremme under forhandlingene. Etter Glommens vurdering bør det gjødslingsprogram som Ryen startet i 1986, og som forutsettes fulgt opp i de kommende år, innebære at man regner med at balansekvantumet øker til 8500 m3. Retten antar at en kjøper vil orientere seg om den sannsynlige effekt av det påbegynte gjødslingsprogram. Den foretatte gjødsling av bestander i hugstklasse IV og V antas å bli ansett som en tilleggsverdi som en kjøper vil legge vekt på. Dette gjelder ca 80 % av det gjødslede areal på 3700 dekar. Når det derimot gjelder de ca 20 % gjødslet areal i hugstklasse III antas kjøperens reaksjon å være mindre positiv. Effekten av gjødslingen vil være mer usikker foruten at den oppstartede gjødsling binder kjøperen til å fortsette med å gjødsle i 40-50 år fremover hvis ikke veksten skal stagnere. En kjøper antas således ikke å ville se noen tilleggsverdi i den sistnevnte gjødsling. Tømmerprisen i Solørdistriktet antas i dag å ligge noe i overkant av gjennomsnittet for Hedmark, og retten tar i en viss utstrekning hensyn til dette. Det legges videre vekt på at driftsutgiftene i Øierberget skog er relativt rimelige på bakgrunn av den gode arrondering og det skogsbilveinett som nå er bygget. Retten anser en nettopris pr. m3 på 220-230 kroner som sannsynlig. For bestemmelse av kapitaliseringsrenten må det spille en ikke ubetydelig rolle at det dreier seg om en så stor eiendom med et tilsvarende stort kapitalutlegg. Lånerenten i markedet antas i dag å ligge på 13-14 %. Kapitalomkostningene blir da så store at en kjøper vanskelig kan tenke seg å akseptere en pris basert på en kapitaliseringsrente på 7 %. Retten finner at en kapitaliseringsrente på 9 % vil være rimelig. Retten antar videre at en vanlig kjøper på grunn av de store kapitalomkostninger ville komme til å måtte utnytte inntektsmulighetene ved utleie av jakt- og skogshusvær i betydelig grad. Retten regner med 20 fellingstillatelser pr. år. Når utleie av Runketorphytten med nybygget slakterrom i uthuset inkluderes, anslås inntekten på elgjakten til ca kr. 150000 pr. år. Småviltjakten med utleie av de øvrige skogshytter anslås til ca kr. 100000 pr. år. For utmarksinntektene synes det rimelig å regne med en høyere kapitaliseringsrente enn 9 %. Grusforekomstene utgjør en ikke uvesentlig tilleggsverdi. Grusen er av god kvalitet og den vil være etterspurt på det lokale market innen en omkrets på inntil 30 km. Det gjelder vedlikehold og opprusting av private veier og byggevirksomhet. En del større leveringer i forbindelse med opprusting av offentlige veier er også sannsynlig, men det vil her dreie seg om noen få år. Retten finner det rimelig å regne med et årlig grusuttak på 5000 - 10000 m3 og med en nettopris på ca kr. 25 pr. m3. Kapitaliseringsrente for grusvirksomhetens vedkommende bør være 12 %. Den gjenværende del av bygningsmassen utover skogshusværene vil også representere en tilleggsverdi. Den herskapelig hovedbygning, bygget i 1953 med 300 m2 grunnflate og 450 m2 boligflate med parkmessig behandlet hage og tennisbane, vil utvilsomt bli ansett som et aktivum av den noe spesielle kjøpergruppe som kunne tenke seg å kjøpe Øierberget, selv om vedlikeholdsutgiftene er betydelige. Også verkstedet i uthusbygningen vil bli ansett som en klar tilleggsverdi, det samme gjelder de utleide bolighus. En verdsettelse ut fra den forannevnte betraktningsmåte vil føre til en verdi på godt over det tredobbelte av det beløp Ryen betalte i 1984. Lagmannsretten finner det utvilsomt at det ikke vil finnes noen kjøper som er villig til å betale en pris som nærmer seg det nevnte nivå, men som et moment for en kjøpers vurdering av prisen anses en slik verdsettelsesmåte å være av interesse. Retten viser i denne forbindelse til salget av Hareton skog, en ren skogeiendom på 16000 dekar, som Åsnes kommune ervervet i 1983 for 3.6 mill. kroner. Skogens verdi ble ved takst i 1987 satt til 14.6 mill. kroner. Retten finner