Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder tvist mellom Fabin A/S (nedenfor Fabin) og Odd Kristian Årnes (nedenfor Årnes) vedrørende spørsmålet om sistnevnte ved utstedelse av en pantobligasjon i sin boligeiendom, stor kr. 250.000,-, datert 20. desember 1983, har stillet bindende sikkerhet for førstnevntes tilgodehavende i følge en leasingavtale med selskapet Goody Burger A/S, datert 4. september og 24. oktober 1984. Eidsvoll herredsrett avsa den 8. desember 1987 dom i saken med slik domsslutning: "1. Odd Kristian Årnes frifinnes. 2. I saksomkostninger betaler Fabin A/S kr. 18.500,- til Odd Kristian Årnes innen 14 dager etter forkynnelsen av denne dom." Fabin har i rett tid påanket herredsrettens dom og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand: "1. Pantobligasjon pålydende kr. 250.000,- i gnr. 94 bnr. 195 i Eidsvoll kommune utstedt til Fabin A/S, ligger til sikkerhet for leasingavtale datert 4. september 1984/ 24. oktober 1984 mellom Goody Burger A/S og Fabin A/S. 2. Odd Kristian Årnes dømmes til å betale sakens omkostninger både for herredsrett og lagmannsrett til Fabin A/S." Årnes har tatt til gjenmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand: "1. Eidsvoll herredsretts dom av 8. desember 1987 stadfestes. 2. Fabin A/S dømmes til å betale Odd Kristian Årnes sakens omkostninger knyttet til ankebehandlingen." Ankeforhandling ble holdt i Oslo den 16. november 1989. Fabin møtte uten partsrepresentant, men var representert ved sin prosessfullmektig, mens Årnes møtte personlig med prosessfullmektig. Årnes avga partsforklaring og det ble avgitt forklaring av 2 vitner. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Saksforholdet for øvrig fremgår av herredsrettens dom og av det som er anført nedenfor. Fabin hevder at herredsretten har tatt feil såvel ved sin bevisbedømmelse som ved sin rettsanvendelse, og har for øvrig for lagmannsretten særlig gjort gjeldende: Det foreligger en gyldig sikkerhetsstillelse idet det i tillegg til pantobligasjonen også foreligger en pantsettelseserklæring. Den anføres prinsipalt at en skriftlig pantsettelseserklæring ble utstedt og oversendt Årnes til underskrift sammen med pantobligasjonen, ved selskapets brev av 19. desember 1983. Subsidiært gjøres gjeldende at selv om dette ikke var tilfelle, jfr. at erklæringen idag ikke kan finnes, må det allikevel kunne utledes av de ledsagende omstendigheter at Årnes ved å underskrive pantobligasjonen mente å stille sikkerhet for riktig oppfyllelse av den angjeldende leasingavtale. For Årnes' forpliktelse må det være uten betydning at navnet på det selskap Rusten stiftet ble endret fra opprinnelig foreslått Kvikk & Burger A/S til Goody Burger A/S, likesom det også må være uten betydning at eierforholdet i selskapet ble endret, ved at Rusten, som opprinnelig hadde vært eneaksjonær, etter en tids drift lot en Ivar Tidemandsen bli medaksjonær. Det kan heller ikke være av betydning for Årnes' ansvar at gjeldsbeløpet i følge leasingavtalen, grunnet overskridelse av den opprinnelige utgiftskalkyle ble øket fra opprinnelig be regnet kr. 493.000,- til kr. 792.000,-. Årnes' ansvarsbeløp forble det samme også etter gjeldsøkningen, kr. 250.000,-, og det må for så vidt være avgjørende. Det bestrides at avtalen om Årnes' forpliktelse kan kreves tilsidesatt med hjemmel i avtaleloven §36. Selv om Årnes ikke ble orientert av Fabin om de foran nevnte endringer i leasingavtalen, må det antas at han grunnet sin nære kontakt med Rusten, på annen måte har fått kjennskap til disse. Årnes kan derfor ikke påberope seg manglende informasjon fra Fabin om relevante forhold som grunnlag for et krav om tilsidesettelse etter avtaleloven §36. Årnes hevder prinsipalt at noen gyldig avtale om sikkerhetsstillelse ikke ble inngått, verken som tredjemannspant eller som pantesikret kausjon. Den angjeldende pantobligasjon var en gjort obligasjon og Årnes' underskrift på denne innebar alene en forberedelse til en senere bindende sikkerhetsstillelse. Årnes kunne ikke bli bundet før han i tillegg til obligasjonen også hadde undertegnet en pantsettelseserklæring, med angivelse av ansvarets art og omfang. Noe slikt dokument er ikke undertegnet av Årnes. Brevet av 19. desember 1983 gir bare begrenset informasjon om det underliggende forhold og er dertil alene en ensidig meddelelse fra Fabin som ikke kan forplikte Årnes. Det kan heller ikke av de ledsagende omstendigheter utledes noe om at Årnes skulle ha godtatt at obligasjonen skulle sikre noen del av Fabins tilgodehavende i følge den aktuelle leasingavtale. Således kan heller ikke hans passivitet, etter at han i forbindelse med en lånesøknad i 1984 ble klar over at obligasjonen fortsatt heftet på hans eiendom, utlegges som en aksept av det påståtte ansvar. Som profesjonell kredittyder hadde Fabin et særlig ansvar for at en ukyndig medkontrahent som Årnes ble gitt alle relevante opplysninger om det underliggende gjeldsforhold. Selskapet må også ha bevisbyrden for at slike opplysninger ble meddelt. Subsidiært gjøres gjeldende at Årnes iallfall ikke har gitt noe bindende løfte overfor Fabin om å stille obligasjonen som sikkerhet for en leasingavtale som den foreliggende. Hans forutsetning for å garantere var at sikkerheten skulle gjelde for 50 % av en samlet