Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
8. desember 1986 fremmet siviløkonom Kjell Myrvang A/S (rettslig inkasso) på vegne av Bredo Annexstad begjæring om 2. gangs tvangsauksjon mot Roy T. Sønsterud over gnr. 103 bnr. 2 i Østre Toten. Under auksjonsforretningen avga Arnhild og Thorbjørn Mistereggen bud på kr. 350000. Budet ble antatt og stadfestet ved Toten namsrett kjennelse av 9. mars 1987. Ved ankeerklæring av 15. mai 1987 (innkommet til retten 18. mai 1987) har advokat Tore Johan Fossen på vegne av Roy Sønsterud og Marry Sønsterud påanket namsrettens stadfestelseskjennelse til lagmannsretten. Da ankefristen etter tvangsfullbyrdelsesloven §161 regnes fra avsigelsen av kjennelsen, ble det søkt om oppreisning mot oversittelsen av ankefristen. Slik oppreisning ble gitt ved mansrettens kjennelse av 13. juli 1987. Anken er rettet mot såvel auksjonsrekvirenten som auksjonskjøperen, som begge har tatt til motmæle. Anken er begrunnet i saksbehandlingsfeil fra namsrettens side. Samtlige parter har sluttet seg til en begjæring om at anken blir avgjort etter skriftlig behandling etter tvistemålsloven §380. Saksforberedende dommer har etter dette besluttet slik behandling med hjemmel i tvistemålsloven §166. Roy og Marry Sønsterud har anført at det foreligger saksbehandlingsfeil i forbindelse med tvangsauksjonen og stadfestelsen, som må føre til at stadfestelseskjennelsen må oppheves. Det pekes i den anledning på at Marry Sønsterud, som medeier av eiendommen, ikke ble underrettet om auksjonen. Hun er gift med Roy Sønsterud og de har fullstendig formuesfellesskap. Gjennom sin innsats både utenfor og i hjemmet må hun ansees for å ha innbrakt i allefall halvparten av eiendommen slik at denne del tilhører hennes rådighetsdel etter ektefelleloven §12. Da eiendommen ble kjøpt på tvangsauksjon i 1985 var det hun som ordnet med finansieringen ved låneopptak i Kreditkassen selv om auksjonsskjøtet lyder på Roy T. Sønsterud. Hun har også senere betjent lånet ved betaling av renter og avdrag. Det er på det rene at namsmannen også ga underretning til Marry Sønsterud om tvangsauksjonen. Dette ble gjort i rekommandert brev, men brevet ble utkvittert fra postkontoret av ektefellen uten å gi hustruen brevet eller underrette om auksjonen. Hun fikk først kjennskap til auksjonen etter at budet var stadfestet. Det foreligger etter dette manglende underretning til henne som medeier, hvilket må føre til at stadfestelseskjennelsen må oppheves. Det gjøres videre gjeldende at stadfestelse skulle være nektet etter tvangsfullbyrdelsesloven §158 første ledd fordi Marry Sønsterud som medeier er å anse som interessent etter §113 nr. 2 og hun gjennom det avgitte bud ikke får dekning for sin eierinteresse i boligen. Under enhver omstendighet må tvangsfullbyrdelsesloven §158 annet ledd føre til opphevelse. Selv om namsrettens beslutning på dette punkt ikke kan angripes ved anke, forutsetter loven at namsretten selvstendig skal prøve om det foreligger åpenbart misforhold mellom budet og verdien av eiendommen etter gangbar pris. I nærværende sak foreligger det et klart misforhold. Det bestrides at det i denne sak har foregått noen slik prøvelse fra namsrettens side og at det derfor foreligger en saksbehandlingsfeil, jfr. [[Rt-1982-901]]. De ankende parter har lagt ned slik påstand: "1. Toten Namsretts stadfestelseskjennelse av 9. mars 1987 oppheves. 2. De ankende parter tilkjennes saksomkostninger." Arnhild og Thorbjørn Mistereggen bestrider at det foreligger noen saksbehandlingsfeil som må føre til opphevelse av stadfestelseskjennelsen. Det er ikke sannsynliggjort at Marry Sønsterud har innbrakt halvparten av eiendommen, slik at beslagsforbudet for mannens kreditorer begrenses tilsvarende. Namsmannen har i de siste årene fulgt den praksis at han standardmessig har sendt varsel til begge ektefeller uten at han i dette tilfellet har hatt grunnlag for å tro hverken det ene eller andre om måten eiendommen er innbragt på. At hustruen ikke har mottatt varsel fordi mannen har misbrukt sin legitimasjon ved å hente hennes brev, kan under ingen omstendighet representere noen saksbehandlingsfeil i forhold til tvangsauksjonen. Det bestrides at det foreligger noe misforhold mellom budet og eiendommens verdi i fri handel. Dette kan forøvrig ikke overprøves ved anke etter ordlyden i §158 annet ledd, enten namsrettens avgjørelse går i den ene eller annen retning, jfr [[Rt-1931-1165]]. Det bestrides at namsretten ikke har vurdert forholdet. Det fremgår av namsrettens kjennelse at den har bygget på namsmannens opplysning og noe mer kan det ikke kreves av namsrettens saksbehandling på dette punkt. Ankemotpart nr. 2 har lagt ned slik påstand: "1. Saken avvises. 