som innledningsvis nevnt at den pris Ryen i sin tid betalte vil være et naturlig utgangspunkt for en ansettelse av riktig omsetningsverdi i dag. Selgeren Carl Løvenskiold var interessert i å få den høyest mulige pris for eiendommen da han averterte den til salgs i 1984 med frist til 1. juli for å gi bud. Jørgen C. Mathiesen innga skriftlig bud på kr. 7000000 før fristens utløp. Det er på det rene at Kongsvinger kommune var interessert og at det ble forberedt et bud. Ellers har man ingen opplysninger om hva som skjedde sommeren 1984. I siste del av september fremsatte Leif Ryen sitt bud på kr. 7,5 mill. inkludert driftsløsøre og uten forbehold av noen art. Etter hva Jørgen Mathiesen har forklart henvendte Carl Løvenskiold seg da til ham og sa at han måtte opp i 8 mill. kroner hvis han ville ha eiendommen. Han bød da 8 mill. kroner, men tok forbehold om å holde tilbake 2 mill. for det tilfelle at det ble reist odelssak og han derved ble påført tap. Han trodde at hans bud ble akseptert og ble angivelig overrasket da han en tid senere fikk vite at Ryen hadde fått eiendommen for 7,5 mill kroner. Ryen har forklart at det etter at muntlig avtale mellom ham og Carl Løvenskiold var inngått og på tidspunktet for kontraktsunderskrivelsen kom et bud fra Kongsvinger kommune på 8 mill. kroner, hvilket da var for sent. Det er videre opplyst at godseier Harald Løvenskiold hadde budt 10,5 mill. kroner med tanke på en av sine sønner, men da under forutsetning av at alle med odelsrett fraskrev seg denne. Dette var ikke aktuelt og noe annet bud fremkom ikke fra Harald Løvenskiold. I et intervju med VG i oktober 1984 har Carl Løvenskiolds bror Christian uttalt at det forelå en takst på 10.5 mill. kroner. Nærmere opplysninger om denne takst foreligger ikke. Ved Skogbruksforeningen av 1950's verdivurdering fra november 1983 er verdien av skogen på Øierberget anslått til 9,04 mill. med rentefot 7 % og til 7,03 mill. med rentefot 9 %. Retten finner det etter dette sannsynlig at omsetningsverdien av den faste eiendom Øierberget høsten 1984 kan ha ligget mellom 8 og 9 mill. kroner. Spørsmålet er så hvordan omsetningsprisen har utviklet seg i de snart fem år som er forløpt. Prisen på skogeiendommer antas ikke å ha steget så meget som konsumprisindeksen, som i nevnte tidsrom har steget ca 33 %. Mens Ryen i 1984 var helt klar over at eiendommen ville bli søkt løst på odel er situasjonen i dag mer usikker. Hvis Jørgen Mathiesen ikke skulle løse eiendommen på odel, er det mulig at hans eldre bror Håken Mathiesen vil gjøre dette. Det er reist løsningssak innen fristens utløp med den nevnte mulighet for øyet. Ellers antas rentenivået idag å ligge noe høyere enn i 1984 hvilket skulle tale for en lavere pris. Eiendommen er i dag i en annen stand enn hva den var i 1984. Mye ugjort er gjort, som det har vært sagt. Det innestår intet på skogsavgiftkonto. Foruten den omfattende bygging av skogsbilveier og opprusting av dem som var, har det i Ryens tid vært utøvet stor aktivitet når det gjelder planting, tynning, grøfting og gjødsling. Skogeiendommen fremstår som meget velordnet og tiltalende. Ryens investeringskostnader i årene 1985 til 1988 er angitt til kr. 2368000,- for skogsbilveier, kr. 33000,- til avdekking av grustak, kr. 530000,- til opprustning av koier m.v., verksted og kontorbygg, og kr. 1,973000 til planter, frø, gjødsel og skogkultur. Det er lagt nytt tak på uthuset og innredet stall til 4 hester og installert nytt sentralvarmeanlegg i hovedbygningen. Utgiftene antas å inngå i de forannevnte kr. 530000,-. De betydelige inntekter Ryen har skaffet seg ved utleie av jaktog skogshusvær og den omfattende drift av grustaket vil også gi grunnlag for en vesentlig prisøkning i forhold til kjøpesummen i 1984. Ryen kan imidlertid ikke regne med å få full uttelling for de foretatte investeringer, og en kjøper av en så stor eiendom vil alltid utvise forsiktighet og være innstilt