leasingsum på maksimum kr. 500.000,- som skulle nedbetales over 5 år regnet fra desember 1983, og videre at leaseren var et selskap, Kvikk & Burger A/S, der Rusten var eneaksjonær. Dette tilsvarte Rustens opplysninger til ham ved pantobligasjonens underskrift. Den aktuelle avtale innebar en klar økning av risikoen ved sikkerhetsstillelsen i forhold til risikoen ved den påtenkte avtale. Om Årnes var blitt forelagt den nye avtale ville han derfor ikke vært villig til å stille obligasjonen som sikkerhet. Atter subsidiært gjøres gjeldende at selv om sikkerhetsstillelsen skulle vært forpliktende også i forhold til den aktuelle leasingavtale, må det iallfall virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk om Fabin gjør garantiforpliktelsen gjeldende og at denne derfor kan kreves tilsidesatt etter bestemmelsen i avtaleloven §36. Avgjørende for så vidt må være at Fabin, da selskapet undertegnet leasingavtalen den 24. oktober 1984, ikke hadde informert Årnes om de endringer i avtaleforholdet som var oppstått, både i forbindelse med at gjeldsansvaret var øket fra opprinnelig kr. 493.000,- til kr. 792.000,- og som følge av inntrufne økonomiske problemer for selskapet, problemer som bl.a. hadde resultert i at Fabin hadde måttet yde henstand med ihvertfall en betalingstermin. Det bestrides at Årnes på annen måte var blitt kjent med de her nevnte opplysninger. Det er i forbindelse med denne anførsel vist til dom i [[Rt-1984-28]]. Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, men med en annen begrunnelse. Etter bevisførselen finner lagmannsretten å måtte legge til grunn at Årnes, da han undertegnet pantobligasjonen, var blitt orientert av Rusten om at obligasjonen skulle stilles som sikkerhet for 50 % av en forventet leasinggjeld på kr. 500.000,-, som hans selskap Kvikk & Burger A/S ville få til Fabin. Dette ble bekreftet av Årnes under hans partsforklaring og bestyrkes også av uttrykksmåten i følgebrevet datert 19. desember 1983 og Årnes' reaksjon på dette. Når Årnes etter å ha mottatt denne skrivelse, der det i overskriften heter "Vedr. leasingavtale med Kvikk & Burger", og videre i teksten tales om "sikkerhet for vårt tilgodehavende overfor Kvikk & Burger", uten forbehold returnerte pantobligasjonen i undertegnet stand, måtte Fabin kunne regne med at obligasjonen var stillet som sikkerhet for en forpliktelse som her nevnt. Det spørsmål som melder seg er imidlertid om Årnes' sikkerhetsstillelse også kan påberopes i forhold til den aktuelle leasingavtale av 4. september /24. oktober 1984. Lagmannsretten er kommet til at den sistnevnte avtale i så sterk grad avviker fra den avtale som var referert for Årnes, at dette ikke er tilfelle. Lagmannsretten skal i den anledning nærmere bemerke: Den aktuelle leasingavtale skiller seg fra den avtale som var forespeilet Årnes, først og fremst ved at leasingbeløpet var øket fra tidligere angitt kr. 500.000,- til kr. 791.832,- altså med mer enn 50 %. Dette skyldtes en overskridelse av Rustens tidligere omkostningskalkyle med det tilsvarende beløp. Allerede dette forhold må etter rettens mening sies å innebære en økning av Årnes' risiko selv om garantibeløpets størrelse, kr. 250.000,-, forble uforandret. Men videre var det også på det rene at debitorselskapet i følge den nye avtale (Goody Burger A/S mot tidligere oppgitt Kvikk & Burger A/S, uten at retten tillegger denne navneforandring vekt) allerede pr. avtalens underskrift, grunnet inntrufne økonomiske vanskeligheter var blitt innvilget utsettelse med kontraktens første termin fra den avtalefestede frist, 30. september 1984 og helt til 31. mars 1985. Dette forhold innebar ytterligere en klar økning av risikoen ved en sikkerhetsstillelse i forhold til den risiko som Årnes tidligere hadde kunnet regne med. Det er også på det rene at Fabin på grunn av disse forhold regnet engagemanget med Rusten som utsatt allerede før den endelige leasingavtale ble underskrevet. Etter bevisførslen finner retten å måtte legge til grunn at Årnes ikke hadde fått kjennskap til noen av de nevnte endringer, verken fra Fabin eller fra andre kilder, og verken pr. avtalens underskrift eller senere, før avtalen ble misligholdt og sikkerhetsstillelsen påberopt (ved påkravet av 22. oktober 1985). Lagmannsretten finner det klart at den aktuelle leasingavtale som følge av de her nevnte forhold i så sterk grad avviker fra den avtale som Årnes hadde forutsatt, at sikkerhetsstillelsen, riktig fortolket, ikke kan forstås som omfattende et gjeldsansvar som var knyttet til den her nevnte kontrakt. Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste idet lagmannsretten også er enig i herredsrettens omkostningsavgjørelse. Anken har ikke ført frem. I medhold av hovedreglen i tvistemålsloven §180 første ledd må Fabin erstatte Årnes' saksomkostninger for lagmannsretten. Årnes' prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave på kr. 19.620,- hvorav kr. 19.000,- er salær. Lagmannsretten har ikke noe å bemerke til oppgaven og legger den til grunn for omkostningsavgjørelsen. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Herredsrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Fabin A/S til Odd Kristian Årnes 19.620 - nittentusensekshundreogtjue - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