2. Ankemotpart nr. 2 tilkjennes saksomkostninger." Bredo Annexstad har bestridt at det foreligger noen saksbehandlingsfeil. Han har gjennomført en regulær innkassosak på helt ordinær måte, er helt uforskyldt trukket inn i saken og har lagt ned slik påstand: "1. Bredo Annexstad er kun interessert i å få dekket sitt tilgodehavende hos den ankende part. Det has ingen kommentar til de forskjellige anførsler. 2. Bredo Annexstad ber seg tilkjent kr. 250,- til dekning av saksomk. i forbindelse med dette tilsvar." Lagmannsretten finner at den ankende parts innsigelser mot stadfestelseskjennelsen ikke kan føre frem og skal bemerke: Etter tvangsfullbyrdelsesloven §109 sammenholdt med §108 skal en begjæring om tvangsfullbyrdelse rettes med den som har tinglyst hjemmel til eiendommen. I nærværende tilfelle står Roy T. Sønsterud oppført som hjemmelsinnehaver i henhold til auksjonsskjøte dagbokført 13. september 1985. Det må da være tilstrekkelig at han oppføres som saksøkt i auksjonsbegjæringen og at han blir underrettet av namsmannen etter tvangsfullbyrdelsesloven §122. At namsmannen som fast praksis også underretter ektefellen er ikke en nødvendig, men en hensiktsmessig og gunstig praksis. Dette forutsetter imidlertid kunnskap ut over hva grunnboken gir og kan derfor ikke praktiseres i store befolkningssentra. Under enhver omstendighet er det tilstrekkelig at underretning til hustruen sendes i rekommandert brev. At hustruen ikke har mottatt brevet fordi mannen har avhentet brevet på postkontoret, medfører ikke at det foreligger en saksbehandlingsfeil ved auksjonen som kan gjøres til ankegrunn etter tvangsfullbyrdelsesloven §162, jfr. §156. Tredjemanns eiendomsrett kan imidlertid gjøres gjeldende ved eget søksmål etter tvangsfullbyrdelsesloven §166 annet ledd. I forbindelse med stadfestelsen av det antatte bud forelå ingen innvending mot stadfestelse basert på at budet var altfor lavt i forhold til verdien av eiendommen etter gangbar pris. Det foreligger derfor intet grunnlag for å oppheve stadfestelsen etter tvangsfullbyrdelsesloven §158 første ledd. En slik innvending kan heller ikke gjøres gjeldende som ankegrunn etter tvangsfullbyrdelsesloven §162, for Roy Sønsterud fordi han var varslet om tvangsauksjonen og derfor ved ikke å møte eller innhente opplysninger om budgivningen etterpå av egen skyld må ansees å mangle kunnskap om budet, og for Marry Sønsterud fordi hun ikke tilhører den interessegruppe som §158 refererer til. Ifølge tvangsfullbyrdelsesloven §158 annet ledd skal namsretten av eget tiltak nekte stadfestelse når den finner at det er åpenbart misforhold mellom budet og verdien av eiendommen etter gangbar pris. Denne bestemmelse medfører at namsretten skal vurdere dette forhold i forbindelse med stadfestelsen, og at en unnlatelse vil representere en saksbehandlingsfeil. Av namsrettens kjennelse fremgår uttrykkelig at retten har overveiet om nevnte bestemmelse er til hinder for stadfestelse med henvisning til namsmannens uttalelse. Dette må være en tilstrekkelig begrunnelse fra namsrettens side for et forhold som ikke kan angripes ved kjæremål eller anke, jfr. [[Rt-1982-901]]. Om vurderingen bygger på feil bevisbedømmelse eller rettsanvendelse kan etter ankeforbudet ikke prøves av overordnet domstol. Namsretten vil vanligvis være henvist til den vurdering som er gitt av namsmannen, som innehar lokalkunnskapene, og må i meget vidt omfang selv vurdere om namsmannens uttalelse er tilstrekkelig for å treffe avgjørelsen. Heller ikke på dette grunnlag foreligger noen saksbehandlingsfeil fra namsrettens side. Da anken etter dette har vært forgjeves, bør de ankende parter pålegges å dekke ankemotpartenes saksomkostninger i forbindelse med ankesaken, jfr. hovedreglen i tvistemålsloven §180 første ledd, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §2. Etter omkostningsoppgavene fastsettes erstatningsbeløpene til kr. 2800 for ankemotpart nr. 2 og til kr. 300 for ankemotpart nr. 1, for sistnevnte inkluderes et skjønnsmessig tillegg for prosesskrift ut over tilsvaret. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Anken forkastes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten dømmes Roy Sønsterud og Marry Sønsterud in solidum til å betale til Bredo Annexstad 300 - trehundre - kroner og til Arnhild og Thorbjørn Mistereggen i fellesskap 2.800 - totusenåttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