på å få eiendommen rimelig. Gruppen av interesserte kjøpere vil også være begrenset. Kongsvinger kommune antas å være den eneste interesserte på den offentlige side. Større industribedrifter innen treforedling viste ikke interesse i 1984 og spørsmålet om konsesjon ville være usikkert på grunn av boplikten. Når det gjelder private kjøpere begrenser boplikten det antall som vil være interessert. Disse omstendigheter gjør at omsetningsprisen vil ligge lavt verdiene tatt i betraktning. Retten har vurdert alle de omstendigheter som kan tenkes å ha betydning for omsetningsverdien og er kommet til at løsningssummen bør settes til 16 millioner kroner. Øierberget består av flere eiendommer. Det var på det rene at noen av disse ikke var beheftet med odelsrett og for andres vedkommende var spørsmålet uklart. Partene har inngått avtale om at Ryen skal beholde 1750 dekar skog i et område som man også har funnet frem til. Prisen blir en sak mellom partene og forholdet tas ikke betraktning ved fastsettelsen av overodelstaksten. Leif Ryen har ikke avvirket det kvantum han har rett til i medhold av odelsloven §63. I tilfelle Jørgen C. Mathiesen innløser eiendommen har Ryen krav på å hugge 8260 m3. Dette kvantum bør tas fra hugstklasse V som sluttavvirkning, med en fordeling på ca 50 % gran og 50 % furu. Driftsavstand og driftskostnader bør være tilnærmet gjennomsnittlige og uttrekning og blinking forutsettes utført av skogsjefen i Kongsvinger. Partene er enige om at det skal gås frem på denne måten. I medhold av skjønnsloven §54a må saksøkeren erstatte saksøktes omkostninger også ved overodelstaksten. Saksøktes prosessfullmektig har innsendt foreskrevet oppgave med et omkostningskrav på kr. 303012,50 hvorav kr. 97000 er salær og resten utlegg. Av utleggene er kr. 38917 godtgjørelse og ut legg til sakkyndig vitne Ole Roen, kr. 11500 godtgjørelse til statsautorisert revisor Arild Langseth. Oppgaven legges til grunn. Driftsplanen som Leif Ryen lot Glommen skogeierforening utarbeide i 1988 kostet ham etter fradrag av statsbidrag kr. 132259,-. Han har krevet dette beløp erstattet som en nødvendig utgift for lagmannsretten og fordi taksten vil ha stor verdi ved den nye eiers drift av eiendommen. Mathiesen har protestert mot at dette er en nødvendig utgift som kan kreves erstattet i overskjønnssaken. Retten er kommet til at Ryens utlegg til den nye driftsplanen delvis må anses som en nødvendig utgift, jfr. skjønnsloven §54 slik at Ryen har krav på delvis å få erstattet sitt utlegg. Driftsplanen har også sin verdi for den som blir eier av eiendommen, hvilket er et åpent spørsmål. Retten godtar derfor halvparten av beløpet som nødvendig omkostning ved skjønnssaken med kr. 66130,-. Den øvrige halvpart bør bæres av den som blir sittende med eiendommen. Driftsplanen har vært av betydning for sakens vurdering for lagmannsretten som et suplement til den foreliggende vurdering fra Skogbrukerforeningen av 1950. For øvrig legges omkostningsoppgaven til grunn. Omkostningsbeløpet fastsettes etter dette til kr. 236880,-. Jørgen C. Mathiesen må også dekke de lovbestemte omkostninger ved overtaksten etter oppgave fra retten samt kr. 7910,- som er godtgjørelse og utlegg til den oppnevnte sakkyndige Per Dukstad. Odelsovertaksten er enstemmig. Slutning: 1. Odelstaksten for eiendommen Øierberget gnr. 148 bnr. 1 m.fl. i Kongsvinger settes til 16.000.000,- -sekstenmillionerkroner. 2. Jørgen C. Mathiesen betaler til Leif Ryen saksomkostninger for lagmannsretten med (228.970,- - tohundreogførtifiretusensyvhundreognittitre - kroner.) x) 3. Jørgen C. Mathiesen dekker de lovbestemte utgifter ved skjønnet etter oppgave fra retten. x) Rettelse, jfr. tvistemålsloven §156: I slutningen skal beløpet i punkt 2 - "228.970,- -tohundreogtyveåttetusennihundreogsytti - kroner" rettes til "236.880,- -tohundreogtrettisekstusenåttehundreogåtti- kroner". [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
